1. No category

Støyutbetring
for deg som bur
langs sterkt støybelasta veg
I heimen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet er det mange
ulike lydkjelder som påverkar oss. Når lyden blir plagsam og
uroar oss, blir den definert som støy. Ulike lover og
retningsliner regulerer støyproblematikken. Bur du langs
eksisterande veg, er det forskrift om grenseverdiar for støy
med heimel i Forureiningslova som gjeld. Skal du byggje nytt
i eit støybelasta område, er det Plan- og bygningslova som
legg nødvendige føringar. Denne brosjyren tek utgangspunkt
i Grenseverdiforskrifta og omhandlar grenseverdiar for
aktuelle bustader, barnehagar skular og helseinstitusjonar
langs eksisterande vegnett.
Når lyd blir støy
Oppstigende DC9
jetfly i 200 m
avstand
Pressluftsbor
(udempet) i
40 m avstand
Høyeste innendørs
trafikkstøynivå i
utsatt byleilighet
Daglege situasjonar
På fortau i sterkt
trafikkert gate
(gjennomsnittsnivå)
Lyd blir målt i ein desibelskala der 0 dB(A) utgjer den svakaste
lyden eit menneske kan høyre, medan smertegrensa går ved 120
dB(A). Figuren til venstre viser lydnivået i ein del daglege
situasjonar.
Utandørs støy
Sterkt plaga
Plaga
10%
20%
40%
25%
40%
55%
Støynivå 55 dB(A)
Støynivå 65 dB(A)
Støynivå 75 dB(A)
Figuren gjeld utandørs støy.
Redusert helse- og livskvalitet
Trafikkstøy skaper ofte søvnforstyrring.
Støy kan føre til redusert helse- og livskvalitet. Forstyrring av
samtale og lytting er ei vanleg følgje av trafikkstøy.
Søvnforstyrring, endra åtferd, samt problem med konsentrasjon
og motivasjon er andre følgjer. Sterke støyplager er eit varsel om
stressbelasting og fare for sjukdom. Det er dokumentert at
personar som bur i bustader ved sterkt trafikkerte gater, er meir
nedstemte og mindre avspente enn personar som bur i rolige
omgjevnader. Larmskadar som permanent øydelagde sanseceller
er derimot ikkje eit sannsynleg resultat av vegtrafikkstøy.
Støynivå og sjenanse
Vegvesenet tek ansvar
Vegtrafikkstøy og fleire andre typar støy som varierer over tid, blir
omtala i eininga døgnekvivalent støynivå: Det er gjennomsnittleg støynivå over 24 timar, dB(A), og ikkje lydnivået frå
rushtrafikk og andre utsette tidsrom som utgjer grunnlaget for
vurdering av støy langs eksisterande veg. Høg støy kan føre til
Statens vegvesen tek støyproblema på alvor. Denne brosjyren gir
deg informasjon om kva grenser som gjeld for å bli omfatta av
støyreduserande tiltak når du bur i sterkt støyutsette område, kva
tiltak som kan setjast i verk og korleis vi gjennomfører tiltaka i det
vedtekne støyutbetringsprogrammet.
Normal stemme på
1 m avstand
Støy fra kjøleskap
i lite kjøkken
Blader som rasler i
stille vær
sjenanse: Ei ubehageleg kjensle av å bli uroa eller plaga.
Støyplagene blir graderte på ein skala frå «sterkt plaga» til «ikkje
plaga/litt plaga». Kor mange som opplever å vere «sterkt plaga»
og «plaga», varierer med lydnivået: 1 million nordmenn bur i
bustader med utandørs døgnekvivalent støynivå over 55 db(A).
Av desse er omlag 250 000 «sterkt plaga» av støy.
I eit moderne samfunn er vi konstant omgitt av lydkjelder med ulikt
støynivå (Illustr. Norsk forening mot Støy).
3
Grenseverdiforskrifta etter Forureiningslova slår fast at folk
som bur i eksisterande bustadområde med døgnekvivalent
trafikkstøy på minst 42 dB(A) innandørs, har krav på å få
utført støyreduserande tiltak.
Kven får utbetra støytilhøva?
Utbetringar på veg
Når Statens vegvesen tek ansvar for å redusere trafikkstøyen i dei
mest utsette bustadene langs riks- og fylkesvegnettet, må vi
følgje støygrensa i forskrifta. Vi kan i liten grad utøve skjønn eller
gjere særskilte unntak. Grensa for tiltak for dei som bur langs
eksisterande veg, er 42 dB(A) innandørs, noko som tilsvarer om
lag 70-72 dB(A) utandørs. Forskrifta har berre støygrense for
innandørs støy. Det er difor ikkje aktuelt å gjennomføre tiltak som
berre reduserer støyen utandørs, som til dømes lokal skjerm for
uteplass. Grensa er eit kompromiss mellom støyomsyn og
økonomi, fastsett for å rydde opp i dei verste støyproblema langs
vegnettet. Statens vegvesen vil i perioden 2002-2004 investere
store beløp i støyreduserande tiltak.
Plan- og bygningslova har minstekrav for å byggje og planleggje
nye bustader og andre støyfølsame bygningar. Desse
minstekrava er på 55 dB(A) ute og 30 dB(A) inne, og dei er såleis
mykje strengare enn utbetringsgrensa. Plan- og bygningslova
viser også til ein definisjon av god lydkvalitet, som tilsvarer ein
situasjon praktisk talt utan støyforstyrring. Denne er endå 5-10
dB(A) lågare, og blir nytta frivillig i ein del dyrare bustadprosjekt.
Ansvarsfordeling
Statens vegvesen er ansvarleg for å utføre støyreduserande tiltak
langs riks- og fylkesvegar i eksisterande bustadområde som blir
omfatta av grenseverdiforskrifta. Forskrifta er under revisjon.
Uavhengig av utfallet vil òg dei som bur langs vegen langt under
tiltaksgrensa kjenne seg plaga av trafikkstøy. Å utføre utbetringar
på eiga hand, er derfor eit alternativ for mange. Vi presenterer her
ein del støyreduserande tiltak, både dei vegvesenet vil utføre og
tiltak dei som bur langs vegen under støygrensa kan finansiere
sjølve.
Kva påverkar støynivået?
Vegtrafikkstøy blir utrekna på grunnlag av opplysningar om trafikk
og terreng. Støyen blir rekna om til gjennomsnittleg støy i døgnet
(sjå side 3). Trafikkmengde, fart og avstand mellom veg og bustad
er spesielt avgjerande for støynivået. Utrekningane er grunnlag
for vidare planlegging og dimensjonering av støyreduserande
tiltak. I nokre få tilfelle blir det utført målingar av støyen, oftast
som stikkprøvekontroll av utførte tiltak. Figuren til høgre viser dei
viktigaste faktorane som verkar inn når støynivået skal reknast ut.
50
Trafikkmengde
Trafikksammensetning
Hastighet
STØYNIVÅ
Kjøreunderlag
Stigning
Ulike støygrenser
Sjølv om bebuarar under støygrensene ikkje får dekt utbetringar,
gir vi råd om sjølvfinansierte støytiltak.
Refleksjon
4
Avstand
Marktype
Akustiske rådgjevarar hjelper vegvesenet med vitskaplege
utrekningar som gir nøyaktig støymåling.
3
Ved utbetringsgrensa på 42 dB(A) i forureiningslova vil knapt 40
% av dei som bur langs vegen oppleve å vere «sterkt plaga».
3
I eksisterande bustadområde vil støyisolering av bustaden/
institusjonen vere det mest effektive tiltaket for å redusere
trafikkstøyen. Isolering vil nesten alltid betre inneklimaet.
Det blir no opna for å redusere fartsgrensene i bustadområde,
mellom anna for å redusere trafikkstøyen. Vi har gode erfaringar
både med redusert fart og omlegging av vegtraseen.
Best resultat
Innvendig og utvendig isolering reduserer støyplagene.
Isolering er hovudtiltaket
3
Når forskrifta trer i kraft, blir støynivået innandørs avgjerande for
val av type tiltak. Isolering er det mest effektive tiltaket: Nye eller
utbetra vindauge, eventuelt tilleggsisolering i vegg og tak. Ein må
kutte trafikkmengda med opptil 90 % for å få same støyreduksjon
som ved isolering. Tiltaka skal òg gje bustaden tilfredsstillande
ventilasjon. Dette vil oftast bety balansert ventilasjon. Betra
ventilasjon reinsar lufta og fører til forbetra inneklima.
I eksisterande bustadområde skal tiltaka redusere støynivået til
under 35 dB(A), om mogleg endå lågare.
Andre alternativ
Tiltak på eiga hand
Ein kan òg setje i verk andre tiltak enn isolering når dette er
formålstenleg og kostnadseffektivt. Blant dei aktuelle bustadene i
Region Vest er det registrert få tilfelle der skjerming langs vegen
vil være eit reelt alternativ til isolering. Dette fordi dei støyutsette
bustadene ligg svært nær vegen. Her er nokre tiltak som likevel
kan vere aktuelle:
Folk med støyplager som ikkje blir omfatta av utbetringsprogrammet, kan med råd og bistand frå fagfolk ordne og
finansiere støyreduserande tiltak på eiga hand. Her er nokre
forbetringsområde:
3 redusert trafikkmengde
3 redusert fart
3 støysvake bilar: motor og dekk (dette er teknisk
mogleg, men ikkje sannsynleg dei næraste åra)
3 støysvakt vegdekke (dette er brukt i
utlandet, men krev at ingen nyttar piggdekk)
3 skjerming langs vegen der det er mogleg
7
3 støyisolering ved utskifting eller forbetring av vindauge,
balkongdører, veggar og tak
3 montering av ventilasjonsanlegg slik at vindauge i
støyutsette rom kan vere lukka
3 skjerming av uteplass i hage, på balkong eller terrasse
3 endra planløysing i bustaden, med soverom mot den
minst støyutsette fasaden
Arbeidet med å vurdere støytilhøva og gjennomføre
utbetringar på støyutsette bustader, byrja for fleire år
sidan. Målsetjinga er at alle bustader med støy over 42
dBA skal vere ferdig isolert i løpet av 2004.
Informasjon, estetiske omsyn og vedlikehald
Mange får tiltak
Dei fyrste kartleggingane viser at mange bustader i Region
Vest kan ha støy over grensa. Om lag 95 % av desse ligg
langs riks- eller fylkesvegnettet i Stavanger og Bergen. Få
kommunale vegar har bustader med støy over grensa.
Forskrifta omfattar også flystøy og jernbanestøy. Tiltak i
desse områda er det Forsvarsbygg og Jernbaneverket
som har ansvaret for.
Synfaring, prosjektering og tiltak
Etter at huseigarane fyrst får brev med informasjon om at
bustaden er grovkartlagt innanfor 42 dB(A), vil
støyarbeidet følgje faste prosedyrar: Akustisk rådgjevar
kjem på synfaring med måltaking og bygningsmessig
registrering,
og
detaljerte
støyutrekningar
blir
gjennomførte. Dersom bustaden/institusjonen får påvist
42 dB(A) eller meir, blir nødvendige tiltak prosjekterte.
Målsettinga er at ingen opphaldsrom i bustaden skal ha
meir enn 35 dB(A) innandørs etter at tiltaka er
gjennomførte. Tiltaka blir utførte av byggmeister
/entreprenør engasjert av vegvesenet. Etter at tiltaka er
gjennomførte, blir det arrangert sluttsynfaring.
9
Om lag 95 % av dei sterkt støyutsette bustadene i Hordaland
ligg ved fylkes- og riksvegar i Bergen.
3
Utbetringar på gang
Huseigar får informasjon om prosessen og ei orientering
om forslag til tiltak. Det blir tatt nokre estetiske omsyn i
prosjekteringa, som til dømes at vindauge i størst mogleg
grad skal behalde original stil. Huseigar må sjølv ta
vanlege kostnader med vedlikehald og drift av
isoleringstiltak og ventilasjonsanlegg.
NB: Erfaringa tilseier at om lag 50 % av dei detaljvurderte
bustadene viser seg å ha lågare støynivå enn 42 dB(A). At
du blir kontakta og får besøk, betyr difor ikkje at du heilt
sikkert har krav på å få dekt tiltak.
Erfaringane frå bustader som allereie er ferdig
isolerte, viser at utbetringsprogrammet reduserer
støyplagene og gir bebuarane ein betre kvardag.
Støyisolering nyttar
11
Isolering av bustader langs Fjøsangerveien i Bergen har
redusert støynivået med 10-15 dB(A).
3
Dei fleste støyutsette bustader ligg nær sterkt
trafikkerte vegar. Det betyr at dårleg inneklima i form av
asfaltstøv og luftforureining kan komme på toppen av
støyproblema. Erfaringane frå utbetringsprogrammet
viser at installasjon av ventilasjonsanlegg har gjort det
mogleg å oppretthalde eit tilfredsstillande inneklima i
bustader der luftforureining tidlegare var eit stort
problem.
Statens vegvesen har fått i oppgåve å utføre støyutbetringar etter eigne budsjett frå sentrale styresmakter.
3
Forbetra inneklima
Kontakt gjerne Statens vegvesen for ytterlegare informasjon om støyproblematikken i denne
brosjyren:
Statens vegvesen Region Vest
Telefon: 57 65 57 00 - Leikanger
Heimeside: http://www.vegvesen.no
Informasjon om støy, førebygging, regelverk og liknande, finn du i Støyhåndboka, TA-1827/2001.
Denne kan du kjøpe eller skaffe hos
Statens forureiningstilsyn,
telefon 22 57 34 00.
Sjå også SFT sine heimesider:
http://www.sft.no
For bistand til støyberekning, råd om planløysing, dimensjonering av støyreduserande tiltak og liknande, kan
du slå opp i Telefonkatalogen Gule sider, under Rådgivende Ingeniører – Akustikk.
Du kan òg få informasjon hos
Norsk forening mot Støy
Storgt. 45
0182 OSLO
Telefon: 22 20 07 20
Andre viktige kontaktorgan er fagavdelingane i dei enkelte kommunar,
fylkeskommunar og fagavdelingane hos Fylkesmannen.
Fylkesmannen er forureiningsstyresmakt og klageinstans i støysaker.
Statens forureiningstilsyn, eller den Miljøverndepartementet avgjerd, kan gjere
unntak frå forskrifta. Forskrifta er for tida under revisjon.
Utarbeidd i samarbeid med Kilde Akustikk ved Sigurd Solberg. Produksjon: Reklamebyrået AG2
Her får du meir informasjon