1. No category

Pensjon ,……. og reform
Tirsdag 1. Mars 2011
Geir Sæther, Danica Pensjon
Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen
Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050.
Antall unge under 15 år reduseres fra drøyt 20% til17% i samme periode
2
Bakgrunn: Uførhet 2010, ArbeidsAvklaringsPenger.
Nesten 474.000 personer i Norge mottar uføreytelser
299 600 personer er definert som varige uføre.
174 200 personer mottar Arbeidsavklaringspenger.
3
Bakgrunn: Kraftig vekst i levealder etter 2000
Gjenstående leveår ved 67 år
20
20
19
19
+ 1 år på 7 år
+ 0,8 år på 13 år
18
18
Kvinner
17
17
16
16
+ 2 år på 7 år
15
+ 1 år på 13 år
15
Menn
14
14
20
06
20
04
20
02
20
00
19
98
19
96
19
94
19
92
19
90
13
19
88
19
86
13
Kilde: AID
4
Bakgrunn: Økt opptjening av pensjon, kvinners yrkesdeltakelse.
•
77% av norske kvinner er yrkesaktive, vesentlig høyere enn i mange andre land
•
Fremdeles ca. 20% redusert arbeidstid i forhold til menn
•
Bruttoinntekt kvinner fremdeles bare ca 65% av menns brutto
•
Kvinners økte deltakelse i yrkeslivet medfører større pensjonsopptjening
(selvstendig opptjente rettigheter), resulterer i økte pensjonsutgifter for staten.
•
Kvinner forventede levealder bidrar til ”forverret trygdeøkonomi”
5
De tre hovedpilarene for økonomisk trygghet
Privat sparing/
forsikring
Tjenestepensjon/forsikringer
gjennom arbeidsforhold
Pensjon/sikkerhet
fra Folketrygden
03.03.2011
6
Gammel Folketrygd
Opptjeningen av pensjon skjer gjennom tre faktorer:
1. Trygdetid
2. Antall år med pensjonspoeng
3. Størrelsen på pensjonspoengene (i de 20 beste inntektsårene)
Gammel alderspensjonen I Folketrygden består av Grunnpensjon og Tilleggspensjon.
Trygdetid har betydning for Grunnpensjonen, mens Tilleggspensjonen utregnes ved
hjelp av såvel antall år i jobb som inntektens størrelse.
Særtillegg skal sikre personer uten opptjening en minsteytelse:
Gammel alderspensjon = Grunnpensjon +Tilleggspensjon
(evt. Grunnpensjon + Særtillegg
7
Folketrygd, historikk fra 1967
•
Grunnpensjon basert på botid i Norge
(full Grunnpensjon krever 40 års botid)
•
Tilleggspensjon basert på egen inntekt
(full Tilleggspensjon krever 40 år med pensjonsgivende inntekt, dvs. lønn over 1G)
• Grunnbeløpet (G) reguleres årlig, og er kr 75 641 fra 01.05.10.
• Full Grunnpensjon er 1G for enslige, 0,85 G for gifte/samboere
• Minstepensjon består av 1Grunnpensjon + 1Særtillegg (også 1G)
• Minstepensjon utgjør for tiden kr 151 282 pr. år for enslige
(2 x kr 139 935 for personer i par-forhold)
Gammel Folketrygd: Tilleggspensjon
•
Opptjenes etter poengsystem hvor inntekt fratrukket 1G deles på 1G for å gi
årets pensjonspoeng. (forkortet p.p.)
•
Full tilleggspensjon forutsetter 40 år med inntekt over 1 G
(dvs 40 år med p.p)
•
P.p. utregnes årlig, de 20 beste/høyeste utgjør Sluttpoengtallet
•
Sluttpoengtallet benyttes i en formel for å fastsette tilleggspensjonens
størrelse.
•
Formel for tilleggspensjon: Sluttpoengtall x G x 42%
•
Maksimal pensjonsgivende inntekt 12G, pt. kr 907 692
(kun 1/3 effekt for lønn mellom ca. 453 000 og 907 000)
9
Eksempel utregning gammel Folketrygd
Ugift person, født 1973, ”stabil lønn” kr. 350’, jobb fra år 2000, alle år i Norge.
Pensjonspoeng ( lønn – G ;G )
: 3,627 = 3,63
Sluttpoeng (SLP) med ”stabil lønn” settes til det samme
+
Grunnpensjon =G
kr. 75 641
Tilleggspensjon:
(SLP x G x 42%)
3,63 x 75.641 x 42%
kr.115 322
Total Folketrygd
kr.190 963
Gammel Folketrygd: Hva får du?
Inntekt
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
250
350
453
550
650
750
907
000
000
000
000
000
000
000
Anslått folketrygd
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
150
191
234
248
262
276
298
000
000
000
000
000
000
000
%-sats
60
55
52
45
40
36
33
%
%
%
%
%
%
%
Beløpene i tabellen gjelder enslig alderspensjonist, født 1967.
Forutsetning: Full opptjening av Folketrygd,dvs.40 år med inntekt.
Gifte/samboere får hver 15% av G (kr 11.346) mindre.
11
Pensjonskommisjonen våren 2001
Flere eldre har krav på større pensjon over et stadig lengre tidsrom.
Blant annet AFP bidrar til stadig lavere pensjonsalder
Mandat var blant annet å:
”Møte utfordringene knyttet til aldrende befolkning og
tiltakende tidligpensjonering.”
Kilde: Pensjonskommisjonens rapport NOU 2004:1
12
Antall pensjonister i forhold til yrkesaktive
I 2003 var det knappe 650.000 pensjonister i Norge, i 2050 vil det være drøyt dobbelt så mange
2
13
14
Hva er situasjonen / kunnskap om egen pensjon
15
Pensjonsmarkedet
”Ifølge
undersøkelsen
aksepterer svært
mange ingen
nevneverdig
nedgang i
inntekten, når de
blir pensjonister.
Men samtidig
oppgir 8 av 10 at
de ikke sparer
privat til pensjon.”
16
Revidert Folketrygd fra 2011, noen hovedregler
•
Nye regler for opptjening, beregning og uttak av Folketrygd, alle år med inntekt medregnes
•
Ulik virkning angående opptjening, avhengig av fødselsår
•
Overordnet skal ”arbeidslinjen” honoreres, dvs. det skal lønne seg å jobbe lenge
•
Selvvalgt tidligpensjon gir redusert årlig pensjonsytelse
•
Folketrygdpensjon opptjenes ”på samme måte” som kontosparing
•
Oppspart beløp fordeles ut fra årskullets forventede levealder, avkortes/økes i forhold til
selvvalgt pensjoneringstidspunkt,
(Sparing reguleres med lønnsvekst, utbetaling reguleres med lønnsvekst minus 0,75%)
17
Viktige forutsetninger
•
Uendrede regler for opptjening (gammel modell) for alle født 1953 eller tidligere
(begrenset effekt av revidert Folketrygd)
•
Overgangsregler for personer født 1954 til og med 1962
(stadig større effekt av revidert Folketygd)
•
Alle født 1963 og senere får opptjening basert kun på nye regler
(full effekt av revidert Folketrygd)
•
Utbetaling av pensjon ”rammer alle” i form av levealdersjustering.
18
Ny opptjeningsmodell….
…bygger opp en pensjonsbeholdning som består av:
18,1 % av pensjonsgivende inntekt hvert år man er i arbeid.
(Årets inntekt oppad begrenset av 7,1 G, dvs. ca.537.050 for 2010)
+ avkastning, dvs. at innestående (saldo) reguleres
hvert år med lønnsveksten
Total beholdning (saldo) fordeles ved bruk av et delingstall som
uttrykker forventet antall leveår som pensjonist for årskullet
19
Foreløpige delingstall for 1963-kullet
Uttaksalder
62 år
63 år
64 år
65 år
66 år
67 år
68 år
Delingstall
19,90
19, 09
18,27
17,45
16,64
15,83
15,02
Uttaksalder
69 år
70 år
71 år
72 år
73 år
74 år
75 år
Delingstall
14,21
13,41
12,62
11,84
11,06
10,29
9,54
Kilde: NAV
20
Årlig pensjon øker med senere uttak – eksempel
Uttaksalder
Pensjonsbeholdning
Delingstall
Årlig pensjon
62 år
65 år
67 år
70 år
3 002 052
3 227 205
3 377 308
3 602 462
19,90
17,45
15,83
13,41
150 800
184 900
213 300
268 600
Eksempel:
•1963-årskullet,jevn inntekt fra (ca. 415.000) fra fylte 22 år til pensjoneringstidspunktet
Kilde: NAV/AID
21
AFP ut 2010 – og slik den fortsatt er i offentlig sektor
5 år
• AFP betales ut kun mellom 62 og 67 år
• Tjenestepensjon starter p.t. fra 67 år
YTP /ITP, minimum 10 år
OTP, minimum 10 år
Lønn
AFP inkludert tillegg
62 år
Alderspensjon fra folketrygden
67 år
22
Ny utforming av AFP i privat sektor fra 2011
•Opptjenes med 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt fram til fylte 62 år.
(Øvre inntektsgrense ;7,1G , p.t. ca kr. 537.000)
•Utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.
(beløpet skal være kr. 19 200 høyere før enn etter fylte 67 år)
•Nøytral utforming, dvs. beløpet øker ved senere uttak. Seneste alder for uttak er 70 år.
•Samme levealdersjustering / regulering som for Folketrygd.
•AFP/Folketrygd kan kombineres med Arbeidsinntekt uten noen form for avkorting.
•Arbeidstaker må være omfattet av AFP-ordning i minimum 7 av de siste 9 årene.
•Ny, tilpasset AFP mulig fra og med 1948-kullet.
23
Ny AFP i privat sektor
Pensjonsalder tidligst 62 år, her med
uttak av tjenestepensjon fra 67 år.
YTP/ITP, minimum10 år
Lønn
OTP – lovbestemt minimum 10 år
AFP - tariffestet
Alderspensjon fra folketrygden reduseres ved tidlig uttak
62 år
67 år
72 år
77 år
Ny lov etter innstilling fra Banklovkommisjonen:
Adgang til fleksibelt uttak av tjenestepensjon (med reduserte beløp) fra 62 år
24
Noen viktige momenter i ny, revidert Folketrygd
•
Årlig pensjon blir bra dersom man jobber mange år, med jevn lønn
•
Folketrygd mindre bra for personer med lang utdanning og tidlig pensjonering
•
Forventet økt levealder tilsier krav om lengre yrkeskarriere
•
Løpende justering av pensjon (lønns og prisutvikling minus 0,75%) gir svakere
kjøpekraft på sikt
•
Obligatorisk tjenestepensjon (i kraft fra 2006) gir et løft for mange
•
Vedlikehold av eksisterende AFP for ansatte i offentlig sektor, ny livsvarig AFP
for ansatte (med tariffavtale) i privat sektor.
25
Utestående arbeidsoppgaver i ny folketrygd
•
Utredning om uførepensjon var ventet i løpet av året 2010, denne er nå
utsatt til ”vinter” 2011. (siste melding sier april -11)
•
Utredning om etterlattepensjon var ventet i løpet av året 2010,
foreløpig uklart når denne kommer.
26
Tid for bevisstgjøring !
Vi må i økende grad selv sørge for
tilstrekkelig forsikring samt spare
til egen alderdom for å sikre god
økonomi i pensjonisttilværelsen.
Ta kontakt med rådgiver for en gratis og uforpliktende samtale om din situasjon !
27