Lese- og skriveplan
Lese- og skriveplan - Krohnengen og Eventyrskogen skole Revidert 04.06.2015 Innledning leseplan Lesing handler om avkoding, forståelse og motivasjon. Leseutvikling skjer etter spiralprinsippet. Elevenes ferdighetsnivå påvirkes av alt hjem og skole gjør for å styrke utviklingen, av situasjonene de leser i, tekstene de møter og kravene de utsettes for. Lesing og skriving går hånd i hånd. Mange finner veien til lesing gjennom skriving, mens andre utvikler skriveferdighet gjennom lesing. Målet med leseopplæringen er at elevene skal bli funksjonelle lesere. I skolesammenheng snakker vi om den 1-. og 2. leseopplæringen. Det «å knekke lesekoden» blir derfor sett på som et første steg i riktig retning. For at leseferdigheten skal bli funksjonell må den videreutvikles i møte med stadig mer krevende tekster gjennom hele skoleløpet. Krohnengen og Eventyrskogen skole sin leseplan er i praksis en Leselosplan, som igjen er teoretisk forankret i leseforskning og praksis. Leselos som metode bygger på kompetansemålene i lesing, slik en finner dem i norskplanen på 2., 4., 7. og 10. årstrinn i Kunnskapsløftet. Læreplanmålene er gjennomgående, og leseplanen skal støtte elevenes leseutvikling på alle trinn og i alle fag. Vår plan tar sikte på å utvikle lesing som grunnleggende ferdighet ved å gi elevene veiledning og trening i: 1. Å bli kjent med målet for lesingen 2. Å aktivere egne forkunnskaper og erfaringer 3. Å bli kjent med/ fortrolige med kodingssystemet 4. Å identifisere og utforske ordene i en tekst 5. Å finne, kunne analysere og vurdere, meningen i en tekst 6. Å reflektere over egen forståelse og egne aktiviteter Kunnskapsløftet vektlegger læringsstrategier som viktige for elevenes læring. Vår leseplan gjenspeiler opplæring i disse og er forpliktende for det pedagogiske personalet på skolen. Leselosdraftet er styrende for vår leseopplæring. De seks ulike komponentene i draftet er derfor gjennomgående punkter i leseplanen for hvert trinn. 1.trinn Målretting Førforståelse MetaKognisjon Lære elevene å reflektere over egen lesing. (Hva, hvordan og hvorfor). Koding Læresamtalen. Nivåbasert. Ordforråd Leseforståelse Snakke om målet for lesing og hvordan man skal jobbe for å nå målet. Lese for å lære, gjøre og oppleve. Lesemåte: Korlese Ved å lese bilder, skal elevene gjette hva teksten handler om og tenke gjennom hva de kan om dette emnet fra før. Innføre tankekart og læresamtale som læringsstrategier. Bevisstgjøre elevene i sammenhengen mellom bokstav og lyd Introdusere ny lyd, ved f.eks. å bruke hemmelig pose. Lytte ut framlyd i ord. Spore bokstavene. Henge opp bildet av ukens lyd/bokstav. Alfabetet er på veggen, på elevenes pulter i leseheftene. Lese historien som hører til. Jobbe med de bokstavene vi allerede har lært, sette dem sammen til små ord. Ha fokus på vokaler, konsonanter, stavelser og ordbilder. Skrive opp ord som begynner på ukens lyd. Jørgen Frost språkle ker. Gjennom modellering lærer elevene å stoppe opp ved nye ord. Forklare nye ord ved hjelp av læresamtale. Arbeide med begreper i all felles lesing. Ukens øveord på tavle, ta utgangspunkt i høyfrekvente ord; de 30 første etter vinterferien. Samtale om tekster. Gjengi innhold i tekst. Ved hjelp av læresamtale, formingsaktiviteter, skuespill, muntlige/skriftlige spørsmål og tegninger, gjenskapes tekst. Skolen bruker den syntetiske leseopplæringsmetoden (trekker lyder sammen til ord). Vi skal ha bokstavinnlæringsprogresjon som fort gir meningsfylte ord. Bokstavene skal læres i denne rekkefølgen: s, i, l, o, r, e, m, a, t, k, u, f, n, g, å, b, j, h, d, p, v, ø, y, æ, og tilslutt de mer sjeldne brukte bokstavene: c, q, w, x og z. Ny bokstav presenteres hver mandag, begynn umiddelbart etter skolestart i august. Første uke presenteres både i og s. Veiledet lesing/leselekse: Lesebestilling: Leselekser/lesebestillinger på ark fra It`s learning. ( Inntil 7 nivå). Elevene har nivåbaserte bøker i blått og gult. Egen lesebestilling som passer alle bøker. Øve hjemme hver dag, skriftlig tilbakemelding fra foreldre/lærer. Elevene høres i leksen i slutten av uken. (Forslag: Bruk stasjoner og faddere) Arbeidsprogram eller stasjonsundervisning anbefales som metode sammen med veiledet lesing. Høytlesing hver dag. Minimum 15.min. (Varier sjanger) Leseaksjon i november Kosebok= en bildebok som foreldre leser for barna. Se vedlegg. Kartlegging/tiltak: Leselos skjema for 1.-2.trinn Carlsten kartleggingsprøve høst/vår Aski Raski med voksenstøtte Obligatorisk kartleggingsprøve i leseferdighet som kartlegger: Skrive bokstaver, finne lyder i ord, trekke sammen lyder til ord, stave ord, lese ord, å lese er å forstå. (Se egen perm med prøveeksemplar) Resultatmål nasjonal leseprøve: under 15 % av elevene i bekymringssonen. Observasjon: Leselos obsevasjonsskjema 1-2 trinn. (Se vedlegg) Hjemmet: Bøker og nettressurser: Lesekurs i juni på besøksdagen. Leseveileder deles ut. På foreldremøte i august veiledes foreldrene i hvordan de skal følge opp leseleksen best mulig. (Veiledet lesing og leselos). Foresatte skal lese for barna hver dag. Ordriket: Lesebok1 A, 1B + Lærerveiledning og nettressurs Multi Stairs Salaby.no Små lettleste bøker fra ulike verk. Damms leseunivers nivåbasert 110/lærerveiledning Lesekasse med bøker som kan brukes av elevene og på skolen som supplerende lesing Språkleker; Jørgen Frost Ressursbok fra Lesesenteret: « Bok i bruk på første til fjerde trinn» Egen perm med eksempler på kartleggingsprøver. 2.trinn Snakke om målet for lesing og hvordan man skal jobbe for å nå målet. Lese for å lære, gjøre og oppleve. Målretting Lære disse lesemåtene: korlesing og nærlesing. Metakognisjon Lære elevene å reflektere over egen lesing. (Hva, hvordan og hvorfor) Læresamtalen. Nivåbasert. Samtale med elevene om leseutviklingen. Førforståelse Koding Individuelt. Hvordan skal de utvikle seg til bedre lesere? Ordforråd Leseforståelse Arbeide med å lese bilder og tekst sammen i fellesskap. (BISON) Lære å kjenne igjen trekk på ulike sjangre; fagtekst, eventyr og dikt. Videreføre tankekart og læresamtale som læringsstrategier. Kunne kode på bokstavnivå og utvikle trygge kodingsferdigheter på morfemnivå. Repetere bokstavene. Arbeide med å lese ordbilder og begynne arbeidet med å kjenne igjen de 100 mest høyfrekvente ordene. Diktater som tester øveord. Øveord knyttes til emner og fag. Motivere elevene til å stoppe opp ved nye ord. Forklare nye ord ved hjelp av læresamtale. Arbeide med begreper i all felles lesing. Ukens øveord på tavle, ta utgangspunkt i flere høyfrekvente ord. Ta i bruk tankekart (felles). Samtale om tekster. Gjengi innhold i tekst. Ved hjelp av læresamtale, formingsaktiviteter, skuespill, muntlige/skriftlige spørsmål og tegninger, gjenskapes tekst. Innføre tankekart som læringsstrategi. Veiledet lesing/leselekse: Lesebestilling: Kartlegging/tiltak: Observasjon: Hjemmet: Bøker og nettressurser: Leselekser/lesebestillinger på ark fra Simsalabim. Nivåbasert gul og rød (Egen perm). Gruppevis gjennomgang på skolen (førforståelse) av de ulike bøkene. Lesebestillinger på It`s learning. Pause i disse i lesemånedene; november og februar. Øve hjemme hver dag, skriftlig tilbakemelding fra foreldre/lærer. Elevene høres i leksen i slutten av uken. Arbeidsprogram eller stasjonsundervisning anbefales som metode sammen med veiledet lesing. Høytlesing hver dag. Minimum 15.min. (Varier sjanger) Lesekvart (15 minutt stillelesing) Minimum 2 ganger pr. uke. Leseaksjon i november. Leselos skjema 1.-2.trinn Bruke Aski Raski med voksenstøtte Carlsten kartleggingsprøve høst/vår Obligatorisk kartleggingsprøve i leseferdighet som kartlegger: Å forstå ord, å lese er å forstå del 1+1, å lese ord, å stave ord, å lese er å forstå. (Se egen perm med prøveeksemplar) Resultatmål nasjonal leseprøve: under 15 % av elevene i bekymringssonen. Leselos obsevasjonsskjema 1-2.trinn (Se vedlegg) Foresatte skal lese med barna hver dag og skrive en kommentar på lesingen. På foreldremøte i august veiledes foreldrene I hvordan de skal følge opp leseleksen best mulig. (veiledet lesing og leselos) Anbefaler bibliotekbesøk en gang pr. mnd. Ordriket: Lesebok 2 a og b+ lærerveiledning (1 eksemplar) Multi Stairs Nettressurs Salaby.no Lesekasse med små lettleste bøker. Damms leseunivers nivåbasert 1-10+ lærerveiledning Bøker i lærerhylle på arbeidsrom Ressursbok fra Lesesenteret: « Bok i bruk på første til fjerde trinn» og «Ny start» Egen perm med eksempler på kartleggingsprøver. 3.trinn Målretting Metakognisjon Førforståelse Lære elevene å reflektere over egen lesing. (Hva, hvordan og hvorfor) Læresamtalen. Nivåbasert. Samtale med elevene om leseutviklingen. Koding Individuelt. Hvordan skal de utvikle seg til bedre lesere? Bevisstgjøre elevene på hvilke læringsstrategier de kan, og hvordan de bruker dem for å bli enda bedre lesere. Ordforråd Leseforståelse Elevene skal kunne utrykke formålet med lesingen og kunne velge lesemåte utfra formålet. Lese for å lære, gjøre og oppleve. Videreføre disse lesemåtene: korlesing og nærlesing. Nye lesemåter: Letelesing, opplevelseslesing og høytlesing. Arbeide med å lese bilder og tekst sammen i fellesskap. (BISON) Lære å kjenne igjen trekk på ulike sjangre; faktatekst, eventyr og dikt. Videreføre tankekart og læresamtale som læringsstrategier. Lære samt ta i bruk VØL skjema for å utnytte egne forkunnskaper til å kunne forgripe innholdet i tekster. Lese med flyt. Kunne kode på bokstavnivå og utvikle trygge kodingsferdigheter på morfemog bokstavsekvensnivå. Opptakter som bl, fl, st, skr og endelser som ing, ang, ute osv. Lære diftongene og varianter av j-lyden (skj-, sk, sj/kj, ki, ky ). Arbeide med dobbel konsonant, tegnsetting, lese ordbilder og kjenne igjen de 100 mest høyfrekvente ordene. Diktater som tester øveord. Øveord knyttes til emner og fag. Motivere elevene til selv å stoppe opp ved ukjente ord. Bruke læresamtalen og tankekart. Lære to-kolonneskjema og flytskjema (s.40 i Leselosperm). Øveord på tavlen. Samtale om tekster. Gjengi innhold i tekst. Ved hjelp av læresamtale, formingsaktiviteter, skuespill, muntlige/skriftlige spørsmål og tegninger, gjenskapes tekst. Bruke tankekart og innføre to- kolonneskjema for å kunne strukturere og forstå innhold i tekst. Elevene skal arbeide mot å kunne skille fagtekster og skjønnlitterære tekster. Veiledet lesing/leselekse: Lesebestilling: Kartlegging/tiltak: Observasjon: Leselekser/lesebestillinger på ark. Lages mest utifra Ordriket. Nivåbasert gul og rød (Egen perm). Leseforståelse 3 og 4 (GAN Aschehough). Gruppevis gjennomgang på skolen (førforståelse) av de ulike bøkene. Øve hjemme hver dag, skriftlig tilbakemelding fra foreldre/lærer. Elevene høres i leksen i slutten av uken. Lesebestillinger på It`s learning. Pause i disse i lesemånedene; november og februar. Arbeidsprogram eller stasjonsundervisning anbefales som metode sammen med veiledet lesing. Høytlesing hver dag. Minimum 15.min. (Varier sjanger)Lesekvart (15 minutt stillelesing). Minimum 2 ganger pr.uke. Leseaksjon i november. Leselos skjema 3-4.trinn Carlsten kartleggingsprøve høst/vår Bruke Aski Raski med voksenstøtte Obligatorisk kartleggingsprøve i engelsk og matematikk. Obligatorisk kartleggingsprøve i leseferdighet som kartlegger: Å forstå ord del 1+del 2, å lese er å forstå del 1+ del 2, å lese ord, å stave ord, å lese er å forstå. (Se egen perm med prøveeksemplar) Resultatmål nasjonal leseprøve: under 15 % av elevene i bekymringssonen. Leselos obsevasjonsskjema 3-4.trinn (Se vedlegg) Hjemmet: Foresatte skal lese med barna hver dag og skrive en kommentar på lesingen. På foreldremøte i august veiledes foreldrene I hvordan de skal følge opp leseleksen best mulig (veiledet lesing og leselos) Anbefaler bibliotekbesøk en gang pr. mnd. Bøker og nettressurser: Ordriket: Lesebok 3 a og b+ lærerveiledning (1 eksemplar) Lesebok B Safari og Agora språkbok/øvebok Multi Stairs Textbook/Woorkbook Vivo 3-4 (1 eksemplar) Salaby.no Lesekasse med små lettleste bøker. Damms leseunivers nivåbasert 1-10+ lærerveiledning Bøker i lærerhylle på arbeidsrom Ressursbok fra Lesesenteret: « Bok i bruk på første til fjerde trinn», og «Ny start». Egen perm med eksempler på kartleggingsprøver. 4.trinn Målretting Førforståelse Metakognisjon Lære elevene å reflektere over egen lesing. (Hva, hvordan og hvorfor) Læresamtalen. Koding Nivåbasert. Samtale med elevene om leseutviklingen. Individuelt. Hvordan skal de utvikle seg til bedre lesere? Bevisstgjøre elevene på hvilke læringsstrategier de kan, og hvordan de bruker dem for å bli enda bedre lesere. Ordforråd Leseforståelse Elevene skal kunne utrykke formålet med lesingen og kunne velge lesemåte utfra formålet. Lese for å lære, gjøre og oppleve. Videreføre lesemåtene: korlesing, nærlesing, letelesing, opplevelseslesing og høytlesing. Arbeide med å lese bilder og tekst sammen i fellesskap. (BISON) Videreutvikle språklig bevissthet gjennom arbeid med ulike sjangre; eventyr, dikt, loggtekst og fagtekst. Bruke tankekart, læresamtale og VØL skjema som læringsstrategier for å utnytte egne forkunnskaper. Lese med flyt. Kunne kode på bokstavnivå og utvikle trygge kodingsferdigheter på morfem- og bokstavsekvensnivå. Opptakter som bl, fl, st, skr og endelser som ing, ang, ute osv. Lære diftongene og varianter av j-lyden (skj-, sk, sj/kj, ki, ky ). Arbeide med dobbel konsonant, tegnsetting, lese ordbilder og kjenne igjen de 250 mest høyfrekvente ordene. Diktater som tester øveord. Forventet lesehastighet er 80- 100 ord i minuttet. Motivere elevene til selv å stoppe opp ved ukjente ord. Bruke læresamtalen, tankekart, to-kolonneskjema og flytskjema (s.40 i Leselosperm). Innføre bruk av VØLskjema og knyttnevetesten (S. 47 i Leselosperm) Samtale om tekster. Gjengi innhold i tekst. Ved hjelp av læresamtale, formingsaktiviteter, skuespill, muntlige/skriftlige spørsmål og tegninger, gjenskapes tekst. Bruke tankekart og tokolonneskjema for å kunne strukturere og forstå innhold i tekst. Elevene skal arbeide mot å kunne skille fagtekster og skjønnlitterære tekster. Innføre nøkkelord og VØL- skjema som læringsstrategi. Lesing/Lesebestilling: Kartlegging/tiltak: Observasjon: Leselekser/lesebestillinger: Leseforståelse A, B og C(GAN Aschehoug). Kriterieskjema (se vedlegg til leseplan) limes inn i skrivebok. Gruppevis gjennomgang på skolen (førforståelse) av de ulike tekstene. Øve hjemme hver dag, får tilbakemelding fra foreldre/lærer. Elevene høres i leksen i slutten av uken. Lesebestillinger på It`s learning. Pause i november og februar. Arbeidsprogram eller stasjonsundervisning anbefales som metode sammen med veiledet lesing. Høytlesing for elevene minimum 2 ganger pr.uke. (Varier sjanger og fag) Lesekvart (15 minutt stillelesing) 2-3 ganger i uken. Leseaksjon i november. Carlsten kartleggingsprøve høst/vår Bruke Aski Raski med voksenstøtte Øve til nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Lesing måler kompetanse i å finne informasjon i tekst, tolke og forstå tekst og reflektere over og vurdere tekstens form og innhold. ( Se egen perm med prøveeksemplar) Leselos obsevasjonsskjema 3-4.trinn (Se vedlegg) Hjemmet: Foresatte skal følge opp lesebestilling og skrive under på disse. På foreldremøte i august veiledes foreldrene I hvordan de skal følge opp leseleksen best mulig (veiledet lesing og leselos). Anbefaler skolebibliotekbesøk en gang pr. mnd. Bøker og nettressurser: Ordriket: Lesebok 4 a og b+ lærerveiledning (1 eksemplar) Nettressurs Agora 4 språkbok/øvebok. Safari lesebok A Aftenposten Junior og Nysgjerrigper Vivo 3-4 (1 eksemplar) Multi Stairs Textbook/Woorkbook Salaby.no Små lettleste bøker fra ulike verk. Damms leseunivers nivåbasert 1-10/lærerveiledning Bøker i lærerhylle på arbeidsrom Ressursbok fra Lesesenteret: « Bok i bruk på første til fjerde trinn» og «Ny start». Egen perm med eksempler på kartleggings og nasjonale prøver. 5.trinn Målretting Metakognisjon Førforståelse Lære elevene å reflektere over egen lesing. (Hva, hvordan og hvorfor) Læresamtalen. Nivåbasert. Koding Samtale med elevene om leseutviklingen. Individuelt. Hvordan skal de utvikle seg til bedre lesere? Bevisstgjøre elevene på hvilke læringsstrategier de kan, og hvordan de bruker dem for å bli enda bedre lesere. Ordforråd Leseforståelse Uttrykker formålet med lesingen (lese for å lære, oppleve og gjøre) og velger lesemåter ut fra mål. Videreføre lesemåter fra 1-4, men ha hovedfokus på disse lesemåtene i år: Nærlesing, letelesing, høytlesing og opplevelseslesing. Arbeide med å lese bilder og tekst sammen i fellesskap. (BISON) Uttrykke egne forkunnskaper om tekstene. Jobbe med ulike sjangre (fagtekst, eventyr, dikt og logg). Bruke tankekart, læresamtale og VØL skjema som læringsstrategier for å utnytte egne forkunnskaper. Lese med flyt. Kunne kode på bokstavnivå og utvikle trygge kodingsferdigheter på morfem- og bokstavsekvensnivå. Opptakter som bl, fl, st, skr og endelser som ing, ang, ute osv. Lære diftongene og varianter av j-lyden (skj-, sk, sj/kj, ki, ky ). Arbeide med dobbel konsonant, tegnsetting, lese ordbilder og kjenne igjen de 250 mest høyfrekvente ordene. Diktater som tester begreper/fremmedord. Forventer at elevene selv stopper opp og markerer ukjente og nye ord. Videreføre strategiene: læresamtalen, tankekart, to-kolloneskjema, flytskjema (s. 40 i Leselospermen), VØL-skjema og knyttnevetesten(s. 47 i Leselospermen) for å finne betydningen av nye ord. Innføre Ordtreff (s.49 i Leselospermen) Det forventes at elevene kan ta i bruk nye ord og begreper i faglige samtaler. Samtale om tekster. Gjengi innhold i tekst. Ved hjelp av læresamtale, formingsaktiviteter, skuespill, muntlige/skriftlige spørsmål og tegninger, gjenskapes tekst. Bruke tankekart, nøkkelord, faktasetninger, sammendrag, VØL-skjema og tokolonneskjema for å kunne strukturere, forstå og huske innhold i tekst. Elevene skal arbeide mot å kunne skille fagtekster og skjønnlitterære tekster. Lesing/Lesebestilling: Se eget vedlegg med lesebestillinger på It`s learning Høytlesing for elevene minimum 2 ganger pr.uke. (Varier sjanger og fag) Lesekvart (15 minutt stillelesing) 2-3 ganger i uken. Leseaksjon i november. Kartlegging/tiltak: Kartleggeren, høst og vår Bruke Aski Raski med voksenstøtte Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Lesing måler kompetanse i å finne informasjon i tekst, tolke og forstå tekst og reflektere over og vurdere tekstens form og innhold. ( Se egen perm med prøveeksemplar) Resultatmål: Innenfor kommunens standard som er 2,2. Observasjon: Leselos obsevasjonsskjema 5-10 trinn (Se vedlegg) Hjemmet: Foresatte må sette seg inn i hvilke oppdrag de har i henhold til lesebestillingene som presenteres på ukeplanen. På foreldremøte i august veiledes foreldrene i hvordan de skal følge opp leseleksen best mulig. Bøker og nettressurser: Zeppelin lesebok 5(1 eksemplar) Agora 7 Språkbok/Øvebok, Safari lesebok a og b (1 eksemplar) Aftenposten Junior og Nysgjerrigper Yggdrasil 5 (naturfag) Midgard 5 (Samfunnsfag, geografi og historie) Stairs 5 Textbook Vivo 5-7 fortellingsbok+ grunnbok (ca. 30 bøker av hver)+ lærerveiledning og kopiperm. Multi Bok-kasse: Skjønnlitteratur, naturfag og samfunnsfag Ressursbok fra Lesesenteret: « Bok i bruk på første til femte til sjuende trinn», « Ny start», «Fagbok i bruk» og «Perlejakten». 6.trinn Målretting Metakognisjon Førforståelse Samtale med elevene om leseutviklingen. Individuelt. Hvordan skal de utvikle seg til bedre lesere? Koding Bevisstgjøre elevene på hvilke læringsstrategier de kan, og hvordan de bruker dem for å bli enda bedre lesere. Lære elevene å kontrollere egen leseforståelse og reflektere over anvendte lærestrategier. Ordforråd Elevene skal selv reflektere over om de mestrer selvstendig, sammen med andre eller ved modellering. Leseforståelse Uttrykker formålet med lesingen, velger lesemåte ut fra formålet og endrer lesemåte ved behov (lese for å lære, oppleve og gjøre) Videreføre lesemåter fra 1-5, men ha hovedfokus på disse lesemåtene i år: Nærlesing, letelesing, skumlesing, høytlesing og opplevelseslesing. Elevene jobber sammen og alene med BISON. Uttrykke og utnytte egne forkunnskaper for å foregripe innholdet i tekster. Videreføre de ulike sjangrene fra 4-5. Innføre novelle og roman som nye sjangre. Videreføre tankekart, læresamtale og VØL skjema som læringsstrategier for å utnytte egne forkunnskaper. Vurderer egne antakelser. Lese med flyt. Kunne kode på bokstavnivå og utvikle trygge kodingsferdigheter på morfemog bokstavsekvensnivå. Opptakter som bl, fl, st, skr og endelser som ing, ang, ute osv. Lære diftongene og varianter av j-lyden (skj-, sk, sj/kj, ki, ky ). Arbeide med dobbel konsonant, tegnsetting og lese ordbilder. Diktater som tester fremmedord/begreper i alle fag. Forventer at elevene selv stopper opp og markerer ukjente og nye ord i alle typer tekster. Videreføre strategiene: læresamtalen, tankekart, to-kolonneskjema, flytskjema (s. 40 i Leselospermen), VØL-skjema og knyttnevetesten(s. 47 i Leselospermen) Ordtreff (s.49 i Leselospermen) for å finne betydningen av nye ord. Elevene tar i bruk nye ord og begreper i faglige samtaler og presentasjoner. Samtale om tekster. Gjengi innhold i tekst. Ved hjelp av læresamtale, formingsaktiviteter, skuespill, muntlige/skriftlige spørsmål og tegninger, gjenskapes tekst. Bruke tankekart, nøkkelord, faktasetninger, sammendrag, VØLskjema og to- kolonneskjema for å kunne strukturere, forstå og huske innhold i tekst. Elevene skal arbeide mot å kunne skille fagtekster og skjønnlitterære tekster og kjenne igjen særtrekk ved ulike sjangre. Lesing/Lesebestilling: Kartlegging/tiltak: Se eget vedlegg med lesebestillinger på It`s learning. Viktig at nye begreper/fremmedord blir innført på disse. Høytlesing for elevene minimum 2 ganger pr.uke. (Varier sjanger og fag) Lesekvart (15 minutt stillelesing) 2-3 ganger i uken. Leseaksjon i november. Kartleggeren, høst og vår Observasjon: Leselos obsevasjonsskjema 5-10 trinn (Se vedlegg) Hjemmet: Foresatte må sette seg inn i hvilke oppdrag de har i henhold til lesebestillingene som presenteres på ukeplanen. På foreldremøte i august veiledes foreldrene I hvordan de skal følge opp leseleksen best mulig. Agora 6 Språkbok /Øvebok og Safari lesebok a og b (noen eksemplar) Aftenposten Junior og Nysgjerrigper Yggdrasil 6 (naturfag) Midgard 6 (Samfunnsfag, geografi og historie) Stairs 6 Textbook Vivo 5-7 fortellingsbok+ grunnbok (ca. 30 bøker av hver)+ lærerveiledning og kopiperm. Multi Bok-kasse: Skjønnlitteratur, naturfag og samfunnsfag Ressursbok fra Lesesenteret: « Bok i bruk på første til femte til sjuende trinn», « Ny start», «Fagbok i bruk» og «Perlejakten». Bøker og nettressurser: 7.trinn Målretting Metakognisjon Samtale med elevene om leseutviklingen. Førforståelse Individuelt. Hvordan skal de utvikle seg til bedre lesere? Bevisstgjøre elevene på hvilke læringsstrategier de kan, og hvordan de bruker dem for å bli enda bedre lesere. Lære elevene å kontrollere egen leseforståelse og reflektere over anvendte lærestrategier. Elevene skal selv reflektere over om de mestrer selvstendig, sammen med andre eller ved modellering. Koding Ordforråd Elevene lærer å vurdere hverandre. Leseforståelse Uttrykker formålet med lesingen, velger lesemåte ut fra formålet og endrer lesemåte ved behov (lese for å lære, oppleve og gjøre). Videreføre lesemåter fra 1-6, men ha hovedfokus på disse lesemåtene i år: Nærlesing, letelesing, skumlesing, høytlesing og opplevelseslesing. Elevene jobber med BISON og VØL skjema. Uttrykke og utnytte egne forkunnskaper for å foregripe innholdet i tekster. Vurderer/ opprettholder eller endrer egne antakelser Videreføre de ulike sjangrene fra 4-6. Videreføre læringsstrategier for å utnytte egne forkunnskaper. Lese med flyt. Ha trygge kodingsferdigheter på morfem- og bokstavsekvensnivå. Opptakter som bl, fl, st, skr og endelser som ing, ang, ute osv. Lære diftongene og varianter av j-lyden (skj-, sk, sj/kj, ki, ky ). Leser i samsvar med særtrekk i ulike tekster/sjangre. Arbeide med dobbel konsonant, tegnsetting og lese ordbilder. Diktater som tester fremmedord/begreper i alle fag. Elevene skal kunne stoppe opp ved og markere ukjente og nye ord i alle typer tekster og finne ordenes betydning. Videreføre lærestrategier. Elevene skal bruke nye ord og begreper i faglige samtaler og presentasjoner. Samtale om tekster. Gjengi innhold i tekst. Ved hjelp av læresamtale, formingsaktiviteter, skuespill, muntlige/skriftlige spørsmål og tegninger, gjenskapes tekst. Bruke tankekart, nøkkelord, faktasetninger, sammendrag, VØLskjema og to- kolonneskjema for å kunne strukturere, forstå og huske innhold i tekst. Elevene skal arbeide mot å kunne skille fagtekster og skjønnlitterære tekster og kjenne igjen særtrekk ved ulike sjangre. De skal kunne vurdere tekstens form og innhold. Lesing/Lesebestilling: Kartlegging/tiltak: Se eget vedlegg med lesebestillinger på It`s learning. Observasjonsskjemaet blir brukt som utgangspunkt for lesebestillingene gjennom hele året på skolen og i lekse. Høytlesing for elevene minimum 2 ganger pr.uke. (Varier sjanger og fag). Lesekvart (15 minutt stillelesing) 2-3 ganger i uken. Leseaksjon i november. Kartleggeren, høst og vår Observasjon: Leselos obsevasjonsskjema 5-10 trinn (Se vedlegg) Hjemmet: Foresatte må sette seg inn i hvilke oppdrag de har i henhold til lesebestillingene som presenteres på ukeplanen. På foreldremøte i august veiledes foreldrene I hvordan de skal følge opp leseleksen best mulig. Agora 7 Språkbok /Øvebok og Safari lesebok a og b (Klassesett) Nettressurs Aftenposten Junior og Nysgjerrigper Yggdrasil 7 (naturfag) Midgard 7 (Samfunnsfag, geografi og historie) Nettressurs Stairs 7 Textbook. Nettressurs Vivo 5-7 fortellingsbok+ grunnbok (ca. 30 bøker av hver)+ lærerveiledning og kopiperm. Nettressurs Multi Bok-kasse: Skjønnlitteratur, naturfag og samfunnsfag Ressursbok fra Lesesenteret: « Bok i bruk på første til femte til sjuende trinn», « Ny start», «Fagbok i bruk» og «Perlejakten». Bøker og nettressurser: Revidert 26. mars 2015 Skriveplan Krohnengen og Eventyrskogen skole. Elevenes behov for gode lese- og skriveferdigheter understrekes ofte. Det å kunne lese og skrive for å lære, og å kunne uttrykke seg godt både skriftlig og muntlig, er ferdigheter elevene vil trenge både på skolen, i arbeidslivet og livet for øvrig. Kunnskapsløftet, og læreplanene i alle fag, krever opplæring og undervisning i de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving, men sier lite ellers lite om hvordan dette skal gjøres. Skolens plan for leseog skriveopplæring er et forsøk på å konkretisere hva og hvordan dette kan arbeides med på de ulike trinn, foreløpig til og med 4. trinn. Alle lærere må derfor jobbe systematisk med lese- og skrivestrategier i all undervisning. Dette forutsetter lærersamarbeid på tvers av faggrensene. Skolens skriveplan skal sikre gjennomgående og systematisk arbeid med lesing og skriving på skolen legge til rette for nødvendig samarbeid, for slik å bidra til optimale lese- og skriveresultater for den enkelte elev og skolen tydeliggjøre ambisjoner og gi retning for arbeidet med lesing og skriving på alle trinn utdype prioriteringer og ambisjoner i skolens strategiske plan Overordnede mål for elevene: elevene skal utvikle mottakerbevissthet elevene skal kunne presentere kunnskap fra de ulike fagene elevene skal gjøre seg forstått og bli forstått Vårt faglige utgangspunkt er derfor: Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving foregår i alle fag Alle lærere er lese- og skrivelærere Oversikt over skolemateriell for skriving: 1.trinn Ordriket. Bokstavbok 1. Engangsbok Leselekser med skriving. Ligger på It’s Learning. Bokstavplansje Ligger på It’s Learning. 2.trinn Ordriket. Arbeidsbok 2A og 2B. Engangsbok 3.trinn Agora Øvebok (grammatikk) Flergangsbok 4.trinn Agora Språkbok Flergangsbok Agora Øvebok (grammatikk) Flergangsbok Nyttige nettsider: Ordriket og Salaby. Skrivebøker: Det finnes skrivebøker med bokstavhus, dvs. kjeller, stue, loft. Disse gjør det enklere for elevene å få riktig størrelse på bokstavene. Bokstavplakatene skal henges opp godt synlig i klasserommet. I tillegg skal alle elevene ha bokstav/siffer-plansjen limt på pulten sin og satt inn fremst i Leselekse-heftet sitt. Dette gjelder spesielt for 1. og 2. trinn, og så må det tilpasses individuelt. Bokstavskjemaet og plakatene ligger på It’s learning. Mål i skriftlig kommunikasjon fra K06 etter 2. trinn: Norsk: Engelsk: vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving kjenne igjen sammenhengen mellom noen engelske språklyder og stavemønstre eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, uttrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser. Mål i skriftlig kommunikasjon fra K06 etter 4. trinn: Norsk gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy Engelsk bruke enkle lese- og skrivestrategier lese, forstå og skrive engelske ord og uttrykk knyttet til egne behov og følelser, dagligliv, fritid og interesser skrive korte tekster som uttrykker meninger og interesser, og som beskriver, forteller og spør bruke noen vanlige småord og enkle stave- og setningsmønstre bruke digitale verktøy for å hente informasjon og eksperimentere med å skape tekst lage egne tekster inspirert av engelskspråklig litteratur og barnekultur Matematikk gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster lage en digital sammensatt tekst om noen av planetene i vårt solsystem ved å finne informasjon og oppgi kilder registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt med tekst og illustrasjoner Samfunnsfag og naturfag 1.trinn Overordnet mål: Ha et riktig og funksjonelt blyantgrep. Kunne riktig skriveretning. Kunne riktig skrivemåte av alle bokstavene i alfabetet (loft, stue, kjeller) ved hjelp av skrivebok med hjelpelinjer. Kunne forskjell på vokal og konsonant. Kunne riktig skrivemåte av alle siffer. Hvordan lære å forme bokstaver og siffer riktig: Spor med fingeren på flipover/tavle. Skriv med våt pensel/kritt/penn på tavlen. Vis bokstaven i bokstavhus, kjeller, stue, loft. Skriv stort på ark, oppå hverandre med mange forskjellige farger. Form i plastilina. Skriv med fingeren på en annen elevs rygg. Mål i grammatikk: Kunne skrive lydrette ord og sette ord sammen til setning. Kunne skrive stor bokstav og punktum i en setning. Kunne skrive overskrift. Ha mellomrom mellom ordene i en setning. Metoder/skrive og læringsstrategier: Øve på å lekeskrive, trene på finmotorikk gjennom lek med blyant og farger. Lage border. Eleven forteller, en voksen er sekretær og skriver for eleven. Kunne lage tankekart/tegnekart som metode til egen/felles tekstskaping eller for å gjenskape opplevelser eller tekst. Kunne skrive på data i word/powerpoint/digital tavle etc. Sjangre/tekstskaping: Fortelling Tegneserie Bildebok Sammensatt tekst til bilde Eventyr Felles tekster på tavle/digital tavle/flipover Diktat Skrive kort/brev. Dikt Beskjeder Lister 2.trinn Mål i grammatikk: Kunne skrive stor bokstav i egennavn. Kunne bruke spørsmålstegn og utropstegn(ropetegn). Kunne skrive de 100 mest høyfrekvente ordene i det norske språk. Kunne skrive sammensatte ord. Kunne skrive diftongene ei, ai, øy, au Kunne skrivemåten til spørreordene: hvem, hva, hvorfor, hvordan, hvor, hvilken, hvilket. Kunne lage overskrift, begynnelse, midtdel/høydepunkt og avslutning i en tekst. Kunne skrivemåten til enkle engelske ord gjennom ukentlige gloser som skal leses og skrives. Metoder/ skrive og læringsstrategier: Kunne skrive tankekart. Skrive ukentlig egenproduserte tekster på data i word/powerpoint/digital tavle etc. Kunne skrive inn i VØL-skjema Kunne skrive inn i To-kolonneskjema Kunne bruke ordforklaringsbok som verktøy Kunne løse enkle kryssord/sudoku Kunne bruke kriterieskjema ved tekstskaping. Sjangre/tekstskaping: Fortelling Tegneserie Bildebok Sammensatt tekst til bilde Bokanmeldelse Eventyr Diktat Skrive kort/brev/e-post Beskjeder Lister Faktatekst Dikt Logg Regnefortelling 3. trinn Mål i grammatikk: Kunne skrive kolon, komma og kunne noen kommaregler. Kunne bruke og/å i egen tekst. Kunne skrive ord med o/å-lyd Vite forskjell på substantiv, verb og adjektiv. Kunne bøye substantiv, verb og adjektiv skriftlig i skjema. Kunne bruke dobbel konsonant i egen tekst. Kunne skrive antonym, synonym og homonym. Kunne skrive ord med skj, sj, kj, j, hj, gj, g- lyd riktig. Kunne variere språkbruk i egne tekster. Lære gode eksempel på ulike ord man kan starte en tekst med. Kunne mer om å lage overskrift, begynnelse, midtdel/høydepunkt og avslutning i en tekst. Metoder/ skrive og læringsstrategier: Kunne skrive tankekart. Skrive ukentlig egenproduserte tekster på data i word/powerpoint/digital tavle Kunne skrive inn i VØL-skjema Kunne skrive inn i To-kolonneskjema Kunne bruke Venn-diagram Kunne bruke ordforklaringsbok som verktøy Kunne løse enkle kryssord/sudoku Kunne bruke kriterieskjema ved tekstskaping. Sjangre/tekstskaping: Fortelling Tegneserie Bildebok Sammensatte tekster-Powerpointpresentasjon Bokanmeldelse Eventyr Diktat Skrive kort/brev/e-post Faktatekst Beskjeder Lister Dikt Logg Regnefortelling Oppskrift/instruksjon Skriftlig gjenfortelling/sammendrag 4. trinn Mål i grammatikk: Kunne skrive med sammenhengende, funksjonell håndskrift. Kunne bøye substantiv, verb og adjektiv skriftlig i skjema. Kunne bruke dobbel konsonant i egen tekst. Kunne skrive ord med o/å-lyd. Kunne skrive ord med skj, sj, kj, j, hj, gj, g, gn, ng, nk- lyd riktig. Kunne skrive ord som ender på -ende, -et riktig. Kunne bruke anførselstegn i egne tekster. Kunne kle av og på setninger. Kunne skrive tekster med positive og negative ord. Kunne redigere/bearbeide egen tekst. Kunne bruke gjentagelse, rim og sammenligning i egne dikt. Metoder/ skrive og læringsstrategier: Kunne skrive tankekart. Skrive ukentlig egenproduserte tekster på data i word/powerpoint/digital tavle Kunne skrive inn i VØL-skjema Kunne skrive inn i To-kolonneskjema Kunne bruke Venn-diagram Kunne bruke ordforklaringsbok som verktøy Kunne løse enkle kryssord/sudoku Kunne skrive nøkkelord som verktøy til tekstskaping eller for å huske. Kunne bruke kriterieskjema ved tekstskaping. Sjangre/tekstskaping: Fortelling Tegneserie Bildebok Sammensatte tekster-Powerpointpresentasjon Bokanmeldelse Eventyr Diktat Skrive kort/brev/e-post Beskjeder Lister Faktatekst Dikt Logg Regnefortelling Oppskrift/ instruksjon. Skriftlig gjenfortelling/sammendrag Lage tabeller og diagram Prosessorientert skriving Lage rapporter av ulike eksperiment og forsøk. Hvorfor skriver vi? For å lære, eller lære andre noe. For å gjøre, eller gi andre noe å gjøre. For å formidle og for at andre skal oppleve. Skrivestrategier/veiledet skriving FØR du skriver Fokus på å motivere elevene MENS du skriver ETTER du har skrevet Elevene skal vite hvorfor de skal skrive denne teksten, mål for skrivingen. Motivasjon/inspirasjon kan være: felles opplevelse, drama, bilder/film. Les eksempeltekster i sjangeren. Hvordan er disse tekstene bygget opp, hva er typiske trekk. Skriv sammen med elevene. Vis hvordan man lager en disposisjon. (se vedlegg 1) Individuell tenkeskriving. 3 min. Felles idèstorm. Lag en ordbank. Tankekart. VØL-skjema (se vedlegg 2) To-kolonne skjema(vedlegg 3) Venndiagram (se vedlegg 4) Skriveramme (se vedlegg 5) Eleven skal vite målet med skrivingen. Elevene skal vite hva teksten skal brukes til. Elevene skal vite hva som skal til for at teksten blir godkjent. Sjekklister er nyttig.(se vedlegg 6) Se på eksempeltekstene. Bruk ordbanken. Sjekk tankekartet, Vøl-skjemaet, skriverammen, sjekklisten. Les jevnlig over det du har skrevet. Få hjelp og veiledning av lærer og/eller medelever underveis. Bearbeid/revider teksten på bakgrunn av respons. Lese over hele teksten eller få den lest for deg av f.eks Textpilot. Gå gjennom sjekklisten. Kontroller rettskriving, tegnsetting. Vurder layout. Evt finn bilder som passer til eller tegn til. Bli evt vurdert av medelev/medelever. Få gode tilbakemeldinger fra lærer om hva som var bra og hva som kan forbedres. Vedlegg 1: Disposisjon Eksempel på disposisjon 2. trinn: Hvem skal det handle om: Hva skal skje: Slutt: Eksempel på disposisjon 4. trinn: Hvem skal det handle om: Mennesker/dyr/ting. Navn og alder. Hvor skal handlingen foregå: Hva skal skje: Noe spennende, noe trist, noe morsomt. Slutt/løsning: Skal det ende godt eller trist, evnt ende med at vi undrer oss? Vedlegg 2: VØL-skjema VØL-skjema for skriving av faktatekst. · Velg et tema du ønsker å skrive om. · Fyll inn de to første kolonnene i skjemaet. · Bruk internett, oppslagsbøker eller spør noen for å finne svaret på det som står i kolonne nr 2. Skriv svarene i kolonne 3. I kolonne 3 kan du også skrive andre interessante fakta du kommer over mens du leter etter svar på det du skrev i kolonne 2. · Skriv faktateksten ved hjelp av VØL-skjemaet. 1. Jeg VET 2. Jeg ØNSKER å lære 3. Jeg LÆRTE Vedlegg 3: To-kolonneskjema To-kolonneskjema for skriving av faktatekst. · Velg et tema du ønsker å skrive om. · Fyll inn spørsmål i den første kolonnen i skjemaet. · Bruk internett, oppslagsbøker eller spør noen for å finne svaret og skriv svaret i kolonne 2. · Skriv faktateksten ved hjelp av to-kolonneskjemaet. Norge Spørsmål Areal? Befolkning? Hovedstad? Fylker? Svar Vedlegg 4: Venndiagram Brukes f.eks når man skriver sammenlignende tekster. Her har man bedt elevene sammenligne rev og ulv. Vedlegg 5: Skriverammer Faktatekst om dyr 3. trinn. Du skal ha med: · · · · · · · · Overskrift skal være navn på dyret. Beskrivelse at dyret, hvordan ser det ut. Lager dyret noen lyder? Hvor lever dyret? Hvor gammelt kan det bli? Hvor mange barn får dyret? Hva spiser dyret? Et bilde eller en tegning av dyret. Vedlegg 6: Sjekklister Sjekkliste for skriving av fortelling 4. trinn Sett kryss når du har oppfylt kriteriet. Laget disposisjon Overskrift Stor bokstav i begynnelsen av en setning og i egennavn. Riktig tegn på slutten av setningene. Punktum, ropetegn, spørsmålstegn. Innledning Handling Høydepunkt Avslutning Sjekket ord med dobbeltkonsonant Skrevet med fine, små bokstaver som går opp på loftet og ned i kjelleren. Avsnitt DRAMA-OPPLEGG som motivasjon for skriving Bør ha ca 1 time til rådighet, gjerne mer. Førforståelse: Alle sitter i ring. Vis et bilde på smartboarden. Læresamtalen. Først alene tenke 1 min. Hva ser du på bildet? Hva kan dette handle om? Snakk sammen to og to. Felles gjennomgang. Underveis. Lærer leser for elevene, viser teksten på storskjerm. Stopper opp ved vanskelige ord. Ved korte tekster kan man lese gjennom to ganger, andre gangen kan elevene være med å lese, korlesing. Etterarbeid. Vi dramatiserer teksten. (alene og/eller sammen) Med eller uten kostymer/rekvisitter. Hvis de skal dramatisere i små grupper eller to og to, la noen vise med veiledning først foran de andre. Lærer forklarer undre/skrive/tegneoppgaven til teksten. Skriv på tavlen/smartboarden. Læresamtalen. Først alene tenke 1 min. Snakk sammen to og to. Felles gjennomgang. Skriv stikkord på tavlen. Først alene tenke 1 min, snakke sammen med annen elev 2 min. Skriveboken. Elevene tegner og skriver. Les for hverandre to og to. Alle kommer i midten av ringen. Finner noen å lese for og setter seg to og to. Elevene reiser seg når de er ferdig, går i midten av ringen og finner en ny å lese for. Lærer går rundt og lytter. Tekster og oppgaver: Refleksjon og frie tanker Rødhette. (eventyr) Hva ville du tatt med til noen som er syk? Geitekillingen som kunne telle til ti. (eventyr) Når har vi bruk for å kunne telle? En er en og to er to. (dikt) Hva gøy kan vi gjøre med vann? Oksen Ferdinand. (fortelling) Kan voksne være redde for noe? Hva kan de være redde for? Løven og musa. (fabel) Hvordan kan man være modig når man er liten? De tre små grisene. (eventyr) Hvis du skulle bygget ditt eget hus, hvordan skulle det vært? Bukkene Bruse. (eventyr) Hvordan ser et skummelt troll ut? Haren og skilpadden. (fabel) Når er det lurt å være rask? Gutten som ropte ulv. (fabel) Hva kan vi gjøre når vi kjeder oss? På låven sitter nissen. (sang) Hvordan ser nissen ut? Skinnvotten. (eventyr) Når er det vanskelig/lett å dele? Prinsessen på erten. (eventyr) Hvordan ser drømmesengen din ut? Keiserens nye klær. (eventyr) Når er det vanskelig/lett å være ærlig? Gullhår og bjørnene. (eventyr) Hvordan skal vi oppføre oss når vi er på besøk hos andre? Blåbærvisa. (sang)Hvor mange ulike typer bær finnes det og hva kan vi bruke bær til? Storken og reven. (fabel) Hvordan forbereder vi det å ha gjester hjemme? Hesten og spurven. (fortelling) Hva er du flink til å hjelpe andre med? Da pus falt i melkebøtta. (fortelling) Hvordan passer foreldre på at barna sine har det bra? Gubben og gamla låg og dro (sang) Har du prøvd å gjøre noe du ikke fikk til? Sola og Nordavinden. (fabel) Hvordan kan man vise varme og vennlighet mot hverandre? En fjær kan bli til 5 høns (eventyr) Hvorfor er det ikke lurt å fortelle videre dumme ting om andre? I bakvendtland (sang) Hva ville du gjerne skulle vært bakvendt på skolen? Åkken bom (sang) Hvis dine klær hadde vært laget av mat, hva hadde vært laget av? Lesebestilling, veiledet lesing: Hver uke vil elevene få med seg hjem en liten lesebok og et oppgaveark i Leseheftet. På skolen mandag: Førlesing Lærer deler ut boken på skolen, mandag. Vi ser sammen på illustrasjoner, tittelen på boken og snakker om hva vi tror boken handler om. Er boken fakta eller fiksjon? Vet vi noe om temaet fra før? Hjemme: Mens du leser (høyt for en voksen) Første gang du leser gjennom teksten skal du stoppe opp ved vanskelige/nye ord. Hvis du ikke forstår ordet kan du prøve å: 1. Lese ordet en gang til. 2. Lese hele setningen en gang til. 3. Spørre en voksen. Andre gang du leser skal du ha fokus på flyt og på å lese vanskelige/nye ord riktig. Tredje gang du leser skal du ha fokus på flyt og innlevelse. På skolen fredag: Etter du har lest Eleven leser for læreren fredag på skolen. Vi snakker om boken. Var noe vanskelig? Hva var kjekt eller morsomt, var noe dumt eller trist? Vi snakker om vanskelige/nye ord. Hvordan gikk det å gjenfortelle teksten hjemme? Vi ser på tegningene og elevene får lese det de har skrevet. Lesebestilling, veiledet lesing: Kunnskapsmål fra K06: Uttrykke tekstopplevelser gjennom ord og tegning. Lesemål: Lese enkle tekster med flyt og forståelse. Kan stoppe opp ved og finne ut av nye/vanskelige ord. Hva heter boken?: _______________________________________________ Kryss av, er boken: Fakta (Sann tekst) Fiksjon (Oppdiktet tekst) Kryss av at du har gjort følgende: Lest gjennom teksten og stoppet opp ved vanskelige/nye ord. Lest med fokus på flyt og å lese vanskelige/nye ord riktig. Lest med fokus på innlevelse. Gjenfortalt boken til en voksen ved hjelp av tegningene dine. Etter du har lest: Disse ordene syntes jeg var vanskelige å lese/forstå: _______________________________________________ Tegn til boken. Du skal bruke tegningen til å gjenfortelle boken til en voksen . Svar på spørsmålene: Svar med hele setninger, husk stor bokstav, mellomrom og punktum. 1. Hvem handler boken om? __________________________ __________________________ __________________________ 2. Hva handler boken om? __________________________ __________________________ __________________________ __________________________ __________________________ Kommentar fra foreldre: Kommentar/signatur lærer: Liste høyfrekvente ord. 1.trinn Mål: Lese på mindre enn 1 minutt. oss de og har det den som ikke er et til om en fra av var på han for men at seg hos vi med jeg Liste høyfrekvente ord. 2.trinn Mål: Lese på mindre enn 1 minutt. siden sitt men ble ut eller alt første siste dag seg ved sin to slik der kom norsk vil kan denne opp mer selv tid også må bli mellom her over inn Liste høyfrekvente ord. 2.trinn Mål: Lese på mindre enn 1 minutt. skal disse bare ta hvor år hva mot så får få den kroner gang fikk være dette alle noe nei nye deg når noen blir etter nær stor hadde enn mye mange Liste høyfrekvente ord. 2.trinn Mål: Lese på mindre enn 1 minutt. andre hans går hun da ingen ha du sier sa skulle nå gikk meg kunne henne sine før ville vært vel uten under igjen hele sammen godt ned kanskje gjøre rundt vår Liste høyfrekvente ord. 3.trinn Mål: Lese på mindre enn 1 minutt. står fast rett folk hver klart finne minst burde holdt tro ord helt fram lett godt gikk stort begge tiden i fjor tok par hos både nytt fire hvis aldri mener saken altså ett vet vært gir møte gått fram nøye innen bedre liten synes liv tar veg meg gammel egen Liste høyfrekvente ord. 3.trinn Mål: Lese på mindre enn 1 minutt. grad helst viser måte slike bruk ned unge sett gamle bort før rekke uke dager vårt del enda nok mest tror beste lite hjelp deres løp plass side bør tale hun land satt måtte byen ute store våre kjent fant tre best dem langt barn slikt navn kveld gjort gjerne Liste høyfrekvente ord. 3.trinn Mål: Lese på mindre enn 1 minutt. meget små bak like fall lang tonn samme grunn hus gå tatt syn ting hatt form føre ingen lagt ny annet all ene mens mann i går kort ofte annen blitt jo fordi mai eneste litt Norges klar mening sagt igjen flere fleste ja derfor følge viktig søndag i dag tross laget Liste høyfrekvente ord. 3.trinn Mål: Lese på mindre enn 1 minutt. krav veien hjem sammen Norge landet ønsker bjørn norsk større dermed særlig selve søker senere komme alltid mindre gjorde legge blant holde ellers videre nemlig møter riktig løpet lenge stille ganske neppe stadig valgt holder krigen brukt lange heller stand verden klasse hittil årene eldre foran ligger ganger kommet slutt
© Copyright 2024