Ernæring

Presentasjon om ernæringskartlegging
Fagdag 21 mai 2015
«Hvis
Hvis vi kunne gi hver enkelt
rett mengde næring og mosjon,
ikke for mye og ikke for lite,
- da ville vi ha funnet den
sikreste veien til helse»
Hippokrates, 460-377
f.kr
Ernæringssuperbrukere
2 gode kollegaer fra Asker kommune
Utvalg av superbrukere i sonene
Besøk av helsetilsynet juni 2014
Hva det vil si å være ernæringssuperbruker
Kvalitetsforskriften § 3
Kulepunkt 4:
Vi skal søke å sikre at bruker får dekket sine grunnleggende behov som
bla:
fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og
helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat
Nasjonale faglige retningslinjer
for forebygging og behandling av underernæring
Alle pasienter skal screenes/
vurderes for ernæringsmessig
utvalgte pasienter skal følges
grundigere opp
ernæringsplan skal beskrives i
journal
effekten av ernæringsbehandling
skal monitorers
forhold rundt ernæringsstatus og
ernæringsbehandling skal
kommuniseres
•
•
•
•
•
Kartlegging
Tildelingskontorets oppgave
Hjemmesykepleiens oppgave
Fastlegens oppgave
Det kan også gå andre veien
Retningslinjer for forebygging og behandling av
underernæring består av en prosess for:
A: Kartlegging av ernæringsmessig
status vha Ernæringsjournalen
B: Screening iht risiko for
underernæring vha MUST skjema
Kostregistrering
Beregning av brukerens energi – og
væskebehov
Energibehov
Energibehovet påvirkes av kroppsstørrelse og muskelmasse, alder,
aktivitetsnivå og sykdomstilstand.
Når du får i deg like mye energi som du forbruker, vil vekten holde seg
stabil. Får du i deg mindre energi enn du trenger vil kroppen begynne å
tære på sine egne lagre, først fett og deretter protein (muskler).
Sykdom og feber kan øke behovet for energi
Selv om du er mindre aktiv enn ellers når du er syk, kan kroppen likevel ha
behov for mer energi, væske og næringsstoffer enn ellers fordi sykdommen
i seg selv, feber, infeksjoner, sår, malabsorpsjon eller andre tilstander øker
behovet.
Energibehov
Tommelfingerregel 30 kcal/kg/døgn
Statens ernæringsråd har utgitt retningslinjer for beregning av energibehovet.
Det må gjøres korrigeringer for ulike aktivitetsnivåer og eventuelt
sykdomstilstand
Målrettet ernæringsarbeid
En liten tankevekker
Blant hjemmeboende syke eldre er det anslått at rundt 30 % er underernært
og 20 % er i fare for å utvikle underernæring (Sørbye 2008)
Matglede
Årsaker til underernæring
Måltidsmiljø
•
•
•
•
•
•
•
Trivsel
Nytelse
Fellesskap
Opplevelser
Avkopling
Valgmuligheter
Struktur
En lite tankevekker
Behov for energi (kalorier) blir noe mindre v/økende alder, men
næringsstoffbehovet er likt
Konsekvenser av underernæring er som
tannhjul som griper inn i hverandre…
Økte komplikasjoner
Økt dødelighet / kortere
overlevelsestid
Forlenget sykehusopphold
Forlenget rehabilitering
Høyere konsultasjonsrate hos lege
Hyppigere reseptforeskrivning
Økt behov for innleggelse
•
•
•
Færre tilbakeført til
hjemmesituasjon
•
•
Økt behov for sykehjemsplass
•
•
•
Økt behov for hjemmesykepleie
•
•
Samfunnsøkonomiske
konsekvenser…$$
Kosttrappen
Eksempel berikning
“Den
som setter maten ved siden
pasienten, og håper han vil spise
etterhvert, forhindrer ganske enkelt at
han får i seg mat i det hele tatt”
Florence Nightingale