Presentasjon om ernæringskartlegging Fagdag 21 mai 2015 «Hvis Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for lite, - da ville vi ha funnet den sikreste veien til helse» Hippokrates, 460-377 f.kr Ernæringssuperbrukere 2 gode kollegaer fra Asker kommune Utvalg av superbrukere i sonene Besøk av helsetilsynet juni 2014 Hva det vil si å være ernæringssuperbruker Kvalitetsforskriften § 3 Kulepunkt 4: Vi skal søke å sikre at bruker får dekket sine grunnleggende behov som bla: fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Alle pasienter skal screenes/ vurderes for ernæringsmessig utvalgte pasienter skal følges grundigere opp ernæringsplan skal beskrives i journal effekten av ernæringsbehandling skal monitorers forhold rundt ernæringsstatus og ernæringsbehandling skal kommuniseres • • • • • Kartlegging Tildelingskontorets oppgave Hjemmesykepleiens oppgave Fastlegens oppgave Det kan også gå andre veien Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring består av en prosess for: A: Kartlegging av ernæringsmessig status vha Ernæringsjournalen B: Screening iht risiko for underernæring vha MUST skjema Kostregistrering Beregning av brukerens energi – og væskebehov Energibehov Energibehovet påvirkes av kroppsstørrelse og muskelmasse, alder, aktivitetsnivå og sykdomstilstand. Når du får i deg like mye energi som du forbruker, vil vekten holde seg stabil. Får du i deg mindre energi enn du trenger vil kroppen begynne å tære på sine egne lagre, først fett og deretter protein (muskler). Sykdom og feber kan øke behovet for energi Selv om du er mindre aktiv enn ellers når du er syk, kan kroppen likevel ha behov for mer energi, væske og næringsstoffer enn ellers fordi sykdommen i seg selv, feber, infeksjoner, sår, malabsorpsjon eller andre tilstander øker behovet. Energibehov Tommelfingerregel 30 kcal/kg/døgn Statens ernæringsråd har utgitt retningslinjer for beregning av energibehovet. Det må gjøres korrigeringer for ulike aktivitetsnivåer og eventuelt sykdomstilstand Målrettet ernæringsarbeid En liten tankevekker Blant hjemmeboende syke eldre er det anslått at rundt 30 % er underernært og 20 % er i fare for å utvikle underernæring (Sørbye 2008) Matglede Årsaker til underernæring Måltidsmiljø • • • • • • • Trivsel Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur En lite tankevekker Behov for energi (kalorier) blir noe mindre v/økende alder, men næringsstoffbehovet er likt Konsekvenser av underernæring er som tannhjul som griper inn i hverandre… Økte komplikasjoner Økt dødelighet / kortere overlevelsestid Forlenget sykehusopphold Forlenget rehabilitering Høyere konsultasjonsrate hos lege Hyppigere reseptforeskrivning Økt behov for innleggelse • • • Færre tilbakeført til hjemmesituasjon • • Økt behov for sykehjemsplass • • • Økt behov for hjemmesykepleie • • Samfunnsøkonomiske konsekvenser…$$ Kosttrappen Eksempel berikning “Den som setter maten ved siden pasienten, og håper han vil spise etterhvert, forhindrer ganske enkelt at han får i seg mat i det hele tatt” Florence Nightingale
© Copyright 2024