Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring av symptomer hos personer med kols. • Finansiering: • • Forskningsmidler fra Helse Vest Støtte fra Ekstrastiftelsen/LHL (2015) Bakgrunn for prosjektet: Samhandlingsreformen påpeker at kommunehelsetjenesten i langt større grad skal ivareta opplæring, omsorg og behandling av personer med kols [1,2]. Fokus på personens egenomsorg relatert til det å mestre sykdommen, bedre helsefremmende kompetanse og livskvalitet [1,2,3].  Hvordan bedre egenomsorg (self-management)? 1. 2. 3. Andreassen, B., S. Gjønnes, and K. Refsdal, Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, in IS-1947, Helsedirektoratet, Editor. 2012, Helsedirektoratet: Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet, Nasjonal strategi for KOLS-området 2006-2011., H.-o. omsorgsdepartementet, Editor. 2006, Sosialdepartementet: Norway. p. 26. Helse- og omsorgsdepartementet, St. meld. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. 2009. Bakgrunn for prosjektet: Self-management-program; Hva sier tidligere forskning? Self management interventions in patients with COPD are associated with improved health-related quality of life, a reduction in respiratory-related and all cause hospital admissions, and improvement in dyspnoea[4]. Heterogeneity among interventions, study populations, follow-up time and outcome measures makes it difficult to formulate clear recommendations regarding the most effective form and content of self management in COPD[4]. «Self-management-program» som en kompleks intervensjon [5].  Hvordan utforme et slikt program? 4. Zwerink, M., et al. Self management for patients with chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2014. DOI: 10.1002/14651858.CD002990.pub3. 5. Medical Research Council, Complex intervention guidance. 2008, Medical Research Council. Komplekse intervensjoner: Medical Research Council, Complex intervention guidance. 2008, Medical Research Council. Utviklingen • Hva viser tidligere forskning? • Aktuelle teoretiske perspektiver? • «Kontekstuelle forhold» Modellering av prosessen og forventede effekter… Gruppesamtaler: Uke Tema for samtalegruppene 1. Presentasjon, informasjon og samtale rundt struktur og fokus for programmet. 2. Å fremme egen helse og velvære. Utvikling av ferdigheter for å kunne leve best mulig med KOLS. 3. Mestring av tung pust. Betydningen av strategier for å håndtere tung pust. 4. Håndtering av KOLS medisiner. Betydningen av strategier for å håndtere KOLS medisiner. 5. Å klare å slutte å røyke og forbli røykfri. 6. Mestring av andre sentrale symptomer. Betydningen av puste-, hoste- og avslapningsteknikker. 7. Bli bevisst egne valg i forhold til fysisk aktivitet. 8. Helsepersonell som ressurs i hverdagen. 9. Håndtering av KOLS – forverring. 10. Å håndtere KOLS – relaterte utfordringer i sosiale sammenhenger. • 11. Å bli bevisst på erfaringer med å delta i en samtalegruppe med andre som har KOLS • • • • • • • Personer med KOLS, grad II-IV 5-8 deltakere Over 11 uker 1 gang pr uke 2 t hver gang Ledet av sykepleier fra kommunehelsetjenesten Salutogent perspektiv Bruk av MI i samtalene Komplekse intervensjoner: Medical Research Council, Complex intervention guidance. 2008, Medical Research Council. Pilotstudie • Inkludert fra pasientregisteret til Helse Fonna:  32 fikk tilbud pr post om å delta  8 takket ja  1 møtte ikke opp til samtalene • • • • Fysiske data før deltagelse (spirometri) Spørreskjema før og etter deltagelse (samt senere også). Intervju (fokusgruppe og/eller individuelle intervju) etter deltagelse Evalueringsskjema (kort og enkelt) Evalueringsskjema • 6 av 7 deltagere har levert besvarelse til nå • Nytte • Påvirkning av hverdagen • Påvirkning av helse • Utforming av intervensjonen; behov for å endre/bedre? • Opplevelse av deltagelse i intervensjonen Evaluering Evaluering Evaluering Evaluering Evaluering Evaluering Intervju: • Generelt meget positive. • Mindre justeringer på vektlegging av enkelte tema. • Spesielt positive i forhold til perspektiv og bruk av MI. Intervjuer: «Er det noe som har overrasket dere med disse gruppene, noe som ikke var forventet?» D: «Ja, positivt. Jeg hadde egentlig forventet noen mer eller mindre langtekkelige forelesninger. Og når de kommer med korte, konsise innledninger og så slapp diskusjonen fri, så ble det opplevd som, nær sagt, veldig forløsende. Istedenfor å sitte å nikke og smile og se på flippoveren. Så det var en presentasjonsform som tiltalte meg veldig sterkt». E: …«Vi har hatt det veldig åpent med hverandre». A: «Alle har jo vært åpne.. …til og med enkelte gikk ganske langt og. Det ble følsomt for mange. Og det har vært svært interessant å høre. Og det overrasket litt». D:»Det er klart at den formen som dette har vært på, den har jo invitert til at folk skal komme med personlige meninger og erfaringer. Og det har medført at jeg tror at det sosiale samholdet i gruppen blir nokså sterkt, og en stoler på at en kan si det en har lyst til å si, uten at en blir oversett eller latterliggjort, eller på andre måter neglisjert. Det er en veldig positiv kommunikasjonsmåte som er brukt». Hva skjer videre? • Hoveddelen av studien: • • Inkludere pasienter fra andre kommuner i Helse Fonna sitt område. Gjennomføre intervensjonen i disse kommunene I kommunen ?? B: «…Jeg må si at det er veldig greit at vi får være her… … På senteret her, ja, det må jeg bare si,- det hadde vært litt mer tungvint skulle vi kjørt til byen for eksempel eller andre steder» A: «En av de tingene som var for at jeg meldte meg på dette, var at det var her». B: «Ja, det vil jeg og si det…» A: «Hadde det vært i Haugesund så er det litt mer tvilsomt». C: «Jeg tror ikke jeg hadde deltatt om det hadde vært i Haugesund, på grunn av parkering…» Fag- /forskningsmiljø: Helse Fonna • • PhD-stipendiat: Heidi B Bringsvor Overlege, Dr. Med, PhD: Knut Skaug Universitetet i Stavanger: • • Professor, PhD: Signe Berit Bentsen Førsteamanuensis, PhD: Bjørg F. Oftedal Høgskolen i Bergen • Førsteamanuensis, Dr.polit: Eva Langeland Regionalt Kompetansesenter for Klinisk Forskning • Statistiker, PhD: Jörg Assmus Landsforeningen for hjerte- og lungesyke • Brukerrepresentant fra LHL, lokallag for Tysvær og Bokn: Gunnar Egge Kommunehelsetjenesten: • Sykepleiere som deltatt i gjennomføringen av intervensjonen Eva I Stien og June Kallekodt Takk for oppmerksomheten! Kontaktinformasjon: Heidi B. Bringsvor [email protected] tlf: 52732770/ 90938213