Kap 05

Logistikk
…og ledelse av forsyningskjeder
Kapittel 5 (9)
Produksjonsplanlegging
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Logistikkens 3 perspektiver
Leverandør
“Oss selv”
Konkurranse
Kanal
Intern
HSM Jøran Gården
Detaljist (kunde)
(Slutt)kunde
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Produksjon




Avgrenset til vare- og tjenesteproduksjon som
kunden betaler for
Transformasjonsprosess
Fra prosessen hentes kontrolldata som brukes til
å styre og påvirke produksjonsforløpet
Eksempler på kontrolldata:






produkt- og prosesskvalitet
produsert mengde
Lagerbeholdninger
Kostnader
Kapasitetsgrenser
tidsforbruk osv…
Produksjonsprosessen skaper verdi(økning)!
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Produksjonsprosessen - fig 5.1
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Ressursene i prod.prosessen

KAPITAL


bygninger, maskiner, teknisk
og administrativt utstyr,
styringssystemer, varer og
materialer……
TEKNOLOGI (teknologibruk)



Tekniske løsninger, tekniske
prinsipper,
automatiseringsgrad, type
maskiner, styringssystemer….
Teknologivalgene avgjør
produksjonskapasiteten,
investeringsbehov, kostnader,
arbeidsmiljø, kvalitet i
prosesser og sluttprodukter
ENERGI



Strøm, fossile brensler…
Prosessenes forbruk og følsomhet
for tilgang på strøm varierer med
prosess og produkt
MENNESKELIGE RESSURSER
(know-how og muskelkraft)



Kompetanse på ledelse og drift
(erfaring…)
Kompetansebehovet er tredelt –
teknisk, organisatorisk og
økonomisk forståelse omkring
både prosess og produkt
Kompetansen sikrer fleksibilitet i
ekiftende omgivelser og
forbedringsarbeid, arbeidsmiljø og
motivasjon
Alle fire ressursgruppene er tilstede i enhver produksjonsvirksomhet,
men
den enkeltes gruppes betydning varierer med hva som blir produsert.
HSM
Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
5 karakteristiske trekk
(ved moderne produksjonsprosesser)



Fleksible prosesser for hurtig og
kostnadseffektiv tilpasning til utviklingen i
markedene agility (responsiv)
Produksjonsprosesser som minimerer sløsing
lean (mager)
Praktisering av prinsippene for kundetilpasset
masseproduksjon JIT


HSM Jøran Gården
Fellesdeler og spesialdeler
 eks bilproduksjon – fellesdeler chassis, motor, drivverk,
bremsesystem – spesialdeler karosserideler,
innredningselementer… (Skoda, Seat, Golf og Audi)
Fellesdelene kan utgjøre 70-90% av produktets verdi
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Produksjonsprinsipp ved kundetilpasset
masseproduksjon - fig 5.2
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
5 karakteristiske trekk forts….

Produksjonsprosesser som integrerer
kjernekompetansen til flere aktører
fleksibel spesialisering



Produktutvikling og –produksjon i nettverk
Utfordringen ligger i koordinering, styring og kontroll av
netteverket
Forståelse av at det kundene etterspør er produkter
sammen med tjenester – metaprodukter/ løsninger


Kjerneprodukt og periferitjenester utgjør produktet
 logistikk (leveringsservice), markedsføringstiltak,
finansiering, kunnskapsoverføring/opplæring, tilgang på ny
teknologi (eks. internettilbud på informasjonsutveksling,
bestilling..)
”Det utvidede produktet” (tjenestene) kan utgjøre over 50%
av leveransens verdi
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Fleksibel spesialisering
(- i nettverk som produserer varer og tjenester - fig 5.3)
(Eks. montering, idriftsettelse..)
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Varestrømmer fra lager og fra
produksjon til ordre og til lager - fig 5.4
Ledige varer på
lager før produksjon
*
* I egen eller annen bedrift
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Kapasitetsplanlegging
(bakeprosess s 137)
Ant pr
time
Timer
pr uke
Kapasitet
Ny
kapasitet
5000
168
840000
5000
72
360000
480000
5000
405000
15
5%
75000
20250
405000
384750
384750
HSM Jøran Gården
Kommentar
Kapasitet feilfri prosess
(teoretisk kapasitet)
Tapt kapasitet pga planlagt
tapstid (16t prod pr døgn og
baking 6 døgn pr uke)
Tapt kapasitet pga ikke-planlagt
tapstid (for sen levering av
råvarer, defekt utstyr...)
Typisk feilrate 5%
Praktisk kapasitet
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Eksempel på belastningsskjema
for kritisk ressurs - fig 5.5
Underkapasitet
pga vedlikehold
Mulige tiltak mot underkapasitetssituasjonen i uke 3:
• Utnytter praktisk kapasitet i uke 2 og legger opp lager
tilsvarende underkapasiteten
• Kjøper kapasitet hos underleverandør
• Forhandler med kunden for å oppnå utsatt levering
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Produksjonsmønstre - fig 5.7
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Partistørrelser og sikkerhetslager

Økonomisk produksjonsmengde


Lot for Lot


Partistørrelsen fastsettes for å dekke etterspørselen i
n-perioder – periodeantall avhengig av transport, lagring og
omstillingskostnader
Fixed order quantity


Behovet dekkes ved eksakte produksjonsmengder uten
vurdering av transport, lagring og omstillingskostnader
Fixed period requirement


Wilsons formel for produksjon
Forutbestemt antall enheter – eks 1 pall, container…
Least unit cost, Least total cost…

HSM Jøran Gården
Minimering av av enhetskost, totalkost… avgjør partistørrelsen
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Økonomisk produksjonsmengde
q1
s
2 r
h
(d=p)
q = seriestørrelsen (stk)
r = etterspørselen (stk/år)
s = omstillingskostnaden (kr)
(best. kost fra egen produksjon)
q2
HSM Jøran Gården
2 r
s
d
h1
p
h = lagerkostnaden (kr/stk)
d = etterspørselen (stk/dag)
p = produksjonen (stk/dag)
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Partistørrelser og sikkerhetslagre
("Wilsons formel for produksjon")
q
r
s
h
d
p
Beskrivelse
seriestørrelsen
etterspørselen
omstillingskostnaden
lagerkostnaden
etterspørselen
produksjonen
Enhet
stk
stk/år
kr
kr/stk
stk/dag
stk/dag
q1
ggr pr år
q2
ggr pr år
HSM Jøran Gården
Eks s 230
Oppg 1
Oppg 2
Oppg 3
2 000
4 000
100
9
25
500 000
25 000
250
1 800
10 000
250 000
10 000
5 000
900
3 500
2 500
100 000
10 000
10
50
400
5
500
4
10 000
50
11 043
45
1 000
250
1 160
215
224
11
250
10
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Styring av produksjonsprosesser

Hvorfor Styring av produksjonsprosesser?



Mange produkter
Komplekse produkter (avhengige behov)
Begrenset kapasitet
 Maskinkapasitet
 Personellressurser


HSM Jøran Gården
Ledetider
Varierende etterspørsel
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Produktutviklingsresultater i
bilindustrien på midten av 1980 tallet
Japanske
fabrikker
Europeiske
fabrikker
Gjennomsnittlig antall
ingeniørtimer pr. ny bil
1,7 millioner
2,9 millioner
Gjennomsnittelig utviklingstid
pr ny bil
46,2 måneder
57,3 måneder
Antall medarbeidere i
prosjektgruppen
485 personer
904 personer
Leverandørandel av
ingeniørarbeidet
51 %
37 %
Stempelutviklingstid
13,8 måneder
28,0 måneder
Tilbakevent til normal
produktivitet etter ny modell
4 måneder
12 måneder
Tilbakevent til normal kvalitet
etter ny modell
1,4 måneder
12 måneder
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
General Motors Framingham samlebåndfabrikk
vs Toyota Takaoas samlebåndfabrikk i 1986.
Bruttotimer til montasje pr. bil
Montasjefeil pr. 100 biler
Montasjeplass pr bil
Gjennomsnittlig reservedelslager på deler til produksjon
HSM Jøran Gården
GM
Framningham
Toyota
Takaoka
40,7 timer
28 timer
130
45
8,1 kvadratfot
2
(0,9m )
4,8 kvadratfot
2
(0,53m )
2 uker
2 timer
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Styring av produksjonsprosesser

To hovedtyper:
 Produksjonsstyring basert på ”trykk”
(push)



Produksjonsstyring basert på ”sug” (pull)
Trykkbaserte systemer har vært det mest
vanlig i Norge (MRP)
Mer og mer sugbaserte systemer (Eks: JIT)
HSM Jøran Gården
PUSH
Prognoser
Operasjon
Lager
(buffer)
Operasjon
Behov
PULL
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Push- og pullsystemer
Operasjon
Lager
(buffer)
Behov
Operasjon
Tid
HSM Jøran Gården
Lager
(buffer)
Lager
(buffer)
Operasjon
Behov
Operasjon
Etterspørsel
(markedet)
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Trykkbaserte systemer




Starter med en totalplan for en gitt periode
Brytes ned i planer for den enkelte
arbeidsstasjon
Ordrene gis til hvert ledd samtidig for en
gitt periode
Effektivitetsmål er knyttet til det enkelte
ledd
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Trykkbaserte systemer

Tradisjonell metode for å bedrive
produksjonsplanlegging i trykkbaserte
systemer er MRP (Materials Requirement
Planning) som kom på 60-tallet.


MRP I = metode for å beregne netto materialbehov,
vanligvis til en produksjonsoppgave
MRP II kom senere (Manufacturing
Resource Planning). Inkluderer MRP I.
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Trykkbaserte systemer


MRP fokuserer på prognoser og
avhengighet mellom komponenter
Problemstillinger ved MRP:




HSM Jøran Gården
Hva skal lages når?
Hvordan skal produktet lages?
Hva er på lager?
Hvor lang tid tar det å lage / kjøpe inn de enkelte
komponentene?
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Sammenhenger i et MRP- system
Hovedplan
(prognoser)
Lagerbeholdninger
Innkjøp
HSM Jøran Gården
Behovsplanlegging
MRP
Stykkliste (BOM)
Scheduling
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Produkttre for fyrstikkesker
Råvare
Komponent
Svovel
RV1,1
Treflis
RV2,1
50 stk fyrstikker
KO1,50
Papp (omslag)
Salgspakning
(fyrstikkeske
med 50 fyrstikker)
Papp (eske)
RV3,1
Ferdigvare
FV1
Fyrstikkeske
KO2,1
RV4,1
Avhengig etterspørsel
HSM Jøran Gården
Uavhengig
etterspørsel
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Stykkliste fyrstikkeske
(Bill of Material)
FV1
KO1,50
RV1,1
HSM Jøran Gården
RV2,1
KO2,1
RV3,1
RV4,1
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Stykklister (Bill of Material)

Produktstrukturer/ produkttrær:
”stykklister” eller BOM.

Eksempel:

HSM Jøran Gården
Produkt ”FM1” består av tre komponenter, KO1 med
4 enheter, KO2 med 2 enheter og KO3 med 1
enhet. I KO3 inngår en annen komponent KO4 med
3 enheter. I KO1 og KO4 inngår råmaterialet RM1
Med henholdsvis 8 og 5 enheter pr, enhet av
komponentene.
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Bruttobehovsberegning
Periode
1
2
3
4
FM1
10
20
5
30
KO1
RM1, delsum
KO2
KO3
KO4
RM1, delsum
RM, totalsum
HSM Jøran Gården
Sum
Bruttobehov
65
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Stykklister (Bill of Material)

Oppgave:


HSM Jøran Gården
Tegn opp ved hjelp av firkanter og linjer hvordan du
mener produktstrukturen/ -treet skal se ut.
Fyll ut de røde feltene i tabellen slik at det samlede
totalbehovet for alle komponentene og råmateriale
blir vist.
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Behovsberegning




Vi har nå regnet oss frem til Bruttobehov
Det interessante for behovsplanleggingen
er Nettobehovet.
Nettobehov = Bruttobehov – disponibelt
lager – det som allerede er bestilt
Vi må i tillegg korrigere for ledetider
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Varestrømmers karakteristika

Konvergerende varestrøm


Satt sammen av komponenter
 Hvite og brune varer, biler...
Divergerende varestrøm

HSM Jøran Gården
Et fåtall råvarer og/eller
komponenter bearbeides til å bli
mange forskjellige sluttprodukter
 Aluminium, plastprod,
treprodukter, raffinering av
petroleumsprodukter, råmelk
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Planhierarkiet

Hovedplanen




Detaljplanen



Horisont 1-1,5 år inn i fremtiden
”Produktgruppeplanlegging” - periodevise produksjonsvolumer
fastsettes (måned, kvartal…)
Grunnlag for investeringsbehov
 Rekruttering, maskiner, lokaler..
Oftest periodisert på uker (men også måneder)
”Enkeltproduktplanlegging”
Nettobehovsplanen



HSM Jøran Gården
Fastsetting av alle fysiske behov knyttet til å realisere planene
Periodisering som detaljplanen
Bruttobehovet fastsettes og sammenholdes med
lagerbeholdningene (for å finne nettobehovet)
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Fordeler ved trykkbaserte
systemer




Fungerer godt når etterspørselen er jevn,
glatt og kontinuerlig
Skaper forutsigbarhet for
arbeidsstasjonene (operasjonene)
Gir gode inngangsverdier for innkjøp av
større partier (kvantumsrabatter)
Lange produksjonsserier
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Ulemper ved trykkbaserte
systemer

Uforutsigbare svingninger i etterspørselen
takles meget dårlig


Overproduksjon og ukurans
Det er vanskelig å lage gode prognoser på
produkter med kort levetid. Noe som det
blir mer og mer av.
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
MRP – hvordan kompenserer
vi for usikkerhet?



Bestillingsmengden gjøres større enn det
beregnede nettobehov
Legge inn ekstra sikkerhetstid for
usikkerhet rundt ledetider fra leverandør,
transport, køtid….
Prognostiserte deler av behovet økes for å
unngå tapt salg ved uventet
etterspørselsøkning
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Styring av produksjonsprosesser



To hovedtyper:

Produksjonsstyring basert på ”trykk” (push)

Produksjonsstyring basert på ”sug” (pull)
Trykkbaserte systemer har vært det mest
vanlig i Norge
Mer og mer sugbaserte systemer (Eks: JIT)
HSM Jøran Gården
PUSH
Prognoser
Operasjon
Lager
(buffer)
Operasjon
Behov
PULL
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Push- og pullsystemer
Operasjon
Lager
(buffer)
Behov
Operasjon
Tid
HSM Jøran Gården
Lager
(buffer)
Lager
(buffer)
Operasjon
Behov Etterspørsel
(ordre) (markedet)
Operasjon
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Sugbaserte systemer

Filosofi
Når man verken skal produsere for
tidlig eller for sent, følger det rent
logisk at man skal produsere akkurat
i tide ”Just in time”.
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Sugbaserte systemer


I praksis har man små varebuffere ved
hver stasjon.
Jo kortere ledetider jo mindre trenger
varebufferne å være
Redusert kapitalbinding

Ideelt skal etterfyllingen på hver
arbeidsstasjon skje akkurat tidsnok til å
holde produksjonen i gang (JIT).
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
JIT - ”Just in time”

Hovedmålene i JIT



Viktige poenger



Korte omstillingstider
Korte serier
Mål




Kontinuerlig produksjonsforbedring (”Fjerne” sløsing)
Riktig kvalitetsnivå (Kontroll over kvaliteten gjennom
systematisk forebyggende kvalitetsarbeid)
null feil
null omstillingstid
seriestørrelse på 1-en stk
Videreutviklet og komplettert av Toyota i 60- og
70-årene ”TPS”
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
JIT - TPS

JIT (filosofien)


Velorganisert logistikk med vekt på
materialforsyning og lagerreduksjon (”Vesten”)
TPS (filosofien i praksis)

HSM Jøran Gården
Tilvirkning mot faktisk forbruk
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
TPS’s forutsetninger/ prinsipper









Utjevnet produksjon (Heijunka)
SMED (OTED)
JIT (– produksjon +/-20% av prod.planen)
Layout som er tilpasset materialstrømmen
Automatisk stans- og kvalitetsstyring (Jidoka)
Arbeidsbeskrivelser (Standard working)
Sløseri (MUDA)
Kort eller tegn (KANBAN)
Forslags- og belønningssystem (SOIKIFU)
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
JIT - vestens løsninger


Vesten søker fordelene uten å ha alle elementene
fokusert
Årsaker/ mål:






Lavere kapitalbinding
Høyere kvalitetsnivå
Reduserte lager- og håndteringskostnader
Kortere gjennomløpstid
Økt fleksibilitet
Kan oppnås gjennom:

HSM Jøran Gården
produksjon, transport, distribusjon av riktig detalj i riktig
mengde og kvalitet til nøyaktig riktig tid
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
JIT/TPS - absolutte forutsetninger

Alle delene må komme dit de trengs, når de trengs
Alle delene som kommer må være brukbare

Dette betyr ofte:





Færre og større leverandører
Økte leveringsfrekvenser
BINDING MOT LEVERANDØREN!!!!
Medfører et transportproblem………..
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Fordeler ved sugbaserte systemer

Redusere overproduksjon (for mye / for
tidlig)






Redusert kapitalbinding på ferdigvarer
Redusere kostnader ved ukurans
Redusere antall defekte ferdigvarer
Redusere for sen produksjon
(når etterspørselen har falt)
Reduser kapitalbinding i råvarer langs
samlebåndet
Reduser plassbehov ved produksjon og
lagring
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Ulemper ved sugbaserte systemer






Sårbarhet overfor store svingninger i
etterspørselen hvis man har lav
produksjonskapasitet
Konseptet krever et meget godt
leverandørsamarbeid som igjen krever tid og
penger å bygge opp.
Fra kvantumskjøp til rammeavtaler
(gir muligens høyere pris?)
Korte produksjonsserier
(krever lave omstillingskostnader)
Volumavhengig
Miljøfiendtlig (?)
HSM Jøran Gården
OPT - Optimized Production
Technology
Et forsøk å balansere en varestrøm uten å
benytte JIT
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
OPT - Optimized Production
Technology



Prøver å unngå ulempene med MRP - men
tar i tillegg hensyn til økonomiaspekter
Metoden er styring/ eliminering av
flaskehalser
Ser MRP som en automatisering av gamle
manuelle metoder
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
OPT - Produksjonsplanlegging





Lage et produktnettverk som består av
produkt, operasjons- og
ressursbeskrivelser
Identifisering av virkelige flaskehalser
Inndeling av nettverket i en ikke-kritisk og
en kritisk del
Sikring gjennom buffertlager
Planlegging av produksjonen i
nettverket……….
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Produktstruktur/ -tre (OPT)
Kundeordre
Kundeordre
Sluttprodukt
Kundeordre
Sluttprodukt
Montering
Montering
BUFFERT
BUFFERT
Råvarer
FLASKEHALS
Halvfabrikata
(komponenter)
Halvfabrikata
(komponenter)
BUFFERT
Detaljtilvirkning
Detaljtilvirkning
Detaljtilvirkning
Detaljtilvirkning
Råvarer
Råvarer
Råvarer
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
OPT - 9 regler for
produksjonsplanlegging





Balanser materialstrømmen og ikke kapasiteten i
en bedrift
Utnyttelsen av en ikke-flaskehals er ikke bestemt
av ressursens eget potensiale, men ut fra en
begrensning et annet sted i systemet
Å ta i bruk/aktivere en ressurs er ikke det samme
som å utnytte denne maksimalt
En tapt produksjonstime i en flaskehals er en tapt
produksjonstime for hele systemet
En inntjent produksjonstime i en ikke-flaskehals
er en ubenyttet time - en villfarelse om at en har
spart
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
……….9 regler for
produksjonsplanlegging




Ledetider er en konsekvens av
produksjonsplanen og kan ikke bestemmes på
forhånd, men må beregnes ut fra den aktuelle
belastningssituasjonen
Summen av lokale optima er ikke det samme som
optimum av totalen
Seriestørrelsen for transport er ikke - og bør ikke
være - den samme som seriestørrelsen for
produksjon
Størrelsen på produksjonsserien skal være
variabel og ikke fast, avhengig av de ulike
ressursene og den aktuelle
belastningssituasjonen
HSM Jøran Gården
Oppsummering
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Jøran Gården
PUSH
Prognoser
Operasjon
Lager
(buffer)
Operasjon
Behov
PULL
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Push- og pullsystemer
Operasjon
Lager
(buffer)
Behov
Operasjon
Tid
HSM Jøran Gården
Lager
(buffer)
Lager
(buffer)
Operasjon
Behov
Operasjon
Etterspørsel
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Adferd og holdninger i JIT versus mer tradisjonelle
produksjonsstyringsfilosofier
FAKTOR
TRADISJONELL
JIT
Verdi
Minimaliser
Ja
Nei
Lange
Korte
Amortiser (avskrives)
Minimaliser
EOQ (Wilson)
Små eller 1stk
Eliminer
Ofte nødvendig
Tolerer
Korte
Viktig
Betyr alt, 100%
På deler
Prosessen
Motstandere
Partnere
Antall leverandører
Mange
"En"
Ansatte
Instruer
Involver
Lager
Sikkerhetslager
Produksjonsserier
Omstillingskostnader
Lot size (innkjøp)
Køer
Ledetider
Kvalitet
Inspeksjon
Kunder / leverandører
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
”Den japanske sjøen”
Omstillingstider
Feil i
maskiner
Fravær
Kvalitetssvikt
Påstand:
Lager representerer ikke bare en form for direkte sløsing.
Det kan også skjule operative problemer.
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Push vs Pull


Push- systemet gir typisk kødannelser foran
ressurser
Pull- systemet prioriterer det som markedet
etterspør
Dvs:
 Push:
”Du skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt”
 Pull:
”Du skal ikke skyte bjørnen før skinnet er solgt”
HSM Jøran Gården