Kap 10
Logistikk …og ledelse av forsyningskjeder Kap 10 Distribusjon SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Logistikkens 3 perspektiver Leverandør “Oss selv” Konkurranse Kanal Intern HSM Jøran Gården Detaljist (kunde) (Slutt)kunde SCM200 Innføring i Supply Chain Management Noen definisjoner Bedrift Verdikjede Kjede av prosesser som genererer kundeoppfattet merverdi Supply Chain – kjede av bedrifter/ aktører som sammen genererer forbrukeroppfattet merverdi (sluttkunder) Distribusjon HSM Jøran Gården Overfører merverdien til kundene Distribusjonsaktivitetene Transport Lagring og håndtering Administrasjon og kontroll av varestrømmen SCM200 Innføring i Supply Chain Management Materialstrømmene HSM Jøran Gården (fig 1.2) SCM200 Innføring i Supply Chain Management Distribusjonskanaler – fig 10.1 BPV En distribusjonskanal er et nettverk av bedrifter som samarbeider om å dekke kundens behov for varer og tjenester HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Distribusjonskanaler Produktorientering Industrivarer Markedsorientering Kapitalvarer Konsumentprod. Produsent (Fabrikk) Sentrallager Regionlager Detaljister Konsumenter (forbrukere/ sluttkunder) Tenk over: • Prøv i grupper å finne eksempler innenfor hver av kanaltypene over HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Distribusjonskanaler Produsent (Fabrikk) ElloElloprodukter.. Skip, offshore moduler, spes. Lastebiler, Transformatorer, hus/--hytter hus/ Lokale jordbær, grønsaker, husflid… Sentrallager Egg/ kylling, slakt, grønnsaker, ferskt pålegg… Regionlager Detaljister Konsumenter (forbrukere/ sluttkunder) HSM Jøran Gården Zanda, kjøttprod i dagligvaren… SCM200 Innføring i Supply Chain Management Eksempel på distribusjonskanal: Statoil Norges viktigste distribusjonskanaler (?) Total for 2002: 3200 enkeltreiser med tankskip 110 mill. tonn olje og gassprodukter HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Eksempel på distribusjonskanal: Statoil Mongstad Olje inn via tankere og pipeline 60 % blir eksportert 98 % av eksporten går med tankere. HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Pipeline system HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Eksempel på distribusjonskanal: Statoil Distribusjon av olje, bensin, diesel parafin osv. til 2000 bensinstasjoner i 9 land HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Distr.kanalers karakteristika Antall nivåer Antall og typer av transportforbindelser Normale forbindelser Fra nivå til nivå i kanalen - gjerne regelmessig og med faste ruter Hasteforbindelser Til kunde fra produsent/lager direkte (fly, expresstog, varetaxi, motorsykkelbud….) Antall beslutningspunkter i kanalen HSM Jøran Gården Punkter der beslutning om transport/lagring finner sted Store aktører med makt Omsetning, markedskontakt, effektivitet, lønnsomhet, kapasitet og/eller kvalitet Eks Presse leverandører til å ha lager ”uten å betale for det” Kanalkaptein eller stor Fokalbedrift kan være strukturerende for kanelen SCM200 Innføring i Supply Chain Management Faktorer i valget av distribusjonskanal Produktets levetid Produktets verdi Ferskvarer (eks kjøttpålegg) VG/Dagbladet Rustfrie skruer Verditetthet (se fig 10.4 – med ”korreksjon”) Konkurransesituasjonen HSM Jøran Gården Hva gjør konkurrentene? SCM200 Innføring i Supply Chain Management Eksempler på ferskvarer: HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Distribusjon og markedsføring Markedsføring skaper etterspørsel Distribusjon dekker etterspørselen HSM Jøran Gården Underbegrep ”Fysisk distribusjon” omfatter kun utgående varestrøm inkl lagring SCM200 Innføring i Supply Chain Management Relasjonsutvikling (”etablering av en kanal”) Hvordan samarbeid mlm bedrifter Kommer i stand Holdes ved like Forbedres Fokalbedriften Aktøren som dominerer over – eller styrer de andre Sitter ofte nært (nærmest) kunden – og ”eier” kunden eller etterspørselen HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Relasjonsutvikling – fig 4.2 BPV HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Kostnadseffektivisering (i en kanal) Innsats for å oppnå stordriftsfordeler Bedre integrasjon mellom (eller sammenslåing av) beslektede funksjoner Planlegging, kontroll- og styringsprosess som omfatter hele kanalen HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Innsats for å oppnå stordriftsfordeler Utløse skalafordeler Utnytte ledig kapasitet f. eks på transportmidler Fra mange små transportselskap til ett stort Fra mange små lagre til ett stort Direkte sammenheng mlm teknologi, organisasjonsform og stordriftsfordeler HSM Jøran Gården Eksempler fra - BPV side 89 Fra max 50T til 60T på bilene vil redusere transp utgiftene med opp til 10-15% Samme med 22m til 25,25m maks lengde Optimal lagerstørrelse for stordrift 40.000m2 6-8 pallehøyder Oml. hast 8-12 Få aktører kan utløse dette alene! Forlagssentralen ANS 380 forlag 600 bokhandlere Utløser fordeler ingen av aktørene kunne utløst alene SCM200 Innføring i Supply Chain Management Bedre integrasjon mellom (eller sammenslåing av) beslektede funksjoner Koordinert (felles) eller sammenslått administrasjon og styring av aktiviteter Systemer som en sammenhengende prosess Integrerte datasystemer som dekker hele prosessen Container, pall, eske… Eks Wal-Mart Alle aktiviteter blir nå en del av helheten! HSM Jøran Gården IT og andre integrerende systemer Teknologi og standardisering Eks standardiserte lastbærere Praktiske aktiviteter Ordrebehandling, lagring, produksjon, pakking, utgående transport… SCM200 Innføring i Supply Chain Management Planlegging, kontrollkontroll- og styringsprosess som omfatter hele kanalen (felles ledelse og -beslutningstaking) Integrerte forsynings- og leveringskjeder Engelsk ”Supply chains” Lagring i kanalen kan nå effektueres av ett stort lager for hele kanalen HSM Jøran Gården Lagring kan erstattes med informasjon SCM200 Innføring i Supply Chain Management Sammenligning: Konvensjonell (tradisjonell) logistikk vs SCM Element Konvensjonell logistikk Integrert forsyningskjede (SCM) Styring av varebeholdninger Uavhengig for hver bedrift Felles for alle som deltar i (hele) prosessen Styring av totalkostnadene Minimalisere kostnadene for egen bedrift Kostnadseffektivitet i hele prosessen Tidshorisont Kortsiktig Langsiktig Deling av informasjon, og styring av prosessen Formell, og begrenset til enkelttransaksjoner Både formell og uformell, etter behov for planlegging og styring av hele prosessen Felles planlegging Transaksjonsbasert Kontinuerlig Kompatibel bedriftsfilosofi Ikke relevant (intet reelt felleskap) Kompatibel for prosesser som inngår i samarbeidet Felles strategi Ikke relevant Interorganisatorisk strategisk samarbeid (langsiktig samarbeid med felles målsetting) Risiko Dekker egen bedrifts virksomhet Delt mellom aktører i forsyningskjenden Kanalledelse Ikke nødvendig Nødvendig for å koordinere virksomheten Deling av gevinster og risiko Ikke relevant Langsiktig deling mellom aktørene Hurtighet i gjennomføring av operasjoner og informasjonsog vareflyt ”Lagerorientert” (omløps- og sikkerhetslager) stengt av barrierer i vareflyten, lokalisert til bedriftspar i kanalen Hurtighet oppnås med distribusjonssenter som bindeledd. Synlig (transparent) flyt i hele kanalen Informasjonssystemer Uavhengige og interne Kompatible for alle aktører der dette trengs Kundetilpassede løsninger Transaksjonsbasert, vanlige løsninger er standardiserte (fokus på ”vår” kunde) Ressursdeling mellom spesialiserte aktører for å utvikle effektive og kundetilpassede løsninger (fokus på sluttkunden) Lager og transport Uavhengige løsninger for hver bedrift Koordinert mellom alle aktørene i hele prosessen Outsourcing Separate aktiviteter, ofte transport og spedisjon Kanaldekkende fysiske og administrative prosesser (kompatibel = som passer sammen) HSM Jøran Gården Tab 10.1 – s263 SCM200 Innføring i Supply Chain Management 9 distribusjonsprinsipper v/ varedistribusjon 1. Segmentering 2. 3. 4. 5. 6. å dele inn produkter og kunder i grupper Ombyttbare funksjoner Postponement Spekulasjon Mellomledd i distribusjonskanalen Antall lagerpunkter i distribusjonssystemene og de samlede distribusjonskostnader 7. Cross-docking 8. Leverandørkontrollerte lagre 9. Distribusjon tilpasset etterspørselutviklingen HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management 1. Segmentering (PV s266s266->) Muliggjør utvikling av et effektivt og godt distr. system Gir detaljert innsikt i kostnader og lønnsomhet knyttet til produkter og kunder Inndeling av kunder Kunder som alene kan gi grunnlag for spesialbehandling HSM Jøran Gården Inndeling av produkter Stort volum, stor omsetning, mest lønnsom, ensartet gods, regelsmessighet, langsiktighet, som betaler for det… Kunder som kan samordnes Geografi, produkttyper, samme servicekrav, samme betingelser (pris, levering, betaling…), samme transportør Produkter med stor økonomisk og servicemessig betydning Omsetning, lønnsomhet, spesielt kostbar lagring eller transport, høy kritikalitet, tyveriutsatt… Produkter som krever spesiell teknikk Håndtering, kjøl/frys, møbler, atskilt lagring (eks banan/eple), miljørisiko… SCM200 Innføring i Supply Chain Management 2. Ombyttbare funksjoner En aktivitet i kanalen kan reduseres uten at kanalens produktivitet endres ved at en annen aktivitet økes Eksempel HSM Jøran Gården Lagerbeholdning/ antall lagre kan reduseres hvis transportfrekvensen øker eller vesentlig bedre oversikt over behov, etterspørsel, beholdning kan finnes i et IKT-system SCM200 Innføring i Supply Chain Management 3. Postponement Vente med å utføre aktiviteter HSM Jøran Gården Produkt-postponement Geografisk postponement SCM200 Innføring i Supply Chain Management 3. Postponement Vente med å utføre aktiviteter Produkt-postponement Lage og lagre halvfabrikata som monteres etter at bestilling er mottatt OBS! Forutsetter at komponentene kan monteres til flere ulike sluttprodukter Eks HSM Jøran Gården blanding av maling, sluttmontasje av PC… Geografisk postponement Vente med å transportere varene ut fra ”sentrallageret” til bestilling er mottatt Eks Elektroskandia som sender ut til hele landet etter ordre fra sitt hovelager på Alfaset SCM200 Innføring i Supply Chain Management 3. Produktpostponement Eks. Jotun maling fabrikker 1976: Multicolor Verdens første elektronisk styrte fargeblandingsmaskin lansert på det norske markedet. Postponement i praksis Reduksjon av lagerbeholdninger Mindre ukurans Ga mulighet for et stort (større) fargeutvalg Ga mulighet for introduksjon av nye farger uten stor risiko Mulighet for å etablere motetrender Vil kunne medføre økt salg Du og jeg vi vil male og bytte farge oftere! Andre eksempler: Benetton, Ikea, halvstekt brød,... HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Postponement avhenger av: produktenes volumverdi og kundenes prisfølsomhet – fig 10.4 PV Volumverdi Verditetthet Eks PC Eks brus, snacks, frysevarer, bensin Eks moteklær, reservedeler, luksusvarer Volumverdi (verditetthet): kr/m3 eller kr/kg Prisfølsomhet: Hvor mye prisen betyr for de som velger å kjøpe produktet (Høy prisfølsomhet betyr sterk konkurranse på pris) HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management 4. Spekulasjon Motsatt av postponement Produser varene… til lager (sesongvarer som f.eks ski) og/ eller transporter til kundene så tidlig som mulig (kampanjer) I de fleste tilfeller før (slutt)kundens ordre kommer Forutsetning Risikovurdering Fremtidig etterspørsel kommer til priser som gir lønnsomhet Mulig fortjeneste sett i forhold til risiko for ikke å få solgt varene Anvendbarhet HSM Jøran Gården Utnytte/ skape stordriftsfordeler Produktknapphet Betydelig prisoppgang (eks pga. avgiftsøkninger) Ujevn etterspørsel Produktintroduksjon SCM200 Innføring i Supply Chain Management 5. Mellomledd i distribusjonskanalen Grossister, agenter, importører, eksportører.. Hvorfor oppstår mellommenn? Lettere tilgang til markedet fordi ant kontaktpunkter/ - linjer reduseres Muliggjør stordriftsfordeler Mellommenns rolle - sortimentsfunksjonen Gradering Akkumulering Bryte pakning for neste ledd – pall til eske og eske til salgspakning Assortering HSM Jøran Gården Oppsamling/ innsamling fra produsenter – eks Husfliden, Gartner, Tine Allokering Etter kvalitetskategorier – eks grønnsaker Sortimentsoppbygging og vedlikehold for neste ledd SCM200 Innføring i Supply Chain Management 5. Mellomledd i distribusjonskanalen Grossister, agenter, importører, eksportører.. Kan være lurt hvis: Det er et stort antall kunder med stor geografisk spredning Kundene skal ha hyppige og/eller hurtige leveranser Behov for stort varesortiment Assortimentet består av godt innarbeidede standardvarer Det er viktig å holde lager nært kundene Antakeligvis ikke lurt hvis: HSM Jøran Gården Produksjonen er ordrestyrt og intet lagringsbehov Varene ikke kan lagres lenge Varene er under introduksjon, når det er risikabelt å bygge opp lager og når det er viktig å ha kontroll over logistikken Antall kunder er lite og det er for dyrt å bruke mellomledd Det er behov for teknisk service SCM200 Innføring i Supply Chain Management Kvadratrotformelen VL k – PV s273 n VL= samlet gjennomsnittlig verdi av varer på lager n = antall lagersteder k = konstant s1 l1 s2 l2 s2 s1 l2 l1 s = samlet gjennomsnittlig verdi av varer på lager (eller antall varianter) l = antall lagersteder (eller antall varianter) HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management Eksempler på bruk av kvadratrotformelen REDUKSJON AV ANT LAGERSTEDER Kapitalbinding i lager i dag: Antall lagersteder i dag: s1= 10 mill l1 = 6 lagersteder Ant. lagersteder etter reduksjon: l2 = 2 lagersteder Hvilken effekt kan vi forvente på kapitalbindingen? s2 10mill 2 6 5,8mill OBS! Dette er forventet kapitalbinding ved samme servicegrad! HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management 6. Antall lagerpunkter i distribusjonssystemene og de samlede distribusjonskostnader Figur 10.5 Tradisjonell modell for distribusjonskostnader sett i forhold til antall lager HSM Jøran Gården Figur 10.6 Revidert modell for distribusjonskostnader sett i forhold til antall lager SCM200 Innføring i Supply Chain Management 7. Crossdocking - Full bil inn, full bil ut - Ingen mellomlagring – kun omlasting - Fra ”Supply based management” to ”Demand based management” HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management 7. Vareflyt ved crosscross-docking - Fig 10.7 PV Informasjon (Point of sale-data) Varestrøm HSM Jøran Gården SCM200 Innføring i Supply Chain Management 8. Leverandørkontrollerte lagre Detaljisthandel (eks WalMart) Salgsdata (POS) generert i kassaapparatene overføres til leverandørene Leverandørene har oversikt over varebeholdningen Påfyllingstidspunkt og –mengde prognostiseres Noen ganger kommisjonssalg Industri- og handelsbedrifter med bulkvarer lagret i silo og tanker HSM Jøran Gården Beholdningen fjernoverføres og kan etterfylles ”automatisk ”! Noen ganger kommisjonssalg Eks: gass på tank SCM200 Innføring i Supply Chain Management 9. Distribusjon tilpasset etterspørselutviklingen Tilpasning mot produktets plass på livssykluskurven Distribusjonsløsningen må HSM Jøran Gården Styrke/ fremme kundens positive inntrykk av produktet og tilhørende service lagerholdet skal være så lite som mulig SCM200 Innføring i Supply Chain Management Produktenes plass på livssykluskurven og aktuell distribusjonsstrategi - fig 10.8 BPV Introduksjon HSM Jøran Gården Vekst Modning Nedgang SCM200 Innføring i Supply Chain Management Oppgaver KAPITTEL 4 1. 2. 3. 4. 5. 6. HSM Jøran Gården Hva forstår vi med varedistribusjon? Hvorfor er det mest riktig å kalle distribusjonskanalene nettverk og ikke endimensjonale kanaler? På hvilken måte kan vi hevde at distribusjon og markedsføring er to sider av samme sak? Nevn 3 aktuelle tiltaksområder for kostnadseffektivisering i en distribusjonskanal. Forklar. Drøft ulike måter for segmentering av produkter og kunder. Hvorfor skal man segmentere? Hvorfor og når kan mellomledd i distribusjonskanalen være effektivt? Hva er mellommannens rolle/funksjon?
© Copyright 2024