Logistikk
…og ledelse av forsyningskjeder
Kap 10
Distribusjon
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Logistikkens 3 perspektiver
Leverandør
“Oss selv”
Konkurranse
Kanal
Intern
HSM Jøran Gården
Detaljist (kunde)
(Slutt)kunde
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Noen definisjoner

Bedrift


Verdikjede


Kjede av prosesser som
genererer kundeoppfattet
merverdi
Supply Chain – kjede av
bedrifter/ aktører som
sammen genererer
forbrukeroppfattet
merverdi (sluttkunder)
Distribusjon

HSM Jøran Gården
Overfører merverdien til
kundene

Distribusjonsaktivitetene



Transport
Lagring og håndtering
Administrasjon og kontroll
av varestrømmen
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Materialstrømmene
HSM Jøran Gården
(fig 1.2)
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Distribusjonskanaler
– fig 10.1 BPV
En distribusjonskanal er et nettverk av
bedrifter som samarbeider om å dekke
kundens behov for varer og tjenester
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Distribusjonskanaler
Produktorientering
Industrivarer
Markedsorientering
Kapitalvarer
Konsumentprod.
Produsent (Fabrikk)
Sentrallager
Regionlager
Detaljister
Konsumenter (forbrukere/ sluttkunder)
Tenk over:
• Prøv i grupper å finne eksempler
innenfor hver av kanaltypene over
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Distribusjonskanaler
Produsent (Fabrikk)
ElloElloprodukter..
Skip,
offshore moduler,
spes. Lastebiler,
Transformatorer,
hus/--hytter
hus/
Lokale
jordbær,
grønsaker,
husflid…
Sentrallager
Egg/ kylling,
slakt,
grønnsaker,
ferskt pålegg…
Regionlager
Detaljister
Konsumenter (forbrukere/ sluttkunder)
HSM Jøran Gården
Zanda,
kjøttprod i
dagligvaren…
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Eksempel på distribusjonskanal: Statoil


Norges viktigste
distribusjonskanaler (?)
Total for 2002:


3200 enkeltreiser med
tankskip
110 mill. tonn olje og
gassprodukter
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Eksempel på distribusjonskanal: Statoil

Mongstad



Olje inn via tankere og
pipeline
60 % blir eksportert
98 % av eksporten går
med tankere.
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Pipeline system
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Eksempel på distribusjonskanal: Statoil

Distribusjon av olje, bensin, diesel parafin osv. til
2000 bensinstasjoner i 9 land
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Distr.kanalers karakteristika


Antall nivåer
Antall og typer av transportforbindelser



Normale forbindelser
 Fra nivå til nivå i kanalen - gjerne regelmessig og med faste ruter
Hasteforbindelser
 Til kunde fra produsent/lager direkte (fly, expresstog, varetaxi,
motorsykkelbud….)
Antall beslutningspunkter i kanalen


HSM Jøran Gården
Punkter der beslutning om transport/lagring finner sted
Store aktører med makt
 Omsetning, markedskontakt, effektivitet, lønnsomhet, kapasitet
og/eller kvalitet
 Eks Presse leverandører til å ha lager ”uten å betale for det”
 Kanalkaptein eller stor Fokalbedrift kan være strukturerende for
kanelen
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Faktorer i valget av
distribusjonskanal

Produktets levetid




Produktets verdi


Ferskvarer (eks kjøttpålegg)
VG/Dagbladet
Rustfrie skruer
Verditetthet (se fig 10.4 – med ”korreksjon”)
Konkurransesituasjonen

HSM Jøran Gården
Hva gjør konkurrentene?
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Eksempler på ferskvarer:
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Distribusjon og markedsføring

Markedsføring skaper etterspørsel

Distribusjon dekker etterspørselen

HSM Jøran Gården
Underbegrep ”Fysisk distribusjon” omfatter kun
utgående varestrøm inkl lagring
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Relasjonsutvikling
(”etablering av en kanal”)

Hvordan samarbeid mlm bedrifter




Kommer i stand
Holdes ved like
Forbedres
Fokalbedriften

Aktøren som dominerer over – eller styrer de andre
 Sitter
ofte nært (nærmest) kunden – og ”eier” kunden
eller etterspørselen
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Relasjonsutvikling – fig 4.2 BPV
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Kostnadseffektivisering
(i en kanal)



Innsats for å oppnå stordriftsfordeler
Bedre integrasjon mellom (eller
sammenslåing av) beslektede funksjoner
Planlegging, kontroll- og styringsprosess
som omfatter hele kanalen
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Innsats for å oppnå
stordriftsfordeler

Utløse skalafordeler




Utnytte ledig kapasitet f.
eks på transportmidler
Fra mange små
transportselskap til ett
stort
Fra mange små lagre til
ett stort
Direkte sammenheng
mlm teknologi,
organisasjonsform og
stordriftsfordeler
HSM Jøran Gården

Eksempler fra - BPV side 89



Fra max 50T til 60T på bilene vil
redusere transp utgiftene med
opp til 10-15%
 Samme med 22m til 25,25m
maks lengde
Optimal lagerstørrelse for
stordrift
 40.000m2
 6-8 pallehøyder
 Oml. hast 8-12
 Få aktører kan utløse dette
alene!
Forlagssentralen ANS
 380 forlag
 600 bokhandlere
 Utløser fordeler ingen av
aktørene kunne utløst alene
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Bedre integrasjon mellom
(eller sammenslåing av) beslektede funksjoner


Koordinert (felles) eller
sammenslått administrasjon og
styring av aktiviteter


Systemer


som en sammenhengende prosess
Integrerte datasystemer som
dekker hele prosessen

 Container, pall, eske…
Eks Wal-Mart


Alle aktiviteter blir nå en del av
helheten!
HSM Jøran Gården
IT og andre integrerende
systemer
Teknologi og
standardisering
 Eks standardiserte
lastbærere
Praktiske aktiviteter
 Ordrebehandling,
lagring, produksjon,
pakking, utgående
transport…
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Planlegging, kontrollkontroll- og styringsprosess som
omfatter hele kanalen
(felles ledelse og -beslutningstaking)

Integrerte forsynings- og leveringskjeder


Engelsk ”Supply chains”
Lagring i kanalen kan nå effektueres av ett
stort lager for hele kanalen

HSM Jøran Gården
Lagring kan erstattes med informasjon
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Sammenligning: Konvensjonell (tradisjonell) logistikk vs SCM
Element
Konvensjonell logistikk
Integrert forsyningskjede (SCM)
Styring av varebeholdninger
Uavhengig for hver bedrift
Felles for alle som deltar i (hele) prosessen
Styring av totalkostnadene
Minimalisere kostnadene for egen bedrift
Kostnadseffektivitet i hele prosessen
Tidshorisont
Kortsiktig
Langsiktig
Deling av informasjon,
og styring av prosessen
Formell, og begrenset til enkelttransaksjoner
Både formell og uformell, etter behov for
planlegging og styring av hele prosessen
Felles planlegging
Transaksjonsbasert
Kontinuerlig
Kompatibel bedriftsfilosofi
Ikke relevant (intet reelt felleskap)
Kompatibel for prosesser som inngår i
samarbeidet
Felles strategi
Ikke relevant
Interorganisatorisk strategisk samarbeid
(langsiktig samarbeid med felles målsetting)
Risiko
Dekker egen bedrifts virksomhet
Delt mellom aktører i forsyningskjenden
Kanalledelse
Ikke nødvendig
Nødvendig for å koordinere virksomheten
Deling av gevinster og risiko
Ikke relevant
Langsiktig deling mellom aktørene
Hurtighet i gjennomføring av
operasjoner og informasjonsog vareflyt
”Lagerorientert” (omløps- og sikkerhetslager)
stengt av barrierer i vareflyten, lokalisert til
bedriftspar i kanalen
Hurtighet oppnås med distribusjonssenter
som bindeledd. Synlig (transparent) flyt i hele
kanalen
Informasjonssystemer
Uavhengige og interne
Kompatible for alle aktører der dette trengs
Kundetilpassede løsninger
Transaksjonsbasert, vanlige løsninger er
standardiserte (fokus på ”vår” kunde)
Ressursdeling mellom spesialiserte aktører
for å utvikle effektive og kundetilpassede
løsninger (fokus på sluttkunden)
Lager og transport
Uavhengige løsninger for hver bedrift
Koordinert mellom alle aktørene i hele
prosessen
Outsourcing
Separate aktiviteter, ofte transport og
spedisjon
Kanaldekkende fysiske og administrative
prosesser
(kompatibel = som passer
sammen)
HSM Jøran Gården
Tab 10.1 – s263
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
9 distribusjonsprinsipper v/ varedistribusjon
1. Segmentering

2.
3.
4.
5.
6.
å dele inn produkter og kunder i grupper
Ombyttbare funksjoner
Postponement
Spekulasjon
Mellomledd i distribusjonskanalen
Antall lagerpunkter i distribusjonssystemene og
de samlede distribusjonskostnader
7. Cross-docking
8. Leverandørkontrollerte lagre
9. Distribusjon tilpasset etterspørselutviklingen
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
1. Segmentering
(PV s266s266->)
Muliggjør utvikling av et effektivt og godt distr. system
Gir detaljert innsikt i kostnader og lønnsomhet knyttet
til produkter og kunder

Inndeling av kunder

Kunder som alene kan gi
grunnlag for spesialbehandling


HSM Jøran Gården
Inndeling av produkter

Stort volum, stor omsetning,
mest lønnsom, ensartet gods,
regelsmessighet, langsiktighet, som betaler for det…
Kunder som kan samordnes


Geografi, produkttyper,
samme servicekrav, samme
betingelser (pris, levering,
betaling…), samme
transportør
Produkter med stor økonomisk
og servicemessig betydning


Omsetning, lønnsomhet,
spesielt kostbar lagring eller
transport, høy kritikalitet,
tyveriutsatt…
Produkter som krever spesiell
teknikk

Håndtering, kjøl/frys, møbler,
atskilt lagring (eks banan/eple),
miljørisiko…
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
2. Ombyttbare funksjoner

En aktivitet i kanalen kan reduseres uten at
kanalens produktivitet endres ved at en annen
aktivitet økes

Eksempel

HSM Jøran Gården
Lagerbeholdning/ antall lagre kan reduseres
 hvis transportfrekvensen øker
eller
 vesentlig bedre oversikt over behov, etterspørsel,
beholdning kan finnes i et IKT-system
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
3. Postponement

Vente med å utføre aktiviteter


HSM Jøran Gården
Produkt-postponement
Geografisk postponement
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
3. Postponement

Vente med å utføre aktiviteter

Produkt-postponement
 Lage og lagre halvfabrikata som monteres etter at bestilling
er mottatt
 OBS! Forutsetter at komponentene kan monteres til flere ulike
sluttprodukter
 Eks

HSM Jøran Gården
blanding av maling, sluttmontasje av PC…
Geografisk postponement
 Vente med å transportere varene ut fra ”sentrallageret” til
bestilling er mottatt
 Eks Elektroskandia som sender ut til hele landet etter ordre
fra sitt hovelager på Alfaset
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
3. Produktpostponement
Eks. Jotun maling fabrikker

1976: Multicolor







Verdens første elektronisk styrte fargeblandingsmaskin
lansert på det norske markedet.
Postponement i praksis
Reduksjon av lagerbeholdninger
Mindre ukurans
Ga mulighet for et stort (større) fargeutvalg
Ga mulighet for introduksjon av nye farger uten stor risiko
Mulighet for å etablere motetrender
 Vil kunne medføre økt salg
 Du og jeg vi vil male og bytte farge oftere! 

Andre eksempler: Benetton, Ikea, halvstekt brød,...
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Postponement avhenger av:
produktenes volumverdi og kundenes prisfølsomhet
– fig 10.4 PV
Volumverdi
Verditetthet
Eks PC
Eks brus, snacks, frysevarer, bensin
Eks moteklær, reservedeler, luksusvarer
Volumverdi (verditetthet): kr/m3 eller kr/kg
Prisfølsomhet: Hvor mye prisen betyr for de som velger å kjøpe produktet
(Høy prisfølsomhet betyr sterk konkurranse på pris)
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
4. Spekulasjon


Motsatt av postponement
Produser varene…
til lager (sesongvarer som f.eks ski)
og/ eller
 transporter til kundene så tidlig som mulig (kampanjer)
 I de fleste tilfeller før (slutt)kundens ordre kommer


Forutsetning


Risikovurdering


Fremtidig etterspørsel kommer til priser som gir lønnsomhet
Mulig fortjeneste sett i forhold til risiko for ikke å få solgt varene
Anvendbarhet





HSM Jøran Gården
Utnytte/ skape stordriftsfordeler
Produktknapphet
Betydelig prisoppgang (eks pga. avgiftsøkninger)
Ujevn etterspørsel
Produktintroduksjon
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
5. Mellomledd i distribusjonskanalen
Grossister, agenter, importører, eksportører..

Hvorfor oppstår mellommenn?


Lettere tilgang til markedet fordi ant kontaktpunkter/ - linjer
reduseres
 Muliggjør stordriftsfordeler
Mellommenns rolle - sortimentsfunksjonen

Gradering


Akkumulering


Bryte pakning for neste ledd – pall til eske og eske til salgspakning
Assortering

HSM Jøran Gården
Oppsamling/ innsamling fra produsenter – eks Husfliden, Gartner, Tine
Allokering


Etter kvalitetskategorier – eks grønnsaker
Sortimentsoppbygging og vedlikehold for neste ledd
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
5. Mellomledd i distribusjonskanalen
Grossister, agenter, importører, eksportører..

Kan være lurt hvis:





Det er et stort antall kunder
med stor geografisk
spredning
Kundene skal ha hyppige
og/eller hurtige leveranser
Behov for stort varesortiment
Assortimentet består av godt
innarbeidede standardvarer
Det er viktig å holde lager
nært kundene

Antakeligvis ikke lurt hvis:





HSM Jøran Gården
Produksjonen er ordrestyrt
og intet lagringsbehov
Varene ikke kan lagres lenge
Varene er under
introduksjon, når det er
risikabelt å bygge opp lager
og når det er viktig å ha
kontroll over logistikken
Antall kunder er lite og det er
for dyrt å bruke mellomledd
Det er behov for teknisk
service
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Kvadratrotformelen
VL k
– PV s273
n
VL= samlet gjennomsnittlig verdi av varer på lager
n = antall lagersteder
k = konstant
s1
l1
s2
l2
s2
s1
l2
l1
s = samlet gjennomsnittlig verdi av varer på lager (eller antall varianter)
l = antall lagersteder (eller antall varianter)
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Eksempler på bruk av kvadratrotformelen
REDUKSJON AV ANT LAGERSTEDER
Kapitalbinding i lager i dag:
Antall lagersteder i dag:
s1= 10 mill
l1 = 6 lagersteder
Ant. lagersteder etter reduksjon:
l2 = 2 lagersteder
Hvilken effekt kan vi forvente på kapitalbindingen?
s2 10mill
2
6
5,8mill
OBS! Dette er forventet kapitalbinding ved samme servicegrad!
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
6. Antall lagerpunkter i distribusjonssystemene
og de samlede distribusjonskostnader
Figur 10.5
Tradisjonell modell for
distribusjonskostnader sett
i forhold til antall lager
HSM Jøran Gården
Figur 10.6
Revidert modell for
distribusjonskostnader sett i
forhold til antall lager
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
7. Crossdocking
- Full bil inn, full bil ut
- Ingen mellomlagring – kun omlasting
- Fra ”Supply based management” to ”Demand based management”
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
7. Vareflyt ved crosscross-docking
- Fig 10.7 PV
Informasjon (Point of sale-data)
Varestrøm
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
8. Leverandørkontrollerte lagre

Detaljisthandel (eks WalMart)





Salgsdata (POS) generert i kassaapparatene overføres til
leverandørene
Leverandørene har oversikt over varebeholdningen
Påfyllingstidspunkt og –mengde prognostiseres
Noen ganger kommisjonssalg
Industri- og handelsbedrifter med bulkvarer lagret
i silo og tanker


HSM Jøran Gården
Beholdningen fjernoverføres og kan etterfylles ”automatisk ”!
Noen ganger kommisjonssalg
 Eks: gass på tank
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
9. Distribusjon tilpasset
etterspørselutviklingen


Tilpasning mot produktets plass på
livssykluskurven
Distribusjonsløsningen må


HSM Jøran Gården
Styrke/ fremme kundens positive inntrykk av
produktet og tilhørende service
lagerholdet skal være så lite som mulig
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Produktenes plass på livssykluskurven og
aktuell distribusjonsstrategi - fig 10.8 BPV
Introduksjon
HSM Jøran Gården
Vekst
Modning
Nedgang
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Oppgaver
KAPITTEL 4
1.
2.
3.
4.
5.
6.
HSM Jøran Gården
Hva forstår vi med varedistribusjon?
Hvorfor er det mest riktig å kalle
distribusjonskanalene nettverk og ikke
endimensjonale kanaler?
På hvilken måte kan vi hevde at distribusjon og
markedsføring er to sider av samme sak?
Nevn 3 aktuelle tiltaksområder for
kostnadseffektivisering i en distribusjonskanal.
Forklar.
Drøft ulike måter for segmentering av produkter og
kunder. Hvorfor skal man segmentere?
Hvorfor og når kan mellomledd i distribusjonskanalen
være effektivt? Hva er mellommannens
rolle/funksjon?