Kap 07

Logistikk
…og ledelse av forsyningskjeder
Kapittel 7 (12)
IKT og logistikk
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Historikk

Anvendelse av IKT



Tidligere fokus økonomi (regnskap, lønn, reskontro..)
Senere - også anvendelser innenfor logistikk..
1960/-70/-80

IKT brukes innenfor material og produksjonsstyring bl.a. i
verkstedindustrien
Effektene på kapitalens omløpshastighet små i forhold til målene
 Mulig årsak – IKT-systemene var ren automatisering av de gamle
manuelle styringssystemene (rasjonalisering) – nye
styringsprinsipper tas ikke i bruk (”asfaltering av krøtterstier”)


Karakteristikk av de gamle systemene:
datahåndteringssystemer – ikke styringssystemer
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Anvendelse av IKT
- 4 hovedkategorier

DataAssistert Konstruksjon (DAK)


Dataassistert produksjonsledelse og
materialbehovsplanlegging (MPS)



MRP eller Kanban
Brukes i lagerstyring, produksjonsplanlegging og oppfølging av disse
DataAssistert Produksjon (DAP)


Dataassistert produksjonsplanlegging og dataassistert engineering
brukt i produkt- og prosessdesign
inkludert intelligente innretninger i fabrikasjonshallene (roboter etc),
NC/ PLC’er, maskinverktøy, fleksible produksjonssystemer (FMS),
automatisk håndterings- og transportutstyr og automatiserte
lagerstyringssystemer anvendt i produksjonsprosessen
Informasjonssystemet i sentrum (ERP)


HSM Jøran Gården
både maskin- og programvare som integrerer og koordinerer de
andre funksjonene
Dvs ikke atskilte systemer, men ERP (Enterprise Resource Planning)
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Det gjelder å tenke enkelt!


Toyota benytter konvensjonelle maskinverktøy i
kombinasjon med kanban styringsinformasjon…
Skillet mellom vellykkede og mislykkede
prosjekter…


går ofte ikke på det teknologiske nivået (IKT) eller hvor mye
man investerer.
Viktigst er forutsetningene for teknologibruken – to
alternativer:
IKT til automatisering av komplekse og uhåndterlige prosesser og
strukturer uten å endre forutsetningene
 forenkling i produksjonsprosessen, flytmønster og økt fleksibilitet
for omstilling med støtte av IKT


Suksess avhenger her som ellers av engasjement,
medvirkning, eierskap og motivasjon av berørte
parter
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Integrasjon er utfordrende

To typer integrasjon


HSM Jøran Gården
hardware
bedriftens funksjonsområder
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Integrasjon er utfordrende

Integrasjon av hardware


sammenkobling av ulike typer maskiner for administrative
systemer, PC-løsninger, styring av produksjonsmaskiner og
prosessutstyr i et nettverk som gjør det mulig å utnytte felles
databaser og informasjon
Mulig dersom en starter fra scratch med ny maskin- og
programvare - og er nøye med standardiseringen.


Dette medfører ofte store investeringer. I virkeligheten skal man
integrere utstyr på ulike plattformer og med ulik alder
Integrasjon mellom bedriftens funksjonsområder


HSM Jøran Gården
Funksjonsorganisering og manglende prosesstankegang
Separasjon og fragmentering i organisasjonen har ofte
medført investeringer i komplekse separate systemer med
funksjonalitet på områder som ikke er direkte verdiskapende
for bedriften
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Vanlig anvendelse og gevinst i praksis

Innkjøps- og lagerstyring





Ved nådd bestillingspunkt utarbeides et automatisk
bestillingsforslag som godkjennes og blir en bestilling
Ved integrasjon mot leverandøren (nøkkelleverandører) kan
bestillingen overføres elektronisk til leverandørene
ordresystem – som kan sende ordrebekreftelse tilbake
”samme vei”
Tracking av leveringen – hvor befinner varen seg?
Registrering og kontroll i varemottaket
Gevinster med slike løsninger



HSM Jøran Gården
Betydelige reduksjoner i administrativ ledetid
Potensialer for kapitalfrigjøring og/eller økt servicegrad
(gjennom reduserte ledetider og økt frekvens)
Økt informasjonskvalitet reduserer mulighetene for avvik i
kvanta, tid og kvalitet
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Effekter ved bruk av IKT
ØKT:

Modularisering


Kvalitet



kortere gjennomløps- og
omstillingstider
Kapasitet


og jevnere kvalitetsnivå
Effektivitet


en følge av automatisering av
produksjon/ sammenstilling
Frihet fra døgnrytme
(arbeidsdag)
Opplæringsbehov og
opplæringskostnader
Kapitalbehov

HSM Jøran Gården
Etableringshindringer
LOGISTIKK:

Redusert ledetid

Økt pålitelighet

Reduserte
transaksjonskostnader

(Økt potensiale for)
integrert styring i
logistikkjedene

Virtuell lagring

betydelige lagerreduksjoner
uten at servicegraden er
redusert ved å erstatte lager
med informasjon
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Elektronisk handel - ”Ekstern integrasjon”

Definisjon elektronisk handel
Alle former for kommersielle transaksjoner og
forretningsvirksomhet over elektroniske nett

3 kategorier e-handel



En-til-en handel basert på spesifikke løsninger
mellom partene
En-til-en eller mange-til-mange handel basert på
standardiserte løsninger for utveksling av
handelsdokumenter EDI/ EDIFACT (FN-standard)
Mange-til-mange løsninger basert på åpen tilgang
 Internetthandel
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Strekkoder

Benyttes utstrakt som informasjonsbærer



Strekkoder med referanse og med informasjon
EAN mest brukt (EAN13)
To typer merking

Varemerking (produsenten ansvarlig)
 Bruksområder:
Gjenbestilling, varebevegelser, uttak,
telling, lagerforflytting, prising…..

Forsendelsesmerking av kolli (transportør ansvarlig)
 Tracking
HSM Jøran Gården
(løpende oppdatering, feilfritt…)
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Strekkoder
EAN13:
Todimensjonale
typer:
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
”Posten” - Strekkoden skal inneholde:
• Styringstegn gitt av Posten (alltid siffer 2)
• Avsenders avtalenummer med Posten
• mottas på mail 1-2 dager etter registrering
• To siffer som er forbeholdt mulig servicegrad
• Første siffer dvs siffer nr 6, kan angis med:
1 = sendingen makuleres dersom ny adresse
ikke finnes og returårsak registrert.
2 = sendingen makuleres uavhengig av om ny
adresse eller returårsak registreres.
0=ingen servicegrad er valgt.
- Andre siffer, dvs. siffer nr 7, er foreløpig ikke
tatt i bruk og skal alltid angis med 0.
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Mer om strekkoder

http://www.gs1.no/cgi-bin/ean/imaker?id=324

http://www.amctechnology.com/portal/tabID__254/DesktopDefault.aspx

http://no.wikipedia.org/wiki/Strekkode
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
RFID
Radio Frequency IDentifiation

Bildet




en batteridrevet brikke fra Entilux
størrelse som en sigarettpakke
kan avleses på 30 meters avstand
Bruksområder

ID og gjenfinning av løse gjenstander
Utendørs lagerområder
 Containere, baskets
 ID av kjøretøy

 Stjålne biler etc


Merking av teknisk ustyr (TAG)
Utfordringer


HSM Jøran Gården
Batteridrift
Vanskelig avlesing ved mange brikker innefor leseavstand
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
EDI

EDI


Standard dataformat som muliggjør overføring av
data mellom ulike systemer
Mest vanlig EDIFACT
 FN-standard

– utviklet for flere bransjer
Gevinster ved bruk av EDI (eksempel)
 redusert
utestående fordringer på 3-5 dager
 lagerreduksjoner på 25%
 redusert arbeid i forb. med dokumenthåndtering med opptil
90%
 reduserte kostnader knyttet til informasjonsoverføring
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
XML

Extensible Markup Language


Opprinnelig (1998) en mer effektiv måte å publisere
hjemmesider på WEB
Utvidede bruksområder – bl.a overføring av EDI på
internett
 Dette
gjør EDI tilgjengelig for små bedrifter som synes
investeringen i EDI-utstyr (egne maskiner) ble for stor
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Quick Responce Logistics

B2B (Business-to-business)

Prosesser for kontinuerlig og automatisk etterfylling
 Wal-Mart

Ordrepunktdrevet etterfylling
 Fig

og Procter&Gamble (Pampers) - fig 12.1
12.2 – kunden bestiller selv
B2C (Business-to-customer)

Forenklet logistikkprosess
12.3 – direkteleveranser fra leverandør til sluttkunde internetthandel
 Fig
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Ordrepunktsdrevet
etterfyllingsprosess
* POS=Point Of Sale
Kilde: S.E. Grønland 1998
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Forenklet logistikkprosess
Kilde: S.E. Grønland 1998
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Forenklet logistikkprosess
Kilde: S.E. Grønland 1998
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
E-handel (i Norge)

Konsekvenser av B2C for 3djepartsleverandører



Beskjedne kvanta og grisgrendte markeder
Forårsaker dårlig kapasitetsutnyttelse i
transportsystemene – og dermed høyere kostnader
B2B-løsninger derimot…

gir større mulighet til konsolidering og gir derfor
bedre kapasitetsutnyttelse
(Konsolidere – ”slå sammen” eller ”forene”)
HSM Jøran Gården
SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Oppgaver kap 7
1. Gi eksempler på IKTanvendelser i den interne
logistikken
2. Nevn noen av de faktorer
som bestemmer om en IKTløsning blir vellykket eller
ikke
3. Hvorfor går utviklingen
innenfor interne
logistikksystemer i retning av
integrerte systemløsninger
(”host-systemer”)
4. Nevn noen problemer i
forbindelse med integrasjon
av en organisasjons IKTanvendelser
HSM Jøran Gården
5. Hva er strekkoder? Hva gjør
strekkoder anvendbare
innenfor dette fagområdet?
6. Hva skiller varemerking fra
kolli- og
forsendelsesmerking?
7. Hva er elektronisk handel?
8. Hva er forskjellen på EDI og
XML?
9. Nevn noen
forretningsmessige fordeler
ved e-handel
10. På hvilken måte kan
interorganisatoriske IKTløsninger påvirke
effektiviteten i
logistikkprosessene?