01201506 - jordeslie gbnr 86/66 - 1. gangs

Nes Kommune
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/01481-12
Jan Erik Tilghman
Saksgang
Teknisk utvalg
01201506 - JORDESLIE GBNR 86/66 - 1. GANGS BEHANDLING
Saken avgjøres av:
Teknisk utvalg
Vedlegg:
Planbeskrivelse_Jordeslie_110816
Plankart_110816
Bestemmelser_Jordeslie_110816
VA_plan_Jordeslie
Merknader_Jordeslie_110816
ROS-analyse_Jordeslie_110816
Dokument i saka:
Saksopplysninger:
Nes kommune mottok den 16.08.2016 forslag til detaljreguleringsplan for Jordeslie, gbnr.
86/66. Planforslaget fremmes av Hallingkonsult AS på vegene av grunneier Thor Haraldseth.
Jordeslie ligger vest i Nes kommune, like vest for Trondrudmarka. Avstanden til Nesbyen
sentrum er om lag 16 km. Nord for planområdet har tiltakshaver egen seter, og i forbindelse
med denne ligger ca. 40 daa dyrket mark. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for
fritidsbebyggelse med tilhørende infrastruktur. Planen legger opp til selveierhytter på til
sammen 10 tomter.
Planområdet er i underkant av 27 daa stort. Terrenget er jevnt stigende fra setra og opp til
tomtefeltet.
1
Trondrudmarka
Rukke
Jordeslie
Figur 1: Oversiktskart. Kommuneplanen som bakgrunnskart.
2
Forhold til overordna plan:
Detaljreguleringsplanen omfattes av kommuneplanens areal og dens bestemmelser.
Innsendt forslag til detaljreguleringsplan for Jordeslie er ikke i tråd med kommuneplanen.
Utbyggingsområdet har samme størrelse som i kommuneplanen, men det er noe forskjøvet
og formen er endret. Forskjellene er vist i Figur 2.
Kommuneplanens bestemmelser stiller særskilte krav til bebyggelse på eller i umiddelbar
nærhet til setervoll. Planområdet berører ikke dyrket mark direkte, men ligger i umiddelbar
nærhet til setervollen. Bestemmelser knyttet til utnyttelsesgrad, byggehøyde og taktekking.
Figur 2: Detaljreguleringsplan for Jordeslie med kommuneplanen i bakgrunn
Miljøkonsekvenser:
Det vises til side 9 og 10 i planbeskrivelsen. Majoriteten av området er i dag avsatt til
fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan. Områder hvor planen ikke er i tråd med
gjeldene kommuneplan, vil bli vurdert i pågående rullering av kommuneplanens arealdel.
Det forutsettes at man i kommuneplanen har gjort tilstrekkelige vurderinger av området ved
at man har tillatt at området avsettes til bebyggelse.
Etter naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i naturmangfoldlovens §§ 8-12 legges til
grunn som retningslinjer for utøvelse av offentlig myndighet. Det innebærer at vedtak som
medfører bruk eller medfører inngrep skal vurderes etter prinsippene i denne lovs § 7.
Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget i § 8, så har man innhentet opplysninger fra diverse
dataregistre og det henvises til planbeskrivelsens side 14. Det er ikke funnet noe
3
artsforekomster innen planområdet som gir grunnlag for å iverksette særlige tiltak.
Vegetasjonen innen planområdet er alminnelig ut fra det vi finner i nærområdet. Ut i fra den
kunnskap en har per i dag foreligger det heller ikke grunn til å tro at det er spesielle eller
unike vernesorter innenfor planområdet. For større beitedyr som elg, hjort og rådyr har en
heller ikke registeringer som tilsier at området er spesielt viktig og det antas ikke at denne
reguleringsplanen vil stenge igjen viktige trekkveger for disse artene. Som vist i
planbeskrivelsens side 12, ligger planområdet i utkanten av villreinområde. Det gjøres
oppmerksom på at manglende funn ikke nødvendigvis betyr at det ikke finnes verdifulle
forekomster innen planområdet, men det kan bety at området ikke er tilstrekkelig kartlagt i
dag og at kunnskapsgrunnlaget ikke er bedre per i dag.
Føre-var prinsippet i naturmangfoldlovens § 9 har vært vurdert og det er per i dag ikke
kjente forhold som antas å bli negativt påvirket av pågående reguleringsarbeid.
Samme lovs § 10 gir hjemmel for å se nærmere på samlet belastning for økosystemet og
formålet er å hindre forvitring av landskap, økosystem, naturtyper eller arter. Tomtene
innen planområdet er samlet i grupper. På denne måten ivaretas det grønne områder rundt.
Reguleringsplanen reduserer ikke grunnlaget for drift på setervollen.
Naturmangfoldlovens § 11 omhandler hvem som skal bære kostnader ved en
miljøforringelse. Dette vurderes som ikke aktuelt i denne saken da det per i dag ikke er
foreslått slike tiltak i planen.
Naturmangfoldlovens § 12 omhandler bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. I
dette planarbeidet skal man benytte eksisterende veger og det etableres felles renseanlegg.
Videre er det lagt opp til at man skal ha en terrengtilpasset utbygging.
Helse-/miljø og beredskapsforhold:
Avstanden fra Jordeslie til nærmeste påkoblingspunkt for kommunens brannbiler er stor. Det
er beskrevet at behovet for tilgjengelig slokkevann skal dekkes av brannvesenets tankbiler.
For ikke å forsinke planarbeidet ønsker kommunen å benytte høringsperioden til å utrede
dette forholdet nærmere. En vil her ha dialog med brannvesenet. Resultatet av dette vil
legges frem ved 2. gangs behandling av planen.
Økonomiske konsekvenser:
En utbygging av hytteområdet anses positivt for kommunen ved at det gir økt behov for
varer og tjenester, og at det bidrar positivt til næringsutviklingen i kommunen.
Vurdering:
Barn og unges interesser.
Planforslaget får ingen dirkete konsekvens for areal som i dag benyttes til leik og opphold for
barn og unge. Planområdet har tilgang til store friluftsområder som kan benyttes både sommer
og vinter. En anser barn og unges interesser for godt ivaretatt i planen.
4
Støy.
Det er ikke satt krav om støyvurdering i området. Det er ikke gjennomgangstrafikk gjennom
området. Støy i anleggsperioden vil forekomme, men det er ikke forventet at den vil bli så
omfattende at det er behov for tiltak eller egne bestemmelser.
Forurensning.
Hyttene i området skal knyttes til nytt felles renseanlegg. I plankartet er det avsatt eget område
for grunnvannskilde/område for uttak av drikkevann. En kjenner ikke til andre forhold som kan
påvirke forurensningssituasjonen i området.
Landbruk.
Jordeslie er et eldre seterområde der en fortsatt har noe aktiv landbruksdrift, med slått av
setervoller og sau på utmarksbeite. Planen grenser inntil setervoll med dyrka mark i nord. I
kommuneplanen er det lagt inn egne bestemmelser for tomter på eller i umiddelbar nærhet av
setervoller, i snaufjellet eller på tomter med lav eller ingen vegetasjon. Maksimal mønehøyde er
satt til 4,5 m og maks. BYA=136 m2 inkl. utvendig parkering. I denne planen bør disse
bestemmelsene gjelde for tomter som grenser inntil setervollen. Likeledes vil enkel grep som
torvtak dempe det estetiske inntrykk, spesielt for hyttene nærmest setervollen. Planen foreslås
likevel lagt ut på høring som foreslått fra planlegger, og forhold som mønehøyde, maks. BYA og
utforming vil bli nærmere vurdert etter høringsperioden.
Innkomne merknader.
Det er kommet inn merknader fra Hallingdal Kraftnett, Fylkesmannen, fylkeskommunen og
Statens Vegvesen i forbindelse med varsel om oppstart. I tillegg er det kommet inn 1 merknad
fra nabo. Merknadene er kommentert av planlegger i planbeskrivelsen. En rekke av merknadene
er innarbeidet i planen.
Rådmannens innstilling:
I medhold av plan- og bygningslovens § 12-10 legges detaljreguleringsplan for Jordeslie ut til
offentlig ettersyn.
5