1. No category

Espira Dvergsnes
Årsplan 2014-15
SOLKNATTEN
DVERGSNES
INNHOLD
DEL 1
Barnehagen vår.....................................................................................................................................................3
Formålsparagraf...................................................................................................................................................5
Foreldresamarbeid................................................................................................................................................5
Barnehagens samarbeidspartnere.....................................................................................................................6
Danning........................................................................................................................................................................7
Sosial kompetanse................................................................................................................................................7
Omsorg og oppdragelse......................................................................................................................................7
Inkludering og likeverd.........................................................................................................................................8
Barns medvirkning.................................................................................................................................................9
Lek............................................................................................................................................................9
Progresjon...........................................................................................................................................................10
Hvordan barnehagen dokumenterer og vurderer..........................................................................................10
Viktige datoer 2014/15........................................................................................................................................12
Avdelingene.......................................................................................................................................14
Kontaktinformasjon...........................................................................................................................21
DEL 2
Generell del Espira.............................................................................................................................................22
INNLEDNING
Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagene formidler sin omsorg og kunnskap til
barna. Årsplanen er en konkretisering av Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver.
Del 1 beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsingsområder, egenart og gir i tillegg viktig
informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere.
Del 2 er felles for alle Espirabarnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform
2
Del 1
BARNEHAGEN VÅR
Espira Dvergsnes åpnet november 2007 har plass til ca.120 barn i alderen 0-6 år fordelt på 5 avdelinger.
Vi har to avdelinger (Ræga og Sjøstjerna) med barn i alderen 1-2 år, to avdelinger (Blåskjell og Kråkebolla) for 3-4 åringer, og én avdeling (Krabba) for 5-åringene som vi kaller Skolespirene. Les mer om oss
på: http://dvergsnes.espira.no/.
Vi har to store fellesrom: Kjøkken og Tumleplassen og en stor flott utelekeplass. Vår egen
kokk Helene Aas står for matlagingen i vårt nye proffe kjøkken. Her er det fokus på mat som
er sunn og med lite tilsettingsstoffer. Desember 2009 ble barnehagen Miljøfyrtårnsertifisert og
resertifisert desember 2012.
Espira Dvergsnes er en privat barnehage i Espira Gruppen som driver 75 barnehager med rundt 7500
barn og over 2200 ansatte. Les mer på www.espira.no. Espira Gruppen eies av AcadeMedia, et svensk
fortetak som en av Nordens største innen barnehage og utdanningsvirksomhet.
3
Barnehagens kompetanseutvikling
Via Espira Akademiet følger vi den obligatoriske
kompetansestigen for de ulike stillingene vi har.
Styrer og ped.lederne har gjennomfør alle de
obligatoriske kursene på kompetansestigen. I år
skal 8 nye ansatte delta på kurs om Espiras filosofi –
barnesyn, 5 førskolelærere skal delta i pedagogisk
dokumentasjon i Spireportalen, 2 ansatte skal på
Skolespira kurs, 2 på Småspirene, 5 skal på kurs i
Tumleplassen og Språklabben og 3 på Tallbingen.
Slik fortsetter vi til vi har nådd kompetansemålene i
Espira. Alle nyansatte skal gjennomgå «Velkommen
til Kunnskapsbarnehagen Espira» innen det er gått
3 måneder. Dette blir nå web basert og fordi det
er mye nytt i vår organisasjon, skal alle gjennomgå
dette kurset. Verneombud og styrer deltar hvert
år på HMS konferanse. Vi gjennomfører også
livredningskurs og førstehjelpskurs annethvert år.
Avdelingene pr. 01.08.2014
Sjøstjerna
På Sjøstjerna det 18 plasser i løpet av året
for barn på 1 og 2 år. På denne avdelingen
jobber Inger Marie Hals (ped.leder), Aina Småbrekke (førskolelærer), Kirsten Lunden (ped.
medarbeider), Sonja Helle (ped.medarbeider),
og Tina Nygård (barne- og ungdomsarb.)
Barnehagens personalsamarbeid
8 - 10 ganger i året har vi personalmøter på kveldstid
og 3 dager i året stenger vi og har fagdager.
Denne tiden bruker vi til å planlegge, evaluerer,
har kurs og på ulike måter styrker kompetansen
og arbeidsmiljøet vårt. En sjelden gang drar vi
på studietur. Hver uke har vi avdelingsmøter.
Personalet på de andre avdelingene deler da
på ansvaret for barna. I tillegg er det ukentlige
ledermøter møter for ped.lederne og styrer. Vi har
en del sosiale arrangement som alle kan være
med på og selvfølgelig julebord og sommerfest.
Krabba
Avdelingen Krabba er for 5 åringene/Skolespirene.
Her jobber Ingrid Ann Hodson (ped.leder), Marius
Overå (førskolelærer), Marianne Melsæther
(ped.medarbeider) og Rosa Oyarzun (barne- og
ungdomsarbeider)
Ræga
På Ræga er det 18 - 22 plasser i løpet av året for barn
på 1 og 2 år. Her jobber Hanne Skjolden Sør-Reime
(ped.leder/styrerass.), Ida Tveiten (førskolelærer/
ped.leder), Espen Johnsrud (førskolelærer),
Merethe Bjørkås (ped.medarbeider), Kjersti
Bergersen (fagarbeider), Magne Lund (barneog ungdomsarbeider) og Anette Lykseth (ped.
medarbeider)
Blåskjell
På Blåskjell har vi barn fra 3 - 4 år, og her er det fra
24-30 plasser i løpet av året. Her jobber Sigrid Valle
(ped.leder), Rein Kloster (førskolelærer), Mona
Falander (ped.medarbeider) og Tor Vuorinen
(barne- og ungdomsarbeider)
Noen Sjøstjerner er med Aina på morgenmøte
4
Kråkebolla
På Kråkebolla har vi barn fra 3 - 4 år, og her er
det fra 24-30 plasser i løpet av året. Her jobber
Monica Myrheim Risbakken (ped.leder), Frøydis
Laurak (førskolelærer), Signe Refsnes (barne- og
ungdomsarbeider), Francis Vidar Gullerud-Sørbø
(ped.medarbeider) og Ellen Hagenes (barne- og
ungdomsarbeider)
FORMÅLSPARAGRAF
§ 1. Formål
“Barnehagen skal i samarbeid og
forståelse med hjemmet ivareta barnas
behov for omsorg og lek, og fremme
læring og danning som grunnlag for
allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge
på grunnleggende verdier i kristen og
humanistisk arv og tradisjon, slik som
respekt for menneskeverdet og naturen, på
åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd
og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i
ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og
utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv,
hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha
rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt,
og anerkjenne barndommens egenverdi. Den
skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og
være et utfordrende og trygt sted for fellesskap
og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati
og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.”
Endret ved lov 19. des. 2008 nr. 119 (ikr. 1. aug 2010
i flg. res. 18. juni 2010 nr. 828).
FORELDRESAMARBEID
Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse
gjennom Samarbeidsutvalg, Foreldreråd, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse
er foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen
og barneloven. Barnehagen skal være et
supplement til hjemmet. Vi samarbeider med
Samarbeidsutvalget i tillegg til å ha den daglige
foreldrekontakten og ved ulike arrangement.
Samarbeidsutvalget består av 2 representanter
fra foreldrene, 2 fra personalet + eier. Styrer
har møte- og uttalerett og representerer eier i
Kunnskapsbarnehagen Espira Dvergsnes. Foreldrerepresentantene blir valgt i foreldreråd.
Foreldreråd er alle foreldre. Da velges det også
vararepresentanter. Samarbeidsutvalget skal
være et rådgivende og kontaktskapende organ.
Utvalget har rett til å uttale seg i saker som er av
betydning for barnehagens innhold. Utvalget skal
blant annet fastsette og godkjenne barnehagens
årsplan. I Samarbeidsutvalget drøfter vi saker som
foreldre og personalet tar opp. Her kan foreldre
komme med innspill til årsplanen før den fastsettes
av utvalget. Vi evaluerer og planlegger ulike
arrangement og resultatet av brukerundersøkelsen
tas opp.
Både foreldre og personale må forholde seg
til at barnehagen har et samfunnsmandat og
verdigrunnlag som det er personalets oppgave å
forvalte. Barnehagen må forholde seg til foreldre
enkeltvis, og samtidig hele gruppa. Foreldre skal
være trygge på at barna deres får omsorg, blir
sett og respektert og at de får delta i et fellesskap
som gjør dem godt. Vi har som mål å ha god
dialog i møtet med barn og foreldre hver dag,
uansett hvilken avdeling barnet går på. Vi skal
også ha aktuell informasjon, planer og bilder
tilgjengelig i Spireportalen. Spireportalen er vår
informasjonskanal mellom foreldre og barnehage
i tillegg til de daglige møtene. Det er derfor viktig
at dere sjekker den jevnlig i løpet av uka. Hvert
år har vi en brukerundersøkelse hvor foreldrene
scorer oss etter hvor fornøyd de er med tilbudet
vårt. Dette er et av våre viktigste arbeidsredskaper.
Ut ifra de resultater som kommer frem der lager
personalet en handlingsplan med områder vi må
bli bedre på.
I tillegg til den daglige dialogen har vi foreldreråd
og foreldremøte for alle foreldre hver høst, og
foreldresamtaler to ganger i året om enkeltbarnet.
Vi er også åpne for flere samtaler dersom foreldre
eller barnehagen har behov for det.
5
BARNEHAGENS SAMARBEIDSPARTNERE
•Vi er en Solsikkebarnehage
SOS-Barnebyer er en politisk og religiøs
nøytral organisasjon som gir langsiktig
hjelp til barn uten omsorg – uavhengig
av nasjonalitet, rase, kultur og religion.
Deres grunnleggende idé er å gi
foreldreløse og forsømte barn den trygghet og
beskyttelse de har mistet, eller som mange aldri
har hatt. Barnehager som støtter SOS-Barnebyers
arbeid kalles Solsikkebarnehager. I forbindelse
med FN dagen 24. oktober har vi høstmarked
som barna er med på å forberede. De lager ulike
produkter som selges og samler inn penger. Å
hjelpe andre barn skaper engasjement og glede.
Slik lærer barna medansvar, respekt, toleranse
og solidariske holdninger til barn i alle deler av
verden. Espira har en Bedriftspartneravtale med
SOS-Barnebyer. I avtalen forplikter Espira seg til
å bekoste bygging og drift av en barnehage for
140 barn i Bindura, Zimbabwe. Planlagt oppstart
for bygging av barnehagen er 2014. SOSBarnebyer står for verdier som vi kan identifisere
oss med. Vi kan bygging og drift av barnehager,
og SOS-Barnebyer har lokalkunnskapen som er
nødvendig for at barnehagen i Bindura skal bli
et godt, og trygt sted å være for de 140 barna
som skal gå der. I Norge snakker vi mye om
viktigheten av tidlig innsats for barn. I Zimbabwe
kan dette være forskjellen på liv og død. Vi
har tro på at barnehagedeltakelse vi gi barna
muligheten til å klare seg gjennom skole og
utdanning, og at de vil bli viktige ressurspersoner
for landet og folket sitt i voksen alder.
•Barnevernet: Barnevernets hovedoppgave er å
sikre at barn og unge som lever under forhold
som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra
til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.
Barnehagene har en lovfestet plikt til å melde
fra til barneverntjenesten når det er grunn til å
tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det
foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt,
eller når et barn har vist vedvarende alvorlige
atferdsvansker. Det er sjelden dette skjer for vi
satser på tett dialog med foreldrene først. Når vi
sammen jobber for barnets beste finner vi gjerne
gode løsninger.
6
•Pedagogisk støtteenhet for barnehager: Pedagogisk støtteenhet for barnehager forvalter
og iverksetter støttetiltak for barn med nedsatt
funksjonsevne og tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn. Vedtak
foretas etter søknad fra foreldre/foresatte og
barnehager. Støttetiltakene utføres av spesialpedagoger, støttepedagoger, assistenter og
tospråklige assistenter.
•Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT): PPT
utreder enkeltbarns behov og gir råd om spesialpedagogiske opplæringstiltak. Henvisning foregår i samarbeid med foresatte.
•Helsestasjonen tar av og til kontakt med oss i
samråd med foreldre.
•HABU - Habiliteringsseksjonen for barn og unge:
(HABU) har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til barn og unge i aldersgruppen 0-18 år
som trenger habilitering. Seksjonen er en del av
Barnesenteret ved Sørlandet sykehus HF. HABU
har enheter i Kristiansand og Arendal.
•ABUP - Avdeling for barn og unges psykiske
helse (Abup): er en del av Sørlandet sykehus.
Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund,
Mandal, Kristiansand og Arendal. De gir tilbud til
barn fra 0-18 år, og deres familier.
•Dvergsnes skole: Vi benytter den til kurs/møter.
Vi har overgangsmøter om Skolespirene. I tillegg
bruker vi skoletoppen og uteområdene til skolen.
•
Barnehagene i Randesund: Styrerne i barnehagene treffes regelmessig i løpet av året. Vi har
litt ekstra samarbeid med Maurtua barnehage
hvor vi har hatt kurs sammen noen ganger og
inviterer til teaterforestillinger her i barnehagen
og skolespirene treffes ved f.eks fotballkamp og
vi får bruke Bjørnebærhiet som turplass.
•Universitetet i Agder: Vi får studenter fra alle trinn
på barnehagelærerlinjen og stiller på «stand»
under yrkesfagdagen.
•Andrebarnehager i Espira: Det kan være samling
med alle styrere eller kun i vår region. Vi har
også Espira Akademiet hvor vi treffer kursledere
og kursdeltakere fra andre Espira barnehager.
DANNING
Danning er en livslang prosess der voksne leder
og veileder neste generasjon. Danning er mer
enn utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og
sosialisering, samtidig som danning rommer alt
dette. Gjennom gode danningsprosesser legges
grunnlaget for allsidig utvikling. Målet i Espira
Dvergsnes er at personalet skal oppmuntre barna
til å forholde seg selvstendig og kritisk til normer
og ulike former for påvirkning, og lære å tenke
og velge selv. Personalet skal hjelpe barna til å
oppfatte hvilke rammer som er gjelder og hvilken
atferd som er akseptabel i samvær med andre.
SOSIAL KOMPETANSE
Et klokt hode sa en gang at bare blant mennesker
blir mennesket menneske, og det er nettopp det
sosial kompetanse dreier seg om. Det handler om
å kunne samhandle positivt med andre mennesker
i ulike situasjoner. Sosial kompetanse utvikles
kontinuerlig gjennom handling og opplevelser.
Målet i Espira Dvergsnes er at personalet skal være
gode rollemodeller gjennom sin atferd. Vi skal se
til at barna lærer å løse konflikter på egenhånd
eller med hjelp av en voksen.
OMSORG OG OPPDRAGELSE
Trygghet og omsorg er av den aller største
betydning i de første leveårene. Omsorg i
barnehagen handler både om relasjonen mellom
personalet og barna, og om barnas omsorg
for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta
Voksne er med i leken
imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial
kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi
sier og gjør.
Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært
samarbeid med hjemmet. Barn trenger å oppleve
en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg
trygge. Forutsetningen for at vi skal kunne klare
dette er at foreldre og personale bygger opp et
gjensidig tillitsforhold. Personalet må være tydelig
tilstede og engasjert i barnets trivsel og utvikling.
Vi voksne har som mål å legge forholdene til rette
slik at barna kan få;
•Varierte opplevelser både fysisk og mentalt
•Skape og være kreative
•Lære gjennom erfaring
•Oppleve positivt samspill med andre barn og
voksne
•Føle nærhet og bli sett av barn og voksne
•
Velge aktiviteter som er utfordrende for hver
enkelt
•Lære å uttrykke seg tydelig
•Lære å bruke/forstå språk og kroppsspråk
Pedagogiske verktøy vi bruker:
•Lekespira
•Snakkepakkken – Språklabben,
språkopplæring
•Mattepakken – Tallbingen
•Tarkus – trafikkopplæring
Vi er mye ute i nærmiljøet vårt
7
•Eldar og Vanja – opplæring i brannvern
•Steg for steg – sosial kompetanse i barnehagen
•Elle Melle - sosial kompetanse i barnehagen
•Lilllevik – sjøvett i barnehagen
FOKUS: Alle barn skal, på sine egne forutsetninger,
være vinnere i eget liv.
Inkludering og likeverd Inkludering er fundamentet i barnehagens
verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile
mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå,
alder, kjønn, kultur/språk og familiebakgrunn.
Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal
være et inkluderende fellesskap med plass til det
enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle
barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er
betydningsfulle personer for fellesskapet.
Barnehagen skal fremme positive handlinger som
motvirker avvisning, mobbing og vold. Inkludering
betyr at man må endre helheten, slik at alle finner
en plass der. Miljøet må tilpasse seg barnet, ikke
motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess,
som man aldri blir ferdig med.
Barnehager og skoler i Kristiansand skal jobbe
systematisk for å gi alle barnehagebarn og
skoleelever et så godt læringsmiljø som mulig. Det
store målet med dette prosjektet er at alle barn
skal oppleve inkluderende læringsmiljøer som gjør
at de trives bedre, lærer mer og at det blir mindre
mobbing. Det skal skje gjennom et systematisk
arbeid i FLiK-prosjektet (Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand). Prosjektet startet i 2013
og varer ut 2016.
2600 ansatte ved alle grunnskolene, de kommunale barnehagene og de aller fleste private
barnehagene er med. Prosjektet startet på
ledernivå våren 2013, og personalet på enhetene
setter i gang fra oktober samme år. Laboratorium
for forskningsbasert skoleutvikling og pedagogisk
praksis (LSP) ved Universitetet i Aalborg er
hovedsamarbeidspartner.
Hvorfor FLiK?
Ulike rapporter de siste årene viser at kommunen
ikke har lykkes godt nok med å utvikle læringsmiljøer
der alle barn er inkludert:
•Mange barn får spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, og behovet øker jo eldre barna
blir. For mye av denne tilretteleggingen skjer
utenfor fellesskap med de andre barna.
•De faglige resultatene på nasjonale prøver er
ikke gode nok.
•
Revisjonsrapporten om mobbing viser for
store forskjeller mellom skolene når det gjelder
mobbing. Rapporten anbefaler en systematisk
satsing på læringsmiljøet.
Vi har som mål at alle barn skal ha minst en god venn i barnehagen
8
•
For mange elever fullfører ikke videregående
skole.
Det er slike vanskelige og sammensatte forhold
bystyret og oppvekstsektoren i Kristiansand er
enige om å rette på gjennom FLiK. En sentral
tanke i FLiK-arbeidet er å kvalifisere de voksne
i deres ansvar for utviklingen av læringsmiljøet.
Barnas utbytte er de voksnes ansvar.
Undersøkelse
Den
første
store
kartleggingen
(T1) ble gjort i mars 2013 ved at
alle
barnehagebarn
og
elever
ble oppfordret til å svare på en
spørreundersøkelse. Barna skal si
hvordan de trives i barnehagen og
på skolen og hvordan de opplever
den pedagogiske hverdagen. De skal
også vurdere forholdet til de voksne og de andre
barna. Det vil bli en oppfølgingskartlegging (T2) I
2016.
Barns medvirkning
Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN´s
barnekonvensjon og i lov om barnehager (§3)
Medvirkning må ikke forveksles med medbestemmelse. Begrepet kan forstås som å gjøre
noe sammen. En måte å oppfatte barns rett
til medvirkning, er å si at hvert barn har rett til å
erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har
virkning i fellesskapet. Medvirkning er deltakelse
som har innflytelse på barnehagens innhold.
En vid forståelse inkluderer barns rett til å få støtte
i å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i sosial
sammenheng.
Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse
i planlegging og vurdering gjennom personalets
ulike arbeidsmåter. Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for
barns innspill og at de blir motivert til å påvirke sin
egen hverdag i barnehagen.
Å arbeide med barns medvirkning vil kreve
refleksjon og kritisk drøfting av praksis:
•Vise respekt for barns intensjoner og opplevelsesverden.
•Legge til rette for barns mestring.
•Ta barns følelsesmessige uttrykk på alvor.
•Støtte barn til å undre seg og stille spørsmål.
•
Oppmuntre barn til aktivt å gi uttrykk for
sine tanker og meninger og at de skal møte
anerkjennelse for sine uttrykk.
•Støtte og ta hensyn til enkelt barn samtidig som
hensynet til fellesskapet ivaretas.
Hvordan avdelingene skal jobbe med dette,
kommer frem i deres egen del i denne årsplanen.
Likestilling
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i
barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal
oppdra barn til å møte og skape et likestilt
samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter
til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle
aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell
og utstyr må stimulere til allsidig lek. Barnehagen
skal legge til rette for at barn kan opparbeide mot
og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra
hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i
kjønnsrollene. I barnehagen lærer gutter og jenter
om hvem de er og ikke minst om hvem de kan bli.
En reflektert holdning til kjønnsroller i personalet
er derfor avgjørende. Vi ser på hvilken litteratur vi
tilbyr barna, ta en gjennomgang av hvilke leker vi
har å tilby og hvem som leker med hvem og hva.
Voksne er gode rollmodeller i praktiske gjøremål
som barna er med på eller ser de voksne gjør
på egenhånd. Hvordan avdelingene skal jobbe
med dette, kommer frem i deres egen del i denne
årsplanen.
Lek
Forholdet mellom lek og læring
Leken har en fremtredende plass i barns liv og
derfor i barnehagen. Det er umulig for barn å
la være å leke. Noen aktiviteter i barnehagen
planlegges av personalet i forkant, dette er formell
læring. Andre læringssituasjoner (uformell læring)
er de som bare oppstår her og nå, fordi barna
er opptatt av noe. Begge situasjonene har en
pedagogisk hensikt og er viktige for barns læring.
I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og
selvfølelse.
Lek og læring går hånd i hånd for små barn. I
leken/ rolleleken kan barna tilegne seg kunnskap,
sosiale ferdigheter, utvikle språket, bearbeide
følelser, lære seg normer og verdier. Leken bidrar
til livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling.
9
Barnet leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet,
sine evner og forutsetninger. Det er derfor viktig
at barnehagepersonalet utvikler høy kompetanse
på lek. Forskning viser at når barn og foreldre blir
spurt om hva som er det viktigste i barnehagen, er
svaret entydig: vennskap og lek!
For å stimulere til god lek har vi stadig fokus på
det fysiske miljøet i barnehagen. Vi ommøblerer
og bytter leker ut for at ikke barnas fantasi skal
stagnere. Vi observerer barnas lek for å finne
ut hvem som leker sammen og om noen har
stereotype roller eller holder andre utenfor leken.
Noen lekesituasjoner initieres av de voksne for å
hjelpe eller lære barna ulike leker eller roller.
I uteleken observeres barna like nøye slik at vi vet
om det foregår «uheldige» konstellasjoner. Det er
stort sett i situasjoner hvor de voksne ikke er tilstede
eller følger med at erting, mobbing og utstøting
finner sted.
Progresjon
I barnehagen får barn mange opplevelser og
lærer daglig noe nytt gjennom lek og aktiviteter.
Det de lærer, opplever og skaper vil være
forskjellig fra barn til barn alt etter modning, alder
og barnas egne ønsker. Opplevelser, aktiviteter
og utfordringer øker ofte i takt med alder. En
måte vi sørger for progresjon på er at barna bytter
avdeling i løpet av sitt barnehage liv. De starter
ofte på småbarnsavdelingene, går så over til 3 - 4
års avdeling og avslutter i 5 års gruppen.
Da får de nye voksne, nye venner og nye rom
med tilgang på nye leker og materiell.
Hva lærer barna i leken?
Vi har egne hefter for hver av spirene våre hvor
det også står litt om progresjon for de ulike
aldersgruppene. Disse bruker vi som hjelpemidler
i det pedagogiske arbeidet. Antall år et barn er
i barnehage før skolestart kan variere, likevel
er det naturlig å tenke at noen aktiviteter skal
tilpasses og kanskje også forbeholdes de enkelte
aldersgrupper. Alle må ikke være med på alt
samtidig. Dermed kan barnehagen skape en
naturlig progresjon i aktivitetene og bidra til
utfordringer for barna slik at de har noe strekke seg
etter og får stadig nye opplevelser og erfaringer.
Skolespirene har et eget opplegg i Espira for å
få til en god overgang til skolen. Vi har en egen
veileder og rutine for dette i Espira Dvergsnes.
Hvordan avdelingene skal jobbe med dette,
kommer frem i deres egen del i denne årsplanen.
Hvordan barnehagen dokumenterer og
vurderer
Barnehagen skal være en lærende organisasjon
som har rutiner og metoder for å sikre at man
hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom
dokumentasjon kan vi gi foreldre, lokalmiljø
og barnehagemyndighet informasjon om vår
virksomhet som gir mulighet til å fornye og
forbedre barnehagen. Vi skal dokumentere hva
barna opplever, hvordan de trives og hva de
lærer i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges
til grunn når barnehagen dokumenterer barns
lek og læring. Vi bruker Spireportalen som en
del av denne dokumentasjonen. Se i del 2 om
Spireportalen. Hvordan avdelingene skal jobbe
med dette, kommer frem i deres egen del i denne
årsplanen.
Turtaking - følge spilleregler - øve på sosiale
koder – timing - lærer å lese det sosiale spillet - ta
imot beskjeder - gi beskjeder – lytter - bli lyttet til - lære
å løse konflikter – lære å forhandle og fordele roller - lære
om fleksibilitet - lære å regulere atferd - ta initiativ – lære å
”hemme seg” – lære et rikt og variert språk - øke ordforrådet
- Bearbeide vanskelige følelser - Empati - sette seg inn
i andres situasjon - prøve ut roller- få mulighet til å
prøve og feile – mestring - bruke
10
Thea og mamma på påskefrokost
Tumleplassen
Hygiene og faste rutiner
Skattekista
Barnas førstehjelpsdag
Rollelek
11
Viktige datoer 2014/15
(med forbehold om endringer)
MÅNED/DATO AKTIVITET
____________________________________________________________________________________________________
2014
August Bli kjent periode for nye barn og ferieavvikling
10. septemberFørstehjelpsdag
17. september
Foreldreråd og foreldremøte
Uke 38 og 39
Brannvern: Eldar og Vanja
26. september
Krabba får besøk av barna som begynte på skolen i høst
17. oktober
Ansatte reiser til arbeids -og sosial helg på Gautefall
12. tom 22. oktober
Forberedelser til høstmarked
22. oktober
FN dagen - Høstmarked i barnehagen fra kl.15.00 – 17.00
Fra 01.12. – 15.12.
Bli kjent periode for barn som skal bytte fra småbarnsavdeling til stor avd.
1. desember
Frist for å gi beskjed om juleferie for barna
2. desember
Juleverksted - Blåskjell inviterer foreldre/besteforeldre
3. desember
Juleverksted - Kråkebolla inviterer foreldre/besteforeldre
4. desember
Juleverksted - Krabba inviterer foreldre/besteforeldre
5. desember
Nissefest for barna i barnehagen
9. desember
Juleverksted - Ræga inviterer foreldre/besteforeldre
10. desember
Juleverksted - Sjøstjerna inviterer foreldre/besteforeldre
12. desember
Luciafeiring i barnehagen kl. 08.00 – 09.30
19. desember
Julebord for barna i barnehagen
22.12. tom 02.01.15
Juleferie, åpningstiden reduseres til 07.30 – 17.00
2015
02. januar
Fagdag – barnehagen stengt
05. januar
Barnehagen åpner etter jul
13. februar
Fastelavn`s feiring i barnehagen
19. februar
Karneval for barna i barnehagen
MarsBrukerundersøkelse
6. mars
Siste frist for beskjed om påskeferie for barna
24. mars
Påskefrokost for Kråkebolla og Sjøstjerna
25. mars
Påskefrokost for Blåskjell, Ræga og Krabba
30. og 31. mars
Påskeferie, åpningstiden reduseres til 07.30 – 17.00
01. april
Barnehagen stenger kl. 12.00
07. april Barnehagen åpner etter påskeferien
30. april
Siste frist for å gi beskjed om sommerferie
1. maiBarnehagen stengt
6. mai
Fotografering i barnehagen for Sjøstjerna, Kråkebolla og Krabba
7. mai
Fotografering i barnehagen for Blåskjell og Ræga
14. maiBarnehagen stengt
15. mai
Fagdag – barnehagen stengt
10. juni Sommeravslutning i barnehagen kl. 16.00 – 18.00
Juli
Sommerbarnehage, åpningstiden reduseres til 07.30 – 16.30
12
13
Avdelingene
KRABBA - skolespirene
Språklabben
Med punktene under skal vi jobbe mot
et mål om at barna på Krabba skal få
kjennskap med bokstaver og tallrekker.
•Rim og regler
•Bildesanger
•Bokstavleker
•Snakkepakka
•Bøker/data
•Lage historie om «Meg og min barnehage»
•Skrivedans
Tumleplassen
Lære barna om ulike matvarer og fokus
på motorisk utvikling.
•Øve på å gå lengre turer
•Fellesgym
•Lage mat og smake på ulike typer mat
•Lage et hovedmåltid fra bunnen i måneden
•Pepperkake-prosjekt
Skattekista
Vi vil være med å bygge opp under det
skapende barnet.
•Felles kunstprosjekt
•Ulike formingsteknikker
•Drama og teater
•Tradisjoner
•Kulturer i barnegruppa
•Spiregrupper
Tallbingen
Krabba har som mål at barna skal få
kjennskap til tall og matematiske former.
•Mattepakka
•Telling, form, størrelse, sortering osv
•Eventyr
•Spill
•Formingsaktiviteter
Samfunnspira
Barna skal få kjennskap om sitt nærmiljø
og kulturer.
•Turer i nærmiljøet
•Brannvernuker
•Søppelplukking
•Skolehus
•Samarbeid med b.hager i nærmiljøet
•Skolebesøk
14
•Barnas blomsterdag
•FN-dagen
•Tarkus
Miljøspira
Lære om naturen og å ta vare på den.
•Tur i skog og mark
•Lære om naturen
•Beherske bruk av verktøy
•Bygge med ulike materialer
•Kompostering
•Planting og stell
•Grave ned søppel om høsten, grave det opp
om våren
Filosofus
Fokus på å undre seg sammen
med barna og medbestemmelse i
barnehagens hverdag.
•Steg for steg
•Religionssamlinger
•Lage egen Krabbelov
•Voksne som undrer seg sammen med barna
•Urbefolkning
•Bestemme tema
•Tema kroppen
•Prosjekt vennskap
Pedagogisk dokumentasjon
Hvert tema vi jobber med, vil vi dokumenter hele
prosessens.
Barna skal selv være med å dokumentere, vi har
egen oppslag barna er med på sette opp.
Pedagogisk dokumentasjon betyr å dokumenter
fra start til slutt.
Pedagogisk dokumentasjon sir barna mulighet til
å se tilbake til hva de har opplevd å har gjort, det
gir barna mulighet for å reflekter.
Barns medvirkning
«Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse
i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet»
Barna har en dag i uka hvor de har et møte,
som de bestemmer hva vi skal gjøre neste dag.
Hver torsdag samles ei gruppe på 4-6 barn. De
planlegger neste dag, hva de ønsker å gjøre.
Temaer vi har på krabbe, vil også bli på ba
bestemt etter barnas interesse.
KRÅKEBOLLA
Språklabben
Overordnet mål: Barna får mulighet til
å bruke språket til å uttrykke følelser og
utvikle fortellerevnen. Til å løse konflikter
og skape relasjoner med andre i lek og
sosialt samvær.
Aktiviteter:
•Lek med språket: rim og regler,høytlesning
•Rollelek
•Måltidssituasjonen/garderobesituasjonen
•Sang/Musikk
•Tegn til tale
•Bruk av snakkepakken- som er med på å fremme
barns språkutvikling
•Eventyr
Tumleplassen
Overordnet mål: Gjennom fysisk aktivitet
skape glede og mestringsfølelse. Gi
barna gode opplevelser ved sansing.
Aktiviteter:
•Fysiske utfordringer: hinderløype,dans/bevegelse, ballspill, regelleker
•Faste turdager til faste turplasser
•Introdusere barna for frukt og grønt ved faste
pedagogiske samlinger
Skattekista
Overordnet mål: Barna får mulighet til å
utforske og utfordre sine kreative evner
Aktiviteter:
•Utforske kjente og ukjente materialer
•Organisert lek i grupper og i lekesoner
•Musikk/drama/teater
Tallbingen
Overordnet mål: Barna opplever glede
ved å utforske og leke med matematiske begreper
Aktiviteter:
•Ved bruk av Mattepakken ønsker vi å gi barna
forståelse for bl.a. størrelse, farge, antall, form,
tall
•Spill
•Aktiviteter som baking
Samfunnspira
Overordnet mål: Barna skal medvirke i
og få utforske og oppdage nærmiljøet
sitt.
Aktiviteter:
•Turer i nærområdet
•Bli kjent og skape gode opplevelser og læringsmuligheter
Miljøspira
Overordnet mål: Barna skal bli kjent med
og forstå sammenhenger i naturen.
Aktiviteter:
•Lære om planter,insekter og dyr
•Samlinger om årstider og hva de ulike årstidene
innebærer (klær,vær etc)
•Kildesortering: søppelpoliti når vi ferdes i skog og
mark
•Beplantning av nyttevekster i hagekasser
•Gjenbruk av egne avfallsfraksjoner i formingsaktiviteter
•Aktiv i bleieavvenning
Filosofus
Overordnet mål: Barna utvikler toleranse og respekt for hverandre, og får
mulighet til undring og mening.
Aktiviteter:
•Fokus på sosial kompetanse gjennom bruk av
Steg for Steg materialet
•Vennetema
•Opptatt av hvor barna kommer fra og fakta om
barnas kultur og livssynsbakgrunn
•Markering av norske høytider
Likestilling
Vi jobber i grupper på tvers av kjønn, og deler
barna i aldersbestemte grupper for å tilrettelegge
aktiviteter som barna klarer. Vi lagger opp til
organisert lek i grupper og har tydelige lekesoner
på avdelingen som innbyr til lek.
Barns medvirkning
Barna er med på å bestemme innholdet i barnehagehverdagen, ved å delta som ordensbarn,
være med å lage egne ordensregler for
avdelingen og at barnas interesser ligger til grunn
for det pedagogiske arbeidet på avdelingen.
15
BLÅSKJELL
Språklabben
Rammeplanen: «Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig
for utvikling av et rikt språk.»
Språk gir gode forutsetninger for gjensidig
samhandling og samspill med barn og voksne. Vi
ønsker at barna skal bruke språket sitt for å uttrykke
følelser, ønsker og erfaringer, og til å løse konflikter
og å skape positive relasjoner i lek og samvær
med andre. Vi ønsker at barna er trygge slik at
de ønsker å kommunisere. På Blåskjell vil dette
komme til uttrykk ved at barna møter et personale
som er lyttende, og som tar seg tid til barna når
de ønsker å meddele, i hverdagssituasjoner og
samlinger. De skal oppleve at de blir hørt, og at
de voksne mottar med respekt. Vi skal leke med
lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og
sang.
Vi tar imot barnas initiativ i hverdagen når de vil
leke og lære symboler, bokstaver, tall, telling,
sortering, lese, lekeskrive og diktere tekster. Barna
skal øke sin begrepsforståelse, dette kan være
i forhold til hverdagssituasjoner, opplevelser,
konflikter osv. Vi skal ha språkgrupper, høytlesning,
spill/lotto, eventyr/fortellinger.
Tumleplassen
Rammeplanen: «Barnehagehverdagen
er organisert slik at det finnes en
gjennomtenkt veksling mellom perioder
med ro, aktivitet og måltider, og bidra til
at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger
og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene,
aktivitet og hvile.» (s.42)
Vi ønsker at barna skal få en positiv selvoppfatning
gjennom kroppslig mestring, bli trygge i sin
egen kropp og bruke hele seg. De skal få gode
erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og
utfordringer. Barna skal får gode erfaringer med
friluftsliv, turer og uteliv til ulike årstider. Vi ønsker at
barna skal tumle og mestre turer i ulendt terreng,
og at de trives med å leke, oppdage, finne, og
å være i skogen. På denne måten vil de også få
kunnskap om å ta vare på naturen.
16
Tumleplassen gir også muligheter for gode
felles opplevelser med sangleker, regelleker,
hinderløyper, minirøris osv. Vi har faste turdager i
løpet av uken.
Skattekista
Rammeplanen: «Barnehagen må gi
barn mulighet til å oppleve kunst og
kultur og til selv å uttrykke seg estetisk.»
(s.42)
Når barna er sammen om kulturelle opplevelser
og å gjøre eller skape noe felles, bidrar dette til
samhørighet. Barna skaper sin egen barnekultur,
det krever voksne som er tilstede og villige til
å utvikle sin egen kulturelle ryggsekk. Vi ønsker
at barna tar i bruk fantasien sin, er kreative og
har skaperglede. Det må være rom for både
voksenstyrte og barnestyrte aktiviteter. Barna
på Blåskjell skal ha tilgang til bøker, bilder,
utkledningstøy og variert materiale for sin
skapende virksomhet. Vi voksne må fremme
barnas lyst til å uttrykke seg estetisk i forhold til
språk, musikk, sang, dans og drama. Barna skal
møte voksne som ikke tar seg selv så høytidelig
og som tørr å uttrykke seg dramatisk, og med tull
og tøys. Vi har bursdagsperm der barna velger
aktivitet, historie og sin egen bursdagssamling. Fin
Fredag med ulike aktiviteter som gir barna gode
opplevelser.
Tallbingen
Rammeplanen: «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter
utvikler barna sin matematiske kompetanse.» (s.48)
Barnehagen skal bidra til at barna opplever
glede over og å utforske og leke med tall og
former. Ulike størrelser, former, mål, mønster,
sortering og sammenligning er begreper barna
blir kjent med i hverdagen. De voksne må være
bevisste i bruk av matematiske begrep, og styrke
barnas nysgjerrighet og utforskertrang. God
tilgjengelighet av spill, teknologi/IT, tellemateriell,
klosser, leker og formingsmateriell der barna
kan erfare og lære ulike begreper. Barna møter
matematiske begreper dagen lang i sin hverdag,
når de lærer om det blir de mer bevisste, og lærer
mer. Voksenstyrte og barnas spontane lek og
innspill styrker den matematiske kompetansen, og
vi leker med dette i alle hverdagssituasjoner.
Samfunnspira
Rammeplanen: «Barnehagen skal bidra
til at barna erfarer at alle mennesker,
uansett alder og forutsetninger, inngår
i og bidrar til barnehagens fellesskap.»
(s.47)
Barnehagen er barnas første skritt for å få innsikt
i og erfaring med deltagelse i et demokratisk
samfunn. Vi bruker dette i avgjørelser der vi f.eks.
skal ha en aktivitet med flere barn, der flertallet
noen ganger bestemmer. I samtale og undring
får barna også en forståelse rundt dette. Vi ønsker
at barna skal bli godt kjent med sitt nærmiljø, og
det vi finner her. Byen vår, landsdelen og landet
vårt, med tradisjoner og levesett, er og viktig
å få en forståelse for. Her får vi også kjennskap
til våre andre nasjonaliteter. Vi ønsker å være
synlige og viktige i nærmiljøet. Barna skal oppleve
at de er verdifulle og viktige i fellesskapet.
Likestillingsbegrepet er viktig i denne spiren, at
gutter og jenter får varierte utfordringer og like
mye oppmerksomhet. Et inkluderende miljø med
nulltoleranse for mobbing, erting og rasisme.
Miljøspira
Rammeplanen: «Naturen gir rom for
mangfold av opplevelser og aktiviteter
til alle årstider i all slags vær. Fagområdet
skal bidra til at barn blir kjent med og får
forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og
vær.» (s.44)
Vi ønsker at barna skal oppleve glede ved
å være ute i naturen, her utvikler barna sin
nysgjerrighet og vi ønsker at de skal oppleve
naturen med alle sanser, og undre seg over alt
de ser i naturen og teknologien. Barn og voksne
skal i sammen oppdage og lære om småkryp,
fisker, fugler og planter. Her får også barna en
forståelse av det å ta vare på naturen og miljøet.
Barnehagen er miljøtårnsertifisert og vi tar hensyn
til dette i barnehagen. Felles dugnader, pante
flasker, plukke søppel, lage kunst av søppel/
gjenbruksmateriale er noen måter barna lærer
om dette.
Friluftsaktiviteter og ute liv er en naturlig del av
hverdagen i barnehagen. Vi skal så, plante, og
høste i kjøkkenhagen. På turer i skogen utforsker
vi småkrypene som lever der. De voksne tar barna
med på ulike eksperimenter av alle slag.
Filosofus
Rammeplanen: «Barnehagen skal bidra
til at barna erfarer at grunnleggende
spørsmål er vesentlige, ved at det gis
anledning og ro til undring og tenking,
samtaler og fortellinger.» (s.45)
Her handler det om å tilegne seg samfunnets
normer og verdier. Toleranse, respekt og interesse
for andre kommer inn under denne spiren. Vi skal
møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor
og respekt. Ta oss tid til å lytte til dem, og selv stille
spørsmål, og ha tid til den gode samtalen. Barna får
hjelp til å finne gode løsninger i konfliktsituasjoner.
Høytidsmarkeringer året rundt, og ulike religioner,
hører til under Filosofus.
Likestilling
Overordnet mål: «Personalet har ansvar for at
alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn
og familiebakgrunn får oppleve at de selv og
alle i gruppen er betydningsfulle personer for
fellesskapet.» (Rammeplanen s.23)
Barna på Blåskjell skal oppleve voksne som gir
omsorg og nærhet, og som er tilstede for barna. Vi
skal delta i lek og læring, og ta barnas innspill på
alvor. I forhold til likestillingsbegrepet skal alle barn
ha like muligheter til å delta i de ulike aktivitetene.
Vi planlegger ut i fra barnas interesser, og utfordrer
de også i aktiviteter som er nye for dem.
Det er viktig for oss at barna møter både menn
og kvinner som arbeider her i hverdagen sin, men
at barna er med på aktivitetene ikke på grunn
av kjønn, men av interesse. Det fysiske rommet
skal innby til lek og læring, vi ønsker aktiviteter og
lek som vekker interesse hos alle barn. Vi ønsker
at barna skal delta i hverdagsaktiviteter som
utfordrer det tradisjonelle kjønnsmønsteret, og
at de møter voksne som også gjør det. Samtidig
ønsker vi at barna skal bli trygg på sin individualitet
og oppleve respekt for det som er forskjellig fra
det man kjenner som sitt eget.
Eksempler på hvordan dette vil oppleves
på Blåskjell: Barna deltar på Fin Fredag som
inneholder alt fra idrettsdag, bamsefest, bakedag
og utkledningsaktiviteter. De opplever voksne som
ikke tar seg selv høytidelig og som utfordrer seg
i lek og aktiviteter. De opplever både menn og
kvinner i barnehagen som er gode rollemodeller,
og som har ulike erfaringer å gi barna.
Barns medvirkning
Overordnet mål: «Barna møter voksne som tar
barns medvirkning på alvor, dette forutsetter god
kommunikasjon mellom barna og personalet.
Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å
lytte og samtale.» (R.pl. s 18) 17
Rammeplanen sier at barnas følelsesmessige
uttrykk skal bli tatt på alvor. Personalet må støtte
barna til å undre seg og stille spørsmål, og aktivt
gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte
anerkjennelse for dette. Barna møter medvirkning
i samspill med andre, at det de sier blir hørt og
tatt hensyn til i lek og aktivitet. På denne måten
opplever barna medvirkning i barnehagen. Leken
startes i medvirkning med andre.
Hvordan oppleves dette på Blåskjell: Barna møter
voksne som tar imot barnas innspill og leker videre
med deres tanker og fantasi. Dette ønsker vi at
barna også skal oppleve i samspill og lek med
vennene sine. På denne måten utvikles også
empati og vennskap.
Medvirkning er å gjøre noe sammen, ta vare på
øyeblikkene og innspillene vi får fra barna og
leke, samtale, lage, gjøre noe med disse. Barna
opplever på denne måten at de har innflytelse på
hverdagen sin. Utfra dette vil vi også utvikle større
og mindre prosjekter med barna.
En fredag i måneden bestemmer barna hva fin
fredag skal brukes til, ved hjelp av morgenmøte
med barna.
RÆGA
Språklabben
Overordna mål er fortsatt å bruke
språket aktivt. Utforskerstund minst to
ganger i uken pr.gr. Her vil vi sette barnas nysgjerrighet i fokus. Videre vil vi jobbe med lekegrupper, lese bøker, samtale under
måltidet.
Tumleplassen
Turen blir til underveis. Ta barnas
medvirkning og medbestemmelse på
alvor. Vi bruker bena i størst mulig grad
dette året. Vi ønsker å ha hovedfokus
på balanse fordi balansesystemet er avgjørende
for samspillet mellom alle sansene. Balansen kan
ha betydning for både språkutvikling, vårt forhold
til rom og retning, muskelutviklingen og i neste
omgang personlighetsutvikling. Den er også viktig
fordi det ikke finnes noen erstatning for manglende
balanse
18
Skattekista
Ta kreativiteten med ut. Aktivitet:
Landart. Alt som skjer inne kan tas med
ut. Vi ønsker å skape barnekultur og
samhold ved hjelp av klatremus og
dyrene i hakkebakkeskogen.
Tallbingen
Ha fokus på antall, telle barna høyt,
bemerke gjenstander i forhold til
hvor mange barn etc. Bemerke alle
gjenstander med farge, form og
størrelse.
Samfunnspira
Få gode vaner når en ferdes ute i
naturen og inne/ute i barnehagen.
Plukke søppel på tur, ta de med på
sjekk runden på uteområdet, reparere
leker/bøker/møbler. For å gi barna et eierforhold
til leker etc.
Miljøspira
Få gode opplevelser ute i naturen. Tar
med det naturen har å by på med
inn, reflekterer over turene med barna.
Bidra til at barna blir kjent med og får
forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og
vær.
Filosofus
Ha fokus på barns nysgjerrighet. Vi
introduserer steg for steg for barna,
sosialkompetanse utvikling. Vi markerer
de norske religiøse høyder.
Likestilling
Målet er at gutter og jenter har like muligheter. Vi
vil se på barnets behov og gi dem erfaringer som
fører til at de utvikler et bredt spekter av deres egne
evner. I følge rammeplanen skal barnehagen
oppmuntre til å delta i et fellesskap i alle aktiviteter.
Da må gutter og jenter ha lik mulighet til å bli sett
og hørt. Dette vil hjelpe de til å møte og skape et
likestilt samfunn. Personalet må da reflektere over
egne holdninger til og samfunnets forventninger
til gutter og jenter. Alle skal ha like rettigheter
og muligheter på alle samfunnsområder. Reell
likestilling innebærer blant annet lik mulighet til
innflytelse, rettferdig fordeling av ansvar, rett til å
føle seg trygg og respekt for menneskeverd.
Progresjon
Barna lærer stadig noe nytt gjennom lek og sosialt
samspill med andre, barn og voksne. Og behovet
for opplevelser, aktivitet og utfordringer øker oftest
i takt med alder. Så hos oss er noen aktiviteter
tilpasset og andre ganger forbeholdt enkelte
aldersgrupper, alle behøver ikke være med på
alt. Dermed kan vi skape en naturlig progresjon i
de daglige aktivitetene våre for da å kunne bidra
til utfordring slik at de har noe å strekke seg etter.
Barns medvirkning
Vi skal oppmuntre barna til å bidra med sine
tanker, ideer og forslag. Både de som kommer via
observasjon hvor språket ikke er utviklet ennå og
i dialog.
Når de føler seg sett, hørt og forstått vil barna
vokse opp i et romslig og anerkjennende miljø
hvor de lærer at «jeg» kan være med å påvirke
og bidra. De vil da erfare at det er andre med
ulike ønsker og behov som også må lyttes til.
Vi skal i 2014/15 jobbe mer med praksisfortellinger
som skal belyse vår praksis. Tørre å sette fokus på
oss selv og de rundt oss for å kunne utvikle oss
enda mer i positiv retning. Dette gjør vi på hvert
4./5. avdelingsmøte, samt i 1:1 samtalene våre.
Når blir dokumentasjon pedagogisk dokumentasjon?
- Når man aktivt bruker dokumentasjonen til
å videreutvikle den pedagogiske praksisen.
(praksisfortellinger)
- Når dokumentasjonen gjøres til gjenstand
for dialog og refleksjon i personalgruppa og
barnegruppa. (Spireportalen)
- Når dokumentasjonen løftes fram og blir
gjort til dialog og refleksjon omkring barns
læringsprosesser. (avdelingsmøter)
SJØSTJERNA
Språklabben
Overordnet mål: Barna skal få mulighet
til å uttrykke seg gjennom verbalt språk,
kroppsspråk og tegn til tale.
Aktiviteter:
• Bøker
• Sang
• Rim og regler
• Ukestavle
• Tegn til tale
Tumleplassen
Overordnet mål: Tilrettelegge for
utvikling og aktivitet i ulike læringsmiljø,
og gi barna gode opplevelser ved
sansing.
Aktiviteter:
• Turer
• Aktiviteter på tumleplassen
• Utedag
• Dans og kroppsbeherskelse
• Fokus på variert kosthold
Skattekista
Overordnet mål: Barna skal få mulighet
til å utforske og utfordre sine kreative
evner.
Aktiviteter:
•Skape en arena der barnas kreativitet kan blomstre
•La barna bli kjent med ulike materialer
•Tradisjoner og kulturer
•Drama og teater
•Sang og musikk
Tallbingen
Overordnet mål:
La barna bli kjent med grunnleggende
matematiske begrep gjennom aktivitet
og lek.
Aktiviteter:
•Farger og former
•Antall og størrelser
•Eventyr
•Rim og regler
Samfunnspira
Overordnet mål: Barna skal medvirke til
å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.
Aktiviteter:
•Huset mitt og meg
•Meg på sjøstjerna
•Turer i nærmiljøet
Miljøspira
Overordnet mål:
Lære barna å bli kjent med naturen for
så og kunne bruke den aktivit.
19
Aktiviteter:
•Dyr og planter
•Årstider og vær
•Kildesortering
•Respekt for naturen
•Påkledning
•Fra jord til bord
Filosofus
Overordnet mål:
Vi vil gi barna rom for undring og være
åpne for barns nysgjerrighet.
Aktiviteter:
•Likeverd, respekt og inkludering
•Barns tanker
•Markere religiøse høytider
•Voksnes undrer seg sammen med barn
Barnas førstehjelpsdag
20
Likestilling
Vi skal legge til rette for at barn kan leke med
samme leker, uavhengig av kjønn.
Progresjon
Vi må møte barna der de er, for å kunne nå de
overordnede målene innenfor fagområdene.
(modningsnivå og alder)
Barns medvirkning
Barnas stemme har rett til å bli hørt og tatt på alvor.
La barna få føle at de er en del av barnehagens
hverdag.
Kontaktinformasjon
Espira Dvergsnes
Valsvigveien 11, 4639 Kristiansand
Styrer: Marian Stene
Tlf.: 46 43 34 77 / 99 70 12 14
e-post:[email protected]
Hjemmeside: www dvergsnes.espira.no
21
Del 2
VELKOMMEN TIL ESPIRA
Vårt ønske er å gi barna en fantastisk start på
livet! Barnehagene skal i nært samarbeid med
hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av
mestring, lek og glede. For å oppnå dette, kreves
det profesjonell satsing, høy kompetanse og
god dokumentasjon rundt arbeidet. Espira har
utviklet rutiner, standarder og verktøy som både
oppfyller myndighetskrav og foreldrenes krav til
godt innhold. For å sikre at vi er på riktig vei har vi
omfattende brukerundersøkelser og gode rutiner
på evaluering av arbeidet vårt.
Espira driver barnehager i Akershus, Aust-Agder,
Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal,
Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, VestAgder, Vestfold og Østfold.
VÅR FILOSOFI - BARNESYN
Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper.
De søker hele tiden å skape mening i samhandling
med omverden. Barna i våre barnehager skal
oppleve oss som deltakere i meningsskapingen i
et trygt, omsorgsfullt og inspirerende miljø.
Vår filosofi - barnesyn er styrende for vår praksis og
skal ligge til grunn for alle valg vi foretar oss i vårt
arbeid med barna.
SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE
Espirabarnehagene skal arbeide tverrfaglig med
barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved å
oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre
motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns
evner til å se muligheter fremfor begrensninger
ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og
synliggjøres i barnehagehverdagen. Gode
dannelsesprosesser skal bidra til å utvikle barns
selvstendighet, trygghet og egen identitet.
Gjennom lek og sosialt samspill med andre lærer
barn seg selv å kjenne. Barnehagen skal styrke
barns selvfølelse gjennom mestringsopplevelser
og anerkjennelse.
I forbindelse med lek og andre aktiviteter er barn
i stadig bevegelse. Slik lærer de å mestre de små
ting og får oppleve gleden ved å nå nye høyder
både kroppslig og mentalt.
22
Barnehagetiden er begynnelsen på en livslang
læringsprosess som skal gi barn lyst til å prøve og
lyst til å skape.
LEKESPIRA
Vi ser på barndommen som en svært avgjørende
fase i menneskets livsløp og samtidig som en fase
med stor verdi i seg selv.
Barnehagenes innhold bygger på at barn lærer i
samhandling med andre. Leken står sentralt, og
er en viktig arena for læring og sosial utvikling.
Leken har stor egenverdi, og skal kjennetegnes
av glede og frivillighet. Kompetente voksne skal
gjennom en balanse mellom aktiv deltagelse og
observasjon bidra til god lek for barna.
For å oppfylle kravene i Lov om Barnehager,
Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver har Espira utviklet et pedagogisk verktøy for å synliggjøre arbeidet med fagområdene i
Rammeplanen. Ved hjelp av ”spirer” som illustrerer
hvert enkelt fagområde forsøker vi å gjøre dette
arbeidet mer levende både for barn, foreldre og
ansatte. Rammeplanens 7 fagområder blir hos
oss visualisert gjennom vårt LekEspira konsept.
LekEspira sitter og vipper på toppen av de ulike
spirene og representer vårt helhetlige læringssyn
og tanken om at fagområdene er tett knyttet
sammen.
Espira har i samarbeid med Inped utviklet
LekEspira fagkort. Hver avdeling/base i våre
barnehager har en LekEspiratavle med fagkort
på veggen. Under hver spire ligger det 20 kort
hvor det står forslag til aktiviteter våre ansatte kan
gjøre sammen med barna.
Spirene
Språklabben
Språk er nøkkelen til kommunikasjon og forståelse mellom
mennesker og er langt mer
enn bare tale. Vi kan også
kommunisere ved hjelp av
f.eks. tegnspråk og skriftspråk.
Det er også mulig å kommunisere uten å bruke ord. Spedbarnsforskning viser at babyer foretrekker mors stemme fra første
stund og at de ikke bare oppfatter ord som lyder, men at de også er i stand til å forstå hva de
betyr. Dette forteller oss hvor viktig språket er for
kommunikasjonen mellom mennesker og at språk
også handler om følelser.
Gjennom Språklabben får barna anledning til å
bli kjent med språk og tekst som kommunikasjonsform. Med leken som plattform får de utforske
mange måter å nærme seg dette temaet på.
Gjennom planlagte og ikke planlagte situasjoner
blir barna kjent med mulighetene som ligger i å
bruke og beherske språket i forskjellige former.
Språket er en viktig del av barns identitet. Hvordan
du uttrykker deg handler om hvem du er og om
hvordan du ønsker å bli oppfattet. Barna får her
erfaringer med betydningen og viktigheten av
å kunne kommunisere med omgivelsene på en
god måte.
Tumleplassen
Barn er skapt til å bevege
seg, til å gå, løpe og hoppe.
De lærer mens de beveger
seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er helt grunnleggende for å kunne utføre
dagligdagse handlinger. Tumleplassen skal være en mestringsarena for begge
kjønn. Her lærer de å mestre nye utfordringer
og opplever at de lykkes dersom de prøver, anstrenger og øver seg. Det er viktig at barna får anledning til å bruke kroppen aktivt, slik at de lærer
å beherske og kontrollere den.
Det er disse erfaringene som skal gjøre dem i
stand til å takle forskjellige situasjoner på en god
måte senere i livet. Bl.a. vet vi at det kreves god
kroppsbeherskelse for å kunne klare å sitte rolig,
noe som kan komme godt med når barna begynner på skolen.
Like viktig er det at barna så tidlig som mulig blir
bevisste på verdien av å ta vare på egen helse
og får oppleve gleden og betydningen av å
kunne mestre de forskjellige elementene de kommer i kontakt med. Tumleplassen handler også
om å legge til rette for å skape sunne matvaner.
Skattekista
Mennesker har et medfødt
behov for å uttrykke seg og
har et stort register når det
gjelder måter å uttrykke seg
på. Det handler om å kunne
bearbeide inntrykk og bruke
disse til å skape sine egne
avtrykk på den verden en ser rundt seg. Gjennom
Skattekista skal barna oppleve at de blir stimulert
til å gjøre akkurat det. Det handler om frihet og
om å få lov å uttrykke seg på forskjellige måter,
i forskjellige formater, og ikke minst om å få
tilbakemeldinger fra omgivelsene. Barn lar seg
ikke begrense av tradisjonell tenkning. De griper
mulighetene som byr seg og handler ut i fra disse.
Gjennom Skattekista får barna anledning til
å prøve seg på uttrykk som er tilpasset deres
forutsetninger og utviklingsnivå. Gjennom drama,
musikk og forming skal barna få mulighet til å
utforske og utfordre sine kreative evner. Skattekista
skal være en arena der barns kreativitet har gode
vilkår og forutsetninger for å blomstre.
23
Samfunnspira
Gjennom
Samfunnspira
skal vi bidra til at barna
blir trygge på seg selv som
enkeltindivider
og
som
deltakere i større grupper.
De skal oppleve at deres
syn blir hørt og respektert og
at deres bidrag teller. Barn
er viktige samfunnsborgere og deres meninger
og synspunkter fortjener å bli hørt. Gjennom
Samfunnspira skal barna få en begynnende
forståelse for det som har med menneskeverd og
likestilling å gjøre. De skal oppleve at synspunktene
deres er like mye verdt, uansett om du er gutt eller
jente.Ved å få oppleve og erfare små og store
ting som skjer i nærmiljøet får barna utvikle positive
holdninger til det å påvirke sine omgivelser.
Vi ønsker også at barna skal bli kjent med omsorg
i et større perspektiv. Derfor samarbeider Espira
med SOS-barnebyer for å gi barn i andre land en
bedre barndom og en tryggere oppvekst.
Miljøspira
Miljøspira skal lære barna
å bli glade i naturen. Tidlige
erfaringer med turer i skog og
mark kan ha stor betydning
for barnas videre utvikling
og deres holdninger til det
å ta vare på naturen. Ved
å ta i bruk naturen som en
del av det daglige tilbudet i barnehagen, gir vi
barna opplevelser og inntrykk som bidrar til at
de blir glade i å ferdes ute i all slags vær. Det å
oppleve værforandringene direkte på kroppen
og få anledning til å undre seg over små og store
fenomener der hvor de er, gir barna erfaringer og
inntrykk som varer lenge. Gjennom Miljøspira vil
barna få delta i aktiviteter som gir dem mulighet
til å prøve seg ut med forskjellige typer redskaper
og verktøy. Barna får også anledning til å utvikle
interesse og forståelse for viktigheten av å ta vare
på miljøet.
24
Ved å få innsikt i matproduksjon og ved å
delta i barnehagens daglige rutiner rundt f.eks.
kildesortering, får barna verdifull kunnskap om
avfallshåndtering og gjenbruk.
Filosofus
De fleste barn er nysgjerrige
av natur. De undrer seg og
spør om ting som vi voksne
ikke alltid vet svaret på.
Gjennom Filosofus får barna
utforske
potensialet
som
ligger i å ikke vite. Evnen til å
undre seg er medfødt, men evnen må utvikles
og holdes ved like. Filosofi med barn handler
om å undre seg sammen og om å gi tid og rom
til barnas tanker. Målet er ikke nødvendigvis å
finne svar på alle spørsmål, men kan like gjerne
være å finne nye spørsmål. Gjennom Filosofus
blir barna også kjent med historier og fortellinger
som omhandler toleranse og respekt for likeverd
mellom mennesker. Barna utvikler forståelse for at
mennesker kan ha forskjellig bakgrunn og tro.
Tallbingen
Små barn elsker å utforske
omgivelsene. De begynner
tidlig å vise interesse for
å
benytte
forskjellige
gjenstander i leken. Gjen-nom
erfaringene de gjør seg utvikler
de forståelse for hvordan
ting henger sammen og fungerer. Mange barn
viser tidlig interesse for å sette ting i system, i
rekkefølge og i mønster. Disse aktivitetene danner
grunnlaget for barnas matematiske forståelse.
Det å ha forståelse for rom og form er avgjørende
for hvordan barna forholder seg til omgivelsene.
Gjennom Tallbingen får barna anledning til å leke
med tall og undersøke verden fra et matematisk
og forskende perspektiv.
VISJON OG VERDIER
Vår visjon;
Sol ute, Sol inne
Våre verdier;
Kompetent – Fleksibel – Ordentlig – Personlig
Espiras visjon og fire kjerneverdier skal ligge til
grunn for alt vi gjør og komme til uttrykk gjennom
barnehagens planer og praksis.
ESPIRASTANDARDER
For å sikre at våre ansatte har en felles forståelse
av de mest sentrale arbeidsoppgavene som er
knyttet til det å skulle jobbe i barnehage, har vi
utviklet Espirastandarder. Det er beskrivelser som
på en enkel måte forteller hvordan personalet
skal forholde seg til enkelte situasjoner.
PEDAGOGISK DOKUMENTAJON
Pedagogisk dokumentasjon er dokumentasjon
som er satt i system og som det systematisk
reflekteres over både mellom de ansatte, og
sammen med barna.
Barnehagene våre jobber systematisk med
dokumentasjon gjennom barnehageåret ved
bruk av for eksempel praksisfortellinger, bilder,
video og barns utrykk (tegninger, kunstverk ol).
Dokumentasjonen brukes som utgangspunkt for
refleksjon i personalgruppa for å videreutvikle
praksis. Refleksjonen skjer med Espiras filosofi barnesyn, Rammeplanen ol. som utgangspunkt.
Refleksjonen kan skje på avdelingsmøter,
personalmøter, veiledningsgrupper, egne refleksjonsmøter osv.
EGET AKADEMI FOR ANSATTE
•Når barnet begynner i barnehagen/tilvenning
•Når barnet bytter avdeling
•Når barnet kommer i barnehagen
•Når barnet skal hjem fra barnehagen
Espira Akademiet er vårt program for kompetanseutvikling. Vi tror på livslang læring ved
refleksjon, tilføring av ny kunnskap og trening på
ferdigheter. Espira Akademiet skal sikre at våre
ansatte til enhver tid har god kunnskap om barn
og barnehage. Espira har kompetansestiger for
alle grupper av ansatte med fokus på både fag
og ledelse.
SPIREPORTALEN
SkolEspira
PROGRESJON I FAGOMRÅDENE (spirene)
I tillegg til SkolEspira standarden er det utarbeidet
en SkolEspira veileder.
Det er utviklet Espirastandarder for følgende
områder:
Spireportalen er et unikt driftssystem som samler,
forenkler og forbedrer de daglige rutinene
og kommunikasjonen med foresatte ved bruk
av moderne teknologi som berøringsskjerm,
håndholdte
enheter
og
web.
Samtidig
dokumenteres pedagogisk praksis slik at den kan
hentes frem og brukes til refleksjon både underveis
og i ettertid. Både de ansatte i barnehagene og
foresatte er brukere av systemet.
SkolEspira er vårt pedagogiske tilbud til de eldste
barna i barnehagen. SkolEspira har sin forankring
i vår filosofi og sørger for en helhetlig tilnærming
til læring. Gjennom tverrfaglig prosjektarbeid blir
barna kjent med LekEspiras 7 fagområder og får
det beste grunn-laget for livslang læring, samtidig
som de opplever sammenheng i overgangen
mellom barnehage og skole.
Våre barnehager jobber systematisk med å legge
til rette for at barna opplever og erfarer progresjon
i de ulike fagområdene (spirene). Barnehagene
dokumenterer dette arbeidet på ulike måter.
25
26
Småspirene
Med mål om å være Nordens beste
barnehagedriver er det viktig at vi gir barn og
foreldre et barnehagetilbud som er tilpasset alle
aldersgrupper. Med Espiras filosofi - barnesyn som
bakgrunn skal våre ansatte gi de yngste barna i
barnehagen en hverdag som er fylt av omsorg
og utforskning.
Spedbarnsalderen har de siste årene blitt viet
mye oppmerksomhet. Dette er noe vi tar på
alvor. I løpet av de tre første leveårene tilegner
barn seg ferdigheter i et tempo som overgår det
meste som skjer senere i livet. I denne perioden
lærer barna seg bl.a. å snakke og gå.
Ferdigheter som er helt avgjørende for den
utviklingen som skjer videre. Dette er også en
fase som har stor betydning for den emosjonelle
og kognitive utviklingen hos barna. Våre ansatte
skal gjennom økt kunnskap om barns utvikling, og
refleksjon i forhold til egen praksis, sørge for å gi de
yngste barna et pedagogisk tilbud som stimulerer
denne utviklingen og bidrar til at de utvikler en
sunn selvfølelse. For å øke bevisstheten i forhold til
arbeidet med de yngste barna i barnehagen har
vi valgt å gi denne satsningen navnet Småspirene.
Det skal utarbeides
Småspirene.
en
egen
veileder
for
27
ESPIRA DVERGSNES
Valsvigveien 11, 4639 Kristiansand S
Telefon: 46 43 34 77 • Epost: [email protected] • www.dvergsnes.espira.no