Klagesaksbehandling etter Markaloven

Klagesaksbehandling etter
Markaloven
Av Jørn-Tomas Einstabland
seniorrådgiver
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Markaloven § 16
• Fylkesmannen i Oslo og Akershus er klageinstans for
kommunens vedtak etter denne lov. Miljødirektoratet
er klageinstans for fylkesmannens vedtak.
Fylkesmannen og fylkeskommunen kan av eget tiltak
påklage kommunens dispensasjonsvedtak etter § 15 og
andre vedtak som kommunen fatter i eller i medhold av
denne lov.
• Organisasjoner som har friluftsliv, idrett, naturvern
eller kulturvern som formål kan påklage vedtak fattet
av kommunen etter § 5, § 7 første ledd, § 9 og § 10.
Ellers gjelder reglene om klage i forvaltningsloven
tilsvarende.
Klage på tillatelse etter ml. § 14
• Ml. § 14:”Tiltak omfattet av loven kan bare settes
i verk dersom det er gitt tillatelse av myndigheten
etter loven. Tillatelse kan bare gis dersom
fordelene ved tiltaket må anses større enn de
skader og ulemper tiltaket vil medføre for
friluftslivet, naturmiljøet eller de allmenne
interesser for øvrig.
• For søknader som går inn under § 7 skal
søknadsbehandlingen begrenses til å kontrollere
at tiltaket er i samsvar med de vilkår som framgår
av § 7.”
Klage på tillatelse etter ml. § 14
• Opprinnelig virkeområde § 14 1. ledd: mindre stier,
løyper (ml. § 9). Alle andre tiltak var tenkt forbudt, jf. §
5.
• Skal landbrukstiltak pbl. § 20-1 (kårbolig) og § 20-2
(låve)vurderes etter § 14? Spørsmålet har ikke kommet
på spissen i klagesaker.
• Vi har stilt spørsmål til KMD om mindre landbrukstiltak
etter pbl. § 20-3 b og landbruksveier er omfattet av
søknadsplikten i brev av 16.09.14. Ikke fått svar.
• § 14 2. ledd: Vi har ikke hatt klagesaker etter denne.
Driftsbygning /låve
• Pbl. § 20-2 bokstav b.
• Markaloven § 14 1. eller 2. ledd?
• Ingen jordlovsbehandling (§ 9 omdisponering)
påkrevd, da driftsbygning anses som en del av
jordbruksproduksjonen.
• Klage på pbl. tillatelsen behandles av lokal FM
• Markalovtillatelsen av FMOA.
Kårbolig
• Vanlig bolig eller en del av landbruksbegrepet?
”nødvendig av hensyn til driften av gården”
• Hvis boligen def. som kårbolig: Innenfor LNF i
ml. § 4, ikke forbudt etter § 5. Ingen disp. etter
§ 15. Tillatelse etter § 14.1?
• Tillatelse etter pbl. § 20-1 bokstav a.
• Jordlovs behandling (§ 9: omdisponering)
dersom omsøkes på dyrkbart areal.
Kårbolig
• Hvis boligen ikke defineres som kårbolig = vanlig
bolig
• Kreves disp. etter markaloven § 15 og jordloven §
9, dersom bolig er omsøkt plassert på dyrkbar
jord.
• Ingen disp. for LNF formålet i
kommune/regplanen etter pbl. Jf, ml. § 15 2.
ledd: ”Bestemmelsene om dispensasjon i pbl.
gjelder ikke.”
• Brev fra MD 21.12.10: Det skal ikke søkes om disp
etter pbl. i tillegg til disp etter ml. § 15.
Klagesak vedr. dobbeltbehandling
arealformålet
• Kommunen mottok søknad om dispensasjon
fra markaloven for å kunne installere en
bergvarmepumpe. Kommunen ga dette etter
ml § 15. Kommunen opplyste om at det også
måtte gis disp. etter lnf. formålet i
kommueplanen. Disp. fra dette ble omsøkt, og
gitt, men det medførte et gebyr på kr 8 270,-.
Klagesak vedr. dobbeltbehandling
arealformålet
• Gebyret ble påklaget/søkt nedsatt. FMOA sa
at det ikke er hjemmel for å kreve gebyr, da
disp. etter markaloven konsumerer en disp. av
arealformålet etter pbl. regler. Vi viste til 15
andre ledd siste pkt: ”bestemmelsen om disp. i
pbl. gjelder ikke”, og uttalelser fra
høringsutkastet til loven: ”dette innebærer at
disp. fra pbl. i marka vurderes etter
bestemmelsene i markaloven”.