autoimmunologi

autoimmunologi
TEORI OG RUTINEDIAGNOSTIKK
Immunsystemet må
skille mellom selv-ikke
selv, toleranse mot selv
som senere kan brytes
ASIA-syndrom
(Autoimm. Syndrom
Induced by Adjuvans)
mikrober, silikon,
hygieneteori…?
Forstyrret DNAmetabolisme? (nekroseapoptose)
hvordan oppstår autoantistoff ?
Immunfluoresens (IF):
høy sensitivitet (mange
subspesifisiteter
påvises),
arbeidskrevende,
personavhengig,
forskning-nye
spesifisiteter?
EIA (med varianter):
rensede antigener, høy
spesifisitet,
automatisering
Vestre Viken :
Automatisert (2
stk.Phadia 250)
Manuell EIA (TRAS,
anti-M2/Actin/Intrinsic
faktor)
metodevalg ved
autoantistoffpåvisning
Intranett:
eHåndbok\02.
Pasientbehandling og
diagnostikk\Medisinsk
diagnostikk\Immunolog
i og
transfusjonsmedisinBlodbanken
Internett:
www.vestreviken.no
Sykehus og avdelinger/
Blodbanken/For
rekvirenter
Informasjon om våre analyser
Screening på
revmatisk sykdom:
ANA
anti-DNA + antiENA(SSA/SSB/RNP/
Scl70/Jo-1/Sm/Cent)
ENA-enkeltanalyser
(ved positiv
screening)
 a-DNA: SLE
 a-SSA/SSB: Sjøgrens
syndrom
 a-RNP: Mixed
Connective Tissue
Disease
 a-Scl-70: Sclerodermi
 a-Jo-1: Polymyositt
 a-Sm: SLE
 a-Cent: CREST
syndrom
systemsykdommer
ANA
Anti-nukleære antistoffer (ANA)
 er en screeningtest for revmatiske/autoimmune sykdommer, og er
fellesbetegnelsen på en gruppe autoantistoffer som reagerer med ulike
antigener i cellekjernen.
 En positiv ANA –test ses hyppigst hos pasienter med kroniske
bindevevssykdommer,
men kan også påvises hos inntil 5 % av ”normalbefolkningen”
(økende forekomst med stigende alder), slik som er tilfelle ved flere
typer autoantistoff.
 Ved positive funn utføres videre analysering for å forsøke å påvise
spesifisiteten av antistoffet.
De forskjellige sub-spesifisiteter er i sterkere eller svakere grad
korrelert til bestemte sykdomsbilder (jfr. ANA viderearbeid).
anti-CCP: revmatoid
artritt, mer spesifikk test
enn RF.
ANCA (MPO, PR3):
Vaskulitt
a-GBM: Goodpasture
syndrom (lunge/nyre)
systemsykdommer forts.
systemsykdommer forts.
anti-CCP (Cyclisk Citrullinert Peptid)
 ved mistanke om autoimmun sykdom, spesielt
revmatoid artritt (RA).
 er mer spesifikk i diagnostikk av RA enn Revmatoid
Faktor (RF gikk ut av vårt repertoar 2009).
systemsykdommer forts.
 ANCA (Anti-Nøytrofile Cytoplasmiske antigener)
 Vi analyserer på MPO (MyeloPerOxidase) –antistoff og
PR3 (PRotease 3) –antistoff.
 MPO blir oftest positiv ved vaskulitter som for eksempel
Churg-Strauss syndrom, polyarteritis nodosa og
mikroskopisk polyangitt…..
PR3 er spesielt koblet til Wegeners Granulomatose, en
sykdom som oftest gir plager i luftveier og nyrer.
 Analysene kan utføres som hasteanalyser bl.a. ved akutt
nyresvikt.
systemsykdommer forts.
 Glomerulus basalmembran –antistoff
(AGBM)
Analyseres ved mistanke om autoimmun
glomerulonefritt, spesielt Goodpastures syndrom,
men mindre enn 5% av alle glomerulonefritter er
forårsaket av anti-GBM. Kan utføres som
hasteanalyse bl.a. ved akutt nyresvikt.
anti-M2: Primær biliær
cirrhose
anti-Actin: Autoimmun
hepatitt
anti-Intrinsic faktor:
Pernisiøs anemi
antiTRAS:Hyper/hypothyre
ose
anti-TPO: Thyreoiditt
antivevstransglutaminase
(IgA)+ IgA kvantitering:
Cøliaki
evt. IgG anti-deaminert
gliadin (ved IgA
mangel): Cøliaki
organspesifikk sykdom
Organspesifikke sykdommer
Actin –antistoff
 erstatter tidligere anti-glatt muskel analyse, og
påviser IgG-antistoff i serum mot actinkomponenten i glatt muskel.
 analysen benyttes ved mistanke om autoimmun
hepatitt (AIH) og er mer spesifikk i denne
diagnostikken enn tidligere metode.
organspesifikk sykdom forts.
Intrinsic Factor –antistoff
 Denne testen erstatter tidligere anti-parietalcelle
analyse.
 analysen benyttes ved mistanke om pernisiøs anemi
og er mer spesifikk i denne diagnostikken enn
tidligere metode.
organspesifikke sykdommer forts.
M2 –antistoff (M2as)
 Denne testen erstatter tidligere anti-mitokondrie
analyse, og påviser en undergruppe av
mitokondrieantistoff i serum.
 analysen benyttes ved mistanke om primær biliær
cirrhose , og er mer spesifikk i denne diagnostikken
enn tidligere analyse.
organspesifikke sykdommer forts.
Thyroidea-assosierte autoantistoffer (ATPO
og TRAS)
 ved mistanke om autoimmun thyreoiditt, kan det
analyseres på ThyreoPerOxidase -antistoff (ATPO)
og/eller TSH-reseptor –antistoff (TRAS).
 ATPO –analysen på Avd. for medisinsk biokjemi.
0rganspesifikke sykdommer forts.
Cøliaki (ATTG)
 Påvisning av antistoff mot transglutaminase har
høy spesifisitet og sensitivitet ved diagnostikk av
cøliaki og/ eller dermatitis herpetiformis.
 I og med at vi påviser IgA–antistoff, inkluderes
også undersøkelse på total IgA. Testen blir negativ
hvis pasienten har IgA -mangel eller har stått på
glutenfri diett i ca 2 mnd. – 1 år. Ved IgA-mangel
sendes prøven videre til undersøkelse på antideamidert Gliadin IgG.
IgA-mangel
 Hyppighet én av 500-700 i vår befolkning.De færreste har
symptomer:infeksjoner, autoimmun sykdom..
 20-40% av pasienter med selektiv IgA mangel har anti-IgA
 1/100? med anti-IgA får reaksjon ved transfusjon av IgA
holdig blod: Anafylaktoid reaksjon?
Diagnostikk – monitorering ?
 Autoantistoff kan være involvert i patogenesen, men
dette er i mange tilfeller ikke avklart
 Monitorering: anti-DNA, ANCA, anti-GBM, anti-
vevstransglutaminase
 Diagnostikk: de andre spesifisiteter vi tester på.
Gjentatte kontroller av positiv test er unødvendig når
diagnosen er klar.
Takk for oppmerksomheten !