autoimmunologi TEORI OG RUTINEDIAGNOSTIKK Immunsystemet må skille mellom selv-ikke selv, toleranse mot selv som senere kan brytes ASIA-syndrom (Autoimm. Syndrom Induced by Adjuvans) mikrober, silikon, hygieneteori…? Forstyrret DNAmetabolisme? (nekroseapoptose) hvordan oppstår autoantistoff ? Immunfluoresens (IF): høy sensitivitet (mange subspesifisiteter påvises), arbeidskrevende, personavhengig, forskning-nye spesifisiteter? EIA (med varianter): rensede antigener, høy spesifisitet, automatisering Vestre Viken : Automatisert (2 stk.Phadia 250) Manuell EIA (TRAS, anti-M2/Actin/Intrinsic faktor) metodevalg ved autoantistoffpåvisning Intranett: eHåndbok\02. Pasientbehandling og diagnostikk\Medisinsk diagnostikk\Immunolog i og transfusjonsmedisinBlodbanken Internett: www.vestreviken.no Sykehus og avdelinger/ Blodbanken/For rekvirenter Informasjon om våre analyser Screening på revmatisk sykdom: ANA anti-DNA + antiENA(SSA/SSB/RNP/ Scl70/Jo-1/Sm/Cent) ENA-enkeltanalyser (ved positiv screening)  a-DNA: SLE  a-SSA/SSB: Sjøgrens syndrom  a-RNP: Mixed Connective Tissue Disease  a-Scl-70: Sclerodermi  a-Jo-1: Polymyositt  a-Sm: SLE  a-Cent: CREST syndrom systemsykdommer ANA Anti-nukleære antistoffer (ANA)  er en screeningtest for revmatiske/autoimmune sykdommer, og er fellesbetegnelsen på en gruppe autoantistoffer som reagerer med ulike antigener i cellekjernen.  En positiv ANA –test ses hyppigst hos pasienter med kroniske bindevevssykdommer, men kan også påvises hos inntil 5 % av ”normalbefolkningen” (økende forekomst med stigende alder), slik som er tilfelle ved flere typer autoantistoff.  Ved positive funn utføres videre analysering for å forsøke å påvise spesifisiteten av antistoffet. De forskjellige sub-spesifisiteter er i sterkere eller svakere grad korrelert til bestemte sykdomsbilder (jfr. ANA viderearbeid). anti-CCP: revmatoid artritt, mer spesifikk test enn RF. ANCA (MPO, PR3): Vaskulitt a-GBM: Goodpasture syndrom (lunge/nyre) systemsykdommer forts. systemsykdommer forts. anti-CCP (Cyclisk Citrullinert Peptid)  ved mistanke om autoimmun sykdom, spesielt revmatoid artritt (RA).  er mer spesifikk i diagnostikk av RA enn Revmatoid Faktor (RF gikk ut av vårt repertoar 2009). systemsykdommer forts.  ANCA (Anti-Nøytrofile Cytoplasmiske antigener)  Vi analyserer på MPO (MyeloPerOxidase) –antistoff og PR3 (PRotease 3) –antistoff.  MPO blir oftest positiv ved vaskulitter som for eksempel Churg-Strauss syndrom, polyarteritis nodosa og mikroskopisk polyangitt….. PR3 er spesielt koblet til Wegeners Granulomatose, en sykdom som oftest gir plager i luftveier og nyrer.  Analysene kan utføres som hasteanalyser bl.a. ved akutt nyresvikt. systemsykdommer forts.  Glomerulus basalmembran –antistoff (AGBM) Analyseres ved mistanke om autoimmun glomerulonefritt, spesielt Goodpastures syndrom, men mindre enn 5% av alle glomerulonefritter er forårsaket av anti-GBM. Kan utføres som hasteanalyse bl.a. ved akutt nyresvikt. anti-M2: Primær biliær cirrhose anti-Actin: Autoimmun hepatitt anti-Intrinsic faktor: Pernisiøs anemi antiTRAS:Hyper/hypothyre ose anti-TPO: Thyreoiditt antivevstransglutaminase (IgA)+ IgA kvantitering: Cøliaki evt. IgG anti-deaminert gliadin (ved IgA mangel): Cøliaki organspesifikk sykdom Organspesifikke sykdommer Actin –antistoff  erstatter tidligere anti-glatt muskel analyse, og påviser IgG-antistoff i serum mot actinkomponenten i glatt muskel.  analysen benyttes ved mistanke om autoimmun hepatitt (AIH) og er mer spesifikk i denne diagnostikken enn tidligere metode. organspesifikk sykdom forts. Intrinsic Factor –antistoff  Denne testen erstatter tidligere anti-parietalcelle analyse.  analysen benyttes ved mistanke om pernisiøs anemi og er mer spesifikk i denne diagnostikken enn tidligere metode. organspesifikke sykdommer forts. M2 –antistoff (M2as)  Denne testen erstatter tidligere anti-mitokondrie analyse, og påviser en undergruppe av mitokondrieantistoff i serum.  analysen benyttes ved mistanke om primær biliær cirrhose , og er mer spesifikk i denne diagnostikken enn tidligere analyse. organspesifikke sykdommer forts. Thyroidea-assosierte autoantistoffer (ATPO og TRAS)  ved mistanke om autoimmun thyreoiditt, kan det analyseres på ThyreoPerOxidase -antistoff (ATPO) og/eller TSH-reseptor –antistoff (TRAS).  ATPO –analysen på Avd. for medisinsk biokjemi. 0rganspesifikke sykdommer forts. Cøliaki (ATTG)  Påvisning av antistoff mot transglutaminase har høy spesifisitet og sensitivitet ved diagnostikk av cøliaki og/ eller dermatitis herpetiformis.  I og med at vi påviser IgA–antistoff, inkluderes også undersøkelse på total IgA. Testen blir negativ hvis pasienten har IgA -mangel eller har stått på glutenfri diett i ca 2 mnd. – 1 år. Ved IgA-mangel sendes prøven videre til undersøkelse på antideamidert Gliadin IgG. IgA-mangel  Hyppighet én av 500-700 i vår befolkning.De færreste har symptomer:infeksjoner, autoimmun sykdom..  20-40% av pasienter med selektiv IgA mangel har anti-IgA  1/100? med anti-IgA får reaksjon ved transfusjon av IgA holdig blod: Anafylaktoid reaksjon? Diagnostikk – monitorering ?  Autoantistoff kan være involvert i patogenesen, men dette er i mange tilfeller ikke avklart  Monitorering: anti-DNA, ANCA, anti-GBM, anti- vevstransglutaminase  Diagnostikk: de andre spesifisiteter vi tester på. Gjentatte kontroller av positiv test er unødvendig når diagnosen er klar. Takk for oppmerksomheten !