Trond Lesjø, KS - Fylkesmannen.no

RNB 2016 – Kommuneproposisjonen 2017
Fylkesmannen i Hedmark sitt møte med ordførere og rådmenn
26.05 2016
Kommentarer fra KS v/regiondirektør Trond Lesjø
Norge, annerledeslandet, men på en ny måte
2
Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert
til oljetilknyttede næringer og regioner
3
Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike
årsaker
4
Ny tiltakspakke for Sør- og Vestlandet
 I alt 900 mill, herav 250 mill til kommunene
– fordeles på kommunene etter antall ledige utover 3,1 pst
– går til 64 kommuner, med 3,9 mill kr i snitt pr kommune
– samme ubyråkratiske ordning som i 2009
– ingen søknadsprosess, enkel rapporteringsplikt, må settes i
gang i løpet av året, ubenyttede midler inndras
 Kommunene i Rogaland og Agder hadde gjennom KS gitt innspill
om mulige motkonjunkturtiltak på til sammen 4,6 mrd kroner
5
Finansdepartementet, Norges Bank og SSB venter
fortsatt moderat og kortvarig nedgang
6
Men nedgangen har nok blitt kraftigere enn man
forventet
7
Kommunesektoren følger frontfagmodellen
Årslønnsvekst, anslag
2016 2017
NHO: Industrien
2,4
..
RNB 2016
2,4
2,8
KS: Kommunesektoren
2,4
2,2
 Kommunesektoren har høyere
lønnsvekst når industriens
lønnsvekst snur nedover, men
lavere lønnsvekst når den snur
oppover
– følger av det å være «følger»
 Over tid har kommunesektoren
hatt noe lavere årslønnsvekst enn
industrien, men lik vekst i timelønnskostnader
8
Lave renter og høy lønnsvekst har gjort pensjon
dyrere – men nå er antakelig toppen passert
 Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn
budsjettert
– folketrygden dekker mer av uførepensjonene
 Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente
 Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for
lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper
9
Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006
etter flere svake år
 Større inntekter og lavere
kostnader i 2015
– kompensert for skattesvikt
med 1,2 mrd kroner i RNB,
resultatet ble merskatt på
0,8, til sammen 2 mrd kr
– pensjonskostnader ble 2
mrd lavere enn forventet
 Skatteanslaget for 2016
oppjustert med 0,7 mrd
10
Færre arbeidsinnvandrere har gitt lavere
befolkningsvekst
 Befolkningsveksten har falt
markert siste året
– nær 20.000 personer
lavere enn i 2011-12
– som tilsvarer tallet på
flyktninger som kan få
oppholdstillatelse i år
 En utfordring er at flyktninger
– ikke integreres like lett i
arbeidsmarkedet og bidrar
til økt produksjon
– krever mer offentlig
innsats
11
Investeringer i kommunesektoren øker mer enn
inntektsveksten, men mindre enn i staten
De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep
12
Mange årsaker til høye investeringer – og økende
gjeld
 Sterk befolkningsvekst/sentralisering,
investeringene kommer i forkant, men
kompenseres først over tid
 Statlige satsinger, rentekompensasjonsordninger
 For lavt nivå på løpende vedlikehold
 Premieavviket binder egenkapital
 Nto driftsresultat for lavt for selv et
normalnivå på investeringene
 Økt avdragstid, gjelda hoper seg opp
 Økte inntekter og lave renter har gjort
gjeld lettere å bære
– har stimulert til økt lånefinansiering av investeringene
13
Rentebinding og renteeksponering – en viss
sårbarhet for renteuro
Rentebærende fordringer og gjeld
for kommunesektoren
Mrd kr
Sep 2015
Gjeld, utenom rentekomp.
362
- Fordringer inkl utlån
133
= Netto rentebærende gjeld
229
- Selvkostanlegg
60
= Nto renteeksponert gjeld
169
1 pst økt rente = 1,7 mrd
14
Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene
– økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken
15
KOMMUNEØKONOMI
Kommuneprop. 2017 – hva er det rom for innenfor
veksten i de frie inntektene?
Mrd kr
Frie inntekter
3¾-4
Demografi
2,1
Pensjonskostnader utover lønnsvekst
0,9
Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter
0,3
Fylkesveier
?
Habilitering og rehabilitering
?
Sum utgifter
3,3
Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester
0,4
Mulig handlingsrom
0,1 – 0,3
Vekst i kostnadstunge tjenester
Utviklingen i ressurskrevende tjenester
230
210
190
170
150
130
110
90
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Ressurskrevende tjenestemottakere
Antall innbyggere 16-66 år
Merverdiavgiftskompensasjon
 «Regjeringen vil komme
tilbake til saken i forbindelse
med statsbudsjettet for 2017»
EY sin vurdering:
EY sin vurdering:
o Skatteetatens tolkning og o Basert på
praktisering av regelverket rettskildene er
skatteetatens
for streng
tolkning og
o I tillegg er Skatteetatens
praktisering av
krav om dokumentasjon om
regelverket for
enkeltvedtak svært vanskelig
streng
å praktisere for kommunene.
19
INNTEKTSSYSTEMET
Basistilskuddet og strukturkriteriet
 Halvparten av basistilskuddet vil bestå (6,6 mill i dagens system)
 Kommuner med gjennomsnittlig reiseavstand på under 25,4 km vil få trekk
i den andre halvparten av basistilskuddet (6,6 mill)
 Trekket i basistilskudd tilbakeføres kommunene gjennom en oppblåsing av
vektene på de øvrige kriteriene i de berørte sektornøklene
– Netto omfordelingsvirkninger halveres i forhold til høringsutkastet
 Kommuner som slår seg sammen i reformperioden vil få en kompensasjon
for trekk i basistilskudd i perioden fra sammenslåing er vedtatt og frem til
de mottar inndelingstilskudd som ny kommune – KS’s krav i høringen
– I 2017 gjennom skjønnstilskuddet
– Endelig modell legges frem i statsbudsjettet for 2017
Strukturkriteriet bør legges utenfor
kostnadsnøkkelen
 Fordeler ved å holde det utenfor kostnadsnøkkelen:
– Gjennomsiktig effekt
– Tydeliggjør at effekten er skjønnsmessig
– Berører ikke omfordelingen gjennom de objektive kriteriene i
kostnadsnøkkelen
 Var KS’s krav i høringen
 Fortsatt taper alle kommuner under 20.000 innbyggere på grepet
Hedmark – netto utslag strukturkriteriet, kr per innbygger
23
Kostnadsnøklene
 Vektingen mellom delkostnadsnøkler skal oppdateres årlig – KS-krav
 Utdanningskriteriet fortsatt i barnehagenøkkelen
 Kun én endring sammenliknet med høringsutkastet
– Dagens vekt på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i
delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg opprettholdes i
påvente av ytterligere utredninger
• Motsvares av tilsvarende nedvekting av innb under 67 år
• Gir mindre omfordeling enn høringsutkastet
 Det skal i en ny utredning også redegjøres for:
– Tilskudd til tidligere vertskommuner for institusjoner for psykisk
utviklingshemmede, og deres pensjonsforpliktelser.
– Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
Hedmark – utslag revidert kostnadsnøkkel, kr per innbygger
(utenom strukturkriteriet)
25
Hedmark – utslag høyere vekt på PU ved Komprp i forhold til
høring
Kommune
0402 Kongsvinger
0403 Hamar
0412 Ringsaker
0415 Løten
0417 Stange
0418 Nord-Odal
0419 Sør-Odal
0420 Eidskog
0423 Grue
0425 Åsnes
0426 Våler
0427 Elverum
0428 Trysil
0429 Åmot
0430 Stor-Elvdal
0432 Rendalen
0434 Engerdal
0436 Tolga
0437 Tynset
0438 Alvdal
0439 Folldal
0441 Os
PU-vekt 0,0487 PU-vekt 0,0339
Høy vekt PU
Lav vekt PU
nivå utgitsutj
nivå utgitsutj
1000 kr
1000 kr
18 533
16 004
-4 317
-3 688
-12 154
-18 438
9 254
8 105
2 158
-2 007
24 654
19 899
3 685
2 913
42 229
34 599
30 790
27 696
46 522
40 008
18 630
16 912
-4 652
-1 729
41 791
39 093
25 588
23 434
17 388
16 116
24 304
23 490
25 197
25 432
20 258
19 614
42 380
37 085
22 181
21 461
16 969
17 206
21 052
18 988
Endring
avtale/Komprp
1000 kr
kr per innb
2 529
142
-629
-21
6 285
187
1 149
152
4 165
207
4 755
928
771
98
7 630
1 233
3 093
642
6 513
867
1 718
457
-2 923
-140
2 698
410
2 154
486
1 272
483
814
432
-234
-177
644
386
5 295
950
720
298
-236
-147
2 064
1 048
26
Regionalpolitiske tilskudd
 Eget småkommunetillegg i nye Nord-Norgetilskudd, og Sør-Norge
tilskuddet – gradert etter distriktsindeksen (0,5 til fullt tilskudd)
 I Sør-Norge-tilskuddet er kommunesatsene redusert med cirka 60 pst,
mens innbyggersatsene er økt med 55 pst
 Vekstkommunetilskudd – vekstgrense redusert til 1,4 pst
 Storbytilskudd videreføres, men utrede flere kriterier
 Ny tilskuddsordning – kommuner som slår seg sammen og dermed
sterkere tyngdepunkt i sin region (fra 9-10 000 innb)
 Departementet skal vurdere hvordan de regionalpolitiske tilskuddene
kan målrettes bedre mot kommuner med reelle distriktsutfordringer
Hedmark – utslag distriktspolitiske tilskudd, 1000 kr
(før INGAR)
28
Hedmark – omlegging rammetilskudd, systemutslag, kr per innbygger
29
Skjønnstilskudd – kompensasjon for tap v/forrige revisjon
av inntektssystemet (400 mill. kroner) – tas nå ut
HAMAR
RINGSAKER
STANGE
SØR-ODAL
ÅSNES
ELVERUM
RENDALEN
ENGERDAL
HEDMARK
1000 kroner Kroner per innb
Innb. 1.7.2015
-3 600
-120
29 978
-2 000
-59
33 695
-4 700
-234
20 127
-1 300
-166
7 837
-3 000
-399
7 515
-2 800
-134
20 915
-300
-159
1 883
-100
-75
1 327
-17 800
-91
195 423
Kom i tillegg til INGAR. Siden
dette var skjønnstilskudd
dekker ikke INGAR tapet
Selskapsskatt
 Regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten.
– For kommuner med et konjunkturutsatt næringsliv vil
tilbakeføring av selskapsskatten i en situasjon med stor
omstilling i næringslivet kunne medføre økt usikkerhet på
inntektssiden.
 Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen
for 2018.
Tjenesteområdene
Plikt til øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus
• Uklart hvilke pasienter som vil være i
målgruppen
• Akuttilbudet til DPS’ene bør være utbygd før
kommunale ø-hjelpsplasser
• Planarbeidet startet i mange kommuner, men
vanskeliggjøres av manglende avklaring av
– målgruppe(r)
– finansiering
Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen
psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)
• KS mener betalingsplikt som virkemiddel ikke
vil fremme samarbeid sykehus/kommuner
• Regjeringen utsetter betalingsplikten til 2018
– KS forutsetter at kommunene styrkes
kompetanse- og ressursmessig
• Stor usikkerhet knyttet til definisjonen av
målgruppen og beregningsgrunnlaget for
tilbudet
Integreringsmeldingen
• Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra
engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy
bosetting for 2017
• Men full-finansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler
• Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av
barnevernsutgifter. KS er uenig
«Ny» tilskuddsordning for heldøgns omsorg
• Krav om netto vekst i antall plasser
for å utløse ressurser fra 2019
• Overgangsordning i 2017 – 2018
• Vesentlig at staten ikke krever
tilbakebetaling ved kortere
disponerings tid enn 30 år
Rett til heldøgns omsorg – unødvendig rettighetsfesting





















Andøy kommune
Asker kommune
Bergen kommune
Bærum kommune
Eidsvoll kommune
Fet kommune
Fjell kommune
Flesberg Kommune
Flå kommune
Fredrikstad kommune
Gausdal kommune
Gjerdrum kommune
Gjesdal kommune
Grimstad kommune
Halden kommune
Hareid kommune
Herøy kommune (M&R)
Hole kommune
Hurdal kommune
Hå kommune
Jevnaker kommune
• Kristiansand kommune
• Lier kommune
• Lillehammer Kommune
• Lindås kommune
• Lørenskog kommune
• Mandal kommune
• Midtre Gauldal kommune
• Molde kommune
• Naustdal kommune
• Nedre Eiker kommune
• Nes kommune (Akershus)
• Nes kommune (Buskerud)
• Nore og Uvdal kommune
• Nøtterøy kommune
• Oppegård kommune
• Osen kommune
• Osterøy kommune
• Overhalla kommune
• Ringebu Kommune
• Ringerike kommune
• Rollag kommune
• Røyken kommune
• Rælingen kommune
• Sande kommune (M&R)
• Sande kommune (Vestfold)
• Sandefjord kommune
• Sarpsborg kommune
• Songdalen kommune
• Sortland kommune
• Stord kommune
•Søgne kommune
• Sørum kommune
• Time kommune
• Tynset Kommune
• Tønsberg kommune
• Ulstein kommune
• Vaksdal kommune
• Vanylven kommune
• Vennesla kommune
• Volda kommune
• Ørsta kommune
• Øvre Eiker kommune
• Øyer kommune
• Ålesund kommune
Kommuner som sier nei
37
Forbedring i bostøtteordningen
• Positivt med ny mulighet til å
inkludere personer i bokollektiv
• Fortsatt for lavt boutgiftstak
• Bra at staten følger opp
kommunenes ønsker om
samordning og sammenslåing av
tilskuddsposter
Gjenomsnittsleie og boutgiftstak
10000
9320
9000
9130
7620
8000
7980
6983
6 400
7000
6000
6 400
6 400
6320
5 150
5650
5 150
5000
4000
3000
2000
1000
0
Kilde SSB
(leiemarkedsundersø
Snittleie 2 roms
Boutgiftstak 1 person
5 150
4670
Fortsatt behov for styrking av oppryddings- og
sikringstiltak for flom, skred og overvann
3 500 000,00
3 000 000,00
2 500 000,00
Erstatninger/reparasjon
2 000 000,00
Sikringsarbeid/forebygging
1 500 000,00
1 000 000,00
500 000,00
0,00
2011
2012
2013
2014
- 6,9 milliarder kroner til reparasjon
- 0,775 milliarder til sikring
27.05.2016
- 40-100 milliarder i
fremtidige skadekostnader?
Implementering av vanndirektivet
– et «ikke-tema» i kommuneproposisjonen
Budsjettkommentar 2015
27.05.2016
Budsjettkommentar 2016
Enkeltsaker med særlig oppmerksomhet
• Aktivitetsplikt fra
1.1.2017 og skal gjelde
for de under 30 år
• 300 mill til rus - i frie
inntekter
• Ingen opptrappingsplan
på rehabilitering
– Mulig føring til
hab/rehab av frie
inntekter
41
Fosterhjemsomsorgen trenger et betydelig
nasjonalt løft
• Det er knapphet på fosterhjem
tilpasset barns behov
• Heving av standardsatsen er nødvendig
for å rekruttere og beholde fosterhjem
• Staten må bekoste heving av
standardsatsen
Inntektsveksten gir ikke økt mulighet for å redusere
etterslepet i vedlikehold
-
Vedlikeholdsetterslep på fylkesvei = 50-85 mrd
Nasjonalt program for
innhenting av
vedlikeholdsetterslep etter
modell fra riksvegnettet?
Hovedkonklusjoner
• Lite rom for nye tiltak – aktiviteter
• Egen effektivisering og omstilling kan gi dette
• Omlegging Inntektssystem utfordringer på sikt for
enkelte
• Finansiering mindreårige asylsøkere ikke løst
• Usikkerhet knyttet til rus / psykiatri – hva innebærer
det?
27.05.2016