Laboratoriediagnostikk ved kikhoste

Laboratoriediagnostikk ved
kikhoste
Audun Aase
Avdeling for Bakteriologi og
Infeksjonsimmunologi
Kikhoste
• Den mest utbredte vaksineforebyggbare
sykdommen (ved siden av influensa)
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
1990
1989
1988
Antall meldt MSIS
Oppblomstring senere år
Kikhoste
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
http://www.cdph.ca.gov/HealthInfo/discond/Documents/Pertussis%20report%202-4-2014.pdf
Bakteriologi og patogenese (I)
•
•
•
•
Bordetella pertussis
Gram-negativ liten stav
Menneske som eneste reservoar
Dyrkes på spesialmedium
Jules Bordet
(1870 - 1961)
• Andre aktuelle bordetella:
– B. parapertussis
– B. holmesii
– B. bronchiseptica
Bakteriologi og patogenese (II)
• Gir lokal infeksjon i øvre luftveier
• Vokser på slimhinna i nasofarynks
• Fakultativ intracellulær
Paddock C D et al. Clin Infect Dis. 2008;47:328-338
Bakteriologi og patogenese (III)
• Inneholder en mengde virulensfaktorer
– Pertussis toksin, filamentøst hemagglutinin, pertactin
(vaksineantigener)
– Mange andre toksiner
•
•
•
•
•
Adenylat cyclase toksin
Dermonekrotisk toksin
Trakealt cytotoksin
Lipopolysakkarid (endotoksin)
Ukjent «hoste toksin»?
Symptomer og forløp
• Tre stadier etter en inkubasjon på 7-10 dager
– Katarralsk (1 uke)
– Paroksystisk - kalles også 100 dagers hoste
– Rekonvalesent fase
Katarralsk
Smitte
1
2
Paroksystisk
3
4
5
Rekonvalesent
6
5
6 uker
Meldingspliktig til MSIS
• Gruppe A
• Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med
epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning
av:
– B. pertussis ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse
eller
– B. pertussis antistoff: serokonversjon, signifikant
antistofføkning eller høye, spesifikke antistoffverdier i
fravær av nylig vaksinasjon
Diagnostikk - metoder
• Nukleinsyrepåvisning - PCR
• Dyrkning
• Serologi (spesifikke antistoffer)
Smittevernboka sier:
Valg av diagnostisk metode avhenger av hvor langt pasienten har
kommet i sykdomsforløpet og hvilke undersøkelser det lokale
mikrobiologiske laboratoriet utfører:
• Sykdomsvarighet < 2 uker: Dyrkning,
nukleinsyreamplifiseringstest (PCR) og ”0-prøve” for
antistoffparsera
• Sykdomsvarighet 2-4 uker: PCR og antistoffprøve (evt.
dyrkning)
• Sykdomsvarighet > 4 uker: Antistoffprøve. Én prøve er nok da
titerstigning allerede foreligger.
Prøvetakingstidspunkt
Katarralsk
Smitte
1
Dyrking
0 prøve
2
Paroksystisk
3
4
5
Rekonvalesent
6
5
6 uker
PCR
Antistoffer
Tidlig prøvetaking viktig for rask diagnose og behandling, spesielt hos spedbarn
Kikhostediagnostikk i Norge
• Uføres ved de fleste medisinsk mikrobiologiske
laboratorier i Norge (ca. 20 stk.)
Antall undersøkt vs. antall meldt
etter en spørreundersøkelse i 2011
Meldt kikhoste etter metode
6000
Antistoffpåvisning
Nukleinsyrepåvisning
5000
Dyrkning
4000
3000
2000
1000
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
0
2000
Meldte tilfeller (antall)
Ukjent
Prøvetaking for PCR - dyrkning
• Nasopharyngeal prøve
https://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=d6d-y7SX_dY
• https://www.youtube.com/watch?feature=pla
yer_detailpage&v=d6d-y7SX_dY#t=135
PCR diagnostikk
• Utgjør 50 % – 60 % av alle meldte tilfeller
• Brukes mest i de laveste aldersgrupper (går
tidligere til legen)
• Lettere å ta dyp neseprøve enn serum fra
småbarn
www.ecdc.europa.eu
Hvilke primere/prober bør benyttes
Kombinere ulike analyser
Utfordringer med PCR
• Falske positive (f. eks. ved mye bæring)
• B. pertussis i endring (vaksine-escape mutasjoner)
• Lab-kontaminering
• Får ikke inn stammer (isolater) til referanselab.
– Mister oversikt over mikrobene
Dyrkning
• Krever spesialmedium
– Bordet-Gengou agar eller kullagar (Regan-Lowe)
– Vokser sent (3-5 dager)
• Viktig å få inn stammer, spesielt ved utbrudd
– Stammekarakterisering
– Antibiotikafølsomhet
Serologi
• Ved langvarig sykdom (>2-4 uker)
– Lav sensitivitet av PCR og dyrkning så langt ut i forløpet
• Måler IgG mot pertussis toksin (PT)
• Høye IgG antistoffer mot PT > 80 IU/ml i fravær av nylig
vaksinasjon indikerer aktuell sykdom
– IgA, IgM anti-PT måling anbefales ikke
Kikhoste serologi ved norske
laboratorier
• Ifølge siste oversikt:
– To kommersielle ELISA kit
– Kvantiterer IgG anti-PT i henholdt til anbefalt
cutoff
Kikhostevaksine
• DTP-polio-Hib: 3, 5 og 12 mnd. alder
• DTP-polio: 2. klasse
• DTP-polio: 10. klasse (fra skoleåret 2013/2014)
• “Reisevaksine” (Boostrix og Repevax) inneholder
kikhostekomponent
• Anbefalt booster hvert 10. år
• Kikhosteantigener vaksinene: pertussis toksoid, filamentøst
hemagglutinin, pertactin
Tolkning av serologiske funn
• Nylig vaksinasjon kan gi høye IgG antistoffer som ikke kan
skilles fra antistoffer indusert ved smitte av B. pertussis
Akuttserum
ved kikhoste
Etter booster
Før booster
IgG anti-PT
Kikhosteantistoffer indusert etter
vaksinasjon har (dessverre) kort varighet
Aase et al. Anti-pertussis antibody kinetics following DTaP-IPV booster vaccination in Norwegian
children 7-8 years of age. Vaccine. 2014;32:5931-6
Konklusjon
• Diagnostikk er tilgjengelig og benyttes
– Stort prøveantall analyseres årlig
• Sensitive metoder tilgjengelig
– Metodenes begrensninger må inngå i
totalvurderingen (spesifisitet)