Eldre og ernæring - Stavanger kommune
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda • • • • • • • Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst av underernæring hos eldre Ernæringsbehov hos eldre Risiko for underernæring hos eldre Kartlegging av ernæringsstatus Screening SESAM Opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. Eldremedisin: Fysiske, psykiske og sosiale forhold som kan oppstå i forbindelse med akutt sykdom, ved behandling av kroniske lidelser, rehabilitering og ved livets slutt. Visjon; samhandling for eldres helse og livskvalitet Eldre som ressurs Godt liv og verdighet i eldre år Helsefremmende og forebyggende arbeid Verdig avslutning på livet Implementering av ny kunnskap i praksis Kort om SESAM • Forskningsgruppe på rundt 30 forskere, ledet av professor Dag Årsland • 21 pågående prosjekter innen medisin og helsefag • Stipendiater • Undervisning • Masteremne; personsentrert omsorg ved demens (UiS) • Intervensjonsteam med forum for studenter • Nettverksbygging Godt ernæringsarbeid • Kostholdet er viktig for å: – Forebygge helseplager – I forbindelse med gjenoppbygging • Et godt ernæringsarbeid skal sikre at: – Ernæringsmessige – Psykiske – Sosiale og kulturelle behov dekkes • Vi må: – Vite, ikke synse – Vi må dokumentere – Bruke ernæringstrappen Godt ernæringsarbeid fortsatt… • Kunnskaper om – Ernæring – Sammenheng mellom ernæring og helse – Hva påvirker appetitt om matinntak – Observasjon – Tiltak – Stimulere, motivere og veilede – Måltidet Forekomst av underernæring hos eldre • Forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehjem og sykehus varierer mellom 10% - 60% • Undersøkelse fra Oslo og Bærum som omfattet over 340 hjemmeboende med hjemmesykepleie viste at 46% var underernært eller i ernæringsmessig risiko. • Underernæring er svært utbredt blant hjemmeboende pasienter med kognitiv svikt og demenssykdom. • En underernært pasient har opp til 3 ganger så lang liggetid som en velernært pasient. Hva sier forskningen – fortsatt.. • Personalets kunnskaper om ernæring har tett sammenheng med ernæringspraksis. – Vansker med beregning av næringsbehov – Vansker med å identifisere risiko pasienter • Manglende kjennskap blant helsepersonell til Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. • Manglende skriftlige prosedyrer for vurdering av ernæringsstatus. • Stort ønske om mer kunnskap innen ernæringsarbeid. Ernæringsbehov hos eldre • Energibehovet synker med alderen – Endringer i kroppssammensetningen – Lavere aktivitetsnivå med økende alder • Behovet for vitaminer og mineraler er uendret. – Behovet for vitamin D er økt • Er matinntaket lavt stilles det derfor store krav til næringsog energitett mat. Risiko for underernæring hos eldre • Aldersrelatert fysiologiske forandringer kan virke negativt inn på appetitten – Dårlig tann- og munnstatus – Redusert spyttsekresjon – Svelgeproblematikk – Fordøyelsesproblematikk – Sykdomsprosesser – Symptomer som smerter, kvalme etc – Medikamenter Andre faktorer som spiller inn på appetitt og matinntak • Sosiale faktorer – Måltidsmiljø og måltidsopplevelse – Kommunikasjon • Organisatoriske faktorer – Rutiner – Mattilbud Hvem er i ernæringsmessig risiko? • Demens, Parkinson, hjerneslag • Psykiske lidelser • Kroniske lidelser (f eks leddgikt, benskjørhet, hjerte- og lungesyke, diabetes, KOLS) • Personer med dårlig tyggefunksjon og tannstatus • Eldre som er i lite aktivitet • De eldste eldre • Aleneboende eldre Feilernæring / underernæring kan: • • • • • Forverre sykdomstilstander Sinke helbredelsesprosesser Gjøre pasienten mer utsatt for infeksjoner Gi uspesifikke symptomer som kan mistolkes Gi økt risiko ved kirurgiske inngrep Forebygge underernæring • • • • Kartlegge ernæringsstatus Identifisere behov Definere mål hos den enkelte pasienten Sette i gang tiltak – Kostplan, tilrettelegging av måltidet, måltidsmiljø, hjelp i spisesituasjonen • Dokumentasjon Kartlegging av ernæringsstatus • Kostintervju – Vaner, måltider, type og mengde mat og drikke, hjelpebehov / hjelpemidler • Observasjon av kostvaner (over 3 dager eller ved behov) – Antall måltider, registrere mengde, motivasjon, hjelpebehov, relasjonelle behov, tradisjoner. • Screening • KMI – kroppsmasseindeks – Beregne behov – vektkontroll Kartlegging av ernæringsstatus – fortsatt.. • Kartlegging av somatiske faktorer – Munntørrhet – Slimhinner – Tygge problemer (tannstatus generelt) – Behov for hjelp til munnstell? – Svelgproblematikk – Observasjon av hud og slimhinner – Observasjon av negler og hår – Urin og avføring – laboratorieprøver Hva er underernæring? • KMI bør hos eldre være mellom 24-29 • Moderat underernæring hos eldre over 70 år defineres ifølge ICD-10 koden E.44 ved oppfyllelse av minst ett av følgende kriterier: – Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6 måneder eller > 5% siste 2 måneder – KMI < 20 – KMI < 22 og samtidig ufrivillig vekttap > 5% siste 6 måneder – Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke Hva er underernæring? - fortsatt • Alvorlig underernæring hos eldre over 70 år defineres ifølge ICD-10 koden E.43 ved oppfyllelse av minst ett av følgende kriterier: – Ufrivillig vekttap på 15 % siste 3-6 måneder eller > 5% ufrivillig vekttap siste måned – KMI < 18,5 – KMI < 20 og samtidig ufrivillig vekttap > 5% siste 3 måneder – Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke Ernæringstrappen (Helsedirektoratet, 2012, s. 98) Næringsdrikke • Mange varianter – både melke- og saftbaserte, fullverdige, ikke-fullverdige, tilpasset ulike pasientgrupper eller symptomer, samt tilpasset elektrolytter, protein, fett etc.. • Næringsdrikker øker energi- og protein inntaket hos underernærte, eldre, KOLS pasienter, kreft pasienter og hos postoperative pasienter. Måltidets ulike funksjoner • Fysiske – Hva får pasienten i seg ? • Psykiske og sosiale – Å spise alene eller sammen med andre? – Ensomhet? • Kulturelle og åndelige aspekter – Vaner og livsmønstre Måltidet som aktivitet • Måltidet er noe som skal prioriteres. • Rutiner skal kjennes av alle – og det skal være en oppgave og ansvarsfordeling • Hvordan kan pasientene delta? – Borddekking, aktiviteter på postkjøkken, legge på fat, rydde av bordet • Personalets tilstedeværelse Statlige anbefalinger innen ernæringsarbeid Oppsummering av nasjonale anbefalinger • Dokumentasjon om ernæringsstatus • Alle beboere i sykehjem/institusjon/hjemmesykepleie skal vurderes for ernæringsmessig risiko • Bruk av screeningsverktøy anbefales • Fastlegen skal vurdere hjemmeboende pasienter i risikogruppe regelmessig Oppsummering av anbefalinger fortsatt… • Personer i risiko skal ha en individuell ernæringsplan. • Tiltak i prioritert rekkefølge • Ledelsesforankring og definert ansvarsfordeling • Opplæring av helsepersonell Mat og måltider i hjemmesykepleien • Viktig at hjemmesykepleien har gode rutiner for ernæringsarbeidet • Veilede om hva som bør kjøpes inn • Finnes det ordning for matombringing? • Hvilke behov for hjelp i forhold til tilberedelse av maten har pasienten? • Å understøtte selvstendighet og gjenværende ressurser. • Hvilke behov har den enkelte i selve spisesituasjonen? • Etiske utfordringer
© Copyright 2024