Ernæring
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling Etter diagnose, før behandling Under aktiv behandling God ernæringsstatus – hva er det? - Infeksjonsrisiko - Forsinkelser i behandlingen - Antall liggedøgn/rekonvalesenstid - Dødelighet - Immunforsvar - Toleranse overfor cellegift/strålebehandling - Effekt av cellegiftbehandling - Aktivitetsnivå - Matlyst - Livskvalitet - Overlevelse - Kostnader 4 hovedmomenter i god ernæringsbehandling: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko 2. Å gi pasienter i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling 3. Å dokumentere ernæringsstatus og –tiltak i journal og epikrise 4. Å videreformidle dokumentasjon til neste omsorgsnivå Hvordan vurdere ernæringsstatus? • Ernæringsscreening: – Vurdere ERNÆRINGSSTATUS (BMI, vektutvikling, matinntak) – Vurdere SYKDOMSGRAD • Vi ser etter noe som ikke nødvendigvis er synlig • Type screeningverktøy: – NRS 2002: Spesialisthelsetjenesten – MUST: Primærhelsetjenesten Ernæringsstatus bør kartlegges tidlig Viktig å forsøke å skille på underernæring og kakeksi The Lancet Oncology Volume 12, Issue 5 2011 489 - 495 Diagnosekoder (ICD-10) • E.46 Ernæringsmessig risiko – NRS 2002: Score 3 eller mer • E.44 Moderat underernæring – – – – Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6 mnd eller > 5 % siste 2 mnd BMI < 18,5 (>70 år: BMI < 20) BMI < 20 (>70 år: BMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 mnd Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke • E.43 Alvorlig underernæring – 15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 mnd eller mer enn 5 % ufrivillig vekttap siste måned – BMI < 16 (> 70 år: BMI < 18,5) – BMI < 18,5 (> 70 år: BMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 mnd – Matinntak < 25 % av beregnet behov siste uke Glemmer vi å behandle pneumoni med antibiotika? Pneumoni Innleggelsesårsak Bidiagnose Behandling: Antibiotika Underernæring Innleggelsesårsak Bidiagnose Behandling: ? Screening ved innkomst Ikke risiko Ny screening om 1 uke Ernæringsmessig risiko Moderat/alvorlig underernæring Igangsette tiltak Screening ved innkomst Ikke risiko Ny screening om 1 uke Ernæringsmessig risiko Forebygge fremtidig underernæring Moderat/alvorlig underernæring - Risiko refeeding syndrom? - Vektstabilitet godt mål? - Dekke behov for næringsstoffer Mål: Ønsker å forebygge eller stanse vekttap? Mål med ernæringsbehandling • Livskvalitet og komfort – energi og styrke til livskvalitet/uavhengighet/hverdagsaktivitet • Maksimere matglede og minimere matrelatert ubehag • Forhindre/behandle feilernæring/underernæring – påvirker fysisk og psykisk velbefinnende Hva er årsaken til vekttapet? Vekttap Energiinntak ≥ beregnet energibehov Malabsorpsjon F.eks: obstruksjon hovedgallegang Energiinntak < Energibehov Økt behov Primær kakeksi Se flowchart for lavt matinntak Redusert matinntak Fysiologiske årsaker Sekundær kakeksi Bivirkninger behandling F.eks: Munntørrhet Psykologiske årsaker Endret anatomi etter kirurgi Redusert tilgjengelighet på mat Naturlig del av livets slutt Tiltak Kostregistrere Råd for å bedre symptomer Spise det man har lyst på Ny screening om én uke Mellommåltider/ snacks Spise mindre måltider, hyppigere Næringsdrikker Parenteral ernæring Energiberike/ proteinberike Sondeernæring/ PEG Utfordringer knyttet til mat og fordøyelse under og etter behandlingen • • • • • • • Nedsatt matlyst Diaré Smaksforandringer Forstoppelse Tygge- og svelgevansker Tørr og sår munn Kvalme Næringsdrikker fra apotek • Fullverdige næringsdrikker (IKKE MELKEBASERTE!) • Kan brukes som eneste næringskilde • Inneholder alle næringsstoffer • Med og uten fiber • Ikke-fullverdige næringsdrikker (IKKE JUICEBASERTE!) • Kan mangle ett eller flere næringsstoffer eller inneholde skjev fordeling av næringsstoffer • Fettfri • Proteinrik • Skal brukes som supplement til vanlig mat ETABLERT AV HUS OG KREFTFORENINGEN Berikningspulver fra apotek • Berik saft, kaffe, te og vann med karbohydratbasert berikningspulver, eksempelvis: • 1 dl pulver i 2 dl kraftig saft eller kaffe • 3-4 ss pulver i 2 dl te eller vann • Berik melk med fullverdig berikningspulver og bruk som drikke eller i frokostblanding, suppe, saus og grøt, eksempelvis: • 2 ss pulver per dl melk ETABLERT AV HUS OG KREFTFORENINGEN Et salt alternativ: Suppe med næringsdrikk • • • • 1 dl kokende vann 1 dl Fresubin 2 kcal Neutral (fibre) 1 pose Rett i koppen suppe Rør inn 1 ss rapsolje før servering + + Før beriking: 80 kcal Etter beriking: 380 kcal + = ETABLERT AV HUS OG KREFTFORENINGEN Endring i rutiner? 312 kcal per 125 ml (4*30 ml) 405 kcal per 3*30 ml Inneholder kun fett Inneholder også: -12 g protein - Fiber - Alle mikronæringsstoffer Annen ernæringstilførsel • Aktiv ernæringsbehandling 1. NG-sonde eller PEG 2. Intravenøs ernæring • Oppstart/avsultning av aktiv ernæringsbehandling bestemmes av lege i samråd med pasient Oppsummering: Tiltak Gode ernæringstiltak må være gjennomførbare og i tråd med pasientens utgangspunkt, ønske og prognose. Dokumentasjon • Hva? Ernæringsstatus. Energibehov og inntak. Igangsatte tiltak.Oppfølging = ERNÆRINGSPLAN • Hvor? Lege/spl/kef –notat. ”Ernæringsstatus med koder” • Må sammenfattes i epikrise og overføres neste behandlingsledd Dårlig dokumentasjon • • • • • ”spiste og drakk godt” Får i seg lite næring Er i godt hold Har dårlig ernæringsstatus Er katabol En god tilsynsanmodning til kef: • • • • • Vekt, høyde, BMI Vektutvikling Resultat fra kostregistrering Årsaker til redusert matinntak/vekttap? Pasientens sykdomsgrad, prognose og videre behandlingsplan • Hovedsakelig henvisninger fra spesialisthelsetjenesten og leger Utfordringer • Mat vanskelig tema • Næring og liv knyttet sammen • Pårørendes rolle – Håp, omsorg, … – ”Dør fordi ikke får mat” – ”Mas” – redusert livskvalitet? Målet avhenger av tidsperspektivet • Tidlig fase (6-12 mnd): Nok, dekke behov – Bremse vekttap, opprettholde væske/ernæringsstatus • Siste del av livet (3-6 mnd): Nok eller noe? – Hvor går grensen for når man skal slutte å telle kalorier/milliliter? • Ved livets slutt (< 3 mnd): Noe i det hele tatt? – Opprettholde matens sosiale og psykologiske betydning uten å tenke på mengde eller energi- og næringsinnhold Palliative pasienter • God informasjon til pasient og pårørende om situasjon – Unngå misoppfatninger ”Pappa ble sultet til døde” • God dialog mellom behandlere i team • Usikkert om ernæringsbehandling har effekt: – Forsøke i to uker og evaluere? Oppsummering • Ernæringsstatus – en kontinuerlig vurdering • Individualiserte tiltak og monitorering • Bedre sammenhandling både internt på UNN og mellom behandlingsledd
© Copyright 2024