KARBOFART
Raske og langsomme karbohydrater
Innlevert av 7.trinn ved Hårbeg skole (Ørland, Sør-Trøndelag)
Årets nysgjerrigper 2014
I K06 er forskerspiren et eget hovedområde. Ved å arbeide med nysgjerrigpermetoden får
elevene arbeide med alle punktene i forskerspiren.
I forbindelse med emnet mat, næringsstoffer og fordøyelse skulle vi gjøre et forskningsarbeid.
Elevene kom med mange forslag til hva vi kunne undersøke. Etter avstemming falt valget på å
undersøke effekten av å spise raske kontra hurtige karbohydrater. Det ble en spennende og
annerledes læringsprosess.
Ansvarlig veileder:
Tone Oftedal
Assisterende veiledere:
Tove Raaken Hov, Tone Hellan
Antall deltagere (elever): 39
Innlevert dato: 11.04.2014
Deltagere:
daniel b., niklas b., thea b., ingrid kristine b., remi b., frida s., benedikte f., ole-gunnar g., ingrid
emilie h., viktoria h., hanne h., malin h., eirik h., tale h., marius h., thea marie k., jakob l., vidar
l., mikal m., andrea m., kristoffer n., guro n., sunniva r., adrian h., oskar r., torger r., kristoffer
r., kasper s., jacob s., oscar s., lars martin s., signe s., renee-elise t., kaja v., ilia z., jens a.,
oliver a., hans kristian a., ronja a.
2
Dette lurer jeg på
Næringsstoffer
Hva får vi mest energi av å spise?
Hvorfor er det slik
Hypotese: Dette tror vi
Legg en plan
Hvem skal være forsøkskaniner?
Får vi lov?
Hva skal vi spise?
Hvor mye skal vi spise?
Beregne sin egen matpakke
Min matpakke
Hvordan gjør vi det?
Ut å hente opplysninger
Hva kan påvirke oss når vi er i fysisk aktivitet?
Forventninger til å spise sunt og søtt
Timeplanen på forsøksdagen
Vi spiser
Mange jogger og noen går
Dette har jeg funnet ut
Hvordan kjentes det etterpå?
Gjennomføring - søtt
Sunt er best
Konklusjon - Dette har vi lært
Tips
Fortell til andre
Hvem skal vi fortelle til?
Lokalavisa
Plakater
3
Dette lurer jeg på
Næringsstoffer
I naturfag holdt vi på å lære om viktige næringsstoffer. Vi lærte om fett, proteiner og
karbohydrater. Vi lærte om hurtige og langsomme karbohydrater.
Vi snakket i klassen om forskjellen på å spise hurtige karbohydrater og langsomme
karbohydrater og tenkte at det kunne være artig å prøve om det var riktig det som stod i
boka vår.
Hva får vi mest energi av å spise?
Vi har hørt at man blir hyper av godteri. Da får man masse energi og har lyst til å bevege
seg.
Vi lurer på om det er slik at man får mer energi av godteri enn av grovbrød og sunt
pålegg.
Vi lurer på hvem som holder ut lengst på en løpetur: De som spiser sunt eller de som
spiser usunt.
4
Hvorfor er det slik
Hypotese: Dette tror vi
Vi tror at når vi spiser godteri så får vi veldig mye energi med en gang, og etter en liten
stund så går vi nesten tom for energi. Men når man spiser sunt så holder energien mye
lengre, og man blir ikke så fort sliten.
Vi tror man holder ut lengst med grovbrød når man skal være i aktivitet.
Noen som skal spise søtt tror at første
del av turen går greit, og at siste del av
turen blir tung. Noen andre som skal
spise søtt tror de klarer halve turen.
Mange som skal spise søtt tror de får
vondt i hodet og i føttene.
Noen av de som skal spise sunt tenkte
at de ville klare å holde ut lengre enn
de som spiste søtt.
5
Legg en plan for undersøkelsen
Hvem skal være forsøkskaniner?
Vi vil undersøke om det er forskjell
på hvor mye energi man får når
man spiser raske karbohydrater og når
man spiser langsomme karbohydrater,
og hvor lenge energien varer.
Vi fant ut at vi kunne prøve det på oss
selv. Det er bare til jul og
sommerferien at vi får spise godteri på
skolen. Det hørtes artig ut få spise sjokolade en vanlig skoledag. Vi diskuterte litt fram og
tilbake om hvem som skulle spise søtt og hvem som skulle spise sunt. Til slutt ble vi
enige om at alle skulle spise både sunt og søtt. Alle er forskjellige, så for å stole på
resultatene av det vi fant ut var det viktig å gjøre erfaringen selv.
En dag skulle vi spise sunt, altså langsomme karbohydrater, og en annen dag skulle vi
spise sjokolade, altså raske karbohydrater. Etterpå skulle vi være i fysisk aktivitet i en
time. Det ville være spennende å se om det var noen forskjell på hvordan man opplevde
den fysiske aktiviteten.
Får vi lov?
Før vi kunne gjennomføre forsøket vårt
måtte vi spørre om lov. Vi måtte spørre
foreldrene våre om lov til å spise
sjokolade i stedet for ordentlig mat.
Vi måtte også spørre rektor om vi fikk
lov til å spise sjokolade og seigmenn
en vanlig skoledag.
To elever skrev et brev til foreldrene og forklarte hva vi ville gjøre. Læreren hjalp til å få
brevet ferdig. Hun leste det for klassen som kom med noen forslag til endringer. Elevene
måtte ha med svarlapp tilbake om de fikk lov til å spise søtt. Det var noen få som ikke fikk
6
lov, men de var med og spiste sunt begge gangene. Vedlegg: Tillatelse fra foreldrene
To elever snakket med rektor. Hun synes det var artig at vi skulle forske og ga oss lov
med en gang. Rektor sa også at skolen kunne kjøpe sjokolade og seigmenn til oss.
Da var vi kommet så langt at vi kunne begynne å planlegge hvordan vi skulle gjøre
forsøket vårt.
Hva skal vi spise?
For å finne ut hva vi skulle spise måtte
vi lære mer om hva slags mat som
inneholder langsomme karbohydrater.
Vi fant ut at brød med grovt mel var
det beste til forsøket vårt. Vi måtte
også finne ut hva slags pålegg som
var bra. Vi skjønte at søte pålegg som
syltetøy og sjokoladepålegg ikke var
bra. Vi fant ut at ost og kjøttpålegg
med tomat, agurk eller paprika var lurt
pålegg.
De raske, usunne, karbohydratene er lys sjokolade eller seigmenn.
Hvor mye skal vi spise?
I læreboka vår, Yggdrasil, står det hvor
mange kJ en tolvåring bruker på en
time. Vi fant ut at det var et greit
utgangspunkt for hvor mye vi skulle
spise i forsøket. Det var også det som
ga oss ideen om at vi skulle være
fysisk aktive i 60 minutter.
Læreren vår foreslo at de raske
En tolvåring som går, trenger omtrent 900 kJ i timen. En
tolvåring som løper, trenger omtrent 2400 kJ i timen.
karbohydratene kunne være sjokolade, fordi det var lett å finne ut hvor mye vi skulle
spise. Ikke alle tåler melkesjokolade. De skulle få spise seigmenn i stedet.
Noen er spreke og liker å løpe. Andre liker ikke å løpe eller kan ikke løpe. Alle får
bestemme selv om de vil gå fort eller jogge. De må bestemme det på forhånd, fordi man
7
bruker mye mer energi når man løper enn når man går. De som planlegger å jogge skal
spise 2400 kJ, de som skal gå raskt skal spise 900 kJ.
De som er allergisk mot
melkesjokolade spiste seigmenn. Det
var ca 40 seigmenn til hver person
som skulle løpe.
Det var vanlig melkesjokolade vi
spiste. Vi pakket poser med 20
sjokoladebiter i hver pose. Vi hadde
regnet ut at det ble ca 2400 kJ. De
som skulle gå fikk bare 8 biter. Det er
ca 900 kJ. En time før vi begynte å
jogge fikk vi tre sjokoladebiter til.
8
Beregne sin egen matpakke
Alle måtte lage sin egen matpakke den
dagen de skulle spise sunt. Vi brukte
datatimene på skolen til å finne ut hva
vi ville ha i matpakken.
Vi fikk et ark av læreren der det stod
hvor mye energi det er i mange
forskjellige matvarer som kan passe i
en matpakke. Vi brukte Excel regneark
til å finne ut hva vi skulle ha i
hver vår matpakke. Da måtte vi samtidig ha bestemt oss for om vi skulle jogge eller gå
fort.
De som skulle jogge synes de skulle ha med seg mye mat. Vedlegg, 3 stk: Utregning av
innholdet/kJ i matpakken
Min matpakke
Jeg hadde med meg to skiver grovt
brød med kokt skinke og hvitost på
begge skivene. Dette spiste jeg i
begynnelsen av første timen. I
slutten av første friminutt skulle vi
begynne å løpe. Hvis vi greide det,
skulle vi løpe i en time. Jeg følte
meg i god form og klar til og løpe
etter dette måltidet. :D
9
Hvordan gjør vi det?
Vi vet hva vi skal spise, men ikke
hvordan vi skal gjøre det. En mamma
som er sykepleier kan en del om mat
og trening. Av henne får vi vite at det
må gå noen timer fra vi spiser til vi
trener, og at man skal ha et påfyll av
energi like før treninga. Det hjelper oss
til å legge en plan for dagen.
10
Ut for å hente opplysninger
Hva kan påvirke oss når vi er i fysisk aktivitet?
Når vi trener er det mange ting som kan påvirke hvordan vi klarer treningen. At du har
trent hjemme eller gjort noe du blir utmattet av dagen etterpå, kan påvirke formen din den
neste dagen. Hvordan vi tenker, fysisk form, trening dagen før, vondt en eller annen
plass, hva vi har spist, været og dagsform. Alt dette kan påvirke hvor bra vi gjør det.
Heldigvis var det ganske likt vær begge dagene vi hadde forsøket vårt. Det var ikke snø,
noen varmegrader og oppholdsvær. På Ørlandet er det nesten alltid vind, men det var
heldigvis omtrent like mye vind begge gangene, så det påvirket ikke løpingen vår noe
særlig.
Forventninger til å spise sunt og søtt
Alle skrev logg dagen før forsøket.
De fleste av de som skulle spise sunt trodde det kom til å gå bra. Bare 3 av 32 trodde at
det kom til å gå dårlig.
En av elevene skrev: "I morgen skal jeg spise langsomme karbohydrater. Litt seinere skal
jeg jogge i 60 minutter. Jeg tror de som spiser langsomme karbohydrater kommer til å
bevare energien lengst og ikke bli så fort sliten. Men de som spiser hurtige karbohydrater
kommer til å få mye energi med en gang og ikke ha energi så lenge. Vi skal jo jogge i en
time, så de fleste er slitne uansett om de har spist langsomme eller hurtige
karbohydrater."
Noen som skal spise søtt tror at første del av turen går greit, og at siste del av turen blir
tung. Mange som skal spise søtt tror de får vondt i hodet og i føttene. En av elevene
skrev: "I morgen skal jeg spise hurtige karbohydrater. Litt seinere skal jeg jogge i 60
minutter. Jeg tror jeg blir kvalm og litt slapp etter hvert."
11
Timeplanen på forsøksdagen
Vi startet skoledagen halv ni, som
vanlig. Det uvanlige var at vi nesten
ikke hadde spist noe til frokost
hjemme. Energien vi trengte til
løpeturen spiste vi på skolen klokka
halv ni. Klokka 9-10 hadde vi
matematikk, så fikk de som spiste
langsomme karbohydrater litt påfyll
med et halvt eple. De som spiste
hurtige karbohydrater fikk tre
sjokoladebiter til. Fra kl 10-10.40 hadde vi vanlig friminutt. I stedet for å spise som vi
pleier, hadde vi samling for en siste orientering om hvor vi skulle løpe og hva vi skulle
legge merke til underveis. Vi jogget eller gikk raskt i 60 minutter. Etterpå hadde vi en time
til å tøye ut, skrive logg, spise og skifte klær. Til slutt hadde vi en time vanlig
undervisning. Vedlegg: Timeplan - forsøksdagene
Vi spiser
Stemningen mens vi spiste søtt:
Mange ble kvalme, fikk vondt i
magen og det luktet sjokolade i hele
klasserommet! Noen spiste all
sjokoladen på en-to-tre, men flere lurte
på om de var nødt til å spise alt. De
fleste spiste opp sjokoladen og
seigmennene, men de brukte lang
tid. Etter hvert ble mange hypre og fikk
mye energi. På grunn av at vi ble
søt matpakke
hypre ble det mye tull og tøys. Mange
klarte heller ikke å sitte i ro på stolen sin.
12
I gruppa som spiste sunt var det en mye
roligere stemning enn blant de som spiste
søtt. Likevel var det ikke helt som vanlig,
for alle var veldig spent på hvordan det
ville bli å jogge så lenge. Flere hadde
mere mat enn de klarte å spise. De synes
2400 kJ var mye mat. De fleste klarte
likevel å spise opp den maten de skulle
spise.
En sunn matpakke.
Mange jogger og noen går
De som går i en time merker ikke særlig forskjell på om de har spist sunt eller søtt.
Mange av de som spiste en sunn lunsj synes det var mye mat. Noen klarte ikke å spise
opp alt, men vi tror ikke det har noen betydning for resultatet. De fleste trodde det skulle
gå greit å jogge i en time. Det viste seg at det ikke var så lett som de trodde. Noen fikk
sting, noen fikk vondt i føttene og noen klarte ikke å jogge hele veien likevel.
Mange av de som spiste søtt trodde det skulle gå bra å jogge, men det viste seg etter
kort tid at det gikk dårligere enn de fleste trodde. De hadde mye energi i starten, men ble
slappere etter hvert. Mange ble kvalme og fikk sting underveis. Noen av de som planla
å jogge klarte ikke å jogge hele tiden.
13
Noen var raskere en andre, og de som
kom til skolen før det var gått 60
minutter måte løpejogge eller gå rundt
skolen i de siste minuttene før tiden var
ute.
Det er flatt på Ørland, men det er slitsomt å jogge i 60
minutter.
14
Mot slutten løp vi rundt og rundt skolen. Da lot vi
drikkeflaskene ligge.
Det kjennes ut som det alltid er motvind!
15
Dette har jeg funnet ut
Hvordan kjentes det etterpå?
Etter å ha spist hurtige karbohydrater bruker elevene ord som: stiv, sliten, vondt i føttene,
trøtt, sulten, sting hele veien, sulten før vi startet, de siste ti minuttene løp jeg på viljen,
sliten med en gang, men så gikk det over.
Etter å ha spist langsomme karbohydrater skrev elevene blant annet dette: hadde mer
krefter mot slutten, følte meg i fin form da vi startet, følte ikke noe ubehagelig i kroppen
underveis, fikk bare litt sting, det gikk bedre enn jeg trodde, ble ikke kvalm, fikk mer
energi etter hvert, litt sliten.
Gjennomføring - søtt
De fleste som spiste søtt klarte ikke å holde ut, mange ble stiv og fikk sting. Noen ble
kvalm på grunn av sjokoladen. De fleste var helt tomme for energi mot slutten. En skrev
at sjokoladen varte bare 1/4 av turen, han fikk mere energi av vannet han drakk
underveis enn av sjokoladen.
Vi oppdaget at du får mye energi på starten av å spise usunt. Til slutt blir du veldig sliten.
Nesten alle som spiste søtt trodde de kom til og klare det, men de fleste ble veldig fort
sliten og kvalm, fikk vondt i hodet, kroppen ristet, musklene var sliten og de fikk vondt i
magen.
Sunt er best
Vi fant ut at man holder ut lengre med sunn mat enn med usunn mat og at det er bedre å
spise sunn mat enn usunn mat hvis du skal løpe lenge.
Når du spiser sunn mat blir du ikke så fort sliten og energien holder hele tiden mens du
løper.
Forventningene stemte ikke helt med gjennomføringene. Det var mange som skrev at de
trodde de skulle løpe hele veien. Men skrev etter de hadde gjennomført at de fikk sting
og måtte gå.
Konklusjon - Dette har vi lært
Man skal aldri spise sjokolade før man jogger, når man spiser sunn mat så går det bedre.
De fleste elevene sier at det går best med sunt mat.
16
Jeg har lært at sunn mat er bedre, men jeg fikk mer energi i begynnelsen med sjokolade.
Konklusjonen blir at man er mere sulten og tom for energi etter trening med når man har
spist godteri og har mere energi etter trening når man har spist sunn mat.
Tips
Vi fant ut at det er lurt å ha lengre tid
mellom måltid og trening. Varm opp
godt først. Og ha på passe med klær
og ta med drikkeflaske hvis du blir lett
tørst. Ha også på gode joggesko.
17
Fortell til andre
Hvem skal vi fortelle til?
Vi hadde mange forslag, men til slutt ble det noen som skrev denne rapporten, noen
skrev en artikkel til lokalavisa Fosna-Folket, og noen laget plakater til å henge opp rundt
omkring på skolen.
Lokalavisa
Vi har bestemt at vi skal sende inn en
artikkel til lokalavisa Fosna-Folket. Tre
elever skrev en artikkel som avisa
brukte en hel side på. Det synes vi var
artig og vi fikk skryt av rektor.
18
Slik så artikkelen vår ut i avisa Fosna-Folket.
19
Plakater
Vi på 7. trinn har laget plakater om
sunn og usunn mat. De skal bli hengt
opp i klassetrinnene på skolen.
Når vi laget plakatene måtte vi tenke
på om elevene som skal se den kan
lese eller ikke.
20
Vedlegg
Vedlegg på Internett
Spørsmål om tillatelse fra foreldrene
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2234_20140325080019.docx
1.Utregning av innhold/kJ i matpakken
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2234_20140320151432.xls
2. Utregning av innholdet/kJ i matpakken
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2234_20140320151522.xls
3. Utregning av innholdet/kJ i matpakken
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2234_20140320151555.xlsx
Timeplan - forsøksdagene
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2234_20140320151640.docx
21