KARBOFART Raske og langsomme karbohydrater
KARBOFART Raske og langsomme karbohydrater Innlevert av 7.trinn ved Hårbeg skole (Ørland, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2014 I K06 er forskerspiren et eget hovedområde. Ved å arbeide med nysgjerrigpermetoden får elevene arbeide med alle punktene i forskerspiren. I forbindelse med emnet mat, næringsstoffer og fordøyelse skulle vi gjøre et forskningsarbeid. Elevene kom med mange forslag til hva vi kunne undersøke. Etter avstemming falt valget på å undersøke effekten av å spise raske kontra hurtige karbohydrater. Det ble en spennende og annerledes læringsprosess. Ansvarlig veileder: Tone Oftedal Assisterende veiledere: Tove Raaken Hov, Tone Hellan Antall deltagere (elever): 39 Innlevert dato: 11.04.2014 Deltagere: daniel b., niklas b., thea b., ingrid kristine b., remi b., frida s., benedikte f., ole-gunnar g., ingrid emilie h., viktoria h., hanne h., malin h., eirik h., tale h., marius h., thea marie k., jakob l., vidar l., mikal m., andrea m., kristoffer n., guro n., sunniva r., adrian h., oskar r., torger r., kristoffer r., kasper s., jacob s., oscar s., lars martin s., signe s., renee-elise t., kaja v., ilia z., jens a., oliver a., hans kristian a., ronja a. 2 Dette lurer jeg på Næringsstoffer Hva får vi mest energi av å spise? Hvorfor er det slik Hypotese: Dette tror vi Legg en plan Hvem skal være forsøkskaniner? Får vi lov? Hva skal vi spise? Hvor mye skal vi spise? Beregne sin egen matpakke Min matpakke Hvordan gjør vi det? Ut å hente opplysninger Hva kan påvirke oss når vi er i fysisk aktivitet? Forventninger til å spise sunt og søtt Timeplanen på forsøksdagen Vi spiser Mange jogger og noen går Dette har jeg funnet ut Hvordan kjentes det etterpå? Gjennomføring - søtt Sunt er best Konklusjon - Dette har vi lært Tips Fortell til andre Hvem skal vi fortelle til? Lokalavisa Plakater 3 Dette lurer jeg på Næringsstoffer I naturfag holdt vi på å lære om viktige næringsstoffer. Vi lærte om fett, proteiner og karbohydrater. Vi lærte om hurtige og langsomme karbohydrater. Vi snakket i klassen om forskjellen på å spise hurtige karbohydrater og langsomme karbohydrater og tenkte at det kunne være artig å prøve om det var riktig det som stod i boka vår. Hva får vi mest energi av å spise? Vi har hørt at man blir hyper av godteri. Da får man masse energi og har lyst til å bevege seg. Vi lurer på om det er slik at man får mer energi av godteri enn av grovbrød og sunt pålegg. Vi lurer på hvem som holder ut lengst på en løpetur: De som spiser sunt eller de som spiser usunt. 4 Hvorfor er det slik Hypotese: Dette tror vi Vi tror at når vi spiser godteri så får vi veldig mye energi med en gang, og etter en liten stund så går vi nesten tom for energi. Men når man spiser sunt så holder energien mye lengre, og man blir ikke så fort sliten. Vi tror man holder ut lengst med grovbrød når man skal være i aktivitet. Noen som skal spise søtt tror at første del av turen går greit, og at siste del av turen blir tung. Noen andre som skal spise søtt tror de klarer halve turen. Mange som skal spise søtt tror de får vondt i hodet og i føttene. Noen av de som skal spise sunt tenkte at de ville klare å holde ut lengre enn de som spiste søtt. 5 Legg en plan for undersøkelsen Hvem skal være forsøkskaniner? Vi vil undersøke om det er forskjell på hvor mye energi man får når man spiser raske karbohydrater og når man spiser langsomme karbohydrater, og hvor lenge energien varer. Vi fant ut at vi kunne prøve det på oss selv. Det er bare til jul og sommerferien at vi får spise godteri på skolen. Det hørtes artig ut få spise sjokolade en vanlig skoledag. Vi diskuterte litt fram og tilbake om hvem som skulle spise søtt og hvem som skulle spise sunt. Til slutt ble vi enige om at alle skulle spise både sunt og søtt. Alle er forskjellige, så for å stole på resultatene av det vi fant ut var det viktig å gjøre erfaringen selv. En dag skulle vi spise sunt, altså langsomme karbohydrater, og en annen dag skulle vi spise sjokolade, altså raske karbohydrater. Etterpå skulle vi være i fysisk aktivitet i en time. Det ville være spennende å se om det var noen forskjell på hvordan man opplevde den fysiske aktiviteten. Får vi lov? Før vi kunne gjennomføre forsøket vårt måtte vi spørre om lov. Vi måtte spørre foreldrene våre om lov til å spise sjokolade i stedet for ordentlig mat. Vi måtte også spørre rektor om vi fikk lov til å spise sjokolade og seigmenn en vanlig skoledag. To elever skrev et brev til foreldrene og forklarte hva vi ville gjøre. Læreren hjalp til å få brevet ferdig. Hun leste det for klassen som kom med noen forslag til endringer. Elevene måtte ha med svarlapp tilbake om de fikk lov til å spise søtt. Det var noen få som ikke fikk 6 lov, men de var med og spiste sunt begge gangene. Vedlegg: Tillatelse fra foreldrene To elever snakket med rektor. Hun synes det var artig at vi skulle forske og ga oss lov med en gang. Rektor sa også at skolen kunne kjøpe sjokolade og seigmenn til oss. Da var vi kommet så langt at vi kunne begynne å planlegge hvordan vi skulle gjøre forsøket vårt. Hva skal vi spise? For å finne ut hva vi skulle spise måtte vi lære mer om hva slags mat som inneholder langsomme karbohydrater. Vi fant ut at brød med grovt mel var det beste til forsøket vårt. Vi måtte også finne ut hva slags pålegg som var bra. Vi skjønte at søte pålegg som syltetøy og sjokoladepålegg ikke var bra. Vi fant ut at ost og kjøttpålegg med tomat, agurk eller paprika var lurt pålegg. De raske, usunne, karbohydratene er lys sjokolade eller seigmenn. Hvor mye skal vi spise? I læreboka vår, Yggdrasil, står det hvor mange kJ en tolvåring bruker på en time. Vi fant ut at det var et greit utgangspunkt for hvor mye vi skulle spise i forsøket. Det var også det som ga oss ideen om at vi skulle være fysisk aktive i 60 minutter. Læreren vår foreslo at de raske En tolvåring som går, trenger omtrent 900 kJ i timen. En tolvåring som løper, trenger omtrent 2400 kJ i timen. karbohydratene kunne være sjokolade, fordi det var lett å finne ut hvor mye vi skulle spise. Ikke alle tåler melkesjokolade. De skulle få spise seigmenn i stedet. Noen er spreke og liker å løpe. Andre liker ikke å løpe eller kan ikke løpe. Alle får bestemme selv om de vil gå fort eller jogge. De må bestemme det på forhånd, fordi man 7 bruker mye mer energi når man løper enn når man går. De som planlegger å jogge skal spise 2400 kJ, de som skal gå raskt skal spise 900 kJ. De som er allergisk mot melkesjokolade spiste seigmenn. Det var ca 40 seigmenn til hver person som skulle løpe. Det var vanlig melkesjokolade vi spiste. Vi pakket poser med 20 sjokoladebiter i hver pose. Vi hadde regnet ut at det ble ca 2400 kJ. De som skulle gå fikk bare 8 biter. Det er ca 900 kJ. En time før vi begynte å jogge fikk vi tre sjokoladebiter til. 8 Beregne sin egen matpakke Alle måtte lage sin egen matpakke den dagen de skulle spise sunt. Vi brukte datatimene på skolen til å finne ut hva vi ville ha i matpakken. Vi fikk et ark av læreren der det stod hvor mye energi det er i mange forskjellige matvarer som kan passe i en matpakke. Vi brukte Excel regneark til å finne ut hva vi skulle ha i hver vår matpakke. Da måtte vi samtidig ha bestemt oss for om vi skulle jogge eller gå fort. De som skulle jogge synes de skulle ha med seg mye mat. Vedlegg, 3 stk: Utregning av innholdet/kJ i matpakken Min matpakke Jeg hadde med meg to skiver grovt brød med kokt skinke og hvitost på begge skivene. Dette spiste jeg i begynnelsen av første timen. I slutten av første friminutt skulle vi begynne å løpe. Hvis vi greide det, skulle vi løpe i en time. Jeg følte meg i god form og klar til og løpe etter dette måltidet. :D 9 Hvordan gjør vi det? Vi vet hva vi skal spise, men ikke hvordan vi skal gjøre det. En mamma som er sykepleier kan en del om mat og trening. Av henne får vi vite at det må gå noen timer fra vi spiser til vi trener, og at man skal ha et påfyll av energi like før treninga. Det hjelper oss til å legge en plan for dagen. 10 Ut for å hente opplysninger Hva kan påvirke oss når vi er i fysisk aktivitet? Når vi trener er det mange ting som kan påvirke hvordan vi klarer treningen. At du har trent hjemme eller gjort noe du blir utmattet av dagen etterpå, kan påvirke formen din den neste dagen. Hvordan vi tenker, fysisk form, trening dagen før, vondt en eller annen plass, hva vi har spist, været og dagsform. Alt dette kan påvirke hvor bra vi gjør det. Heldigvis var det ganske likt vær begge dagene vi hadde forsøket vårt. Det var ikke snø, noen varmegrader og oppholdsvær. På Ørlandet er det nesten alltid vind, men det var heldigvis omtrent like mye vind begge gangene, så det påvirket ikke løpingen vår noe særlig. Forventninger til å spise sunt og søtt Alle skrev logg dagen før forsøket. De fleste av de som skulle spise sunt trodde det kom til å gå bra. Bare 3 av 32 trodde at det kom til å gå dårlig. En av elevene skrev: "I morgen skal jeg spise langsomme karbohydrater. Litt seinere skal jeg jogge i 60 minutter. Jeg tror de som spiser langsomme karbohydrater kommer til å bevare energien lengst og ikke bli så fort sliten. Men de som spiser hurtige karbohydrater kommer til å få mye energi med en gang og ikke ha energi så lenge. Vi skal jo jogge i en time, så de fleste er slitne uansett om de har spist langsomme eller hurtige karbohydrater." Noen som skal spise søtt tror at første del av turen går greit, og at siste del av turen blir tung. Mange som skal spise søtt tror de får vondt i hodet og i føttene. En av elevene skrev: "I morgen skal jeg spise hurtige karbohydrater. Litt seinere skal jeg jogge i 60 minutter. Jeg tror jeg blir kvalm og litt slapp etter hvert." 11 Timeplanen på forsøksdagen Vi startet skoledagen halv ni, som vanlig. Det uvanlige var at vi nesten ikke hadde spist noe til frokost hjemme. Energien vi trengte til løpeturen spiste vi på skolen klokka halv ni. Klokka 9-10 hadde vi matematikk, så fikk de som spiste langsomme karbohydrater litt påfyll med et halvt eple. De som spiste hurtige karbohydrater fikk tre sjokoladebiter til. Fra kl 10-10.40 hadde vi vanlig friminutt. I stedet for å spise som vi pleier, hadde vi samling for en siste orientering om hvor vi skulle løpe og hva vi skulle legge merke til underveis. Vi jogget eller gikk raskt i 60 minutter. Etterpå hadde vi en time til å tøye ut, skrive logg, spise og skifte klær. Til slutt hadde vi en time vanlig undervisning. Vedlegg: Timeplan - forsøksdagene Vi spiser Stemningen mens vi spiste søtt: Mange ble kvalme, fikk vondt i magen og det luktet sjokolade i hele klasserommet! Noen spiste all sjokoladen på en-to-tre, men flere lurte på om de var nødt til å spise alt. De fleste spiste opp sjokoladen og seigmennene, men de brukte lang tid. Etter hvert ble mange hypre og fikk mye energi. På grunn av at vi ble søt matpakke hypre ble det mye tull og tøys. Mange klarte heller ikke å sitte i ro på stolen sin. 12 I gruppa som spiste sunt var det en mye roligere stemning enn blant de som spiste søtt. Likevel var det ikke helt som vanlig, for alle var veldig spent på hvordan det ville bli å jogge så lenge. Flere hadde mere mat enn de klarte å spise. De synes 2400 kJ var mye mat. De fleste klarte likevel å spise opp den maten de skulle spise. En sunn matpakke. Mange jogger og noen går De som går i en time merker ikke særlig forskjell på om de har spist sunt eller søtt. Mange av de som spiste en sunn lunsj synes det var mye mat. Noen klarte ikke å spise opp alt, men vi tror ikke det har noen betydning for resultatet. De fleste trodde det skulle gå greit å jogge i en time. Det viste seg at det ikke var så lett som de trodde. Noen fikk sting, noen fikk vondt i føttene og noen klarte ikke å jogge hele veien likevel. Mange av de som spiste søtt trodde det skulle gå bra å jogge, men det viste seg etter kort tid at det gikk dårligere enn de fleste trodde. De hadde mye energi i starten, men ble slappere etter hvert. Mange ble kvalme og fikk sting underveis. Noen av de som planla å jogge klarte ikke å jogge hele tiden. 13 Noen var raskere en andre, og de som kom til skolen før det var gått 60 minutter måte løpejogge eller gå rundt skolen i de siste minuttene før tiden var ute. Det er flatt på Ørland, men det er slitsomt å jogge i 60 minutter. 14 Mot slutten løp vi rundt og rundt skolen. Da lot vi drikkeflaskene ligge. Det kjennes ut som det alltid er motvind! 15 Dette har jeg funnet ut Hvordan kjentes det etterpå? Etter å ha spist hurtige karbohydrater bruker elevene ord som: stiv, sliten, vondt i føttene, trøtt, sulten, sting hele veien, sulten før vi startet, de siste ti minuttene løp jeg på viljen, sliten med en gang, men så gikk det over. Etter å ha spist langsomme karbohydrater skrev elevene blant annet dette: hadde mer krefter mot slutten, følte meg i fin form da vi startet, følte ikke noe ubehagelig i kroppen underveis, fikk bare litt sting, det gikk bedre enn jeg trodde, ble ikke kvalm, fikk mer energi etter hvert, litt sliten. Gjennomføring - søtt De fleste som spiste søtt klarte ikke å holde ut, mange ble stiv og fikk sting. Noen ble kvalm på grunn av sjokoladen. De fleste var helt tomme for energi mot slutten. En skrev at sjokoladen varte bare 1/4 av turen, han fikk mere energi av vannet han drakk underveis enn av sjokoladen. Vi oppdaget at du får mye energi på starten av å spise usunt. Til slutt blir du veldig sliten. Nesten alle som spiste søtt trodde de kom til og klare det, men de fleste ble veldig fort sliten og kvalm, fikk vondt i hodet, kroppen ristet, musklene var sliten og de fikk vondt i magen. Sunt er best Vi fant ut at man holder ut lengre med sunn mat enn med usunn mat og at det er bedre å spise sunn mat enn usunn mat hvis du skal løpe lenge. Når du spiser sunn mat blir du ikke så fort sliten og energien holder hele tiden mens du løper. Forventningene stemte ikke helt med gjennomføringene. Det var mange som skrev at de trodde de skulle løpe hele veien. Men skrev etter de hadde gjennomført at de fikk sting og måtte gå. Konklusjon - Dette har vi lært Man skal aldri spise sjokolade før man jogger, når man spiser sunn mat så går det bedre. De fleste elevene sier at det går best med sunt mat. 16 Jeg har lært at sunn mat er bedre, men jeg fikk mer energi i begynnelsen med sjokolade. Konklusjonen blir at man er mere sulten og tom for energi etter trening med når man har spist godteri og har mere energi etter trening når man har spist sunn mat. Tips Vi fant ut at det er lurt å ha lengre tid mellom måltid og trening. Varm opp godt først. Og ha på passe med klær og ta med drikkeflaske hvis du blir lett tørst. Ha også på gode joggesko. 17 Fortell til andre Hvem skal vi fortelle til? Vi hadde mange forslag, men til slutt ble det noen som skrev denne rapporten, noen skrev en artikkel til lokalavisa Fosna-Folket, og noen laget plakater til å henge opp rundt omkring på skolen. Lokalavisa Vi har bestemt at vi skal sende inn en artikkel til lokalavisa Fosna-Folket. Tre elever skrev en artikkel som avisa brukte en hel side på. Det synes vi var artig og vi fikk skryt av rektor. 18 Slik så artikkelen vår ut i avisa Fosna-Folket. 19 Plakater Vi på 7. trinn har laget plakater om sunn og usunn mat. De skal bli hengt opp i klassetrinnene på skolen. Når vi laget plakatene måtte vi tenke på om elevene som skal se den kan lese eller ikke. 20 Vedlegg Vedlegg på Internett Spørsmål om tillatelse fra foreldrene http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2234_20140325080019.docx 1.Utregning av innhold/kJ i matpakken http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2234_20140320151432.xls 2. Utregning av innholdet/kJ i matpakken http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2234_20140320151522.xls 3. Utregning av innholdet/kJ i matpakken http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2234_20140320151555.xlsx Timeplan - forsøksdagene http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2234_20140320151640.docx 21
© Copyright 2024