1. No category

S T Y R E T S Å R S BE R E TNING
O G Å R S R E GN S K A P 2010
INNHOLD
STYRETS ÅRSBERETNING
5
STYRETS REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
11
ÅRSREGNSKAP MED NOTER
17
ERKLÆRING FRA STYRET OG ADMINISTRERENDE DIREKTØR
71
REVISORS BERETNING
72
Det norske oljeselskap ASA - Årsberetning 2010
STYRETS ÅRSBERETNING
Årets viktigste begivenhet var bekreftelsen av Draupne som et kommersielt funn. Selskapet leverte gode operasjonelle
resultater i 2010. Selskapet har en solid finansiell posisjon og er godt posisjonert for langsiktig vekst i oljeproduksjon og
aksjonærverdier.
Oljeproduksjonen var på 763 494 fat, en økning på 13,5 prosent i forhold til 2009. Kontantstrøm fra produksjon dro nytte av
høyere oljepriser og steg med 87,1 prosent fra 2009 til 207,2 millioner kroner i 2010.
I 2010 økte underskuddet med 32,6 prosent til 690,4 millioner kroner i forhold til 2009, hovedsakelig som følge av et
omfattende leteprogram. I 2010 var totale leteutgifter 2 665,7 millioner kroner, hvorav 1 777,3 millioner kroner ble
kostnadsført. Det er en økning på 47,7 prosent i forhold til 2009, da totale leteutgifter var 1 804,3 millioner kroner og
kostnadsført beløp var 1 186,1 millioner kroner. Gjennom avgrensningsboring ble Draupne bekreftet som et meget interessant
kommersielt funn. I tillegg ble det gjort to mindre funn, David og Storklakken.
VI R K S OMHET
Det norske er en ledende leteaktør på norsk kontinentalsokkel. Selskapets virksomhet består i å finne, bygge ut og produsere
petroleumsressurser. Selskapet har lisenser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Forretningskontoret er i Trondheim.
Hovedkontorfunksjonene er delt mellom Oslo og Trondheim. Selskapet har også kontorer i Harstad og Stavanger.
Selskapets virksomhet er samlet i morselskapet Det norske oljeselskap ASA. Virksomheten i datterselskapet, Det norske
oljeselskap AS, ble overført til morselskapet i 2010.
VES ENTLI GE HEND ELS ER I LØP ET AV ÅR ET
Det norske var i 2010 med på boring av elleve letebrønner, samt to sidesteg. Det ble påvist olje og/eller gass i fire av brønnene:
David i PL 102C, Storklakken i PL 460, samt i avgrensningsbrønnene på Draupne i PL 001B og på Grevling i PL 038D.
De positive resultatene fra avgrensningsbrønnene på Draupne, med påfølgende gode resultater fra produksjonstesten, var
viktige milepæler i 2010. Disse aktivitetene ga nye data og er bakgrunnen for at estimerte utvinnbare ressurser på Draupne er
økt til 140 millioner fat oljeekvivalenter. Funnet fremstår i dag som den viktigste eiendelen i Det norskes portefølje, sammen
med Frøy og leteprospektene.
I april ble det gjort et oljefunn på Storklakken i PL 460. Det norske har 100 prosent i dette funnet som ligger et par mil
nordvest for Frøy. Det vurderes å bygge ut feltet med en bunnramme og knytte brønnene til en fremtidig installasjon på Frøy.
I oktober gjorde Total et gass/kondensatfunn på David prospektet i PL 102C. Det norske har en eierandel på 10 prosent i
funnet, som vurderes bygget ut med en undervannsinstallasjon knyttet opp mot Heimdalplatformen.
I TFO (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) 2010 fikk selskapet åtte nye lisenser, hvorav tre som operatør.
Det norske forlenget i september leieavtalen for den halvt nedsenkbare boreriggen Aker Barents. Forlengelsen er på to år og
selskapet kontrollerer nå riggen frem til juli 2014. I tillegg har Det norske to ett års opsjoner. Det er et stramt leiemarked for
rigger som er godkjent for operasjoner i Norge og som har kapasitet til å bore på dypt vann og i arktiske strøk. Styret er derfor
av den oppfatning at det er gunstig å kontrollere en rigg som kan utføre slike operasjoner og heller leie inn rigger for
enkeltoperasjoner på grunnere vann i Nordsjøen, hvor det er lettere tilgang på enheter.
Analyse av resultatet for 2010
Regnskapet er avlagt i tråd med reglene i Regnskapsloven og i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som er
vedtatt av EU.
Styret har ikke kjennskap til noen vesenlige forhold som påvirker vurderingen av selskapets stilling per 31.12.2010, eller
resultat for 2010, utover det som fremgår i årsberetningen og av regnskapet forøvrig.
R ES ULTAT
Tallene i parentes er for 2009. Fusjonen mellom Det norske oljeselskap ASA og Aker Exploration ASA ble gjennomført 22.
desember 2009, og regnskapet reflekterer det sammenslåtte selskapet fra denne dato. Alle tallene i parentes, som gjelder 2009,
er derfor ikke direkte sammenlignbare med tallene for 2010. Virksomheten i datterselskapet, Det norske oljeselskap AS, ble
overført til morselskapet med regnskapsmessig effekt fra 01.10.2010.
5
Det norske oljeselskap ASA - Årsberetning 2010
Samlede driftsinntekter for konsernet og morselskapet var 366,0 (265,0) millioner kroner. Oljen fra de fire produserende
feltene Varg, Enoch, Glitne og Jotun ble solgt til en gjennomsnittlig pris på USD 80,2 USD per fat. Dette er en økning på 34,3
prosent i forhold til prisen på USD 59,7, som ble oppnådd i 2009, og omtrent på nivå med gjennomsnittlig pris for Dated Brent
i 2010 på USD 79,5 (61,67).
Utforskningskostnadene utgjorde 1 777,3 (1 186,1) millioner kroner for konsernet og 1 412,0 (1 185,7) millioner kroner for
morselskapet. Kostnadene var relatert til boring, seismikk og generell utforskning. De høyere letekostnadene for 2010 i forhold
til 2009 skyldes at det ble boret flere tørre brønner i 2010, samt at eierandelen i de fleste brønnene boret i 2010 var høyere enn
i brønnene som ble boret i 2009. Dette var delvis et resultat av sammenslåingen mellom Aker Exploration og Det norske.
Produksjonskostnadene steg med 7,5 prosent i 2010 til 155,0 (144,4) millioner kroner for konsernet og morselskapet. Dette er
positivt tatt i betraktning at produksjonen økte 13,5 prosent i samme tidsrom fra 673 603 til 763 494 fat.
Lønn- og lønnsrelaterte kostnader økte til 14,8 (11,8) millioner kroner i 2010 for konsernet og morselskapet. Årsaken til at
selskapet presenterer lave lønnskostnader er at letearbeidet som uføres i lisensene belastes lisensene og selskapets andel
klassifiseres som letekostnader. I 2010 var brutto lønns- og lønnsrelaterte kostnader 301,1 (212,5) millioner kroner i konsernet.
Tilsvarende tall for morselskapet var 257,2 (212,5) millioner kroner. Økningen i kostnader fra 2009 til 2010 skyldes i stor grad
vekst i antall ansatte som følge av fusjonen nevnt over.
Avskrivninger økte til 159,0 (53,5) millioner kroner i konsernet og morselskapet. Økningen skyldes i hovedsak økt
avskrivningsgrunnlag i 2010 på grunn av reversering av tidligere nedskrivning pr. 31.12.2009.
Netto nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler var på 170,5 (213,3) millioner kroner for konsernet og
141,5 (213,3) millioner kroner for morselskapet. Dette har sin bakgrunn i økte fjerningskostnader på Glitnefeltet, samt
nedskrivning av bokført merverdier på enkelte lisenser hvor det i 2010 er blitt boret tørre brønner. Disse lisensene kan derfor
ikke lenger forsvare den merverdi som ble tillagt ved fusjonene.
Andre driftskostnader var på 89,0 (91,4) millioner kroner for konsernet og 76,1 (91,4) millioner kroner for morselskapet.
Arealavgift er inkludert med 47,2 (22,6) millioner kroner for konsernet og 32,9 (22,6) millioner kroner for morselskapet.
Driftsunderskuddet var på -1 999,6 (-1 435,5) millioner kroner i konsernet og -1 590,5 (-1 435,1) millioner kroner for
morselskapet.
Resultat før skattekostnad var -2 183,4 (-1 399,0) millioner kroner for konsernet og -1 735,9 (-1 388,7) millioner kroner for
morselskapet. Skatteinntekt på ordinært resultat utgjorde 1 493,1 (879,2) millioner kroner for konsernet og 1 171,9 (875,8)
millioner kroner for morselskapet. Beskrivelse av skatteregler og beregning av skatt fremgår av note 1 og note 12 til
årsregnskapet.
Årsresultatet var -690,4 (-520,7) millioner kroner for konsernet og -564,0 (512,9) millioner kroner for morselskapet.
FI NANS I ELL S TI LLI NG OG LI K VI DI TET
Ved utgangen av 2010 hadde konsernet en egenkapital på 3 160,2 (3 850,5) millioner kroner, mens morselskapets egenkapital
var 3 057,5 (3 858,3) millioner kroner. Egenkapitalandelen var 40,9 (49,9) prosent i konsernet og 38,9 (55,3) prosent i
morselskapet.
Beholdning av betalingsmidler var 789,3 (1 574,3) millioner kroner per 31.12.2010 i konsernet og 789,3 (1 198,1) millioner
kroner i morselskapet. Selskapet inngikk i januar 2010 en låneavtale med en gruppe banker med en ramme på totalt 4 500
millioner kroner. Det var foretatt trekk per 31.12.2010 på 1 151,6 millioner. Ubenyttet trekkramme ved årsslutt var 946,2
millioner kroner. Den effektive rammen for trekk er en funksjon av bokført skattefordring.
Forventet utbetalt skatterefusjon som følge av leteaktivitet utgjorde ved utgangen av året 2 344,8 (2 060,1) millioner kroner i
konsernet og 2 276,4 (1 400,2) millioner kroner for morselskapet. Inkludert i bokført forventet skatterefusjon per 31.12.2010 er
et beløp på 68,3 millioner kroner relatert til fremførbart skatteunderskudd i Det norske oljeselskap AS, som ventes utbetalt i
desember 2011 fordi sokkelvirksomheten til Det norske oljeselskap AS ble avviklet i 2010.
Pålydende rentebærende gjeld i konsernet var 1 609,1 (1 608,3) millioner kroner ved utgangen av året. Tilsvarende tall i
morselskapet var 1 609,1 (1 057,5) millioner kroner. Kortsiktig gjeld utgjorde 2 077,6 (2 026,6) millioner kroner i konsernet og
4 805,5 (3 124,7) millioner kroner i morselskapet.
Det er avsatt 268,2 (224,5) millioner kroner i konsernet og morselskapet til fjernings- og nedstengningsforpliktelser for felt i
produksjon.
Balanseført goodwill i konsernet utgjør per 31.12.2010 596,5 (697,9) millioner kroner. Tilsvarende tall i morselskapet er 530,1
(625,79) millioner kroner. Goodwill er i hovedsak knyttet til oppkjøpet av NOIL Energy ASA. Goodwill testes årlig for
nedskrivning eller oftere hvis hendelser eller endringer i andre forhold indikerer at det har vært et vesentlig verdifall. Slike
6
Det norske oljeselskap ASA - Årsberetning 2010
indikatorer kan eksempelvis være endringer i konsernets planer, endring i oljepris, endring i reserver og/eller ressurser eller
endringer i kostnadsnivå.
K ONTANTS TR ØM
I 2010 var netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 1 531,8 (568,5) millioner kroner i konsernet og 1 025,5 (639,1)
millioner kroner i morselskapet. Av dette utgjorde periodens mottatte skattefordring 2 048,4 (199,7) millioner kroner for
konsernet og 1 420,9 (199,7) millioner kroner i morselskapet.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde -2 257,6 (-1 504,4) millioner kroner i konsernet og -2 130,5 (-1 504,4)
millioner kroner i morselskapet. Dette er i hovedsak utbetalinger ved investering i immaterielle eiendeler på
-2 162,7 (-1 442,5) millioner kroner i konsernet og -2 031,5 (-1 442,5) millioner kroner i morselskapet, samt varige driftsmidler
på -102,9 (-62,3) millioner kroner i konsernet og -107,0 (-62,3) millioner kroner i morselskapet.
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter utgjorde -38,6 (594,0) millioner kroner for konsernet og 696,2 (594,0) millioner
kroner for morselskapet og relaterer seg til henholdsvis opptak og nedbetaling av lån.
Konsernet har til sammen en kontantbeholdning og bokført skatterefusjon på i overkant av 3,1 milliarder kroner ved årets
slutt. Likvide midler samt inntekter fra selskapets produksjon og trekkfasilitetens ubenyttede ramme er forventet å være
tilstrekkelig til å finansiere leteaktivitet og investeringsbehov inn i 2012.
FI NANS I ELL R IS I K O
Konsernets finansielle risikostyring skal sikre at risiko av betydning for konsernets mål blir identifisert, analysert og håndtert
på en systematisk og kostnadseffektiv måte.
Vesentlige finansielle risiki som Det norske er eksponert for inkluderer oljepris, vekslingskurs mellom norske kroner og
amerikanske dollar samt rentenivå. Risikoeksponeringen følges kontinuerlig og behovet for finansielle instrumenter vurderes
løpende. Konsernets inntekter består hovedsaklig av inntekter fra salg av petroleum og konsernet er derfor eksponert for risiko
relatert til endringer i oljepris og valutakurs. Utvikling i valutakurser innebærer både direkte og indirekte en økonomisk risiko.
Konsernets petroleumsinntekter er i amerikanske dollar (USD), mens utgiftene er i hovedsak fordelt mellom norske kroner og
USD.
Dagens oljeproduksjon er begrenset i forhold til konsernets aktivitetsnivå. Siden konsernet ikke har ekstern finansiering
knyttet opp mot produksjonsinntekter, har styret valgt å ikke foreta sikring (mot markedsrisikoen for) endringer i oljeprisen.
Styret vil imidlertid løpende vurdere om det er behov for å sikre deler av eksponeringen mot oljeprisen i forbindelse med
utbyggingsprosjekter hvor selskapet vil være avhengig av gjeldsfinansiering (litt uklart).
Konsernet har en netto eksponering mot USD og det er derfor et behov for å kjøpe USD i markedet. Det er inngått strukturerte
terminkontrakter i USD for å redusere valutarisikoen.
Konsernet er utsatt for renterisiko på låneopptak samt ved plassering av likvide midler. De likvide midlene skal i følge
konsernets retningslinjer plasseres slik at renterisikoen begrenses til en durasjon som er mindre enn ett år.
Kredittrisikoen på plasserte midler vurderes som lav. Risiko for at finansielle motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle
sine forpliktelser anses som liten Styret har valgt en konservativ plasseringsprofil både med hensyn til kreditt- og
likviditetsrisiko på likvide midler. I forvaltningen av konsernets likvide midler prioriteres lav likviditetsrisiko, og det
plasseres hovedsaklig som bankinnskudd.
FOR TS ATT D R I FT
I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn
ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Den finansielle soliditet og konsernets likviditet vurderes som god. Den planlagte veksten
i årene framover vil kunne medføre betydelige investeringer i utbyggingsprosjekter og skape et fremtidig finansieringsbehov.
På denne bakgrunn vil konsernet på sikt vurdere alternative finansieringskilder for videre vekst.
Styret er av den oppfatning at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og
resultat.
HEND ELS ER ETTER ÅR S AVS LUTNING
Det norske ble tildelt andeler i åtte lisenser i TFO runden for 2010. Etter TFO tildelingen, tilbakelevering av noen lisenser
samt bytte av lisenser rundt årsskiftet, har Det norske per 23. mars 2011 73 lisenser hvorav 31 operatørskap.
7
Det norske oljeselskap ASA - Årsberetning 2010
Boringen på Dovregubben (PL468) er gjennomført uten at det ble påvist hydrokarboner.
Konsernet utstedte et usikret obligasjonslån på 600 million kroner i januar 2011 til en rente på 3 måneders NIBOR + 675
basispunkter. Løpetiden på obligasjonen er 5 år. I januar 2011 tilbakekjøpte selskapet 136,9 millioner kroner av konsernets
egen konvertible obligasjon ”AKX01”. Utestående andel på AKX01 obligasjonen etter tilbakekjøpet er 320,6 millioner kroner.
UTS I K TER
Styret mener at Det norske er godt posisjonert for videre vekst basert på en sterk balanse, flere funn som anses å være
lønnsomme å bygge ut, et høyt antall lisenser, mange operatørskap og omfattende boreaktivitet. Selskapets gode soliditet og
likviditet, sammen med sterke industrielle eiere gir styret og ledelsen tilstrekkelig tid og arbeidsrom til å utvikle selskapet
videre.
Styret har igangsatt tiltak som på sikt skal forbedre selskapets leteresultater. Letestrategien er endret blant annet for å fokusere
på færre geografiske og geologiske områder.
Styret har planlagt et ambisiøst leteprogram i 2011 med deltakelse i ti letebrønner, hvorav tre som operatør. Letebudsjettet for
2011 er på 1 800 millioner kroner. Styret forventer å ta stilling til utbyggingsprosjektene Draupne, Jetta og Frøy i 2011. Styret
har godkjent et investeringsbudsjett for 2011 på 300 millioner kroner, hvorav omkring 220 millioner kroner vil bli investert i
forberedelse med utarbeidelse av plan for utbygging og drift for de tre prosjektene. Oljeproduksjon fra feltene Varg, Enoch,
Jotun og Glitne er estimert til rundt 2 000 fat per dag i gjennomsnitt for 2011.
Det norske arbeider kontinuerlig med porteføljeoptimalisering for å skape størst mulige verdier og spre risiko.
Det vil kunne oppstå store svingninger i selskapet resultater som følge av oljeprissvingninger, produsert volum,
utbyggingskostnader og leteaktivitet. Selskapets resultater kan også påvirkes av tilgang på kapital og evne til å bygge ut funn.
D iS P ONER ING AV ÅR ETS R ES ULTAT
Morselskapet har fri egenkapital på 1 231,2 millioner kroner per 31.12.2010.
Styret foreslår at årsresultatet i morselskapet disponeres ved at – 564,0 millioner kroner dekkes av annen egenkapital.
HIS TOR I E
”Pertra” ble etablert av Petroleum Geo-Services ASA (PGS) 2. januar 2002. I januar 2005 ble selskapet solgt til Talisman.
Ledelsen i Pertra etablerte et nytt oljeselskap 11. februar 2005 og kjøpte samtidig tilbake Pertra navnet, inkludert andeler i fem
lisenser fra Talisman. Siden har det vært en betydelig vekst i selskapet.
Det Norske Oljeselskap AS ble stiftet i 1989 som et heleid datterselskap av DNO ASA. I forkant av sammenslåingen mellom
Det Norske Oljeselskap ASA og Pertra, endret Det Norske Oljeselskap ASA navn til NOIL Energy ASA, mens Pertra på sin side
den 19. november 2007 endret navn til Det norske oljeselskap ASA. I november 2007 vedtok generalforsamlingene i Det
norske oljeselskap ASA og NOIL Energy ASA en felles fusjonsplan med Det norske oljeselskap ASA som overtakende selskap.
Det norske oljeselskap ASA fusjonerte 22. desember 2009 med Aker Exploration ASA. Fusjonen skapte et selskap med 67
produksjonslisenser, hvorav 34 operatørskap per 31.12.2009.
HELS E, MI LJ Ø OG S IK K ER HET
Sikkerhet for mennesker, miljø og økonomiske verdier er en integrert del av Det norskes aktiviteter. Målet er at all virksomhet
skal gjennomføres uten skader på mennesker eller miljø.
Det norske har i 2010 operert seks letebrønner i Nordsjøen og Norskehavet. I tillegg boret Det norske én brønn på vegne av
ExxonMobil i Nordsjøen. I et år med høy aktivitet har selskapet unngått alvorlige hendelser og det har heller ikke fått pålegg
eller varsel om pålegg fra norske myndigheter.
I 2010 gjennomførte Det norske sin første produksjonstest på Draupne og sin første letebrønn med høyt trykk og høy
temperatur på Stirby prospektet. Begge disse operasjonene ble planlagt og gjennomført på en grundig måte uten alvorlige
uhell.
Det norske er ikke operatør for felt i produksjon.
8
Det norske oljeselskap ASA - Årsberetning 2010
Utslipp til miljøet og kjemikalieforbruk fra boreoperasjonene er rapportert til Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere
Statens forurensingstilsyn) i henhold til fastsatte retningslinjer. Alle planlagte utslipp var innenfor gitte tillatelser. Selskapet
har ikke hatt noen uforutsette utslipp til sjø.
Det har vært lagt vekt på å bedre kvaliteten på beredskapen både for å håndtere nåværende og framtidig aktivitet i selskapet.
Det norske stiftet sammen med seks andre oljeselskap Operatørenes Forening For Beredskap (OFFB) i juni 2009, og
organisasjonen var operativ fra tidlig mars 2010. OFFB er et samarbeid for å få en bedre og mer profesjonell beredskap for
håndtering av fare og ulykkessituasjoner. OFFBs oppgave er å administrere og vedlikeholde andrelinjeberedskap på vegne av
medlemsbedriftene i forbindelse med leting etter og produksjon av olje og gass. Hovedoppgavene er å respondere på hendelser
som rammer eller berører mennesker, miljø eller materiell. Det er operatørselskapene, på vegne av rettighetshaverne, som er
ansvarlige for til en hver tid å opprettholde en effektiv beredskap, og OFFB vil være en integrert del av Det norskes
beredskapsorganisasjoner i samsvar med de til enhver tid gjeldende krav i lover og forskrifter.
Det norske er et aktivt medlem i Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO). Det norske deltar med personell i NOFOs
operasjonsgruppe og sitter i styre for NOFO.
MED AR B EI D ER NE
Det norske har hatt en vekst i antall ansatte i perioden. Antall ansatte ved årets begynnelse var 176, mens antall ansatte per
31.12.2010 var 193. Organisasjonen er bygget opp for å styrke selskapet og håndtere det høye aktivitetsnivået. Deler av veksten
er et resultat av fusjonen med Aker Exploration.
Arbeidsundersøkelsen som ble gjennomført i 2010 viste at folk trives med å jobbe i Det norske. Det norske har gjennomført
flere tiltak for å tilrettelegge den enkeltes arbeidsplass og bedre det fysiske arbeidsmiljøet for de ansatte. Undersøkelsen i 2010
var en oppfølging av arbeidsmiljø- og organisasjonsundersøkelsen fra 2008.
Det lave sykefraværet er en indikator på at selskapet har lyktes i arbeidet med arbeidsmiljø. Sykefraværet var i 2010 på 1,9
prosent, sammenlignet med 1,5 prosent i 2009. Totalt antall sykedager var 823 i 2010 og 383 i 2009.
P R OD UK S J ON
Selskapets samlede andel av produksjonen fra Vargfeltet utgjorde 1 239,9 fat per dag. Andel av daglig produksjon fra
henholdsvis Enoch, Glitne og Jotun var på 80 fat, 439,5 fat og 332,4 fat.
Selskapet hadde i 2009 en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 2 092 fat.
OLJ ER ES S UR S ER O G R ES ER VER
Ved utgangen av 2010 hadde selskapet 1,34 millioner fat oljeekvivalenter i P50 reserver. Det er en betydelig reduksjon fra 29,1
millioner fat oljeekvivalenter i 2009. Reduksjonen skyldes hovedsaklig at Frøy er flyttet fra reserver til ressursklasse 4 ”Funn/
felt hvor planlegging av utbygging pågår” på grunn av at oppdatert PUD ikke er levert i 2010.
For full oversikt henvises det til selskapets årlige reserverapport, samt note 32.
Det norske var i 2010 med på boring av elleve letebrønner, samt to sidesteg, og det ble påvist hydrokarboner av mulig
kommersiell betydning i to av letebrønnene. Funnene i PL 102C David og PL 460 Storklakken bidro til økning av betingede
ressurser, sammen med en revurdering av eksisterende funn.
FOR S K NI NG OG UTVIK LI NG
Selskapets satsing på forskning og utvikling (FoU) skal understøtte selskapets virksomhet og bidra til at selskapet når sine mål.
Som et relativt ungt selskap er vår virksomhet preget av letevirksomhet og oppbygging av en solid ressursbase. Dette preger
også satsingen innen FoU-området. Av totalt ca 50 millioner kroner til forskning i 2010, ble mer enn 30 millioner kroner brukt
på leteteknologi og utvikling av geologisk forståelse. De øvrige midlene ble benyttet på effektivisering av ulike prosesser
knyttet til brønnboring og riggoperasjoner, feltutvikling og problemstillinger innen HMS.
Det norske samarbeider med de ledende forskningsmiljøene i Norge på de områdene som er nevnt over, men har også et aktivt
samarbeid med ledende bedrifter der vi støtter utvikling av teknologi som vil være sentralt i deres virksomhet. Dette arbeidet
har ledet til utvikling av flere patenterbare løsninger og kostnadsbesparende metoder.
9
Det norske oljeselskap ASA – Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
STYRETS REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Det norske oljeselskap ASA («Det norske») har som mål å sikre størst mulig verdiskapning til aksjonæ rene over tid. En
god styringsmodell med klar fordeling av ansvar og roller mellom (eiere), styret og ledelsen er avgjørende for at
selskapet skal nå dette målet med så lav risiko som mulig.
Prinsippene for eierstyring og selskapsledelse er fastlagt av styret i Det norske og er basert på Norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse (anbefalingen).
Styret mener at selskapet har fulgt anbefalingen i løpet av 2010. Nedenfor følger en redegjørelse for hvordan Det norske
har innrettet seg. Redegjørelsen følger samme struktur og omfatter, slik anbefalingen krever, samtlige femten punkter.
1 . EI ER S TYR I NG OG S ELS K AP S LED ELS E I P R AK S I S
Generalforsamling
Valgkomité
Ekstern revisor
Styret
Revisjonsutvalg
Hovedledelsen
Selskapets
risikostyring
Styret fastsetter selskapets mål og strategi, mens hovedledelsens oppgave er å implementere strategien for å nå målene. Det er
viktig å påse at selskapet ikke påtar seg for mye risiko i arbeidet med å nå sine mål. Klar rolledeling og betryggende kontroll er
derfor viktig. Selskapet arbeider kontinuerlig og systematisk for best mulig risikohåndtering, både på selskapsnivå og på
aktivitetsnivå. I 2010 har Revisjonsutvalget, som består av tre medlemmer fra styret, hatt en gjennomgang av selskapets
systemer og prosedyrer for risikohåndtering. Systemer og prosedyrer er gjenstand for et kontinuerlig forbedringsarbeid og det
er identifisert flere områder som selskapet vil arbeide med i 2011.
Etiske retningslinjer er vedtatt av styret og skal sikre at ansatte opptrer på en konsistent måte i forhold til etikk og god
forretningsskikk. Selskapet ser på samfunnsansvar som en del av hvordan det opptrer og handler overfor andre og det er derfor
inkludert som en del av de etiske retningslinjene. Samfunnsansvar skal demonstreres i måten vi opptrer på, kvaliteten i
arbeidet, våre produkter og hele vår virksomhet. Selskapets forretningsdrift skal forenes med sosiale, etiske og miljømessige
mål og tiltak. Overholdelse av lover, regler og konvensjoner der Det norske opererer er et minimum. Selskapets etikk strekker
seg lenger enn bare etterlevelse. Selskapet skal nå sine mål i tråd med de vedtatte etiske retningslinjene.
Selskapets etiske retningslinjer er tilgjengelig på Det norskes hjemmeside http://www.detnor.no/no/om-oss/etiskeretningslinjer.
2 . MÅL OG S TR ATEGI
Det norskes vedtektsfestede formål er å ”drive petroleumsleting og-utvinning og hva som dermed står i forbindelse, samt med
aksjetegning eller på annen måte å delta i slik eller annen virksomhet alene eller i samarbeid med andre foretagender og
interesser”.
Strategiene for selskapet er presentert i årsberetningen og er betydelig snevrere enn virksomhetsparagrafen i vedtektene.
11
Det norske oljeselskap ASA – Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Gjennom årlige strategiprosesser legger styret føringene for hva selskapet skal oppnå. Dette, sammen med selskapets
finansielle posisjon, kommuniseres til markedet i forbindelse med kvartalsvise rapporteringer og egne markedspresentasjoner.
Trygge og effektive operasjoner er selskapets høyeste prioritet.
Det norske har som mål å bygge opp en betydelig olje- og gassproduksjon over tid. For å nå dette målet vil selskapet delta i
både lete-, utbygging- og produksjonsaktiviteter, samt være opportunistisk i forhold til kjøp og salg av andeler i felt og funn.
Ytterligere informasjon om våre vedtekter er tilgjengelig på http://detnor.no/no/investor/vedtekter
Mer informasjon om lisenser og virksomhet er tilgjengelig på: http://detnor.no/no/var-virksomhet/lisensportefolje .
3 . S ELS K AP S K AP I TAL OG UTB YTTE
Bokført egenkapital var ved utgangen av 2010 på 3 179 millioner kroner og utgjorde 41 prosent av totalbalansen som var på
7 720 millioner kroner. Styret understreker at det er viktig å ha en solid egenkapitalandel for at Det norske skal nå sine
strategiske mål.
Selskapet har også god likviditet. Kontantbeholdningen var per 31.12 2010 på 789 millioner kroner. I tillegg har Det norske en
letefasilitet på 4 500 millioner kroner, som ved utgangen av året var trukket 1 151 millioner kroner. Selskapet ønsker å
opprettholde en hensiktsmessig kapitalstruktur som ivaretar virksomhetens risikoprofil og ambisjoner. Det norske har et stort
leteprogram de neste årene. Fremtidige utbygginger vil kreve betydelige investeringer. Utbetaling av utbytte til aksjonærene vil
derfor ikke bli prioritert på kort sikt. Selskapet ønsker i denne perioden heller å skape verdier for sine aksjonærer gjennom å få
fram de underliggende verdiene i leteporteføljen, samt å modne eksisterende funn frem mot utbygging og produksjon. Dette
bør over tid gjenspeiles i en positiv utvikling i aksjeprisen.
Generalforsamlingen ga i april 2010 styret fullmakt til å utstede inntil 10 prosent nye aksjer. Denne fullmakten gjelder frem til
neste generalforsamling i april 2011. Fullmakten har så langt ikke vært benyttet. Selskapet har ikke fullmakt til å kjøpe egne
aksjer.
4 . LI K EB EHAND LI NG AV AK S J ONÆR ENE OG TR ANS AK S J ONER MED NÆR S TÅEND E
Selskapets klare prinsipp er at alle aksjonærer skal likebehandles. Selskapet har én aksjeklasse hvor alle aksjer har samme
rettigheter.
Hovedaksjeeier
Aker Capital AS, som er 100 prosent eid av Aker ASA, er største aksjonær med en eierandel på 40,45 prosent. Styret ser det
som positivt for Det norske at Aker ASA engasjerer seg aktivt i saker av stor betydning for selskapet og aksjeeiefellesskapet.
Aker ASA tilfører Det norske kompetanse og kapasitet innefor strategi, transaksjoner og finansiering.
Aker ASA er ikke et nærstående selskap til Det norske i allmennaksjelovens forstand. Likevel er styret og ledelsen i Det norske
bevisst på at alle relasjoner til andre Aker-selskaper skal være tuftet på forretningsmessige vilkår og på prinsippet om
armlengdes avstand. I løpet av 2010 behandlet styret en sak som gjaldt forlengelsen av kontrakten for boreriggen Aker Barents,
som eies av Aker Drilling, som igjen er heleid av Aker ASA. Styreleder erklærte seg inhabil og fratrådte saksbehandlingen på
grunn av sin tilknytning som styreleder i konsernspissen Aker ASA.
Selskapets ansatte er forhindret fra å drive økonomisk virksomhet som kan være av konkurrerende art med Det norske.
Selskapets etiske regelverk gir klare føringer for hvordan ansatte og representanter i selskapets organer skal opptre i
situasjoner der det er fare for interessekonflikter og inhabilitet.
5 . FR I OMS ETTELI GHET
Aksjene i Det norske er fritt omsettelige og det er ikke vedtektsfestet noen form for omsetningsbegrensninger.
6 . GENER ALFOR S AMLING
Selskapet oppfordrer aksjeeiere til å delta på generalforsamlingen. Generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet. Det
norskes vedtekter og den norske allmennaksjeloven regulerer generalforsamlingens rolle og mandat. Generalforsamlingen
12
Det norske oljeselskap ASA – Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
avholdes før slutten av juni hvert år, og normalt før utgangen av april. Møteinnkalling med agenda for generalforsamlingen
sendes ut til aksjonærene så raskt som mulig. Årsrapporten gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside senest en uke før
møtet finner sted. De som ikke kan delta på forsamlingen, oppfordres til å stemme ved bruk av fullmakt. Frist for påmelding
settes så nær møtetidspunktet som mulig, og normalt til dagen før. Møtereferat legges ut på selskapets hjemmeside,
www.detnor.no. Fra 2010 vil selskapet også følge anbefalingen ved å oppnevne en uavhengig person som kan stemme for
aksjeeierne som fullmektig.
Styret kan til enhver tid innkalle til ekstraordinær generalforsamling. Dersom en aksjeeier med minst fem prosent av
selskapets aksjekapital ber om en ekstraordinær generalforsamling for å fremme en sak, plikter Det norskes styre å holde møtet
innen en måned fra henvendelsen mottas. Det norskes generalforsamlinger ledes av styrets leder, eller den styreleder utpeker.
Det legges opp til at styret, valgkomitéen og revisor er på stede på generalforsamlingen.
Generalforsamlingen har tidligere besluttet at dokumenter som gjelder saker som skal behandles av generalforsamlingen kan
gjøres tilgjengelig for aksjeeiere på selskapets internettsider. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller
vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.
7 . VALGK OMI TÉ
Selskapet har en vedtektsfestet valgkomité på tre medlemmer som velges på generalforsamlingen. Valgkomitéen søkes
sammensatt slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt. Valgkomitéen har ansvaret for å foreslå
kandidater og godtgjørelse til styret. Valgkomitéens innstilling skal begrunnes. Komiteens medlemmer velges for to år om
gangen. Informasjon om valgkomitéens arbeid gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Ved utgangen av 2010 besto
komiteen av Finn Haugan (leder), Øyvind Eriksen og Helge Eide.
8 . S TYR ETS S AMMENS ETNING OG AVHENGIGHET
Selskapets styre består av syv medlemmer, fem aksjonærvalgte og to medlemmer valgt av og blant de ansatte. Av de fem
aksjonærvalgte har tre tilknytninger til selskapets to største aksjonærer, mens to styremedlemmer er uavhengige.
9 . S TYR ETS AR B EI D
Styret har myndighet og ansvar for å overvåke selskapets forretningsdrift og ledelse. Styret har som mål å skape verdier for
aksjonærene både på kort og lang sikt, og sikre at Det norske overholder sine løpende forpliktelser. Mens administrerende
direktør er ansvarlig for virksomhetens daglige ledelse, erkjenner styret sitt ansvar som forvalter av selskapet. Styret jobber
aktivt med:
A. Strategiske planer og oppfølging av disse ved hjelp av regelmessig rapportering og ettersyn;
B. Kartlegging av vesentlig risiko for Det norskes virksomhet og etablering av systemer for å overvåke og minimere risiko;
C. Sikring av aksjonærenes tilgang til korrekt informasjon om finansielle forhold og vesentlige forretningsmessige hendelser til
rett tid, og i henhold til relevant lovgivning;
D. Sikre etablering av, og integriteten til, selskapets internkontroll og styringssystemer.
Styrets medlemmer bidrar med vesentlig erfaring, kunnskap og kapasitet til fordel for selskapet. Gjennom regelmessige møter
med ledelsen holdes styret godt informert om virksomhetens utvikling og resultater. Rollefordelingen mellom styret og
ledelsen er klart definert gjennom styreinstruks og instruks for administrerende direktør som spesifiserer ansvarsområde og
administrative rutiner. Det ble ikke foretatt noen formell styreevaluering i 2010. Generalforsamlingen velger styreleder. Det
norskes styre velger selv nestleder. Styrets medlemmer er uavhengig av selskapets ledelse og virksomhet.
Styremedlemmer velges for en periode på inntil to år av gangen etter innstilling fra valgkomitéen. Med størrelsen på selskapet
og dets virksomhet tatt i betraktning, anser styret det som hensiktsmessig at styremedlemmene holdes orientert om alle
relevante styresaker.
Styret i Det norske har etablert et revisjonsutvalg med tre styremedlemmer, hvor to er uavhengig av største eier.
Revisjonsutvalget har regelmessige møter og gjennomgår alle delårsrapportene før offentliggjøring. Utvalget har utstrakt
samarbeid med revisor og gjennomgår alle kvartalsrapporter kvalitativt.
13
Det norske oljeselskap ASA – Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
1 0 . R I S I K OS TYR I NG OG I NTER N K ONTR OLL
Det norskes interne rutiner danner et godt grunnlag for grundig kontroll- og rapportering av selskapets virksomhet. Intern
kontroll og risikostyring bidrar til oversiktlig og kvalitetssikret rapportering til fordel for selskapet og aksjonærenes langsiktige
interesser. Styringssystemet omfatter alle områder selskapet opererer innenfor og er inndelt i fire nivåer. På det øverste nivået
ligger blant annet selskapets visjoner, beskrivelse av styringssystemet ledelsesansvaret. På nivå to ligger styrende dokumenter,
på nivå tre prosedyrer og på nivå fire ligger veiledninger og støttedokumenter. Styringsdokumenter for risikostyring,
internkontroll og finansiell rapportering ligger på nivå to og tre i styringssystemet. Selskapets risiko-styringsprosess dekker
alle typer risiki, muligheter og trusler, og beskriver oppfølging av disse. Styret foretar årlig en gjennomgang av selskapets
viktigste virksomhetsområder og den interne kontroll. Selskapets ledelse følger løpende opp forhold relatert til finansiell
rapportering. Styrets revisjonsutvalg vurderer integriteten av selskapets regnskaper og forbereder saker for styret knyttet til
finansiell gjennomgang, kontroll og revisjon av regnskaper.
1 1 . GOD TGJ ØR ELS E TI L S TYR ET
Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig, og ingen aksjonærvalgte styremedlemmer har pensjonsordning eller
avtale om etterlønn fra selskapet. Informasjon om alle godtgjørelser utbetalt til de enkelte styremedlemmene er presentert i
note 9 til årsregnskapet.
Valgkomitéen foreslår styrets kompensasjon og passer på at den står i forhold til ansvar og tidsbruk. Styret må godkjenne
ethvert styremedlems konsulentoppdrag for selskapet og belønning for slike oppdrag.
1 2 . GOD TGJ ØR ELS E TI L LED END E ANS ATTE
Styret fastsetter administrerende direktørs godtgjørelse, og andre ansettelsesbetingelser. Årsregnskapet gjør rede for styrets og
den daglige ledelsens godtgjørelse, inkludert lønn og pensjonskostnader i note 9.
Tidligere har selskapet hatt en bonusordning som kunne komme opp i 40 prosent av årslønn. Taket på bonusutbetalingen er
redusert til 20 prosent av årslønn i forbindelse med introduksjon av en aksjespareordning. Det er opp til styret å avgjøre om
det skal utbetales bonus, basert på resultatene foregående år. For 2010 ble det ikke utbetalt bonus. Selskapet har ingen
pensjonsordning utover 12G, men har som en del av avlønningssystemet innført en aksjespareordning. Hvert år får de ansatte
utbetalt ti prosent av brutto lønn foregående år. Hvis de ansatte innen tretti dager fra utbetalingen kjøper aksjer i selskapet, vil
selskapet utbetale et tilsvarende beløp som skattekompensasjon. For de som ikke kjøper aksjer vil det bli trukket
forskuddsskatt av utbetalingen på 10 prosent. Utbetaling av denne aksjespareordningen ble første gang gjennomført i januar
2011.
1 3 . I NFOR MAS J ON OG KOMMUNI K AS J ON
Det norske vektlegger prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Målet er at investorer i og utenfor Norge skal motta
informasjon om virksomhetens utvikling og resultat regelmessig og til rett tid. Selskapet distribuerer finans- og
selskapsinformasjon gjennom Oslo Børs’ meldingssystem og på hjemmesiden (www.detnor.no). Det holdes åpne
presentasjoner i forbindelse med kvartalsavslutning for investorer, analytikere og media. Presentasjonene overføres via
webcast for investorer som ikke har anledning eller ønske om å være til stede på presentasjonene. Kommunikasjon mot
investormarkedet er høyt prioritert hos ledelsen i selskapet. Det arrangeres individuelle møter for større investorer, forvaltere
og analytikere. Selskapet deltar også på investorkonferanser.
IR-funksjonens langsiktige formål er å sikre selskapet tilgang på kapital til konkurransedyktige vilkår, samt at aksjekursen over
tid reflekterer de underliggende verdiene i selskapet.
1 4 . S ELS K AP S O VER TAK ELS E
Selskapets mål er å skape verdier for aksjonærene. Eventuelle invitasjoner til å delta i strukturendringer vil bli vurdert ut fra
dette målet.
Styret gjør sitt ytterste for å sikre at fullstendig informasjon gjøres tilgjengelig i alle situasjoner som berører aksjonærenes
interesser. Styret vil ikke, uten særlige grunner, søke å forhindre eller vanskeliggjøre at noen fremsetter tilbud på selskapets
virksomhet eller aksjer. Om et overtakelsestilbud skulle foreligge, vil styret avgi en uttalelse med vurdering av budet og en
anbefaling om aksjeeierne bør akseptere budet eller ikke.
14
Det norske oljeselskap ASA – Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
1 5 . R EVI S OR
Generalforsamlingen velger revisor og godkjenner revisors godtgjørelse. Styret avholder møte med revisor minst én gang i året
uten at representanter fra selskapets ledelse er tilstede for å gjennomgå prosedyrer for internkontroll, og eventuelt mulige
svakheter og forslag til forbedring. Revisor deltar på de fleste møter med revisjonsutvalget og på styremøtet som behandler
årsregnskapet. Revisors uavhengighet til selskapet vurderes årlig. Revisor utfører enkelte rådgivningsoppdrag for selskapet.
15
RESULTATREGNSKAP
Konsern
1. januar - 31. desember (NOK 1000)
Note
2010
Petroleumsinntekter
Andre driftsinntekter
Morselskap
2009
2010
2009
362 115
3 855
255 135
9 882
362 115
3 855
255 135
9 882
365 971
265 017
365 971
265 017
1 777 337
154 960
14 763
159 049
170 508
88 977
1 186 084
144 399
11 827
53 469
213 304
91 438
1 411 983
154 960
14 763
157 124
141 533
76 134
1 185 672
144 399
11 827
53 414
213 304
91 438
Driftskostnader
2 365 593
1 700 520
1 956 496
1 700 053
Driftsresultat
-1 999 623
-1 435 503
-1 590 525
-1 435 036
51 255
89 431
218 647
105 844
49 589
57 618
26 104
45 454
66 918
27 290
204 498
35 045
50 070
57 410
22 544
38 616
183 805
-35 648
145 334
-46 321
-2 183 427
-1 399 855
-1 735 859
-1 388 716
-1 493 075
-879 159
-1 171 891
-875 825
-690 352
-520 696
-563 969
-512 890
Driftsinntekter
Utforskningskostnader
Produksjonskostnader
Lønn og lønnsrelaterte kostnader
Avskrivninger
Nedskrivninger
Andre driftskostnader
6
8
9
14
14,15
10
Renteinntekter
Annen finansinntekt
Rentekostnader
Annen finanskostnad
Netto finanskostnader (+)/inntekter (-)
11
Resultat før skattekostnad
Skattekostnad (+)/skatteinntekt (-)
12
Årets resultat
111 111 111
111 111 111
(6,21)
(6,21)
Tidsveiet gjennomsnittlig antall aksjer i perioden
Tidsveiet gjennomsnittlig antall aksjer i perioden utvannet
Resultat etter skatt pr. aksje (justert for splitt)
Resultat etter skatt pr. aksje (justert for splitt) - utvannet
13
13
91 604 262
91 604 262
(5,68)
(5,68)
111 111 111
111 111 111
(5,08)
(5,08)
91 604 262
91 604 262
(5,60)
(5,60)
Konsernet ble etablert 22. desember 2009. Aker Exploration er inkludert i resultatregnskapet fra og med denne dato.
OPPSTILLING AV TOTALRESULTAT
Konsern
2010
01. januar - 31. desember (NOK 1000)
Morselskap
2009
2010
2009
Årets resultat
Totalresultat
-690 352
-690 352
-520 696
-520 696
-563 969
-563 969
-512 890
-512 890
Totalresultat fordeler seg som følger:
Majoritetsinteresse
Sum
-690 352
-690 352
-520 696
-520 696
-563 969
-563 969
-512 890
-512 890
-563 969
-512 890
Disponering:
Årets resultat overført annen egenkapital
17
OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING
Konsern
Morselskap
Note
31.12.2010
31.12.2009
31.12.2010
31.12.2009
Immaterielle eiendeler
Goodwill
Aktiverte leteutgifter
Andre immaterielle eiendeler
14,15
14,15
14,15
596 506
1 802 234
1 107 693
697 938
893 467
1 320 484
530 135
1 802 234
942 010
625 713
846 934
1 031 761
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler
14,15
406 834
447 553
406 834
445 521
18 210
106 269
17 965
240 442
431 361
18 210
118 194
431 361
17 965
(Alle tall i NOK 1000)
EIENDELER
Finansielle anleggsmidler
Aksjer i datterselskap
Andre finansielle anleggsmidler
Forskuddsbetalinger
Konserninterne fordringer
4
30
18
29
Sum anleggsmidler
662 365
4 037 746
3 617 849
4 248 978
4 061 620
7
10 249
14 655
10 249
14 655
Fordringer
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Markedsbaserte finansielle plasseringer
Beregnet skatt til utbetaling
Derivater
Konserninterne fordringer
16
17
30
12
23
29
60 719
448 221
22 568
2 344 753
6 033
30 414
393 669
21 995
2 060 124
60 719
448 221
22 568
2 276 417
6 033
30 414
229 573
21 995
1 400 161
Betalingsmidler
Betalingsmidler
19
789 330
1 574 287
789 330
1 198 128
Sum omløpsmidler
3 681 872
4 095 144
3 613 537
2 921 451
SUM EIENDELER
7 719 619
7 712 992
7 862 514
6 983 071
Varer
Varelager
26 525
18
OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITALEN - KONSERN
(Alle tall i NOK 1000)
Aksjekapital
Egenkapital pr. 31.12.2008
12 985
Nedsettelse av overkursfond
Sletting aksjekapital
Egenkapital-/verdi overtakende selskap
Kapitalutvidelse 22.12.2009
Totalresultat 01.01.2009 - 31.12.2009
-12 985
20 000
91 111
Overkursfond
Annen
innskutt
egenkapital
Annen
egenkapital
3 519 597
158 637
-3 519 597
3 519 597
1 167 312
33 463
Sum
egenkapital
3 691 219
-520 696
-12 985
601 874
91 111
-520 696
-618 901
Egenkapital pr 31.12.2009
111 111
1 167 312
33 463
2 538 638
3 850 524
Totalresultat 01.01.2010 - 31.12.2010
Egenkapital pr 31.12.2010
111 111
1 167 312
-15 748
17 715
-674 604
1 864 035
-690 352
3 160 173
OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITALEN - MORSELSKAP
(Alle tall i NOK 1000)
Aksjekapital
Egenkapital pr. 31.12.2008
12 985
Nedsettelse av overkursfond
Sletting aksjekapital
Egenkapital-/verdi overtakende selskap
Kapitalutvidelse 22.12.2009
Totalresultat 01.01.2009 - 31.12.2009
-12 985
20 000
91 111
Egenkapital pr 31.12.2009
111 111
Overkursfond
111 111
20
Annen
egenkapital
3 519 597
158 637
-3 519 597
3 519 597
1 167 312
1 167 312
Innmatskjøp fra datter 01.10.2010
Totalresultat 01.01.2010 - 31.12.2010
Egenkapital pr 31.12.2010
Annen
innskutt
egenkapital
1 167 312
Sum
egenkapital
3 691 219
-512 890
-12 985
601 874
91 111
-512 890
33 463
2 546 442
3 858 328
-15 748
-236 850
-548 221
-236 850
-563 969
17 715
1 761 372
3 057 510
33 463
-618 901
OPPSTILLING AV KONTANTSTRØMMER
Konsern
1. januar - 31. desember (NOK 1000)
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad
Betalte skatter i perioden
Periodens mottatte skattefordring
Avskrivninger
Nedskrivninger
Kostnadsføring av mer/mindreverdier
Tilbakeføring av skatteelement mindreverdi
purchase price allocation (PPA)
Kontinuitetsdifferanse knyttet til innmatkjøp fra
datter
Tap ved salg av lisens
Verdiendring på derivater til virkelig verdi over
resultatet
Amortisering av rentekostnader
Kostnadsføring av balanseførte letebrønner (*)
Endring i fjernings- og nedstengingsforpliktelser
Endring i lager, kreditorer og debitorer
Endringer i netto arbeidskapital utover endring i
lager, kreditorer og debitorer samt andre
tidsavgrensningsposter
Note
14
14,15
2010
-2 183 427
-1 390
2 048 448
159 049
160 488
101 575
6
-1 399 855
199 710
53 469
213 304
Morselskap
2010
2009
-1 735 859
-1 390
1 420 898
157 124
141 533
-1 388 716
199 710
53 414
213 304
-79 259
-79 259
19 724
-236 850
19 724
-27 838
51 518
1 239 257
12 358
-51 264
784 027
10 514
125 178
3 915
51 518
1 011 353
12 358
97 703
784 027
10 514
-78
82 533
582 188
162 781
766 935
1 531 771
568 534
1 025 549
639 109
2
23
11
6,14
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved fjerning og nedstenging av oljefelt
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler
Utbetaling ved investering i immaterielle eiendeler
Salgssum ved salg av varige driftsmidler
Salgssum ved salg av lisenser
2009
14
14
-765
-102 915
-2 162 660
-62 299
-1 442 455
320
8 700
-2 257 640
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Kjøp av aksjer
Etableringsgebyr
Nedbetaling av lån
Opptak kortsiktig lån
-765
-106 995
-2 031 470
8 700
-1 504 434
-2 130 530
-6 000
-61 350
-2 613 075
2 615 338
-62 299
-1 442 455
320
-1 504 434
-6 000
600 000
-61 350
-1 420 898
2 178 431
600 000
-59 088
594 000
696 183
594 000
Netto endring i betalingsmidler
-784 957
-341 900
-408 797
-271 324
Beholdning av betalingsmidler ved periodens begynnelse
Kontanter i oppkjøpt virksomhet på oppkjøpstidspunktet
1 574 287
1 468 287
447 900
1 198 128
1 468 287
1 165
Beholdning av betalingsmidler ved periodens
slutt
Spesifikasjon av betalingsmidler ved periodens
slutt:
Bankinnskudd
789 330
1 574 287
789 330
1 198 128
775 924
13 405
1 559 200
15 087
775 924
13 405
1 188 966
9 162
789 330
1 574 287
789 330
1 198 128
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Bundne bankinnskudd
Sum betalingsmidler ved periodens slutt
19
(*) Klassifisering av "kostnadsføring av balanseførte letebrønner dette år" er endret ved at det er flyttet fra
investeringsaktiviteter til operasjonelle aktiviteter.
21
NOTER
GENERELL INFORMASJON
Det norske oljeselskap ASA (“Selskapet” eller ”Det norske”) er et oljeselskap involvert i leting, utbygging og drift
av olje- og gassfelt på den norske kontinentalsokkel.
Selskapet er et allmennaksjeselskap som er registrert og hjemmehørende i Norge. Aksjene er notert på Oslo
Børs. Selskapet har registrert forretningsadresse i Trondheim.
Det norske oljeselskap fusjonerte med Aker Exploration ASA 22.12.2009. Fusjonen hadde regnskapsmessig
virkning fra 22.12.2009 og skattemessig virkning fra 1.1.2009. Datterselskap Aker Exploration AS (nå Det norske
oljeselskap) er reflektert i konserntallene fra 22.12.2009.
Det norske oljeselskap ASA gjennomførte et innmatskjøp av datterselskapet Det norske oljeselskap AS den
01.10.2010, med skattemessig virkning fra 01.01.2010. Det er ingen aktivitet i datterselskapet og det planlegges
avviklet.
Årsregnskapet ble godkjent av styret 23. mars 2011 og vil bli presentert for godkjenning på generalforsamling
den 12. april 2011.
NOTE 1 – SAMMENDRAG AV IFRS REGNSKAPSPRINSIPPER
1.1
BASIS FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET
Konsernets og morselskapets årsregnskap er utarbeidet i overensstemmelse med Regnskapsloven og de
internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) som er vedtatt av EU.
Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost, med unntak av følgende regnskapsposter:
Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og andre finansielle forpliktelse r som
er regnskapsført til amortisert kost.
Regnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers
like forhold.
1.2
KONSERNREGNSKAP OG KONSOLIDERING
Konsernets årsregnskap omfatter Det norske oljeselskap ASA i tillegg til datterselskapet Det norske oljeselskap
AS, hvor Det norske oljeselskap ASA har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle
strategi.
Bestemmende innflytelse inntrer normalt når konsernet, direkte eller indirekte, kontrollerer mer enn halvparten
av stemmeberettiget kapital i det andre selskapet eller på annen måte har oppnådd faktisk kontroll over det
andre selskapet.
Konsernregnskapet er utarbeidet gjennom konsolidering av regnskapene til morselskapet og datterselskapet,
som er utarbeidet etter de samme regnskapsprinsipper. Der det er nødvendig, er datterselskapets prinsipper
for regnskapsutarbeidelse justert for å sikre samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. For
konsolideringsformål har konserninntekter og kostnader, aksjeporteføljer, utestående balanser, utbytte,
konsernbidrag samt realiserte og urealiserte transaksjonsgevinster mellom konsoliderte selskaper blitt
eliminert.
1.3
FUNKSJONELL VALUTA OG PRESENTASJONSVALUTA
Konsernets og morselskapets funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta er norske kroner (NOK), og alle beløp
er rundet av til nærmeste tusen om ikke angitt på annen måte.
1.4
VIKTIGE REGNSKAPSVURDERINGER, ESTIMATER OG FORUTSETNINGER
Utarbeidelse av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen foretar vurderinger, beregner
estimater og gjør forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp for
eiendeler og gjeld, og opplysninger vedrørende betingede eiendeler og gjeld på balansedagen, samt
rapporterte inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperiodene.
22
Regnskapsestimater brukes for å fastsette rapporterte beløp, inkludert muligheten for realisasjon av visse
eiendeler, forventet levetid for materielle og immaterielle eiendeler, skattekostnad og annet. Selv om disse
estimatene er basert på ledelsens beste skjønn og vurderinger av tidligere og nåværende hendelser og
handlinger, kan de faktiske resultater avvike fra disse estimatene. Estimatene og de underliggende
forutsetningene blir jevnlig evaluert. Endringer i estimater blir bokført når de nye estimatene kan fastsett es med
tilstrekkelig grad av sikkerhet. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden
estimatendringene oppstår. Der endringer har virkninger for fremtidige perioder, fordeles effekten av
endringene på inneværende og fremtidige rapporteri ngsperioder. Hovedkildene for usikkerhet ved bruk av
estimater for konsernet er relatert til følgende:
Påviste og sannsynlige olje- og gassreserver: Estimater av olje- og gassreserver er utarbeidet av interne
eksperter i overensstemmelse med industristandarder. Estimatene er basert både på Det norskes egne
vurderinger samt informasjon fra operatørene. Påviste og sannsynlige olje - og gassreserver omfatter de
estimerte mengder råolje, naturgass og kondensater som geologiske og tekniske data med rimelighet anslår å
være gjenvinnbare fra kjente reservoarer og under eksisterende økonomiske o g operasjonelle forhold, dvs. pr
den dato estimatene utarbeides. Priser tar kun hensyn til endringer i eksisterende priser betinget av
kontraktsmessige forhold, og ikke til prisstigninger basert på fremtidige forutsetninger.
Påviste og sannsynlige reserver brukes til beregning av produksjonsmengder benyttet til avskrivninger .
Reserveestimater benyttes også under nedskrivningstesting av lisensrelaterte eiendeler. Endringer i
reserveestimater kan for eksempel forårsakes av pris- og kostnadsendringer, endringer i produksjonsprofil eller
oppstå som følge av ny informasjon om reservoaret. Fremtidige endringer i påviste og sannsynlige olje - og
gassreserver kan ha vesentlig innvirkning på avskrivninger, tidspunkt for fjerning, samt nedskrivningstesting av
lisensrelaterte eiendeler, hvilket kan medføre vesentlig negativ innvirkning på driftsresultat som følge av økt
avskrivning eller nedskrivning.
Pr. 31.12.2010 var bokført verdi av driftsmidlene (både varige og immaterielle) MNOK 3 913,3 for konsernet og
MNOK 3 681,2 for morselskapet, se note 14 og 15.
Anskaffelseskostnader leting: Regnskapspraksis i Det norske oljeselskap er å foreta en midlertidig
balanseføring av utgifter relatert til boring av letebrønner i påvente av en evaluering av potensielle funn av oljeog gassreserver (successful efforts method). Dersom det ikke blir funnet reserver, eller hvis funnet blir vurdert
til ikke å være teknisk eller kommersielt utvinnbart, blir utgiftene knyttet til letebrønner kostnadsført.
Vurderinger av hvorvidt disse utgiftene fortsatt skal balanseføres eller kostnadsføres i perioden kan ha
vesentlig betydning for driftsresultatet i perioden.
Utgifter ved erverv av letelisenser blir balanseført og vurdert for nedskrivning ved hver rapporteringsdato.
Se punkt 1.9 og 1.10 for en nærmere beskrivelse.
Pr. 31.12.2010 var bokført verdi av balanseførte leteutgifter MNOK 1 802,2 både i konsernet og i morselskapet,
se note 14.
Nedskrivning/reversering av nedskrivning: Det norske har betydelige investeringer i eiendeler med lang
brukstid, for eksempel varige driftsmidler, og endringer i forventet fremtidig verdi knyttet til individuelle
eiendeler kan medføre at enkelte eiendeler nedskrives, hvilket innebærer at bokført verdi nedskrives til estimert
gjenvinnbar verdi. Nedskrivninger skal reverseres dersom betingelsene for nedskrivning ikke lenger foreligger.
Vurdering av hvorvidt en eiendel har verdifall eller ikke, eller om en nedskrivning skal r everseres, kan være
komplisert og bygger til en viss grad på skjønn og forutsetninger. Kompleksiteten er eksempelvis knyttet til
estimering av relevante fremtidige kontantstrømmer ved beregning av bruksverdi, fastsettelse av
vurderingsenheter og eventuelt fastsettelse av eiendelenes netto salgsverdi.
Nedskrivningsvurderinger krever langsiktige antakelser vedrørende en rekke ofte flyktige økonomiske faktorer,
som blant annet fremtidig markedspris på olje, oljeproduksjon, valutakurser og diskonteringsrenter, for å
fastsette fremtidige kontantstrømmer. Slike antakelser krever estimering av relevante faktorer som
terminpriskurver (olje), produksjonsestimater, og endelig restverdi på eiendeler. På samme måte kreves det
nøye vurderinger når en eiendels netto salgsverdi skal fastsettes, dersom det ikke finnes et observerbart
marked som kan gi informasjon om en eiendels netto salgsverdi.
Se note 14 ”Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler” og note 15 ”Nedskrivning av goodwill og andre
eiendeler”.
Nedstengnings- og fjerningsforpliktelser: Konsernet har betydelige forpliktelser forbundet med nedstengning og
fjerning av offshoreinstallasjoner ved produksjonsperiodens utløp. Forpliktelser relatert til nedstengning og
fjerning knyttet til langsiktige eiendeler blir regnskapsført til virkelig verdi på det tidspunkt forpliktelsene pådras.
Ved første gangs regnskapsføring av en forpliktelse blir utgiften balanseført som produksjonsanlegg, og
avskrevet over eiendelens økonomiske brukstid. Det er vanskelig å estimere utgiftene av disse nedstengningsog fjerningsaktivitetene, som er basert på gjeldende lover og regler og avhengig av den teknologiske
utviklingen som skjer. Mye av nedstengnings- og fjerningsarbeidet ligger langt frem i tid, og teknologien og
utgiftene endres til stadighet. Estimatene inkluderer blant annet kostnader basert på et antatt fjerningskonsept,
anslag på utgiftene til marine operasjoner og leie av tungløftlektere. Som et resultat av dette innebærer første
23
gangs regnskapsføring av forpliktelsen og den balanseførte utgiften relatert til nedstengnings- og
fjerningsforpliktelser, og påfølgende justering av disse postene i balansen, nøye overveielser.
Pr 31.12.2010 var bokført verdi på nedstengnings- og fjerningsforpliktelsene på MNOK 268,2 både i konsernet
og i morselskapet, se note 22.
Pensjonsforpliktelsen var pr 31.12.2010 på MNOK 32,1, se note 21.
Inntektsskatt: Konsernet pådrar seg årlig betydelige beløp i betalbar skatt og/eller opptjener betydelige
tilgodehavende knyttet til skatt. Konsernet regnskapsfører også betydelige endringer i utsatt skatt og utsatt
skattefordel. Disse størrelsene bygger alle på ledelsens tolkning av gjeldende lover, forskrifter og aktuelle
rettsavgjørelser. Kvaliteten på disse estimatene er i stor grad avhengig av led elsens evne til å anvende til tider
svært komplekse regelverk, registrere endringer av gjeldende regler og, når det gjelder utsatte skattefordeler,
ledelsens evne til å forutse fremtidige inntekter hvor fremførbare underskudd kan føres mot fremtidig
inntektsskatt.
Pr. 31.12.2010 var bokført verdi på utsatt skatt i konsernet på MNOK 1 757,5 og på MNOK 1 594,6 i
morselskapet og beregnet skatt til utbetaling på MNOK 2 344,8 i konsernet og MNOK 2 276,4 i morselskapet,
se note 12.
Riggleiekontrakter: Konsernet har betydelige forpliktelser relatert til riggkontrakter.. Riggleiekontrakter er
gjenstand for nedskrivningstester basert på endring i fremtidige riggrater og beskjeftigelse.
1.5
UTENLANDSK VALUTA OG VALUTATRANSAKSJONER
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk
valuta blir omregnet til valutakurs på balansedagen. Valutakursendringer resultatføres løpende i
regnskapsperioden.
1.6
INNTEKTSFØRING
Salg av petroleumsprodukter inntektsføres på basis av konsernets ideelle andel av produksjonen i perioden,
uavhengig av faktisk salg (rettighetsmetoden).
Andre inntekter resultatføres når levering av varer og tjenester har funnet sted og det vesentligste av risiko og
kontroll er overført.
Utbytte inntektsføres når aksjonærens rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.
1.7
ANDEL I FELLESKONTROLLERTE EIENDELER
En felleskontrollert virksomhet er en kontraktsmessig avtale mellom to eller flere parter vedrørende en
økonomisk aktivitet under felles kontroll. Det norske oljeselskap har eiendeler i lisenser som ikke er egne
selskap. Samtlige av disse er knyttet til lisenser på norsk kontinentalsokkel og er definert som felles kontrollerte
eiendeler etter IAS 31. Konsernet regnskapsfører investeringer i felleskontrollerte eiendeler (olje- og
gasslisenser), ved hjelp av forholdsmessig konsolidering, ved å regnskapsføre sin andel av eiendelenes
inntekter, kostnader, eiendeler, gjeld og kontantstrøm under de respektive postene i konsernets
finansregnskap.
1.8
KLASSIFISERING I BALANSEREGNSKAPET
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld inkluderer poster som forfaller til betaling mindre enn ett år etter
balansedagen samt poster som er knyttet til varekretsløpet. Inneværende års avdrag av langsiktig gjeld blir
klassifisert som kortsiktig gjeld. Finansielle investeringer i aksjer klassifiseres som omløpsmidler, mens
strategiske investeringer klassifiseres som anleggsmidler. Andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler.
1.9
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING OG GOODWILL
En virksomhetssammenslutning foreligger når en ervervet enkelteiendel eller gruppe av eiendeler utgjør en
virksomhet (en samling av aktiviteter eller eiendeler som styres og forvaltes med det formål å gi avkastning til
investorene). Sammenslutningen består av innsatsfaktorer, prosesser som utøves på disse innsatsfaktorene og
en resulterende produksjon som brukes eller vil bli brukt til å generere driftsinntekter.
Kjøpt virksomhet innregnes i regnskapet fra overtagelsestidspunktet. Overtagelsestidspunktet defineres som
det tidspunkt konsernet oppnår kontroll over de finansielle og driftmessige forhold. Dette tidspunkt kan avvike
fra det tidspunkt eierandeler faktisk overføres. Solgt virksomhet innregnes i regnskapet frem til
salgstidspunktet.
24
Sammenligningstall korrigeres ikke for nykjøpt, solgt eller avviklet virksomhet.
Oppkjøpsmetoden benyttes som regnskapsmetode ved kjøp av virksomhet. Anskaffelseskost måles til virkelig
verdi av eiendeler benyttet til vederlag, inkludert betingede vederlag, egenkapitalinstrumenter som utstedes og
forpliktelser pådratt i forbindelse med overføring av kontroll . Anskaffelseskost måles mot virkelig verdi av de
kjøpte eiendeler og forpliktelser. Identifiserbare immaterielle eiendeler innregnes ved oppkjøp dersom de kan
utskilles eller oppfyller det kontraktsrettslige kriteriet. Ved vurdering av virkelig verdi tas det hensyn til
skatteeffekter av de omvurderinger som gjøres. Dersom anskaffelseskost ved oppkjøpet overstiger virkelig
verdi av netto eiendeler på oppkjøpstidspunktet (når overtaker får kontroll med overdrager), oppstår det
goodwill. Dersom virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler overstiger anskaffelseskost på
oppkjøpstidspunktet, vil overskytende beløp inntektsføres på overtakelsestidspunktet.
Goodwill allokeres til kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter
som forventes å ha fordel av synergieffekter av virksomhetssammenslutningen. For interne ledelsesformål er
goodwill vurdert for hvert enkelt felt/lisens og disse anses som individuelle kontantstrømgenererende enheter.
Ved trinnvise oppkjøp utgjør anskaffelseskost summen av virkelig verdi av tidligere eierandeler på
oppkjøpstidspunktet og vederlaget ved siste kjøp. Verdiendringer på tidligere eierandeler resultatføres. I
forbindelse med måling av goodwill og ikke-kontrollerende interesser er det gitt to likestilte alternativer.
1) Goodwill oppføres kun med majoritetens andel med ytterligere identifikasjon av goodwill ved senere
kjøp av minoritetsinteresser.
2) Goodwill oppføres med både majoritetens og minoritetens andel, dvs. på 100 prosent basis.
Eventuelt senere kjøp av gjenværende minoritetsinteresser medfører ikke en justering av goodwill, men
behandles som en egenkapitaltransaksjon.
Ved bruk av alternativ 2, må ikke-kontrollerende interesser verdsettes til virkelig verdi. Valg mellom alternativ 1
og 2 er ikke et prinsippvalg og gjøres pr oppkjøp.
Allokering av merverdier og goodwill kan reguleres i inntil 12 måneder etter overtagelsen dersom nye
opplysninger har kommet til om fakta og omstendigheter som forelå på overtakelsestidspunktet og som,
dersom disse hadde vært kjent, ville ha påvirket målingen av de beløpene som er innregnet fra og med dette
tidspunktet.
Oppkjøpsutgifter ut over emisjons- og låneopptaksutgifter skal kostnadsføres etter hvert som de pådras.
Verdsettelsen av virkelig verdi på lisenser er basert på kontantstrømmer etter skatt. Grunnen er at slike lisenser
kun omsettes i markedet etter skatt basert på vedtak fra Finansdepartementet i tråd med § 10 i
Petroleumsskatteloven. Kjøper kan derfor ikke kreve fradrag for vederlaget med virkning for beskatningen
gjennom avskrivninger. Det foretas avsetning for utsatt skatt av forskjell mellom anskaffelseskost og overtatt
skattemessig avskrivningsbase i henhold til IAS 12 punkt 15 og 24. Motpost til denne utsatte skatt blir goodwill.
Den goodwill som oppstår er dermed en teknisk effekt av utsatt skatt.
1.10
KJØP, SALG OG BYTTE AV LISENSER
Ved oppkjøp av lisenser som gir rettigheter til leting etter og utvinning av petroleum, vurderes det for hvert
oppkjøp om kjøpet skal klassifiseres som virksomhetssammenlutning (se punkt 1.9) eller kjøp av eiendel. Som
hovedregel vil kjøp av lisenser som er under utbygging eller er i produksjon bli r behandlet som
virksomhetssammenslutning. Andre kjøp av lisenser blir som regel behandlet som kjøp av eiendel.
Olje- og gassproduserende lisenser
For olje- og gassproduserende eiendeler, samt lisenser i utbyggingsfasen, blir anskaffelseskostnaden allokert
mellom balanseførte leteutgifter, lisensrettigheter, produksjonsanlegg og utsatt skatt.
I forbindelse med avtale om kjøp/bytte av andeler blir det mellom partene fastsatt et tidspunkt for overtakelse
av netto kontantstrøm fra effektiv dato (ofte satt til 01.01 i kalenderåret). I perioden mellom effektiv dato og
gjennomføringsdato vil selger inkludere den kjøpte andelen i selgers regnskap. I henhold til kjøpsavtalen skjer
det et oppgjør mot selger av netto kontantstrøm fra eiendelen i perioden fra effektiv dato til
gjennomføringsdato (Pro&Contra oppgjør). Pro&Contra oppgjøret vil bli justert mot gevinst/tap hos selger og
mot eiendelen hos kjøper, idet oppgjøret (etter reduksjon for skatt) anses som en del av vederlaget i
transaksjonen. Fra og med gjennomføringsdato inkluderes inntekter og kostnader i resultatet hos kjøper.
Skattemessig vil kjøper medta til beskatning netto kontantstrøm (Pro&Contra) og eventuelt øvrige inntekter og
kostnader fra og med effektiv dato.
Det gjøres ikke avsetning for utsatt skatt knyttet til erverv av lisenser som er definert som kjøp av eiendeler.
Farm-in avtaler
25
Farm-in avtaler blir vanligvis inngått i lete- og utbyggingsfasen og kjennetegnes ved at selger avstår fra
fremtidige økonomiske fordeler, i form av reserver, i bytte for reduser te fremtidige finansieringsforpliktelser. Et
eksempel kan være at en lisensandel overtas mot dekking av selgers andel av utgiftene relatert til boring av en
brønn. I letefasen bokfører konsernet normalt farm-in avtaler basert på historisk kost, da virkelig verdi oftest er
vanskelig å måle. I utbyggingsfasen derimot bokføres farm-in avtaler som anskaffelser til virkelig verdi når
konsernet er kjøper, og som salg til virkelig verdi når konsernet er selger av andel av olje- og gasseiendeler.
Virkelig verdi bestemmes av de kostnader som det er avtalt at kjøper påtar seg.
Bytte
Bytte av eiendeler måles til virkelig verdi av den eiendelen som avstås, med mindre transaksjonen mangler
kommersiell substans eller virkelig verdi av verken ervervet eller avhendet eiend el er reelt målbar. I letefasen
bokfører konsernet normalt bytter basert på historisk kost, da virkelig verdi oftest er vanskelig å måle.
1.11
VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER
Generelt
Varige driftsmidler bokføres til historisk kost. Avskrivning av andre eiendeler enn olje- og gassfelt blir fordelt
lineært over 3-5 år og justert for verdifall og utrangeringsverdi, dersom dette er aktuelt.
Bokført verdi på varige driftsmidler består av anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og
nedskrivninger. Påkostninger på leide lokaler aktiveres og avskrives over gjenværende leieperiode.
Forventet økonomisk levetid for varige driftsmidler blir vurdert årlig, og i tilfeller hvor disse varierer betydelig fra
tidligere estimater, blir avskrivningsperioden endret tilsvarende. Estimatendringen innregnes fremadrettet ved
at den resultatføres i perioden da endringen finner sted og fremtidige perioder, dersom endringen påvirker
begge.
Utrangeringsverdien av en eiendel er det estimerte beløpet konsernet vil innbringe ved salg av eiendelen, etter
fradrag for estimerte salgskostnader, hvis eiendelen allerede var av den alder og standard som er forventet på
slutten av dens levetid.
Ordinære reparasjons- og vedlikeholdskostnader som påløper knyttet til den daglige driften, blir belastet
resultatregnskapet i den perioden de oppstår. Kostnader til vesentlige reparasjoner og vedlikehold er inkludert i
eiendelens bokførte verdi.
Gevinst og tap ved salg fastsettes ved å sammenholde salgssum med bokført verdi , og inkluderes henholdsvis
i andre driftsinntekter og andre driftskostnader. Eiendeler holdt for salg blir rapportert til det laveste av bokført
verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader.
Driftsmidler knyttet til oljevirksomheten
Lete- og utviklingskostnader knyttet til olje- og gassfelt
Balanseførte letekostnader blir klassifisert som immaterielle eiendeler, og blir omklassifisert til materielle
eiendeler ved start på utbygging. For regnskapsformål regnes feltet å gå inn i utbyggingsfasen når
lisenspartnerne har foretatt en beslutning om at feltet er drivverdig, eller når feltet er modnet til tilsvarende
nivå. Alle kostnader forbundet med utbygging av kommersielle olje - og/eller gassfelt blir balanseført som
materielle eiendeler. Utgifter relatert til driftsforberedelser blir kostnadsført løpende.
Konsernet benytter “successful efforts”-metoden ved regnskapsføring av lete- og utviklingskostnader. Alle
letekostnader (inkludert seismiske anskaffelser, seismiske studier, bruk av egen tid), med unntak a v kostnader
knyttet til erverv av lisenser og boring av letebrønner, blir kostnadsført løpende.
Kostnader knyttet til boring av letebrønner blir midlertidig balanseført i påvente av en evaluering av potensielle
funn av olje- og gassreserver. Dersom det ikke blir funnet reserver, eller hvis funnene blir vurdert til ikke å være
teknisk eller kommersielt utvinnbare, blir borekostnadene knyttet til letebrønner kostnadsført. Slike utgifter kan
stå oppført i balansen i mer enn ett år. Hovedkriteriene er at det e nten foreligger fastlagte planer for fremtidig
boring i lisensen, eller at en utbyggingsbeslutning forventes å foreligge i nær fremtid.
For ervervede letelisenser gjør man først vurderingen som beskrevet over; om det foreligger fastlagte planer
for ytterligere aktivitet, eventuelt om utbygging vil bli besluttet i nær fremtid. Målingen av innregnet prospekter /
letelisenser blir deretter basert på en salgsverdibetraktning, ut fra multipler per fat. Verdien pr lisens blir
beregnet ved å multiplisere riskede ressurser med en estimert verdi per fat basert på et gjennomsnitt av flere
analytikervurderinger.
Avskrivning av olje- og gassfelt
Utgifter relatert til boring og utstyr for letebrønner hvor det foreligger påviste og sannsynlige utbygde reserver,
balanseføres og avskrives etter produksjonsenhetsmetoden basert på de påviste og sannsynlige reserver man
forventer å utvinne fra brønnen. Utbyggingskostnader relatert til konstruksjon, installasjon og ferdigstillelse av
infrastrukturelle anlegg som plattformer, rørledninger og boring av produksjonsbrønner, balanseføres som
produserende olje- og gassfelt. Disse avskrives etter produksjonsenhetsmetoden basert på de påviste og
26
sannsynlige utbygde reserver man forventer å utvinne i området i løpet av konsesjons - eller kontraktsperioden.
Ervervede eiendeler som benyttes til utvinning og produksjon av petroleumsforekomster herunder
lisensrettigheter, avskrives etter produksjonsenhetsmetoden basert på påviste og sannsynlige reserver.
Reservegrunnlaget som benyttes for avskrivningsformål oppdateres minst en gang i året. Alle endringer i
reservene som påvirker avskrivningsberegningen blir reflektert prospektivt.
NEDSKRIVNING
1.12
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (inklusiv lisensrettigheter, eksklusiv goodwill) med begrenset
levetid blir vurdert for potensielt verdifall, og når hendelser eller endringer i omgivelsene indikerer at bokført
verdi på eiendeler er vesentlig høyere enn gjenvinnbart beløp.
Vurderingsenheter ved vurdering av verdifall bestemmes av det laveste nivået hvor det er mulig å identifisere
kontantstrømmer som er uavhengige av kontantstrømmene fra andre grupperinger av anleggsmidler. For olje og gasseiendeler blir dette gjort på felt- eller lisensnivå. For balanseførte leteutgifter testes verdifall for hver
brønn. Nedskrivning resultatføres når balanseført verdi av en eiendel eller en kontantgenererende enhet
overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens netto salgsverd i og bruksverdi. I
vurdering av bruksverdi er forventet fremtidig kontantstrøm diskontert til nåverdi ved å benytte en
diskonteringsrente etter skatt som reflekterer dagens markedsvurderinger på tidsverdien og den spesifikke
risikoen på eiendelen.
For produserende lisenser og lisenser i en utbyggingsfase er gjenvinnbart beløp beregnet ved å neddiskontere
fremtidige kontantstrømmer etter skatt. Kilde for data input til de ulike feltene er operatørens rapportering til
Revidert Nasjonalbudsjett (RNB), det dette er vurdert til å være beste tilgjengelige estimat. Fremtidige
kontantstrømmer blir fastsatt i de ulike lisensene på grunnlag av produksjonsprofilen sett i forhold til antatt
påviste og sannsynlige gjenværende reserver. Reservene kuttes på det tidspunkt de ikke lenger gir et positivt
bidrag til kontantstrømmen, eller leiekontrakten for installasjonen utløper.
En tidligere bokført nedskrivning reverseres kun hvis det har oppstått endringer i estimatene brukt ved
beregningen av gjenvinnbart beløp, men ikke til et høyere beløp enn om nedskrivningen tidligere ikke hadde
blitt bokført. Slike reverseringer blir ført i resultatet. Etter en reversering blir avskrivningsbeløpet justert i
fremtidige perioder for å fordele eiendelens reviderte bokførte verdi, fratr ukket eventuell restverdi, på et
systematisk grunnlag over eiendelens fremtidige økonomiske levetid.
Goodwill
Goodwill testes årlig for verdifall eller oftere hvis hendelser eller endringer i andre forhold indikerer at det har
vært et vesentlig verdifall.
Nedskrivning av goodwill gjøres ved å vurdere gjenvinnbar verdi av den kontantstrømgenererende enheten som
goodwill er relatert til. Det norske har valgt å følge opp goodwill på felt/lisensnivå. Nedskrivning foretas dersom
gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi av feltet/lisensen inklusive tilhørende goodwill og tilhørende
utsatt skatt som beskrevet i pkt. 1.9 og 1.10. Tap ved verdifall på goodwill kan ikke reverseres i senere perioder.
Konsernet utfører årlig nedskrivningstest i løpet av 4. kvartal.
Ved salg av en lisens hvor selskapet historisk har innregnet utsatt skatt og goodwill i en
virksomhetsoverdragelse, vil både goodwill og utsatt skatt fra virksomhetsoverdragelsen inngå i gevinst /tapsberegningen. Ved nedskrivning av slike lisenser som følge av nedskrivningstester, anvendes tilsvarende
forutsetning ved at goodwill og utsatt skatt vurderes sammen med tilhørende lisens.
ANLEGGSMIDLER HOLDT FOR SALG
1.13
Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld er klassifisert som holdt fo r salg hvis deres balanseførte
verdi vil bli gjenvunnet gjennom en salgstransaksjon i stedet for via fortsatt bruk. Dette er ansett oppfylt bare
når salg er høyst sannsynlig og anleggsmidlet (eller grupper av anleggsmidler og gjeld) er tilgjengelig for
umiddelbart salg i dets nåværende form. Ledelsen må ha forpliktet seg til et salg og salget må være forventet
gjennomført innen ett år fra dato for klassifiseringen.
Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien
av tidligere balanseført verdi og virkelig ve rdi fratrukket salgskostnader.
FINANSIELLE INSTRUMENTER
1.14
Konsernet har følgende finansielle eiendeler og forpliktelser:




finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
utlån og fordringer
finansielle derivater til virkelig verdi over resultatet
finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
27
Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer som ikke er notert i et aktivt marked er
klassifisert som utlån og fordringer, med unntak av instrumenter som konsernet har utpekt til virkelig verdi med
verdiendringer mot resultatet.
Utlån og fordringer samt finansielle forpliktelser målt til amortisert kost er regnskapsført til amortisert kost,
mens finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, og finansielle derivater er regnskapsført til virkelig
verdi.
Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer mot
resultatet resultatføres og presenteres som finansinntekt/-kostnad.
1.15
DERIVATER
Finansielle derivater vurderes til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres løpende.
1.16
NEDSKRIVNING AV FINANSIELLE EIENDELER
Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost nedskrives når det ut fra objekt ive bevis er sannsynlig at
instrumentets kontantstrømmer har blitt påvirket i negativ retning av en eller flere begivenheter som har
inntrådt etter førstegangs regnskapsføring av instrumentet. Nedskrivningsbeløpet resultatføres. Dersom
årsaken til nedskrivningen i en senere periode bortfaller, og bortfallet kan knyttes objektivt til en hendelse som
skjer etter at verdifallet er innregnet, reverseres den tidligere nedskrivningen. Reverseringen skal ikke resultere
i at den balanseførte verdien av den finansielle eiendelen overstiger beløpet for det som amortisert kost ville ha
vært dersom verdifallet ikke var blitt innregnet på tidspunktet da nedskrivningen blir reversert. Reversering av
tidligere nedskrivning presenteres som inntekt.
1.17
KONVERTIBLE LÅN
Konvertible lån som kan konverteres til aksjekapital i henhold til opsjon gitt til långiver, og hvor antall aksjer
utstedt ikke endres ved forandringer i virkelig verdi, behandles som sammensatte finansielle instrumenter.
Transaksjonsutgifter som er knyttet til utstedelse av et sammensatt finansielt instrument fordeles mellom
forpliktelse og egenkapital i forhold til fordelingen av provenyet. Egenkapitalkomponenten av konvertible
obligasjoner beregnes som den delen av provenyet fra utstedelsen som overstiger nåv erdien av fremtidige
rente- og avdragsinnbetalinger, diskontert med markedsrenten for lignende forpliktelser uten konverteringsrett.
Rentekostnaden som innregnes i resultatregnskapet beregnes på grunnlag av effektiv rentemetode.
1.18
FORSKNING OG UTVIKLING
Forskning er orginale og planlagte undersøkelser som foretas med utsikt til å oppnå ny vitenskapelig eller
teknisk kunnskap eller forståelse. Utvikling er anvendelse av forskningsfunn eller annen kunnskap på en plan
eller et design for produksjon av nye eller vesentlig forbedrede materialer, innretninger, produkter, prosesser,
systemer eller tjenester før kommersiell produksjon eller bruk kommer i gang.
Konsesjonsverket for lisenser på norsk sokkel stimulerer til gjennomføring av forsknings - og utviklingsaktivitet.
Konsernet driver kun forskning og utvikling gjennom prosjekter finansiert av deltakerne i lisensene. Det er
konsernets egen andel av lisensfinansiert forskning og utvikling som vurderes med hensyn på balanseføring .
Utgifter til utvikling som forventes å generere fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført når følgende
kriterier er oppfylt:






konsernet kan demonstrere at de tekniske forutsetningene er til stede for å fullføre den
immaterielle eiendelen med sikte på gjøre den tilgjengelig for bruk e ller salg; - demoversjon
konsernet har til hensikt å ferdigstille den immaterielle eiendelen og ta den i bruk eller selge
den;
konsernet evner å ta eiendelen i bruk eller selge den;
den immaterielle eiendelen vil generere fremtidige økonomiske fordeler;
konsernet har tilgjengelig tilstrekkelige tekniske, finansielle og andre ressurser til å fullføre
utviklingen og til å ta i bruk eller selge den immaterielle eiendelen og
konsernet evner på en pålitelig måte å måle de utgiftene som er henførbare til den immaterielle
eiendelen mens den er under utvikling.
Alle andre forsknings og utviklings utgifter kostnadsføres når de påløper.
Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte
henførbare fellesutgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket
akkumulerte av- og nedskrivninger.
Balanseførte utviklingskostnader avskrives over eiendelens estimerte brukstid.
28
1.19
REKLASSIFISERING AV LØNNS- OG ADMINISTRASJONSKOSTNADER
Konsernet foretar løpende reklassifisering av lønns- og driftskostnader til henholdsvis utbygging-, drift- og
utforskningsaktiviteter basert på timeskriving. Som grunnlag benyttes brutto lønns - og driftskostnader redusert
med allerede fakturerte beløp til operatørlisenser .
1.20
LEIEAVTALER
Konsernet som leietaker:
Finansielle leieavtaler
Leieavtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap
av eiendelen er finansielle leieavtaler. Ved leieperioden s begynnelse innregnes finansielle leieavtaler til et beløp
tilsvarende det laveste av virkelig verdi og minsteleiens nåverdi, fratrukket akkumulerte av - og nedskrivninger.
Ved beregning av leieavtalens nåverdi benyttes den implisitte rentekostnaden i leie kontrakten dersom det er
mulig å beregne denne, i motsatt fall benyttes konsernets marginale lånerente. Direkte utgifter knyttet til
etablering av leiekontrakten er inkludert i eiendelens kostpris.
Finansielle leieavtaler innregnes som varige driftsmidler i balansen, og har samme avskrivningstid som
konsernets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at konsernet vil
overta eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av perioden e for
leieavtalens løpetid og for eiendelens økonomiske levetid.
Operasjonelle leieavtaler
Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen ikke er
overført, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og
resultatføres lineært over kontraktsperioden.
1.21
KUNDEFORDRINGER
Kundefordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap
gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Kjente tap på krav kostnadsføres
løpende.
1.22
LÅNEUTGIFTER
Låneutgifter som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en kvalifiserende eiendel
skal balanseføres som en del av eiendelens anskaffelseskost. Andre låneutgifter kostnadsføres i den perioden
de påløper.
En kvalifiserende eiendel er en eiendel som krever en lang periode for å bli klar for påtenkt bruk eller salg.
1.23
VARELAGER
Reservedeler
Reservedeler er vurdert til lavest av kostpris og netto salgsverdi etter First -in, First-out (FIFO)-prinsippet.
Kostnader inkluderer råmaterialer, frakt, og direkte produksjonskostnader i tillegg til deler av indirekte
kostnader. Netto salgsverdi er lik estimert salgspris fratrukket e stimert salgskostnad.
Beholdning av petroleum
Produsert petroleum som ikke er løftet utgjør beholdning av petroleum. Beholdning av petroleum vurderes til
lavest av total produksjonskostnad og netto salgsverdi.
1.24
MER-/MINDREUTTAK
Meruttak av petroleum presenteres som kortsiktig gjeld, mindreuttak av petroleum presenteres som kortsiktig
fordring. Verdi av mer-/mindreuttak settes til estimert salgsverdi fratrukket estimerte salgskostnader
(rettighetsmetoden).
1.25
KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER
Kontanter og kontantekvivalenter består av kasse, bankinnskudd, samt andre kortsiktige meget likvide
investeringer med opprinnelig forfall på tre måneder eller mindre. Kassekreditt er inkludert i kortsiktige lån i
balansen. Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rente-metode etter hvert som de opptjenes.
29
1.26
RENTEBÆRENDE GJELD
Alle lån blir opprinnelig bokført til anskaffelseskost, som er virkelig verdi på det som mottas minus
utstedelseskostnader tilknyttet lånet.
Etter første gangs regnskapsføring blir rentebære nde lån senere målt til amortisert kost med bruk av effektiv
rentemetoden; alle differanser mellom anskaffelsesbeløp (etter transaksjonskostnader) og innløsningsverdi blir
ført i resultatregnskapet i løpet av perioden til forfall. Amortisert kost blir beregnet ved å ta hensyn til alle
utstedelseskostnader, og enhver rabatt eller premie på oppgjørsdato.
1.27
SKATT
Generelt
Betalbar skatt/skatt til gode for inneværende og tidligere perioder måles til beløpet som forventes å mottas fra
eller betales til skattemyndighetene.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle
forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av , midlertidig
forskjell knyttet til erverv av lisenser som er definert som eiendelskjøp .
Bokført verdi av utsatt skattefordel blir vurdert årlig, og redusert i den utstrekning det ikke lenger er sannsynlig
at fremtidig inntjening vil kunne gjøre det mulig å utnytte fordelen. Ikke balanseført utsatt skattefordel blir
revurdert ved hver balansedag, og balanseføres i den utstrekning det er sannsynlig at fremtidig inntjening eller
gjeldende skatteregler vil kunne gjøre det mulig å utnytte fordelen.
Utsatt skatt og skattefordel måles til skattesatsene som er forventet å gjelde på det tidspunkt der
skattefordelen blir realisert eller skatteforpliktelsen innfridd , basert på skatterater og skatteregler som er
vedtatt eller i det vesentlige er vedtatt på balansedagen.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer
seg direkte til egenkapitaltransaksjoner.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er vist netto dersom det eksisterer en lovlig rett til nettoføring og den utsatte
skattefordelen og forpliktelsen relaterer seg til samme skattesubjekt og skal betales til skattemyndigheter.
Petroleumsbeskatning
Det norske er som et utvinningsselskap underlagt spesialbestemmelsene i petroleumsskatteloven. Av inntekt
fra sokkelvirksomhet skal det betales alminnelig selskapsskatt (28 prosent), og en særskatt (50 prosent).
Avskrivninger
Rørledninger og produksjonsinnretninger, kan avskrives med inntil 16 2/3 prosent årlig, dvs. lineært over 6 år.
Avskrivningen kan påbegynnes etter hvert som utgiftene blir pådratt. Ved avslutning av produksjonen på et felt
kan gjenværende kostpris føres til fradrag i avslutningsåret.
Friinntekt
Friinntekt er et særlig inntektsfradrag i grunnlaget for beregning av særskatt. Friinntekten beregnes på grunnlag
av investeringer i rørledninger og produksjonsinnretninger, og kan ses på som et ekstra avskrivningsfradrag i
særskattegrunnlaget. Friinntekten utgjør 7,5 prosent i 4 år, til sammen 30 prosent av investeringen. Friinntekten
innregnes i det år som den kommer til fradrag i selskapenes selvangivelse og påvirker således periodeskatt
tilsvarende som en permanent forskjell.
Finansposter
Gjeldsrenter med tilhørende valutatap/gevinst (netto finanskostnader på rentebærende gjeld) fordeles mellom
sokkel- og landdistriktet. Fradraget på sokkelen beregnes som netto finanskostnader på rentebærende gjeld,
multiplisert med 50 prosent av forholdet mellom skattemessig nedskrevet verdi pr 31. desember i inntektsåret
av formuesobjektene tilordnet sokkeldistriktet , og gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom inntektsåret.
Resterende finanskostnader, valutagevinst og tap og alle renteinntektene fordeles til land.
Udekket tap i landdistriktet som er et resultat av fordelingen av netto finanskostnader , kan allokeres til sokkel
og til fradrag i alminnelig inntekt (28 prosent).
Kun 50 prosent av øvrige tap i landdistriktet tillates avsatt mot sokkel og til fradrag i alminnelig inntekt.
Leteutgifter
Selskapene kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien av pådratte leteutgifter for så vidt dis se ikke overstiger
årets skattemessige underskudd allokert til sokkelvirksomhet. Fordringen er inkludert i linjen betalbar skatt til
utbetaling i balansen.
30
Skattemessig underskudd
Særskattepliktige virksomheter kan uten tidsbegrensning , kreve fremført underskudd med tillegg av en rente.
Tilsvarende fremføringsadgang gjelder også for ubenyttet friinntekt. Skatteposisjonen kan overdras ved
realisasjon av samlet virksomhet eller ved fusjon. Alternativt kan skatteverdien kreves utbetalt fra staten.
1.28
ANSATTEYTELSER
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
Alle ansatte i morselskapet har en pensjonsordning som er administrert og forvaltet gjennom et norsk
livsforsikringsselskap. Beregningen av estimert pensjonsforpliktelse for ytelsesbasert pensjon er basert på
eksterne aktuarmetoder, og sammenlignet med verdien av pensjonsmidlene.
Ved regnskapsføring av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er en lineær opptjeningsprofil lagt til grunn.
Denne er basert på forutsetninger relatert til diskonteringsrente, fremtidig lønn, ytelser fra Folketrygden,
fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger relatert til dødelighet og frivillig
avgang, mv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi. Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler er presentert
netto i balansen, og klassifiseres som lønn og personalkostnad. Planendringer resultatføres på
beslutningstidspunktet. Den del av estimatavvik som overstiger 10 prosent av pensjonsforpliktelsene eller
pensjonsmidlene amortiseres over antatt gjenværende opptjeningstid (korridorløsningen).
Gevinst og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet når
avkortningen eller oppgjøret inntreffer. En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon av
antall ansatte som omfattes av en ordning, eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning , slik at
en vesentlig del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare
kvalifiserer til reduserte ytelser.
Introduksjon av en ny ytelsesplan eller en forbedring av nåværende ytelsesplan medfører endringer i
pensjonsforpliktelsen. Dette blir kostnadsført lineært frem til effekten av endringen er opptjent. Innføring av nye
ordninger eller endringer i eksisterende ordninger, som skjer med tilbakevirkende kraft, slik at de ansatte
umiddelbart har opptjent en fripolise (eller endring i fripolise), resultatføres umiddelbart. Gevinst eller tap
knyttet til innskrenkninger eller avslutning av pensjonsplaner resultatfør es når dette skjer.
1.29
AVSETNINGER
En avsetning blir regnskapsført når konsernet har en faktisk forpliktelse (juridisk eller selvpålagt) som følge av
en tidligere hendelse, det er sannsynlig at økonomiske ytelser vil bli påkrevd for å gjøre opp forpliktels en, og
beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Avsetninger vurderes ved hver balansedato og justeres for å
reflektere beste estimat.
Hvis tidseffekten er vesentlig, diskonteres avsetninger med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer
markedets prissetning av tidsverdien av penger og risiko spesifikt knyttet til forpliktelsen. Ved diskontering blir
bokført verdi av avsetningene økt i hver periode for å reflektere endring i tidspunkt for forfall av forpliktelsen.
Denne økningen kostnadsføres som en rentekostnad.
Nedstengnings- og fjerningskostnader
I henhold til konsesjonsvilkårene for de lisenser som konsernet deltar i, kan den norske stat ved
produksjonsopphør eller når lisensperioden utløper pålegge rettighetshaverne å fjerne installasjonene h elt eller
delvis.
Ved første gangs innregning av en nedstegnings - og fjerningsforpliktelse regnskapsfører konsernet nåverdien
av fremtidige utgifter til nedstegning og fjerning. En tilsvarende eiendel regnskapsføres som varig driftsmiddel,
og avskrives ved bruk av produksjonsenhetsmetoden. Endring i tidsverdi (nåverdi) av forpliktelsen knyttet til
nedstengning og fjerning kostnadsføres som en finanskostnad, og øker balanseført forpliktelse for fremtidige
utgifter til nedstenging og fjerning. Endring i beste estimat for utgifter knyttet til nedstengning og fjerning
regnskapsføres mot balansen. Diskonteringsrenten som benyttes ved beregning av virkelig verdi av
nedstengnings- og fjerningsforpliktelsen er risikofri rente tillagt et kreditt risiko element.
31
1.30
NÆRSTÅENDE PARTER
Alle transaksjoner, avtaler, og forretningsvirksomhet med nærstående parter foretas på alminnelige
markedsmessige vilkår (armlengdeprinsipper).
1.31
SEGMENT
Konsernets virksomhet har siden etableringen i sin helhet foregått innenfor ett og s amme segment definert
som undersøkelse og produksjon av petroleum i Norge. Konsernet virksomhet foregår kun på norsk sokkel, og
ledelsen følger opp konsernet på dette nivået.
1.32
RESULTAT PER AKSJE
Resultat per aksje er beregnet ved å dividere ordinært result at på veid gjennomsnitt av totalt utestående
aksjer. Aksjer utstedt i løpet av året blir veid i forhold til perioden de har vært utestående. Utvannet resultat per
aksje beregnes som årsresultat dividert på et veid gjennomsnitt av utestående aksjer i løpet av perioden justert
for effekten av eventuelle opsjoner. Overskudd som tilfaller aksjeeierne og vektet gjennomsnittlig utestående
aksjer, er justert for utvanningseffekter relatert til eventuelle aksjeopsjoner. Alle aksjer som kan bli innløst ved
aksjeopsjoner og som er ”in the money” er inkludert i beregningen. Eventuelle aksjeopsjoner forventes å bli
konvertert på overdragelsestidspunktet.
1.33
BETINGEDE FORPLIKTELSER OG EIENDELER MÅ SJEKKES
Betingede forpliktelser er regnskapsført i årsregnskapet , dersom det er mer enn 50% sannsynlighet for at de vil
inntreffe. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor
sannsynligheten for forpliktelsen er lav.
En betinget eiendel innregnes dersom det er så godt som sikkert at betingelsen vil inntreffe, men blir opplyst
om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilf alle konsernet.
1.34
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Hendelser etter balansedagen er de hendelser, både gunstige og ugunstige, som finner ste d mellom
balansedagen og tidspunktet da årsregnskapet godkjennes for offentliggjøring.
Hendelser som gir kunnskap om forhold som forelå på balansedagen blir innregnet.
Hendelser som vedrører forhold som oppstod etter balansedagen opplyses i note når de er vesentlige.
1.35
KONTANTSTRØM
Kontantstrømsoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode, og konsernets banksaldo er vist som
betalingsmiddel.
1.36
SAMMENLIGNINGSTALL
Ved behov har sammenligningstall blitt justert for å være i overensstemmelse med endringer i presentasjonen
av inneværende år.
32
1.37
ENDRINGER I REGNSKAPSSTANDARDER OG FORTOLKNINGER SOM:
IKKE HAR TRÅDT I KRAFT
Endringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger
Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som selskapet fortsatt har en
involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører
de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er satt til 1. juli 2011, men sta ndarden er fortsatt
ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2012.
IFRS 9 Finansielle instrumenter
IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling for
finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres
til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal
regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons- og målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres,
med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi med verdiendring over resultat (virkelig verdi opsjon), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over andre inntekter og
kostnader. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke
godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013.
IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter
I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av
nærstående parter. Ikrafttredelsestidspunktet er satt til 1. januar 2011. Konsernet forventer å anvende revidert
IAS 24 fra og med 1. januar 2011.
Endring til IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon
Endringen i IAS 32 innebærer at tegningsretter utstedt i annen valuta enn foretakets funksjonelle valuta skal
kunne klassifiseres som egenkapital. Ikrafttredelsestidspunkt er satt til 1. februar 2010. Konsernet forventer å
anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2011.
Endring til IFRIC 14 IAS 19 – begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseiendel, minstekrav til
finansiering og samspillet mellom dem
Endringen innebærer at foretak som har minimumskrav til funding av en pensjonsordning vil ha anledning til å
behandle forskuddsbetaling av premiekrav i en ytelsesbasert pensjonsordning som en økonomisk fordel. Etter
endringen vil slike forskuddsbetalinger kvalifisere for balanseføring. Endringen til IFRIC 14 har
ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2011. Konsernet forventer å anvende den endrede tolkningen fra 1. januar 2011.
IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments
Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når et selskap gjør opp hele eller deler av
finansielle forpliktelser ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen skjer
som følge av en reforhandling av låneavtalen. Utstedelsen av egenkapitalinstrumentene skal måles til virkelig
verdi og anses som et vederlag for oppgjør av gjelden. Differansen mellom balanseført verdi på gjelden og
virkelig verdi på egenkapitalinstrumentene skal resultatføres. Tol kningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2010.
Konsernet forventer å anvende IFRIC 19 fra 1. januar 2011.
IASBs årlige forbedringsprosjekt 2010
Gjennom det årlige forbedringsprosjektet har IASB vedtatt endringer i en rekke standarder. Disse endringene
trer i kraft med virkning for 1. juli 2010 og senere. Endringene er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet
forventer å anvende endringene fra 1. januar 2011.
IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger: Det tas inn en presisering om at endringene i IFRS 7, IAS 32
og IAS 39 som fjerner unntaket for betinget vederlag, ikke gjelder for betinget vederlag i forbindelse med
virksomhetssammenlutninger hvor oppkjøpstidspunktet er tidligere enn anvendelsen av IFRS 3 (revidert i 2008).
Videre innføres det en begrensning av omfanget av målealternativer for komponenter av ikke -kontrollerende
eierinteresser (minoritetsinteresser).
Det er også gjort endringer i IFRS 3 for å klargjøre reglene for regnskapsføring av aksjebaserte
betalingsordninger i det oppkjøpte selskap som det overtakende selskap erstatter med en ny ordning.
Opsjonsordningene regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet og egenkapitalelementet knyttet til
de nye opsjonsordningene klassifiseres som ikke -kontrollerende eierinteresser.
IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger: Det er gjort endringer i standarden som poengterer samspillet
mellom kvantitative og kvalitative opplysninger og art og omfa nt av omgang av risiko knyttet til finansielle
instrumenter. Det er videre gjort endringer i notekravene knyttet til kvantitative opplysninger og opplysninger
om kredittrisiko. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar 2011.
33
IAS 27 Konsernregnskap og finansregnskap: Det tas inn en presisering om at endringer i IAS 21, IAS 28, og IAS
31 som fulgte av endringene i IAS 27 skal anvendes prospektivt for regnskapsperioder som starter på eller etter
1. juli 2009, eller tidligere dersom IAS 27 er tidliganvendt.
IAS 1 Presentasjon av finansregnskap: Det tas inn en presisering om at det skal presenteres en analyse av hver
enkelt komponent av andre inntekter og kostnader for hver enkelt komponent av egenkapitalen, enten i
oppstillingen over endringer i egenkapital eller i noter til finansregnskapet.
IAS 34 Delårsrapportering: Det gis veiledning i forhold til anvendelsen av opplysningskravene i IAS
34, og det angis ytterligere krav til opplysninger knyttet til omstendigheter som vil påvirke den virkel ige verdien
av finansielle instrumenter og deres klassifisering, overføringer mellom ulike kategorier av finansielle
instrumenter i virkeligverdi hierarkiet, endringer i klassifiseringen av finansielle eiendeler og endringer i
betingede forpliktelser og eiendeler.
34
Note 2: Virksomhetskjøp
Kjøp av virksomhet fra datterselskapet Det norske oljeselskap AS i 2010
Morselskapet Det norske oljeselskap ASA har 1.10.2010 kjøpt innmaten til datterselskapet Det norske oljeselskap AS.
Avtaletidspunktet var 17.8.2010 og avtalt vederlag ble fastsatt til MNOK -246,2, basert på virkelige verdier. Letevirksomheten
knyttet til datterselskapets lisenser er videreført i morselskapet. Kjøpet har ingen innvirkning på konsernet på grunn av
konsernkontinuitet, men påvirker tallene for morselskapet. Transaksjonen er mellom parter under felles kontroll og faller
utenfor IFRS 3. Transaksjonen er derfor gjennomført til kontinuitet. Skattemessig transaksjonstidspunkt var 01.01.2010.
Varige driftsmidler
Lisenser og aktiverte letekostnader
Utsatt skatt
Skattefordring refusjon letekostnader
Forskuddsbetalt mobiliseringskostnad rigg / rigginntak
Derivater
Forskuddsbetalt mobiliseringskostnad rigg / rigginntak
Kundefordringer
Konsernintern kortsiktig gjeld
Bankinnskudd og kontanter
Langsiktig gjeld konsernintern
Arbeidskapital i lisenser
Letefasilitetlån
Annen kortsiktig gjeld
Total verdi
Bokført
verdi
innmat pr
01.10.2010
1 081
373 753
-142 628
608 578
131 470
9 948
159 425
18 271
-31 885
104 389
-792 606
-18 606
-830 000
-123 234
-532 044
Kontinuitetsdifferanse
Avtalt vederlag
-285 814
-246 230
Transaksjonen er gjennomført til kontinuitet, derfor bokføres merverdiene mot kontinuitetsdifferanse i selskapsregnskapet til
morselskapet. Det er også tatt hensyn til Pro & Contra oppgjør for lisensene, samt overføring av utsatt skattefordel knyttet til
endring av ligning. Alt dette er ført mot kontinuitetsdifferansen. Kontinuitetsdifferansen er en del av annen egenkapital.
Spesifikasjon av kontinuitetsdifferansen:
Virkelig verdi pr 01.10.2010
-246 230
-532 044
48 965
236 849
- Bokførte verdier pr 01.10.2010
- Pro & Contra oppgjør i perioden 1.1 -30.09.2010
Kontinuitetsdifferanse
35
Kjøp av virksomhet i 2009 - Aker Exploration ASA
Det norske fusjonerte med Aker Exploration ASA (heretter kalt "AkX") den 22. desember 2009. AkX var 100% eier av
datterselskapet Aker Exploration AS. Konsernet Aker Explorations virksomhet var leting etter petroleumsressurser på
norsk sokkel. Av juridiske og økonomiske årsaker ble AkX den juridisk overtakende part i fusjonen. Det norske var klart
den største parten i fusjonen og var etter IFRS 3R B13 - B19 å anse som det regnskapsmessige overtakende selskapet.
Regnskapsmessig transaksjonstidspunkt ble satt til det selskapsrettslige gjennomføringstidspunktet for fusjonen,
22. desember 2009. Skattemessig transaksjonstidspunkt var 1. januar 2009.
Juridisk sett ble fusjonen gjennomført ved at Det norske overførte samtlige av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser
til AkX, mot at aksjonærene i Det norske mottok aksjer i AkX basert på et bytteforhold 82:18 mellom selskapene i favør
av Det norske. Aksjonærene i Det norske som mottok vederlagsaksjer i AkX ble innført som aksjonærer i
aksjeeierregisteret til AkX når fusjonen trådte i kraft. De nye aksjene ga fulle aksjonærrettigheter, herunder rett til
utbytte, fra dette tidspunktet. Det ble utstedt 91 111 111 nye aksjer i Aker Exploration ASA hver pålydende kr 1, -. Aksjenes
virkelige verdi var NOK 39,35416 pr aksje, som var fastsatt som følge av børskursen til AkX (Oslo Axess) på
transaksjonstidspunktet. Det var ingen aksjeeiere med særlige rettigheter mv. Det fusjonerte selskapet ble videreført
under Det norskes navn, logo og profil. Datterselskapet Aker Exploration AS byttet navn til Det norske oljeselskap AS.
Netto identifiserbare eiendeler og gjeld var på 680 000. Dette ble også størrelsen på kapitalforhøyelsen. Det har ikke
vært endringer i den foreløpige oppkjøpsanalysen, slik at den er nå å betrakte som endelig.
Note 3: Store enkelttransaksjoner og viktige hendelser
Viktige hendelser og transaksjoner i 2010:
Konsernet befestet sin stilling som det nest største selskapet på norsk sokkel i antall operatørskap. I TFO 2010 tildelingen fikk
konsernet 8 nye lisenser, hvorav tre operatørskap. Seks av lisensene er i Nordsjøen, mens to av lisensene er i Norskehavet.
Det har vært gjennomført flere bytter av lisenser i 2010. For en fullstendig oversikt over lisensandeler vises til note 31.
Det norske var i 2010 med på boring av elleve letebrønner, samt to sidesteg. Det ble påvist olje og/eller gass i fire av
brønnene, David i PL 102C, Storklakken i PL 460, samt i avgrensningsbrønnene på Draupne i PL 001B og på Grevling i PL
038D.
Det norske forlenget i september 2010 leieavtalen for den halvt nedsenkbare boreriggen Aker Barents. Forlengelsen er på to
år, og selskapet kontrollerer nå riggen frem til juli 2014.
Viktige hendelser og transaksjoner i 2009:
I TFO 2009 tildelingen fikk konsernet 10 nye lisenser, hvorav seks operatørskap i Nordsjøen.
Sju av lisensene er i Nordsjøen, to av lisensene er i Norskehavet, mens en lisens er i Barentshavet.
Det norskes PUD for Frøy (PL 364) prosjektet, vil bli behandlet når finansiering og konkretisering av framdriftsplan har blitt
bekreftet til myndighetene. Det norske har i løpet av 2009 oppfylt sine lisensforpliktelser, og lisensperioden er forlenget med
10 år. Det norske har også igangsatt flere prosjekter med underleverandører, som tar sikte på at prosjektet skal levere en
revidert PUD i løpet av 2010. Det er også i løpet av 2010 planlagt boring i PL 102C (David prospektet) og PL 460 (Storklakken
prospektet) i nærheten av Frøy området.
Det har vært gjennomført flere bytter av lisenser i 2009.
Det har i løpet av 2009 vært høy leteaktivitet og det er funnet olje og/eller gass på prospektene Fulla, Freke, Draupne,
Grevling, Ragnarrock Graben og Øst Frigg Delta. Noen av brønnene var tørre eller ikke kommersielle. Det var Eitri, Geitfjellet,
Fongen, Struten, Skardkollen, Trolla og Frusalen.
36
Note 4: Oversikt over datterselskaper
Følgende datterselskaper er inkludert i konsernregnskapet:
Selskap:
Det norske oljeselskap AS
Hjemland
Forretn.
kontor
Eierandel
Stemme
andel
Norge
Trondheim
100 %
100 %
Datterselskapets hovedvirksomhet har vært olje og gass, men 1.10.2010 solgte datterselskapet innmaten til morselskapet. Det
er ingen aktivitet i selskapet og det planlegges avviklet i løpet av 2011.
Morselskap
2010
2009
Aksjer i datterselskap
431 361
431 361
Egenkapital i datterselskap
477 980
268 127
-6 604
-364 824
Årsresultat
I morselskapet er aksjer i datterselskapet vurdert til det laveste av kostpris og virkelig verdi.
Datterselskapet er konsolidert fra 22.12.2009 (se note 2). Egenkapital og årsresultat i datterselskapet er hentet fra
selskapsregnskapet til Det norske oljeselskap AS. I konsernet for 2009 er kun resultatet for de 9 siste dagene tatt inn,
mens øvrige resultateffekter er tatt direkte mot egenkapitalen. Grunnen til denne behandlingen var at fusjonen var
gjeldende først fra 22. desember 2009. I 2010 er resultatet for hele året tatt inn. 1. oktober 2010 kjøpte morselskapet
det meste av innmaten i datterselskapet, nærmere beskrivelse av dette fremkommer i note 2.
Mellomværende med datterselskap fremkommer av note 29 "Transaksjoner med nærstående parter ".
Note 5: Segmentinformasjon
Selskapets virksomhet er i sin helhet knyttet til undersøkelse og produksjon av petroleum i Norge. Konsernets virksomhet
vurderes å ha en homogen risiko og avkastningsprofil før skatt og hele virksomheten er lokalisert til det geografiske området
Norge. Selskapet opererer således innenfor ett og samme driftssegment. Oppdelingen i segment samsvarer med den interne
rapporteringen til selskapets beslutningstaker, definert som selskapets konsernledelse. Alle inntektene kommer fra salg til
store eksterne kunder.
37
Note 6: Utforskningskostnader
Konsern
2010
2009
Spesifikasjon av utforskningskostnader:
Morselskap
2010
2009
Seismikk, brønndata, feltstudier og andre letekostnader
229 483
79 892
174 989
80 592
Andel utforskningskostnader fra deltakelse i lisenser inkl.seismikk
Kostnadsføring av balanseførte letebrønner tidligere år
318 350
20 355
239 880
23 689
246 254
20 355
238 254
23 689
Kostnadsføring av tørre letebrønner dette år
Andel lønns- og driftskostnader reklassifisert som
utforskningskostnader
Andel av forsknings- og utviklingskostnader relatert til leteaktivitet
Garanti riggkontrakt resultatført
Reversering av skatteelement på mindreverdi relatert til
virksomhetsoverdragelser
Sum utforskningskostnader
1 218 902
760 338
990 999
760 338
108 561
22 341
-61 397
56 458
25 828
97 701
22 341
-61 397
56 973
25 828
-79 259
1 777 337
1 186 084
-79 259
1 411 983
1 185 672
De deler av lønns- og driftskostnader som er henførbare til drift- og utforskningsaktiviteter er reklassifisert og vist
som henholdsvis produksjons- og utforskningskostnad.
I tillegg til forsknings- og utviklingskostnader inkludert overfor er det i 2010 kostnadsført 5 246 som "andre
driftskostnader". Tilsvarende tall for 2009 var 3 165 .
Note 7: Beholdningsendring og varelager
Varelager består av olje som er produsert, men ikke løftet, samt reservedelslager.
Konsern
Lager av olje - produsert, men ikke løftet 31.12.
Andel av reservedelslager 31.12.
Beholdning 31.12
Beholdningsendring lager av olje (eksklusiv reservedelslager)
Morselskap
2010
2009
2010
2009
1 409
8 840
10 249
605
14 050
14 655
1 409
8 840
10 249
605
14 050
14 655
-804
4 124
-804
4 124
Reservedelslageret gjelder i hovedsak utstyr til boring av letebrønner. For 2009 var "Beholdningsendring vist på egen linje i
Resultatregnskapet. For 2010 inngår denne i "Produksjonskostnader". Sammenligningstall er omarbeidet.
Note 8: Produksjonskostnader og kontantstrøm fra produksjon
Konsern
2010
2009
Petroleumsinntekter
Produksjonskostnader
Kontantstrøm fra produksjon
362 115
154 960
207 155
255 135
144 399
110 736
Morselskap
2010
2009
362 115
154 960
207 155
255 135
144 399
110 736
Produksjonskostnader omfatter kostnader knyttet til leie, drift og vedlikehold av produksjonsskip/plattformer, samt
brønnintervensjon og work-over aktiviteter, CO 2 avgifter m.m. Andel av lønns-og administrasjonskostnader som er
henførbare til drift er reklassifisert og vist som produksjonskostnad. Kostnadene er relatert til produksjonslisensene
Jotun, Varg, Enoch og Glitne.
38
Note 9: Kostnader ved og retningslinjer for ytelser til ledende ansatte og styret
Konsern
2010
2009
Spesifikasjon lønn og lønnsrelaterte kostnader:
Lønnskostnader
Pensjonskostnad inkl. arbeidsgiveravgift (Note 21)
Arbeidsgiveravgift
Andre personalkostnader
Lønn og lønnsrelaterte kostnader viderefakturert lisenser eller klassifisert som
utforsknings- og produksjonskostnader
Totale lønnskostnader
Antall årsverk
Antall årsverk som har vært sysselsatt i regnskapsåret
Morselskap
2010
2009
224 057
29 855
32 843
14 373
154 855
16 862
22 218
18 582
188 084
28 216
27 659
13 230
155
16
22
18
146
831
215
314
-286 365
14 763
-200 689
11 827
-242 426
14 763
-200 678
11 827
2010
176,2
2009
135,8
2010
156,7
2009
134,8
Antall ansatte ved årets begynnelse var 176, hvorav 141 i morselskapet. Pr. 31.12.2010 var antall ansatte 193. Samtlige var da
ansatt i morselskapet.
Lønn
Ytelser til ledende ansatte i 2010:
Erik Haugane (Administrerende Dir.)
Vidar Larsen (Dir. leting)
Torgeir Anda (Dir. kommunikasjon)
Øyvind Bratsberg (Viseadm. Dir.)
Finn Ø. Nordam (Finansdirektør) 1)
Knut Evensen (Dir. investorkontakt) 2)
Teitur Poulsen (Finansdirektør) 3)
Odd Ragnar Heum (Direktør Felt- og
områdeutvikling)
Lars Thorrud (Dir. forretningsutv.) 4)
Sum godtgjørelse til ledende ansatte i
2010
Bonus
opptjent i
2009,
utbetalt i
2010
2 979
1 849
1 576
2 894
1 985
1 870
450
425
244
214
417
375
241
1 854
1 642
17 099
Natural- Periodiytelser
sert
pensj.kostn.
29
29
25
33
64
24
4
159
132
158
159
160
149
-
260
2 773
24
12
153
129
4 949
244
1 199
Annet
1 900
1 600
3 500
Samlet godtgjørelse
3 592
2 254
1 973
3 503
4 484
2 284
2 054
Antal aksjer
totalt
1 083
33
21
36
Eierandel
31.12.
686
364
963
058
18 502
32 160
1,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
2 291
4 556
37 992
65 000
0,0 %
0,1 %
26 991
1 328 725
1,2 %
1)
Fratrådt 31.7.2010. Beløp i kolonnen "Annet" gjelder sluttvederlag.
Fungerende finansdirektør fra 1.8-31.10.2010
3)
Tiltrådt 1.11.10. Beløp i kolonnen "Annet" gjelder godtgjørelse ved rekruttering, blant annet for å kompensere for opptjent bonus
hos tidligere arbeidsgiver. Beløpet etter skatt er i sin helhet benyttet til kjøp av aksjer i selskapet.
2)
4)
Lønn for 9 mnd i datterselskap og 3 mnd i morselskap
Etter fylte 60 år plikter administrerende direktør å fratre stillingen dersom styret ber om det. For fratredelse før 67 år sk al
han ha en kompensasjon tilsvarende 70 prosent av lønn fra 60 til 67 år. Det er etablert en garantikonto for dette formål.
Det avsettes løpende i regnskapet for denne forpliktelsen, og kostnader er beregnet etter samme aktuarmessige
forutsetninger som selskapets øvrige pensjonsforpliktelser.
39
Lønn
Ytelser til ledende ansatte i 2009:
Erik Haugane (Administrerende Dir.)
Sigmund Hanslien (Dir. geofag)
Tom Bugge (Letesjef Nordsjøen)
Stein Fines (Dir. teknologi og utbygging)
Anton Tronstad (Dir. boring og brønn)
Vidar Larsen (Dir. forretningsutvikling)
Anita Utseth (Dir. HMS)
Torgeir Anda (Dir. kommunikasjon)
Øyvind Bratsberg (Viseadministrerende Dir.)
Finn Øistein Nordam (Finansdirektør)
Odd Ragnar Heum (Direktør Felt- og
områdeutvikling)
Knut Evensen (Dir. investorkontakt)
Lars Thorrud (Dir. forretningsutvikling)
Eierandel
31.12.
28
37
28
31
29
28
20
22
28
67
173
139
131
169
155
150
223
176
183
179
3 610
2 714
2 314
2 449
2 183
2 180
1 841
1 733
3 198
2 937
1 077 018
58 792
976 975
942 487
975 482
29 159
33 546
18 279
17 357
1,0 %
0,1 %
0,9 %
0,8 %
0,9 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
1 699
1 524
346
205
30
21
175
171
2 250
1 921
33 524
14 353
0,0 %
0,0 %
1 685
391
36
174
2 286
24 485
4 528
405
2 198
31 616
4 176 972
3,8 %
33
0
33
1 000
0,0 %
34
1
35
65 000
0,1 %
67
1
68
66 000
0,1 %
2 199
31 684
4 242 972
3,9 %
Sum godtgjørelse til ledende ansatte i 2009 i datter
1)
Antal aksjer
totalt
541
471
381
382
368
371
213
182
355
322
1)
Sum godtgjørelse til ledende ansatte i 2009 i
konsernet
Samlet godtgjørelse
2 868
2 067
1 774
1 867
1 631
1 631
1 385
1 353
2 632
2 369
Stig Vassmyr (Letesjef Barentshavet)
Sum godtgjørelse til ledende ansatte i 2009 i mor
Kari Lokna (Letesjef Frontier og Norskehavet) 1)
Bonus Natural- Periodisert
opptjent i ytelser
pensjons2008,
kostnad
utbetalt i
2009
24 552
4 528
405
0,0 %
Gjelder fra fusjonen med Aker Exploration som ble gjennomført 22.12.2009
Honoraroversikten nedenfor inkluderer ordinært styrehonorar og honorar for deltakelse i styrets underutvalg. Enkelte av
styremedlemmene har eierandeler i selskapet. Oversikten nedenfor viser antall aksjer og eierandel i Det norske
oljeselskap ASA som er eiet både direkte og indirekte via nærstående. Indirekte eie gjennom andre selskaper er inkludert
i sin helhet dersom eierandelen er 50 prosent eller mer.
Styrehonorar og aksjer eid av Kommentarer
styret:
Styrehonorar
2010
2009
Kjell Inge Røkke
Kaare Moursund Gisvold
Styrets leder
Nestleder fra 22.12.09. Periodevis styremedlem i 2009.
Medlem revisjonsutvalg.
470
415
163
Svein Sivertsen
Ivar Brandvold
Jan Gunnar Opsal
Kristin Aubert
Kristoffer Engenes
Gunnar Eide
Bodil Alteren
Berge Gerdt Larsen
Tiltrådt som styreleder 25.6.09 Fratrådt 22.12.09
258
173
240
240
Maria Moræus Hanssen
Tore Lilloe-Olsen
Styremedlem fra 22.12.2009. Medlem revisjonsutvalg.
Styremedlem. Varamedlem fra 22.12.09. Medlem
revisjonsutvalg 2009.
50
80
80
124
39
102
97
194
200
217
280
Bjarne Kristoffersen
Marianne E. Johnsen
Marianne Lie
Hege Sjo
Ansattevalgt. Fratrådt 22.12.09
Styremedlem. Varamedl. fra 22.12.09. Fratrådt 31.05.10
40
73
30
374
50
133
228
73
268
73
77
2 712
75
2 202
Nestleder. Fratrådt 31.8.09
Ansattevalgt. Tiltrådt 16.08.2008. Fratrådt 22.12.09
Ansattevalgt. Varamedlem fra 22.12.09
Ansattevalgt. Varamedlem fra 22.12.09
Ansattevalgt tiltrådt 22.12.2009
Ansattevalgt tiltrådt 22.12.2009
Styremedlem Tiltrådt 22.12.2009
Styremedlem. Tiltrådt 3.2 Fratrådt 24.6.09
Styremedlem. Leder av revisjonsutvalg. Tiltrådt 3.2.09
Jan Rune Steinsland
Styremedlem. Tiltrådt 3.2.09. Fratrådt 24.6.09
Lone Fønns Schrøder
Styremedlem. Tiltrådt 25.6.09. Varamedl. fra 22.12.09
Sum styrehonorar morselskap
Kjell Inge Røkke
Maria Moræus Hanssen
May-Britt Myhr
Nina Udnes Tronstad
Styrets leder
Styremedlem
Svein Sivertsen
Styremedlem
67
45
145
145
53
Styremedlem
Styremedlem
88
Kari Lokna
Ansattevalgt
Sum styrehonorar datterselskap
543
40
Antal aksjer
totalt
Eierandel
31.12.2010
319 446
0,0 %
0,3 %
4 286
14 606
18 620
450 961
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,4
%
%
%
%
%
%
%
%
0,0 %
0,0 %
0,0
0,0
0,0
0,0
807 919
%
%
%
%
0,0 %
0,0 %
0,7 %
Styrehonorar i datterselskapet som er utbetalt i 2010, gjelder arbeid utført før fusjonen med Aker Exploration den 22.12.2009.
Erklæring vedrørende lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Styret vil legge frem en erklæring vedrørende lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte på ordinær
generalforsamling.
Retningslinjer og oppfyllelse av disse for 2010
Lederlønnspolitikken for 2010 fulgte de retningslinjer som var inntatt i årsberetningen for 2009, og som ble fremlagt for
rådgivende avstemning på den ordinære generalforsamlingen i april 2010, med unntak av følgende:
* det er utbetalt et sluttvederlag til tidligere Finansdirektør med NOK 1,9 mill.
* selskapets bonusordning er endret og det er introdusert en aksjespareordning. Dette er beskrevet sammen med
retningslinjer for 2011 nedenfor.
Retningslinjer for 2011 og frem til ordinær generalforsamling i 2012
Styret har etablert retningslinjer for 2011 og frem til ordinær generalforsamling i 2012 for avlønning av administrerende
direktør og andre ledende ansatte. Retningslinjene vil bli behandlet på selskapets ordinære generalforsamling i 2011.
Ledende ansatte mottar en grunnlønn med en årlig justering. Ledende ansatte i selskapet deltar i de samme generelle
ordningene som gjelder for alle ansatte i selskapet vedrørende aksjebonusprogram, ytelsesbasert pensjonsordning og
andre naturalytelser som f.eks. fri avis, fri internettilgang hjemme og støtte til trening. I spesielle tilfeller kan det yte s en
godtgjørelse ved ansettelse blant annet for å kompensere for opptjent bonus hos tidligere arbeidsgiver.
Justeringer i grunnlønn for administrerende direktør fastsettes av styret. Justeringer i grunnlønn for øvrige ledende
ansatte fastsettes av administrerende direktør innenfor ramme for lønnsoppgjør fastsatt av styret. Etter fylte 60 år
plikter administrerende direktør å fratre stillingen dersom styret ber om det. Som kompensasjon for fratredelse før 67 år
skal administrerende direktør motta en kompensasjon tilsvarende 70 prosent av lønn fra 60 til 67 år.
Selskapet har tidligere hatt en bonusordning som kunne komme opp i 40% av årslønn. Taket på bonusutbetalingen er
redusert til 20% av årslønn i forbindelse med introduksjon av en aksjespareordning. Det er opp til styret å avgjøre om
det skal utbetales bonus, basert på resultatene foregående år. For 2010 ble det ikke utbetalt bonus. Selskapet har ingen
pensjonsordning utover 12G, men har som en del av avlønningssystemet innført en aksjespareordning. Hvert år får de
ansatte utbetalt ti prosent av brutto lønn foregående år. Hvis de ansatte innen tretti dager fra utbetalingen kjøper aksjer
i selskapet, vil selskapet utbetale et tilsvarende beløp som skattekompensasjon. For de som ikke kjøper aksjer vil det bli
trukket forskuddsskatt av utbetalingen på 10 prosent. Utbetaling av denne aksjespareordningen ble første gang
gjennomført i januar 2011.
For å styrke rekrutteringen av nyansatte til selskapet og imøtekomme tilsvarende ordninger hos konkurrerende
selskaper er det etablert en låneordning for selskapets ansatte som innebærer at alle faste ansatte kan låne opptil 30
prosent av brutto årslønn til skattemessig normrente. Långiver er en utvalgt bank og selskapet kausjonerer for de
ansattes lån. Konsernets samlede kausjon for ansattelån var i 2010 på 14 285. Tilsvarende tall for 2009 var 11 764.
Selskapet betaler differansen mellom markedsrente og den til enhver tid gjeldende skattemessige normrente. Selskapet
tar sikkerhet for kausjonen i form av tilleggsavtale med den ansatte som gir selskapet motregningsrett i feriepenger og
lønn i oppsigelsesperiode. Banken administrerer ordningen og krever inn rentebetalinger/avdrag og foretar
misligholdsoppfølging. Selskapet betaler en lav årlig administrasjonavgift for dette arbeidet.
Virkningen for selskapet for gjennomføringen av ovenstående retningslinjer er at selskapets regnskapsresultat påvirkes
av kostnadene ved de nevnte ordninger.
41
Note 10: Andre driftskostnader
Konsern
2010
Tap ved salg av driftsmidler og lisensrett
Kontor og EDB kostnader
Honorarer konsulenter og revisor (honorar til revisor er spesifisert
under)
Andre driftskostnader inkl. reisekostnader
Driftskostnader belastet lisenser/ reklassifiseret til utforskning og
produksjonskostnader
Arealavgift
Andre driftskostnader
2009
Morselskap
2010
2009
19 804
91 757
66 223
19 804
80 761
66 223
57 892
53 344
40 367
81 525
43 486
52 472
40 367
81 525
-181 020
47 199
88 977
-119 321
22 644
91 438
-153 315
32 925
76 134
-119 321
22 644
91 438
Datterselskapet, Det norske oljeselskap AS, klassifiserte alle driftskostnader med unntak av arealavgift som utforskingskostnader
(note 6), da det var et rent leteselskap. Dette er årsaken til den marginale forskjellen mellom mor- og konserntallene.
Godtgjørelse til revisor er inkludert i andre driftskostnader og fordeles som følger:
Konsern
Revisors godtgjørelse (alle tall eks mva)
2010
2009
760
350
65
32
105
333
170
1 815
Honorar for lovpålagte revisjonstjenester - Deloitte AS
Honorar for lovpålagte revisjonstjenester - Ernst & Young AS
Andre attestasjonstjenester - Deloitte AS
Andre attestasjonstjenester Ernst & Young AS
Skatterådgivning - Ernst & Young AS
Andre tjenester utover revisjon - Deloitte AS
Andre tjenester utover revisjon - Ernst & Young AS
Sum godtgjørelser til revisor
1 035
64
688
1 786
Morselskap
2010
2009
460
350
48
32
105
260
170
1 424
1 035
64
688
1 786
Konsernet byttet revisor fra Deloitte AS til Ernst & Young AS fra og med regnskapsåret 2010.
Note 11: Finansposter
Konsern
2010
2009
Renteinntekter
Konserninterne renteinntekter
Sum renteinntekter
51 255
49 589
51 255
49 589
Avkastning på finansielle plasseringer
Verdiendring derivater
Valutagevinst
Sum annen finansinntekt
1
36
51
89
Konserninterne rentekostnader
Rentekostnader
Amortisering av lånekostnader
Sum rentekostnader
Morselskap
2010
2009
31 476
35 442
66 918
49 196
874
50 070
093
944
395
431
12 220
112
45 285
57 618
1 093
12 220
26 198
27 290
45 190
57 410
167 129
51 518
218 647
21 278
4 826
26 104
874
152 106
51 518
204 498
17 718
4 826
22 544
60 555
40 854
39 200
30 610
38 616
6 254
38 616
-46 321
Kostnadsføring av merverdi knyttet til letefasilitet 1)
Valutatap
Tap ved verdifall derivater med endringer i virkelig verdi over
resultatet
Verdinedgang finansielle plasseringer
Sum annen finanskostnad
3 915
520
105 844
45 454
3 915
520
35 045
Netto finanskostnader (+)/inntekter (-)
183 805
-35 648
145 334
42
Valutatapet er hovedsaklig oppstått som følge av kursnedgang på USD relatert til selskapets bankkontoer og
kundefordringer. Valutagevinst skyldes både realiserte og urealiserte kursendringer på selskapets leverandørgjeld i
utenlandsk valuta (hovedsaklig USD).
1)
Kostnadsføring av merverdi er knyttet til merverdi på letefasilitetlånet i forbindelse med virksomhetskjøpet i 2009, jfr note 2.
Merverdien ble kostnadsført i 2010 ved inngåelse av ny letefasilitetavtale, jfr note 26
Note 12: Skatt
Konsern
Skattegrunnlag:
2010
Ordinært resultat før skattekostnad
Reversering av skatteelement på mindreverdi relatert til
virksomhetsoverdragelse
Permanente forskjeller (skattefrie transaksjoner § 10 m.m.)
Endring midlertidige forskjeller
Årets skattegrunnlag relevant for alminnelig inntekt 28 %
Årets effekt av frinntekt på skattepliktig resultat
Finansposter uten særskatt 50 %
Skattepliktig resultat med særskatt 50 %
Herav årets friinntekt til framføring
Årets skattegrunnlag relevant for 50 % særskatt
Årets skatteinntekt/skattekostnad (-)
fremkommer slik:
Morselskap
2010
2009
-2 183 427
-1 399 855
-1 735 859
-1 388 716
-79 259
-16 818
-858 161
-3 137 666
-23 950
200 257
-2 961 358
23 950
-2 937 409
-21 588
-409 447
-1 830 890
-20 551
-40 225
-1 891 666
20 551
-1 871 115
-79 259
-16 911
-411 444
-2 243 473
-23 950
131 647
-2 135 776
23 950
-2 111 826
-21 612
-409 447
-1 819 775
-20 551
-50 897
-1 891 223
20 551
-1 870 672
-4 543
1 405 050
1 667 839
-4 543
1 404 704
574
-521 922
-9 135
-407 553
574
-524 910
Skatteprosent:
Betalbar skatt på netto finans
28 %
Tilgode skatt vedrørende letekostnader
78 %
Fordring skatt knyttet til opphør av sokkelvirksomhet
Korrigering av tidligere års betalbare skatt og utsatte skatt
Endring utsatt skatt
Reversering av skatteelement på mindreverdi relatert til
virksomhetsoverdragelse
Skatt av kostn.ført mer-/mindreverdi fra virksomhetsoverdragelse
Sum skatteinntekt/skattekostnad
Effektiv skattesats i %
Avstemming av skatteinntekt/skattekostnad (-)
2009
2 276 417
68 336
-9 625
-803 929
-79 259
41 135
1 493 075
-68 %
-79 259
879 159
-63 %
1 171 891
-68 %
875 825
-63 %
611 360
1 091 714
61 822
391 959
699 928
486 041
867 930
61 822
388 840
694 358
3 273
-5 357
-23 923
11 975
-5 819
-108 724
-74 580
13 118
-2 525
2 607
-12 726
13 301
10 276
18 641
-261 665
2 607
-12 726
13 301
10 276
23 977
-261 665
16 839
2 082
-5 983
-23 923
11 975
4 747
-100 908
-65 823
13 190
879 159
-79 259
1 171 891
Skatteprosent:
28 % selskapsskatt av resultat før skattekostnad
50 % særskatt av resultat før skattekostnad
Skatteelement på mindreverdi relatert til
virksomhetsoverdragelse
Renter på underskudd til fremføring
Korrigering av tidligere års skattefordring/betalbare skatt
Korrigering av tidligere års endring utsatt skatt
Skatteeffekt av friinntekt
Skatteeffekt av finansposter uten særskatt
Utsatt skatt på årets nedskrivning ført direkte i balansen
Finans tilordnet land, som kan overføres til sokkel 28 %
Effekt av permanente forskjeller
Kostnadsføring etter § 10 uten skatt
Reversering av skatteelement på mindreverdi
relatert til virksomhetsoverdragelse ført direkte mot
skattekostnaden
Årets skatteinntekt/skattekostnad
28 %
50 %
78 %
50 %
50 %
78 %
100 %
43
-79 259
1 493 075
16 858
875 825
Konsern
Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og
fremførbare underskudd utgjør:
Balanseførte leteutgifter
Andre immaterielle eiendeler
Andre immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Varebeholdning
Andre fordringer
Pensjonsforpliktelser
Avsetning etter god regnskapsskikk
Regnskapsmessig amortisering av egenkapitalandel
obligasjonslån
Avsetning etter god regnskapsskikk
Finansielle instrumenter
Utsatt skatt på merverdi ved oppkjøp av virksomhet
(note 2)
Underskudd til fremføring på land
Underskudd til fremføring på sokkel
Underskudd til fremføring på sokkel
Sum utsatt skatt
Skatteprosent:
78
78
28
78
78
78
78
78
2010
Morselskap
2009
2010
%
%
%
%
%
%
%
%
1 405 743
903 768
20
20 338
654
-757
-25 015
-386 354
186 821
322
-48 133
-15 533
-267 785
1 405 743
736 343
20
20 338
654
-757
-25 015
-386 354
28 %
28 %
28 %
10 033
7 449
1 689
13 014
-824
-6 105
10 033
10 788
1 689
28 %
28 %
50 %
-1 213
-40 120
-138 754
1 757 481
72 225
-4 693
-46 913
-176 938
1 173 477
696 904
771 114
-40 120
-138 754
1 594 608
2009
660 609
756 384
187 305
322
-48 559
-15 533
-224 729
13 014
-824
5 718
-3 783
-19 887
-137 850
1 172 186
Avstemming av endring i utsatt skatt:
Utsatt skatt 1.1.
Utsatt skatt knyttet til oppkjøpt virksomhet inkl merverdier
Endring utsatt skatt i resultatet
Korrigering av tidligere års feil
Korrigering av utsatt skatt ved endret ligning
Nedskrivninger med effekt på utsatt skatt (note 15)
Utsatt skatt knyttet til kjøp av innmat i datter pr 1.10.2010
Skatt knyttet til korreksjon av konsernintern rente
Feil knyttet til elimimering av utsatt skatt på konsernnivå
Utsatt skatt til utbetaling ved opphør av oljevirksomhet i datter
Kostnadsføring av merverdi knyttet til kjøp av virksomhet
Utsatt skatt i balansen 31.12.
1 173 477
907 293
19 228
521 922
-13 301
1 172 186
407
4
-31
-100
142
553
593
443
908
628
907 293
14 948
524 910
-13 301
731 731
-4 553
-31 443
-115 676
-261 665
-3 339
-18 603
67 023
-41 135
1 757 481
1 173 477
1 594 608
1 172 186
-4 543
2 064 667
2 060 124
2 276 417
2 276 417
-4 543
1 404 704
1 400 161
-261 665
Avstemming av beregnet skatt til utbetaling
Skatt til utbetaling knyttet til opphør av oljevirksomhet i datter
Betalbar skatt på netto finans
28 %
Tilgode skatt vedrørende letekostnader
78 %
Beregnet skatt til utbetaling i balansen 31.12.
44
68 336
2 276 417
2 344 753
Note 13: Resultat per aksje
Basisresultat per aksje
Basisresultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller aksjeeierne for konsernet på MNOK -690,4
(MNOK -520,7 i 2009) og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære aksjer gjennom regnskapsåret på 111,1 mill (91,6 mill i
2009).
Konsern
2010
2009
Morselskap
2010
2009
-690 352
-520 696
-563 969
-512 890
Gjennomsnittlig ordinære aksjer gjennom året (i tusen)
111 111
91 604
111 111
91 604
Resultat pr aksje
-6,21
-5,68
Årets resultat som tilfaller innehavere av ordinære aksjer
-5,08
-5,60
Utvannet resultat per aksje:
Konsernet har et konvertibelt obligasjonslån, som løper frem til 16. desember 2011. Lånet kan i hele perioden konverteres til
aksjer (5 769 231 aksjer) til kurs kr 79,20 pr aksje, se note 24 for ytterligere opplysninger. Utvannet resultat pr. aksje er beregnet
ved å dividere resultatet som henføres til ordinære aksjer, justert for spart rente (etter skatt) ved konvertering av konvertibelt lån,
med vektet gjennomsnittlig antall utestående utvannede aksjer. I beregningen er det lagt til grunn at eksisterende konvertibelt
lån konverteres på den første dagen i regnskapsperioden.
Konsern
2010
Resultat henførbart til ordinære aksjer
Effekt etter skatt av spart rente på konvertibelt lån
Årets resultat henført til ordinære aksjer - utvannet
Vektet gjennomsnitlig antall utestående ordinære aksjer
Effekt av konvertering av konvertibelt lån
Vektet gjennomsnittlig antall utestående ordinære aksjer utvannet
Utvannet resultat per aksje
2009
Morselskap
2010
2009
-690 352
35 513
-654 839
-520 696
33 822
-486 873
-563 969
35 513
-528 456
-512 890
33 822
-479 068
111 111
5 769
91 604
5 769
111 111
5 769
91 604
5 769
116 880
97 373
116 880
97 373
-5,60
-5,00
-4,52
-4,92
Utvanningseffekten er i henhold til IAS 33 paragraf 41 ikke vist i resultatet siden konvertering til ordinære aksjer villle redusert
tapet eller økt resultatet per aksje.
45
Note 14: Varige driftsmidler/immaterielle eiendeler
VARIGE DRIFTSMIDLER:
Felt under
utbygging
2009 - Konsern
Anskaffelseskost 31.12.2008
Tilgang ved kjøp av virksomhet (note 2)
Tilgang/Reklassifisering
Avgang/Reklassifisering
Anskaffelseskost 31.12.2009
Akk av- og netto nedskrivninger 31.12.2009
Balanseført verdi 31.12.2009
Produksjonsanlegg inkl.
brønner
Inventar,
kontormaskiner o.l.
190 430
276 099
8 201
116 539
1 559
391 080
169 864
221 216
27 566
2 087
25 604
7 459
47 798
20 091
27 706
32 449
11 687
198 631
198 631
Årets avskrivning
Årets reversering av tidligere års nedskrivninger (-)
-50 225
Felt under
utbygging
2010 - Konsern
Anskaffelseskost 31.12.2009
Tilgang
Reklassifisering
Anskaffelseskost 31.12.2010
47 798
637 508
46 220
-3 727
145 804
-10 727
250 205
432 090
90 291
772 586
333 573
32 178
365 751
98 517
58 113
406 834
125 761
37 949
12 086
137 847
37 949
190 430
8 201
198 631
198 631
Årets avskrivning
Årets reversering av tidligere års nedskrivninger (-)
Felt under
utbygging
Anskaffelseskost 31.12.2009
Tilgang knyttet til innmatkjøpet
Tilgang
Reklassifisering
Anskaffelseskost 31.12.2010
Akk av- og netto nedskrivninger 31.12.2010
Balanseført verdi 31.12.2010
Produksjonsanlegg inkl.
brønner
494 095
150 344
9 018
635 421
189 900
445 521
32 449
-50 225
11 632
44 081
-50 225
Produksjonsanlegg inkl.
brønner
51 574
48 010
-7 000
432 090
333 573
98 517
125 761
37 949
46
Totalt
27 566
25 604
7 459
45 711
20 036
25 675
391 080
250 205
Inventar,
kontormaskiner o.l.
276 099
116 539
1 559
391 080
169 864
221 216
198 631
250 205
Årets avskrivning
Årets nedskrivning
Totalt
48 010
-7 000
Felt under
utbygging
2010 - Morselskap
Inventar,
kontormaskiner o.l.
391 080
Årets avskrivning
Årets nedskrivning
Anskaffelseskost 31.12.2008
Tilgang/Reklassifisering
Avgang/Reklassifisering
Anskaffelseskost 31.12.2009
Akk av- og netto nedskrivninger 31.12.2009
Balanseført verdi 31.12.2009
44 136
-50 225
51 574
250 205
2009 - Morselskap
494 095
2 087
150 344
9 018
637 508
189 955
447 553
198 631
Akk av- og netto nedskrivninger 31.12.2010
Balanseført verdi 31.12.2010
Produksjonsanlegg inkl.
brønner
Totalt
Inventar,
kontormaskiner o.l.
45 711
1 326
45 246
92 282
34 170
58 112
14 133
Totalt
635 421
1 326
144 830
-7 000
774 578
367 743
406 834
139 894
37 949
Felt under utbygging avskrives fra produksjonsstart. Produksjonsanlegg inklusive brønner, avskrives etter produksjonsenhetsmetoden. Kontormaskiner, inventar etc. avskrives lineært over levetiden, som er 3-5 år. Fjerningseiendel inngår som en
del av kostpris på produksjonsanlegget i tabellen på forrige side.
IMMATERIELLE EIENDELER
Andre immaterielle eiendeler
2009 - Konsern
Anskaffelseskost 31.12.2008
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet
Tilgang/Reklassifisering
Avgang/Reklassifisering
Anskaffelseskost 31.12.2009
Akk av- og nedskrivninger 31.12.2009
Balanseført verdi 31.12.2009
Årets avskrivning
Årets nedskrivning
Årets reversering av tidligere års nedskrivninger(-)
Lisenser
Software
1 613 468
288 723
58 864
98 500
1 862 555
551 594
1 310 961
28 768
32 942
23 419
9 523
1 695
7 638
4 174
335 468
-48 900
Sum
1 642 236
288 723
63 038
98 500
1 895 497
575 013
1 320 485
Goodwill
Leteutgifter
1 129 556
72 225
251 544
46 533
1 220 015
624 625
893 467
70 065
1 131 716
433 778
697 938
893 467
9 333
335 468
-48 900
238 626
Andre immaterielle eiendeler
2010 - Konsern
Anskaffelseskost 31.12.2009
Tilgang
Reklassifisering
Avgang
Anskaffelseskost 31.12.2010
Akk av- og nedskrivninger 31.12.2010
Balanseført verdi 31.12.2010
Årets avskrivning
Årets nedskrivning
Lisenser
1 862 555
2 002
299 117
1 565 439
465 286
1 100 153
11 449
134 967
Software
32 942
4 041
3 727
40 710
33 171
7 540
9 752
Sum
Goodwill
Leteutgifter
1 131 716
893 467
2 154 002
7 000
1 252 234
1 802 234
1 895 497
6 043
3 727
299 117
1 606 150
498 457
1 107 693
125 369
1 006 347
409 842
596 506
21 201
134 967
76 523
1 802 234
4 866
Andre immaterielle eiendeler
2009 - Morselskap
Anskaffelseskost 31.12.2008
Tilgang
Avgang
Anskaffelseskost 31.12.2009
Akk av- og nedskrivninger 31.12.2009
Balanseført verdi 31.12.2009
Årets avskrivning
Årets nedskrivning
Lisenser
1 613 468
58 864
98 500
1 573 832
551 594
1 022 238
1 695
335 468
-48 900
47
Software
28 768
4 174
32 942
23 419
9 523
7 638
Sum
1 642 236
63 038
98 500
1 606 774
575 013
1 031 761
9 333
335 468
-48 900
Goodwill
Leteutgifter
1 129 556
251 544
1 220 015
624 625
846 934
70 065
1 059 491
433 778
625 713
238 626
846 934
Andre immaterielle eiendeler
2010 - Morselskap
Anskaffelseskost 31.12.2009
Tilgang knyttet til innmatkjøp
Tilgang
Reklassifisering
Avgang
Anskaffelseskost 31.12.2010
Akk av- og nedskrivninger 31.12.2010
Balanseført verdi 31.12.2010
Lisenser
1 573 832
82 773
-6 226
250 622
1 399 756
465 286
934 470
Årets avskrivning
Årets nedskrivning
11 449
101 952
Software
32 942
Sum
Goodwill
1 059 491
4 041
1 606 774
82 773
-2 185
36 983
29 444
7 539
250 622
1 436 740
494 730
942 010
119 515
939 976
409 842
530 135
17 229
101 952
73 869
5 780
Konsern
Leteutgifter
846 934
360 337
1 612 295
7 000
1 024 331
1 802 234
1 802 234
4 866
Morselskap
Avstemming av avskrivninger i resultatregnskapet:
2010
2009
2010
Avskrivning av varige driftsmidler
Avskrivning av immaterielle eiendeler
Sum årets avskrivninger
137 847
21 201
159 049
44 136
9 333
53 469
139 894
17 229
157 124
Avstemming av nedskrivninger i resultatregnskapet:
2010
2009
Morselskap
2010
2009
(-) Reversering/nedskrivning av varige driftsmidler
(-) Reversering/nedskrivning av immaterielle eiendeler
Nedskrivning av utsatt skatt knyttet til nedskrivning av goodwill
37 949
216 356
-83 798
-50 225
525 194
-261 665
37 949
180 687
-77 103
-50 225
525 194
-261 665
170 508
213 304
141 533
213 304
Konsern
Sum årets nedskrivninger
2009
44 081
9 333
53 414
Software avskrives lineært over levetiden som er tre år. Øvrige immaterielle eiendeler avskrives ikke, men blir årlig, eller når
hendelser eller endringer i omgivelsene indikerer at bokført verdi på eiendeler er vesentig høyere enn gjenvinnbart beløp, vurdert
for potensielt verdifall.
I forbindelse med konsernets trekkfasiliteter er alle lisensene pantsatt, se note 26.
48
Note 15: Nedskrivning av goodwill og andre eiendeler
I tråd med selskapets regnskapsprinsipper er det foretatt nedskrivningstest av goodwill og tilhørende lisenser i 4. kvartal.
Testen er utført pr 31.12.2010. Balanseført goodwill har oppstått som følge av at IFRS 3 krever at det foretas avsetning for
utsatt skatt ved virksomhetskjøp, selv om det gjøres transaksjoner på "etter-skatt-basis" pga. §-10 vedtak, i tråd med
gjeldende petroleumsbeskatning. Motposten til utsatt skatt blir goodwill.
Goodwill blir fulgt opp pr. lisens, og hver lisens anses å være en kontantgenererende enhet som tilordnes goodwill.
I henhold til IAS 36 punkt 134 skal konsernet opplyse om den balanseførte verdien av goodwill tilordnet hver
kontantgenererende enhet, dersom denne er betydelig. Det norske har valgt ikke å sette opp en slik oversikt, da
konsernets goodwill er fordelt på et betydelig antall lisenser. Goodwill per lisens blir ubetydelig sett i forhold til den totale
goodwill.
Følgende forventning om oljepris er lagt til grunn ved nedskrivingsvurderingene:
År
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Snitt i USD
95,0
97,4
99,8
102,3
104,9
107,5
110,2
112,9
115,7
Prisene er basert på forwardkurve, kilde: ICE Brent Crude 31.12.2010.
Diskonteringsrenten som er benyttet er 10,7 prosent nominelt etter skatt. Konsernet har benyttet en langsiktig
inflasjonsforventning på 2,5 prosent, samt langsiktig forventning til valutakurs på NOK/USD 6,00.
Det er pr. 31.12.2010 foretatt nedskrivning på ett av selskapets produserende felt. Hovedårsaken til årets nedskrivning
er økt estimat for fjerningsforpliktelse.
Basert på de gjennomførte vurderinger, er følgende nedskrivninger gjennomført pr. 31.12.2010 :
Konsern
2010
Nedskrivning/reversering av nedskrivning varige driftsmidler (-)
Nedskrivning/reversering av nedskrivning immaterielle
eiendeler/lisensrett (-)
Nedskrivning av andre immaterielle eiendeler/lisensrett
Nedskrivning av aktiverte letekostnader
Nedskrivning av goodwill
Reversering av utsatt skatt knyttet til nedskrevet goodwill
37 949
134 967
4 866
76 523
-83 798
170 508
49
2009
-50 225
-48 900
335 468
238 626
-261 665
213 304
Morselskapet
2010
2009
37 949
101 952
4 866
73 869
-77 103
141 533
-50 225
-48 900
335 468
238 626
-261 665
213 304
Note 16: Kundefordringer
Selskapets kunder er store likvide oljeselskaper. Kundefordringer består hovedsakelig av fordringer vedrørende salg av olje og
gass, salg og bytte av lisenser og fremleie av lokaler, samt viderefakturering av kostnader tilhørende andre lisenspartnere.
Konsern
2010
Fordringer vedrørende salg av olje og gass
Andre kundefordringer
Urealisert valutatap kundefordringer
Sum kundefordringer
2009
41 626
19 876
-784
60 719
28 786
1 628
30 414
Morselskapet
2010
2009
41 626
19 876
-784
60 719
28 786
1 628
30 414
Kredittrisiko og valutarisiko vedrørende kundefordringer er nærmere omtalt i note 30 "Finansielle instrumenter".
Det er ikke foretatt avsetning til tap på kundefordringer for 2010 eller 2009.
Pr 31.12. hadde konsernet følgende kundefordringer som var forfalt men ikke betalt, uten at avsetning til tap er foretatt:
År
2010 - Konsern og morselskap
2009 - Konsern og morselskap
Sum
1)
Ikke forfalt
61 503
30 414
7 786
29 986
<30 d
30-60d
52 105
361
6
18
60-90d
1 271
>90d
123
51
1) Avviket mellom sum aldersfordelt reskontro og sum kundefordringer skyldes urealisert agio/disagio.
Note 17: Andre kortsiktige fordringer
Konsern
2010
Forskuddsbetalinger inkludert riggforskudd
Tilgode merverdiavgift
Mindreuttak (opptjent inntekt)
Depositum konto - utsatt inntekt
Garantikonto usikret pensjonsordning
Andre fordringer inkludert fordringer i operatørlisenser
47 446
15 113
19 839
6 356
202 942
Forskuddsbetaling knyttet til oppgradering, rigginntak og
mobilisering
Mindreverdi riggkontrakt
Sum forskuddsbetaling riggkontrakt
Totalt andre kortsiktige fordringer
2009
Morselskapet
2010
2009
29 488
17 809
5 205
49 959
5 015
192 454
47 446
15 113
19 839
6 356
202 942
240 878
154 105
240 878
-84 353
156 525
448 221
-60 365
93 740
393 669
-84 353
156 525
448 221
25 313
11 505
5 205
49 959
5 015
132 576
229 573
For ytterligere informasjon vedrørende forskuddsbetalingen knyttet til oppgradering, rigginntak og mobilisering av Aker Barents,
vises til note 18.
50
Note 18: Forskuddsbetalinger og leie av borerigg - langsiktig
2010
Konsern
2009
Morselskap
2010
2009
Forskuddsbetaling knyttet til oppgradering, rigginntak og mobilisering
Mindreverdi riggkontrakt
Sum forskuddsbetaling riggkontrakt
157 112
-50 843
106 269
379 608
-140 689
238 919
169 037
-50 843
118 194
Annen forskuddsbetaling
Sum forskuddsbetalinger og leie av borerigg
106 269
1 523
240 442
118 194
Det norske oljeselskap ASA har en avtale om leie av en 6. generasjons borerigg (Aker Barents) for en fast periode på
3 år med opsjon på en tilleggsperiode på inntil 2 år. Leieperioden startet i juli 2009. I tredje kvartal 2010 ble opsjonen
benyttet og det ble inngått en ny avtale om leie i ytterligere 2 år, med opsjon på en tilleggsperiode på 2 år.
Leieavtalen er klassifisert som operasjonell leieavtale. Avtalen er i 2010 overført fra Det norske oljeselskap AS til Det
norske oljeselskap ASA.
Forskuddsbetalte mobiliseringskostnader og investeringer på riggen blir amortisert over kontraktens avtaleperiode
på 3 år. Avtalt riggrate pr. dag er på USD 520 000, inkludert driftskostnader på NOK 900 000 som blir justert for
inflasjon innenfor kontraktens løpetid. Rigginntakskostnader kostnadsføres løpende og tilbakeføres ved utfakturering
til de lisensene som benytter riggen. Konsernet har splittet disse kostnadene i en langsiktig og en kortsiktig del, i
henhold til når utfakturering vil skje. Konsernet har klassifisert NOK 156 525 som "Andre kortsiktige fordringer", da
disse vil bli utfakturert innen ett år, jfr note 17.
Note 19: Kontanter og kontantekvivalenter
Posten betalingsmidler består av bankkonti, samt kortsiktige plasseringer som er en del av selskapets transaksjonslikviditet.
2010
Kontanter
Bankinnskudd
Bundne midler (skattetrekk)
Kortsiktige plasseringer
Sum betalingsmidler
Konsern
2009
21
775 903
13 405
789 330
Selskapet har ubenyttet trekkfasilitet som er nærmere beskrevet i note 26.
51
20
1 559 156
15 087
24
1 574 287
Morselskapet
2010
2009
21
775 903
13 405
789 330
1 188 942
9 162
24
1 198 128
Note 20: Aksjekapital og aksjonærinformasjon
31.12.2010
Aksjekapital
Antall aksjer (antall i hele 1 000)
Pålydende per aksje er NOK (tall i hele kr)
111 111
111 111
1,00
31.12.2009
111 111
111 111
1,00
Alle aksjene i selskapet har lik stemmerett.
Den 22. desember 2009 fusjonerte Det norske oljeselskap ASA med Aker Exploration ASA. Aker Exploration ASA var
juridisk overtakende selskap. Juridisk sett ble fusjonen gjennomført ved at Det norske overførte samtlige av sine
eiendeler, rettigheter og forpliktelser til Aker Exploration ASA, mot at aksjonærene i Det norske mottok aksjer i Aker
Exploration ASA basert på bytteforholdet 82:18 mellom selskapene i favør av Det norske.
Det ble utstedt 91 111 111 nye aksjer i Aker Exploration ASA, hver pålydende kr 1, -.
Innbetalinger til aksjekapital, overkursfond og
annen innskutt egenkapital:
Fusjon 22.12 med Aker Ex. som juridisk overtakende
Kapitalutvidelse 22.12.2009
Sum utstedt og betalt kapital per 31.12.2009
Antall aksjer
Aksjekapital
Overkursfond
Annen innskutt
egenkapital
Sum bundet
egenkapital
20 000
91 111
20 000
91 111
1 167 312
33 463
1 220 775
91 111
111 111
111 111
1 167 312
33 463
1 311 886
Det gamle "Det norske oljeselskap ASA", ble oppløst ved fusjonen, da det var Aker Exploration ASA som var det
juridisk overtakende selskapet. Aker Exploration ASA endret navn til Det norske oljeselskap ASA i forbindelse med
fusjonen.
Innbetalinger til aksjekapital, overkursfond og
annen innskutt egenkapital:
Utstedt og fullt innbetalt kapital
Sum utstedt og betalt kapital per 31.12.2010
Antall aksjer
Aksjekapital
Overkursfond
Annen innskutt
egenkapital
Sum bundet
egenkapital
111 111
111 111
1 167 312
17 715
1 296 138
111 111
111 111
1 167 312
17 715
1 296 138
Endringer som skyldes disponering av resultat, fremgår av "Oppstilling av endringer i egenkapitalen".
Resultat per aksje er vist i note 13.
Oversikt over de 20 største aksjonærene registrert hos VPS pr. 31.12.2010.
Antall aksjer
(tall i hele
1000)
Eierandel
AKER CAPITAL AS
DNO INTERNATIONAL AS
ODIN NORGE
DNB NOR SMB
ODIN NORDEN
HOLBERG NORGE
SPAREBANKEN MIDT-NORGE INVEST AS
DNB NOR NORGE SELEKT
KØRVEN AS
KOMMUNAL LANDSPENSJON
44 944
12 954
2 925
2 072
1 833
1 428
1 361
1 253
1 084
1 069
40,4
11,7
2,6
1,9
1,6
1,3
1,2
1,1
1,0
1,0
DEUTSCHE BANK AG LONDON
KOTENG HOLDING AS
VINN INVEST AS
KLP LK AKSJER NORGE
ODIN OFFSHORE
KLP LK AKSJER NORDEN
VILJE 2M AS
VPF NORDEA KAPITAL
SJÆKERHATTEN AS
ARCTIC SECURITIES ASA
Andre
Sum
1 028
950
922
905
905
806
758
730
724
595
31 865
111 111
0,9 %
0,9 %
0,8 %
0,8 %
0,8 %
0,7 %
0,7 %
0,7 %
0,7 %
0,5 %
28,7 %
100,0 %
52
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
Note 21: Pensjoner og andre langsiktige ansatteytelser
Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Konsernets
pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.
Pensjonsordning i datterselskapet Det norske oljeselskap AS
Datterselskapet Det norske oljeselskap AS har fram til 1. mai 2010 hatt en innskuddsbasert pensjonsordning for de
ansatte. Bidraget til pensjonsordningen er belastet resultatregnskapet i den perioden kostnaden påløpte. På tidspunktet
når bidraget ble betalt eksisterte det ikke videre forpliktelser. Fra 1. mai 2010 følger de ansatte den ytelsesbaserte
pensjonsordningen til morselskapet.
Pensjonsordning i morselskapet
Morselskapet har en kollektiv ytelsespensjonsordning som omfatter i alt 193 personer. Ordningen gjelder for lønn inntil
12G og gir rett til en fremtidig definert ytelse på maksimalt 66 prosent av sluttlønn. Ytelsen er i hovedsak avhengig av
antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra Folketrygden. Forpliktelsene er
dekket gjennom et forsikringsselskap. Forventet premieinnbetaling i 2011 utgjør 15,1 MNOK.
I tillegg til de sikrede pensjonsordningene har adminstrerende direktør en usikret førtidspensjonsordning. Det er etablert
en garantikonto hvor det løpende foretas innbetaling av midler. Disse midlene blir ikke nettoført mot forpliktelsen, men er
for 2010 klassifisert i balansen som andre fordringer med 6 356. Forpliktelsen er beregnet etter samme aktuarmessige
forutsetninger som selskapets øvrige pensjonsforpliktelser. Både forpliktelse og kostnad relatert til denne ordningen er
inkludert i tallene nedenfor.
For regnskapsmessige formål er det forutsatt at pensjonsrettighetene opptjenes lineært. Den del av akkumulerte
urealiserte gevinster og tap som følge av endringer i aktuarmessige forutsetninger som overstiger en definert korridor
resultatføres over forventet gjenværende gjennomsnittlig opptjeningstid. Korridoren er definert som 10 prosent av det
største av bruttoforpliktelsen og bruttomidlene.
Pensjonsforpliktelsen er beregnet med forutsetninger pr 31.12. av en uavhengig aktuar.
Pensjonskostnad er beregnet som følger:
Usikret ordning
2010
2009
1 720
1 373
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
339
184
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
13
Resultatført aktuarielt tap/(gevinst)
Administrasjonskostnader
2 058
1 570
Sum pensjonskostnad ekskl. arb.g.avg
290
220
Arbeidsgiveravgift
2 348
1 790
Sum pensjonskostnad inkl. arb.g.avg
Pensjonskostnad innskuddspensjon inkl. arb.g.avg.
Sum pensjonskostnad ytelses- og innskuddspensjon inkl.arb.g.avg.
Årets endringer i brutto pensjonsforpliktelse:
Brutto pensjonsforpliktelser (PBO) 1.1.
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser
Årets aktuarielle tap/gevinst
Brutto pensjonsforpliktelser (PBO) 31.12.
Sikret ording
2010
2009
2010
Totalt
2009
22 621
1 268
-1 451
13 141
606
-777
24 340
1 607
-1 451
14 514
791
-777
234
22 671
3 197
25 868
223
13 194
1 860
15 054
234
24 730
3 487
28 216
1 639
29 855
223
14 751
2 080
16 831
31
16 862
7 694
4 853
28 825
15 957
36 519
20 810
1 720
339
1 373
184
22 621
1 268
13 141
606
24 340
1 607
14 514
791
-485
9 267
1 284
7 694
4 066
56 780
-880
28 825
3 581
66 047
404
36 519
53
Usikret ordning
2010
2009
Årets endringer i brutto pensjonsmidler:
Brutto pensjonsmidler 1.1.
Forventet avkastning på pensjonsmidler
Aktuariell tap/gevinst
Administrasjonskostnader
Effekt av planendring
Reklassifisering av midler usikret ordning
Premieinnbetalinger
Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12.
Netto pensjonsmidler/forpliktelse(-) 31.12.
Ikke resultatførte estimatavvik
Ikke resultatført planendring
Arbeidsgiveravgift
Netto balanseførte
pensjonsmidler/forpliktelse (-) 31.12.
Endringer i midlene:
Netto balanseførte pensjonsmidler/forpliktelse (-) 1.1.
Årets pensjonskostnad
Utbetalinger over drift
Reklassifisering av midler usikret ordning
Innbetalinger
Netto balanseførte
pensjonsmidler/pensjonsforpliktelse (-) 31.12.
Historisk informasjon
Nåverdi av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse
Virkelig verdi av pensjonsmidler
Underskudd i ordningen
Erfaringsmessige justeringer i forpliktelser
Erfaringsmessige justeringer på pensjonsmidler
Sikret ording
2010
2009
2010
Totalt
18 764
1 451
-4 310
-234
7 997
777
-800
-223
18 764
1 451
-4 310
-234
7 997
777
-800
-223
14 541
30 213
11 013
18 764
14 541
30 213
11 013
18 764
2009
-9 267
784
-7 694
1 735
-26 568
6 943
-10 060
-1 433
-35 835
7 727
-17 755
302
-1 196
-840
-2 767
-1 621
-3 963
-2 461
-9 679
-6 799
-22 391
-13 114
-32 070
-19 914
-6 799
-2 348
-5 539
-1 790
-13 114
-25 868
-10 627
-15 054
-19 914
-28 216
-16 165
-16 844
-531
530
16 591
12 566
-531
16 591
530
12 566
-9 679
-6 799
-22 391
-13 114
-32 070
-19 914
2010
2009
2008
2007
2006
2005
66 047
30 213
35 835
36 519
18 764
17 755
20 810
7 997
12 813
9 807
3 797
6 010
6 573
4 834
1 739
2 110
1 012
1 098
3 581
-4 310
404
-800
-1 804
-1 961
-206
-304
-659
394
-224
Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn. Diskonterings -
54
Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn. Diskonterings renten er fastsatt basert på observerte statsobligsjonsrenter i Norge med tillegg for løpetid. Pensjonsforpliktelsens
gjennomsnittlige løpetid er beregnet til 17 år som er differansen mellom pensjonsalder og gjennomnittsalder i selskapet.
Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner for selskapet, og basert på en
forventet langsiktig inflasjon på 2,5 prosent. Selskapet har for 2010 anvendt Norsk Regnskapstiftelses forutsetninger fra
august 2010, men med noen mindre justeringer pga endring i renten på 10 års statsobligasjoner.
Økonomiske forutsetninger
2010
Diskonteringsrente
Avkastning på pensjonsmidler
Lønnsvekst
Pensjonsregulering
Gjennomsnittlig turnover
3,60
5,00
4,00
3,75
0,90
Aktuarmessige forutsetninger
2010
Anvendt dødelighetstabell
Anvendt uføretariff
Frivillig avgang før 40 år
Frivillig avgang etter 40 år
K2005
IR-02
8,00 %
0,00 %
Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier
2010
Aksjer
Obligasjoner
Pengemarked
Anleggsobligasjoner
Eiendom
Annet
Sum
15,1 %
15,4 %
17,4 %
33,7 %
16,8 %
1,5 %
100 %
%
%
%
%
%
2009
4,40
5,60
4,25
4,00
1,30
2009
K2005
IR-02
8,00 %
0,00 %
2009
13,5 %
23,3 %
8,5 %
35,7 %
16,6 %
2,3 %
100 %
Pensjonsordningen er plassert i Vital som har en langsiktig horisont på forvaltning av kapitalen. Vital søker å oppnå en høyest
mulig avkastning ved å sette sammen en investeringsportefølje som gir den maksimale risikojusterte avkastningen. Faktisk
verdijustert avkastning på pensjonsmidlene i 2010 ble 6,8 prosent mot estimert 5,6 prosent.
55
%
%
%
%
%
Note 22: Avsetning for fjernings- og nedstengningsforpliktelser
Konsern
Avsetning pr. 1. januar
Påløpt fjerning
Kalkulatorisk rente nåverdiberegning
Endring i estimat
Avsetning pr. 31. desember
2010
2009
224 472
-765
12 358
32 162
134 612
268 227
Morselskapet
2010
2009
134 612
10 514
79 347
224 472
-765
12 358
32 162
224 472
268 227
224 472
10 514
79 347
Fjernings- og nedstegningsforpliktelsen for selskapet er relatert til feltene Varg, Enoch, Glitne og Jotun.
Fjerningstidspunktet forventes å komme i 2014 for Glitne og Varg, 2017 for jotun og 2018 for Enoch.
Det er lagt til grunn et konsept for gjennomføring som er i tråd med Petroleumsloven og internasjonale lover og
retningslinjer. I beregning av forpliktelsen er det benyttet en forutsetning om inflasjon på 2,5 %, samt en nominell
diskonteringsrente før skatt på 6,27 % i 2010, mens det ble benyttet tilsvarende rente på 5,45 % i 2009.
Note 23: Derivater
Det norske oljeselskap AS har inngått avtaler for å redusere valutaeksponeringen mot amerikanske dollar.
Fram til 1. oktober 2010 lå disse avtalene i Det norske Oljeselskap AS
Pr 31. desember 2010 har selskapet følgende finansielle instrumenter:
Konsern
2010
Strukturerte terminkontrakter
Estimert virkelig verdi
Endring i strukturerte terminkontrakter
2009
Morselskapet
2010
2009
6 033
-21 805
6 033
6 033
-21 805
6 033
-27 838
6 254
3 915
Beskrivelse av strukturerte terminkontrakter:
Det norske oljeselskap ASA har per 31. desember 2010 tre strukturerte terminforretninger, hver på USD 12 mill og med
forfall hver 3. måned. Første terminforretning forfaller 1. mars 2011. Disse valutaterminene er strukturert slik at dersom
spotkursen faller under 5,65 NOK/USD i løpet av 3 måneder før forfall, må selskapet kjøpe USD for 6,145. Dersom
kursen er mellom 5,65 og 6,145 betaler selskapet normal spotpris og dersom kursen er over 6,145 betaler selskapet
6,145.
Terminforretningene ble inngått i 2007 for å sikre at daværende Aker Exploration AS sin NOK finansiering var
tilstrekkelig for å gjennomføre aktivitetsprogrammet dersom USD skulle styrke seg vesentlig mot NOK.
Selskapet har i løpet av 2010 inngått terminforretninger for salg av USD, hver på USD 6 mill. Disse har forfall på samme
tidspunkt som kjøpskontraktene omtalt ovenfor. Gjennomsnittlig avtalt kurs er 6,71 NOK/USD.
Note 24: Obligasjonslån
Konsern
Hovedstol konvertibelt lån Norsk Tillitsmann
Egenkapitalandel av konvertibelt lån ved førstegangsinnregning
Akkumulert amortisering av egenkapitalandel
Merverdi ved oppkjøp (note 2)
2010
2009
Morselskapet
2010
2009
457 500
-98 991
74 388
-11 228
457 500
-98 991
52 514
-20 423
457 500
-98 991
74 388
-11 228
457 500
-98 991
52 514
-20 423
421 668
390 600
421 668
390 600
Lånet løper fra 18. desember 2006 til 16. desember 2011 og har en fastrente på 6 prosent. Hovedstolen forfaller 16.
desember 2011 og det er årlige rentebetalinger (16. desember). Lånet kan i hele perioden konverteres til aksjer
(5 769 231 aksjer) til kurs kr 79,30 pr. aksje. Det er ikke stillet sikkerhet for lånet. Det norske oljeselskap ASA oppfyller
alle gjeldsbetingelser.
56
Note 25: Utsatt inntekt og andre avsetninger for forpliktelser
Det norske hadde gjennom deltakelse i et riggkonsortium sammen med fem andre oljeselskaper reservert boreriggen
Bredford Dolphin for en periode på tre år (1 095 dager). Tilsammen hadde riggkonsortiumet forpliktet seg til å bruke
riggen i 945 dager. Det norske hadde sammen med et annet selskap garantert for forpliktelsen relatert til de
gjenværende 150 dagene. Som kompensasjon for denne forpliktelsen mottok Det norske USD 10 000 pr. dag for de
945 første boredagene. Kompensasjonen utgjorde per 31.12.2009 NOK 53 001. Beløpet er innbetalt med 30 dagers
betalingsfrist på sperret konto og kontoen fungerte som sikkerhet for forpliktelsen. Denne kontoen ble klassifisert
som kortsiktig finansiell eiendel. Innestående beløp per 31.12.2009 var NOK 49 959. Inntektsføring skjer når det er
tilstrekkelig sannsynlig at forpliktelsen ikke kommer til oppgjør. Det er i andre kvartal i 2010 inntektsført NOK 61 397,
da riggkonsortiumet er avsluttet og det er sikkert at forpliktelsen ikke kommer til oppgjør.
Konsern
2010
Utsatt inntekt - kortsiktig
2009
53 001
Morselskapet
2010
2009
53 001
2009
Morselskapet
2010
2009
Note 26: Rentebærende lån og pantstillelser
Konsern
2010
Letefasilitet i DnB NOR
Periodisert lånekostnader
Merverdi trekkfasilitet identifisert ved oppkjøp (se note 2)
Kortsiktig lån
1 151 552
-40 900
1 110 652
1 150 813
-60 555
1 090 258
1 151 552
-40 900
600 000
1 110 652
600 000
Morselskapet har en trekkfasilitet på NOK 4.500.000.000 i DnB NOR BANK ASA. Maksimalt opptrekk er begrenset til 95
prosent av skatterefusjon minus renter relatert til letekostnader. Selskapet kan gjøre opptrekk på lånet frem til
31.12.2012 og siste nedbetaling er satt til desember 2013. Lånet er tatt opp til NIBOR + 2,5 prosent og det er betalt et
etableringsgebyr på MNOK 61,3. Det betales også en rammeprovisjon av ubenyttet ramme på 1,35 prosent.
Konsern
2010
Tilgjengelig trekkramme per 31.12:
2009
Morselskapet
2010
2009
"Beregnet skatt til utbetaling" i balansen
2 276 417
2 060 124
2 276 417
1 400 161
Tilgjengelig trekkramme
Benyttet trekk
Ubenyttet trekkramme
2 097 718
1 151 552
946 166
1 891 753
1 150 813
740 940
2 097 718
1 151 552
946 166
1 283 598
600 000
683 598
Maksimalt opptrekk inklusive (fremtidige) renter er begrenset til 95 prosent av "beregnet skatt til utbetaling".
Som hovedsikkerhet har banken pant i en egen bankkonto hvor selve skattefordringen kommer til utbetaling.
I tillegg har banken pant i alle våre lisenser. For lisensoversikt, se note 31.
57
Note 27: Annen kortsiktig gjeld
Konsern
2010
Kortsiktig gjeld relatert til overcall i lisenser
Andel annen kortsiktig gjeld fra lisenser
Annen kortsiktig gjeld
203
265
258
726
2009
588
004
329
921
45 127
364 642
189 026
598 795
Morselskapet
2010
2009
203
265
258
726
588
004
329
921
69 655
272 786
168 715
511 155
Note 28: Forpliktelser, leieavtaler og garantier
Fremtidig minsteleie i henhold til uoppsigelige operasjonelle leieavtaler
Riggkontrakter:
Det norske oljeselskap ASA hadde gjennom deltakelse i et riggkonsortium sammen med fem andre oljeselskaper reservert
boreriggen Bredford Dolphin. Avtalen gikk ut sommeren 2010. I tillegg har selskapet sammen med et annet oljeselskap inngått
avtale med Deep Sea Rig AS om leie av riggen Songa Delta. Avtalen sikrer selskapet riggkapasitet for 24 måneder over en
periode på tre år. Avtalen går frem til sommeren 2012. Det er også inngått en kontrakt med Odfjell Management angående
drilling management for samme periode på tre år.
Det norske oljeselskap ASA har en avtale om leie av riggen Aker Barents for en periode på 3 år med opsjon på en
tilleggsperiode på inntil 2 år. Leieperioden startet i juli 2009. I tredje kvartal 2010 ble det inngått en ny avtale om leie i 2 år, med
opsjon på en tilleggsperiode på 2 år. Se note 14 for ytterligere informasjon.
Det norske oljeselskap har sammen med Centrica og Faroe Petroleum Norge AS inngått avtale med Maersk Guardian Norge
AS om leie av riggen Maersk Guardian i en periode på 320 dager til boring av 5 brønner.
Riggkontraktene ovenfor vil bli benyttet til leteboring i selskapets lisenser i dagens og i framtidens lisensportefølje. Minimum
leieforpliktelse kan ikke fastsettes med sikkerhet, da den er avhengig av eierandel i de lisensene hvor riggen faktisk benyttes.
Tabellen nedenfor viser derfor selskapets totale leieforpliktelser knyttet til disse avtalene. Den totale forpliktelsen vi bli redusert
med den andel som betales av partnerne i de ulike lisensene.
Konsern
Innen 1 år
1 til 5 år
Etter 5 år
Sum
58
Morselskapet
2010
2009
2010
2009
1 891 012
3 392 057
1 689 317
3 050 125
1 891 012
3 392 057
786 050
812 091
5 283 069
4 739 441
5 283 069
1 598 141
Leieforpliktelser gjennom eierinteresser i lisenser:
Konsernets andel av operasjonelle leieforpliktelser og andre langsiktige forpliktelser gjennom eierinteresser i
partneropererte olje- og gassfelt er vist i tabellen nedenfor. Forpliktelser relatert til riggkontrakter som er nevnt
ovenfor er ikke inkludert.
Konsern
Innen 1 år
1 til 5 år
Etter 5 år
Sum
2010
2009
89 091
168 920
55 188
313 199
83 662
163 820
247 483
Morselskapet
2010
2009
89 091
168 920
55 188
313 199
83 662
163 820
247 483
Leieforpliktelser kontorlokaler og IT-tjenester
Konsernets forpliktelser i forbindelse med ikke kansellerbar leie av kontorlokaler og IT-tjenester er som følger:
Konsern
2010
Innen 1 år
1 til 5 år
Etter 5 år
Sum
51 369
121 774
104 886
278 030
2009
81 113
144 502
117 532
343 148
Morselskapet
2010
2009
51 369
121 774
104 886
278 030
73 574
134 638
117 532
325 745
Morselskapet har to leieavtaler på kontorlokaler i Oslo, og den lengste strekker seg til 2018. Selskapet har foretatt fremleie av
deler av disse lokalene. Morselskapet har i 2010 inngått nye leieavtaler for kontorlokaler i Trondheim, som strekker seg til 2020.
Morselskapet har i 2009 inngått en ny avtale vedrørende leie av it-tjenester. Leieavtalen strekker seg over 3 år, og er
uoppsigelig i denne 3 års perioden.
Erstatningsansvar/forsikring
Som andre rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel har konsernet et ubegrenset ansvar for skadeforvoldelse, inkludert
forurensning. Konsernet har forsikret sitt pro rata ansvar på norsk sokkel på linje med øvrige oljeselskaper. Anleggene og
ansvaret er dekket av en driftsforsikringspolise.
Garantier
Morselskapet har etablert en låneordning som innebærer at de faste ansatte kan låne inntil 30 prosent av brutto årslønn til
skattemessig normrente. Selskapet betaler differansen mellom markedsrente og den til enhver tid gjeldende skattemessige
normrente. Långiver er en utvalgt bank og selskapet kausjonerer for de ansattes lån. Konsernets samlede kausjon for ansatte
er pr 31.12.2010 på MNOK 14,3. Tilsvarende beløp for 2009 var på MNOK 11,8.
Det norske oljeselskap ASA har gitt en garanti til utleier vedrørende husleie, for selskapets lokaler på Aker Brygge på 12 MNOK.
Usikre forpliktelser
Det er uenighet mellom partnerne i en av selskapets opererte lisenser, relatert til kostnadene ved boring av en letebrønn. Det
norske er uenig i kravet, og har derfor ikke foretatt avsetning i regnskapet for denne uenigheten.
Det norske oljeselskap ASA vil gjennom sin virksomhet være involvert i tvister, og det er for tiden noen uavklarte tvister.
Konsernet har gjort avsetninger i regnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets
beste estimater. Det antas at verken konsernets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt
påvirket av utfallet av tvistene.
59
Note 29: Transaksjoner med nærstående parter
Eiere med kontroll
Aker (Aker Capital AS) er ved utgangen av 2010 den største eieren i Det norske oljeselskap ASA, med en eierandel på
40,4 %. Oversikt over de 20 største aksjonærene fremkommer i note 20.
Informasjonsplikt om ledelsen
For nærmere informasjon vedrørende godtgjørelse til nøkkelpersoner i ledelsen, vises til note 9 "Lønn og lønnsrelaterte
kostnader".
Transaksjoner med nærstående parter
Hele Akerkonsernet er å anse som nærstående part, jfr IAS 24, på grunn av eiertilknytning og felles styreleder med
konsernspiss. Konsernet har i 2009 leid lokaler i Oslo av Aker ASA samt i begrenset omfang kjøpt administrasjons tjenester fra andre Akerselskaper til markedsbaserte priser.
I forbindelse med innmatskjøpet, jfr note 2, ble det ytet et lån på 246 MNOK fra morselskapet til datterselskapet. Ved
mottak av skattefordring 22.12.10 ble dette lånet snudd slik at d atterselskapet har en fordring på morselskapet på 408
MNOK pr 31.12. Renten er 9,3% p.a.
Aker Drilling (heleid datterselskap av Aker ASA) er motpart i avtalen om leie av Aker Barents som beskrevet i note 18.
Nærstående part
Det norske oljeselskap AS
Det norske oljeselskap AS
Det norske oljeselskap AS
Aker ASA
Aker Ghana Ltd
Aker Drilling Operations AS
Fordringer (+)/gjeld (-) pr
31.12.2010:
Datterselskapet
2010
2009
Konserninternt fordring/-lån
408 431
Konsernintern leverandørgjeld/-fordring
Konsernintern fordring/-leverandørgjeld
Leverandørgjeld
Kundefordringer
Leverandørgjeld
Nærstående part
Inntekter (-)/kostnader (+):
Det norske oljeselskap AS
Det norske oljeselskap AS
Det norske oljeselskap AS
Aker Drilling Operations AS
Renteinntekter/-kostnader
Renteinntekter/-kostnader
Morselskap kjøpt innmat av datter
Leie av riggen Aker Barents
-662 365
28 918
-26 525
Morselskapet
2010
2009
-408 431
662 365
-28 918
26 525
-131
264
902
Datterselskapet
2010
2009
-874
35 442
-246 230
-91 906
874
-12 381
Morselskapet
2010
2009
874
-35 442
246 230
-414 941
-874
Transaksjoner med nærstående knyttet til Aker-konsernet for 2009, viser kun transaksjoner relatert til de 9 siste dagene av
året, da fusjonen ble gjennomført 22. desember 2009.
60
Note 30: Finansielle instrumenter
Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser
Konsernet har følgende finansielle eiendeler og forpliktelser: finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi
over resultatet, utlån og fordringer, samt andre forpliktelser. De to sistnevnte er regnskapsført til amortisert kost,
mens den første er regnskapsført til virkelig verdi.
Finansiell risiko
Konsernet har finansiert virksomheten med en kreditfasilitet i et banksyndikat med flytende rente og en konvertibel
obligasjon med fast rente. Finansieringen er i norske kroner og en del av selskapets kostnader er i amerikanske
dollar. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld o.l som er direkte knyttet
til virksomhetens daglige drift. For sikringsformål har konsernet enkelte finansielle derivater.
Konsernet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder finansielle derivater, for omsetningsformål.
De viktigste finansielle risiki konsernet er eksponert for er relatert til oljepris, valuta, renter, og kapitalbehov.
Konsernets risikostyring, herunder den finansielle risikostyring, skal sikre at risiko av betydning blir identifisert,
analysert og håndtert på en systematisk og kostnadseffektiv måte. Etablerte styringsrutiner gir et godt grunnlag for
rapportering og oppfølging av den risiko konsernet er eksponert for.
(i) Oljeprisrisiko og valutarisiko
Inntektene fra salg av petroleum og gass er i amerikanske dollar. Utvikling i valutakurser og oljepris innebærer både
direkte og indirekte en økonomisk risiko for konsernet. En del av utgiftene er i amerikanske dollar som redusere noe
av denne risikoen. Betalingsmidler er både i USD og NOK. Alle plasseringer i bankinnskudd skal utføres på konto
med rente- og kursnotering i NOK, EUR eller USD. Alle plasseringer i fond skal være norske kroner denominerte.
Valutaderivater for USD/NOK eller EUR/NOK kan benyttes. Valutaposisjoner begrenses til redusere valutarisiko
knyttet til ordinær drift av konsernet.
Konsernet har inngått flere terminkontrakter for å redusere konsernets valutarisiko i amerikanske dollar og
derigjennom den drifts-tilknyttede markedsrisiko. Det vises til note 23 for en oversikt over inngåtte kontrakter, samt
estimering av virkelig verdi.
Tabellen under viser selskapets følsomhet for potensielle endringer i USD sett i forhold til NOK.
Effekt på resultat før skatt
Konsern
2010
2009
10 814
12 956
-10 814
-12 956
Endring i valutakurs
+ 10%
- 10%
Morselskapet
2010
2009
10 814
9 111
-10 814
-9 111
Effekt på egenkapitalen
Konsernregnskapets USD eksponering pr 31.12.10 var på netto USD 18 466 (NOK/USD 5,8564) tilsvarende tall for
2009 var 22 428 (NOK/USD 5,7767). Dette består av en eksponering fra fordringer, bank og over/undercall fra
lisenser på USD 8 222 (USD 38 522), og utsatt inntekt (Bredford Dolphin), leverandørgjeld, over -/undercall fra
lisenser, over-/underlift av olje og annen kortsiktig gjeld på USD 16 094.
Morselskapets USD eksponering pr 31.12.10 var på netto USD 15 773 (NOK/USD 5,7767) og USD 21 468
(NOK/USD 6,9989) pr 31.12.09. Dette består av en eksponering fra fordringer og bank på USD 31 751 (tilsvarende tall
for 2009 var USD 27 329), og utsatt inntekt (Bredford Dolphin), leverandørgjeld, over -/undercall fra lisenser, over/underlift av olje og annen kortsiktig gjeld på USD 10 244 (USD 15 978).
(ii) Renterisiko
Konsernet er utsatt for renterisiko ved behov for fremtidige låneopptak. Konsernet har pr 31.12.2010 en total
låneforpliktelse på rundt NOK 1,5 milliarder, fordelt på et langsiktig obligasjonslån og en kortsiktig trekkfasilitet, hvor
formålet med trekkfasilitetene er å finansiere leteaktiviteten (note 24 og 26).
Obligasjonslånet har en fastrente på 6 prosent. Rentesatsen for kredittfasiliteten/rullerende låneavtalen er NIBOR +
2,5 prosent i tillegg påløper en rammeprovisjon av ubenyttet ramme på 1,35 prosent. Se note 26.
Renterisiko vedrørende de likvide midlene er relativt begrenset. Den gjennomsnittlige rentefølsomheten inkludert
eksponering fra finansielle derivater, skal i følge konsernets retningslinjer ikke overstige ett år for den samlede
portefølje av plasseringer.
61
Følgende tabell viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået:
Konsern
2009
2010
-11 516
-11 508
11 516
11 508
Endring i rentenivå i basispunkter
Effekt på resultat før skatt:
+ 100
- 100
Effekt på egenkapitalen
+ 100
- 100
Morselskap
2009
2010
-11 516
-6 000
11 516
6 000
Basert på lånesaldo pr 31. desember 2010 vil en økning på 1 prosent i rentenivået reduserer konsernets resultat før
skatt med 11,516 MNOK.
(iii) Kredittrisiko
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som liten, da det historisk sett
ikke har vært tap på fordringer. Konsernets kunder er store og kredittverdige oljeselskaper, og det har derfor ikke
vært nødvendig å foreta avsetninger for tap på krav.
I forvaltningen av konsernets likvide midler prioriteres lav kredittrisiko. Likvide midler plasseres i bankinnskudd,
obligasjoner og fond som representerer gjennomgående lav kredittrisiko.
Maksimal kredittrisikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene i balansen.
Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer og andre kortsiktige
fordringer og plasseringer, se note 17, 18 og 19.
(iv)Likviditetsrisiko/likviditetsstyring
Likviditetsrisiko er risikoen for at selskapet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert
som de forfaller.
Tilgjengelig likviditet plassert på ordinære bankkontoer skal vi til enhver tid ha en størrelse som minimum dekker
forventet utbetalinger til operasjonelle aktiviteter og investeringsaktiviteter for to måneder frem i tid.
Det utarbeides i tillegg løpende prognoser på kort (12 mnd) og lang sikt (5 år) for å planlegge konsernets
likviditetsbehov. Disse planene oppdateres fortløpende for ulike scenarioer og inngår som en del av det løpende
beslutningsgrunnlaget for styret i konsernet.
Den overskytende likviditet er definert som en portefølje bestående av likvide midler utover midler plassert på
ordinære driftsbankkontoer og ubenyttede trekkrammer. Overskuddslikviditet inkluderer dermed høyrentekontoer og
finansielle plasseringer i banker, pengemarkedsinstrumenter og obligasjoner.
For overskuddslikviditeten er kravet til lav likviditetsrisiko (dvs risiko for realisering på kort varsel) generelt viktigere
enn maksimal avkastning.
I avtalen med banksyndikatet som står bak trekkfasiliteten er det bla knyttet en del rapportteringskrav, hvor en
kvartalsvis oppdatering av et rullerende likviditetsbudsjett for de neste 12 månedene. Dette kravet er overholdt av
konsernet både i 2010 og 2009.
Konsernets mål for plassering og forvaltning av overskuddskapital er lav risikoprofil med god likviditet.
Konsernets overskuddslikviditet er hovedsaklig plassert i bank pr. 31.12.2010.
Konsernet har en betydelig kontantbeholdning pr. 31.12.10 på 789 330 (1 574 287). Kombinasjonen av begrensede
produksjonsinntekter og et aktivt lete- og utbyggingsprogram setter imidlertid krav til styring av likviditetsrisiko.
Konsernet vil håndtere et eventuelt økt fremtidig kapitalbehov ved salg av andeler, opptak av lån, bruk av
leverandørfinansierte utbygginger, bæringsavtaler, strategiske allianser eller en kombinasjon av disse, samt en
justering av konsernets aktivitetsnivå, dersom påkrevd. I begynnelsen av 2010 inngikk konsernet en låneavtale på
totalt 4,5 milliarder for leteformål (note 33). I tillegg har konsernet i begynnelsen av 2011 tatt opp et nytt
obligasjonslån på MNOK 600. Dette sammen med de likvide midlene, vil være tilstrekkelig til å finansiere konsernets
drift gjennom 2011.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på
udiskonterte kontraktuelle betalinger:
62
Finn Ø.
Er det no
Konsern og morselskap
31.12.2010
Ikke derivative finansielle forpliktelser:
Obligasjonslån
Trekkfasilitet
Leverandørgjeld og andre forpliktelser
Totalt 31.12.2010
Konsern
31.12.2009
Ikke derivative finansielle forpliktelser:
Obligasjonslån
Trekkfasilitet
Leverandørgjeld og andre forpliktelser
Derivative finansielle forpliktelser:
Strukturerte terminkontrakter - obligasjonslån
Totalt 31.12.2009
Morselskap
31.12.2009
Ikke derivative finansielle forpliktelser:
Obligasjonslån
Trekkfasilitet
Leverandørgjeld og andre forpliktelser
Totalt 31.12.2009
Bokført verdi
421 668
1 110 652
966 918
2 499 238
Kontraktsmessige
kontantstrømmer
484 950
1 275 297
966 918
2 727 165
Bokført verdi
Kontraktsmessige
kontantstrømmer
Under 1 år
1-2 år
484 950
1 275 297
966 918
2 727 165
Under 1 år
1-2 år
390 600
1 090 258
936 354
512 600
1 293 028
936 354
27 550
1 293 028
936 354
485 050
21 805
2 439 016
21 805
2 763 786
2 256 931
485 050
Under 1 år
1-2 år
Bokført verdi
Kontraktsmessige
kontantstrømmer
390 600
512 600
27 550
485 050
600 000
711 983
1 702 583
1 293 028
711 983
2 517 611
1 293 028
711 983
2 032 561
485 050
Fastsettelse av virkelig verdi
"Markedsbaserte finansielle plasseringer" er kjøp av obligasjoner. Virkelig verdi av disse er fastsatt ved bruk av ligningskurs
fastsatt av Norges Fondsmeglerforbund. Denne eiendelen har i løpet av året hatt en verdiøkning på 572 (4 595), og
gevinsten er i resultatregnskapet ført som annen finansinntekt.
Virkelig verdi på derivatene er markedsmessig fastsatt av DnB markets, se note 23.
Følgende av selskapets finansielle instrumenter er ikke verdsatt til virkelig verdi: Betalingsmidler, kundefordringer,
andre kortsiktige fordringer, andre langsiktige fordringer, kortsiktige lån og annen kortsiktig gjeld.
Balanseført verdi av betalingsmidler og lån er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort
forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer, andre fordringer, leverandørgjeld og annen kortsiktig
gjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til "normale" betingelser. Andre finansielle anleggsmidler består
hovedsakelig av depositum, og er derfor tilnærmet lik virkelig verdi.
Forskuddsbetalinger er stort sett forskuddsbetalinger knyttet til riggen Aker Barents. Fordringen er lik virkelig verdi,
da denne ble verdsatt til virkelig verdi i forbindelse med fusjonen 22. desember 2009, samt at det ble foretatt en ny
vurdering av virkelig verdi knyttet til denne fordringen i forbindelse med innmatkjøpet 1. oktober 2010. Viser til note
2.
Obligasjonslånet er et kortsiktig lån, som når som helst kan konverteres til aksjekapital. Antall aksjer utstedt endres
ikke ved endring i virkelig verdi, og er derfor å anse som et sammensatt finansielt instrument. Se prinsippnoten
samt note 24 for en nærmere beskrivelse av obligasjonslånet. Obligasjonslånet er børsnotert, og virkelig verdi
fastsettes via notert kurs. Obligasjonslånet ble pr. 31. desember 2010 balanseført til virkelig verdi, da siste
omsetning av verdipapiret var rundt fusjonstidspunktet.
Aksjer i datterselskap verdsettes til det laveste av kostpris og virkelig verdi. Virkelig verdi er pr 31.12.2010 tilnærmet
lik bokført verdi, da aksjene ble verdsatt til virkelig verdi i forbindelse med fusjonen i november 2009.
Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene i balansen.
Under følger en sammenligning av balanseførte verdier og virkelig verdi for selskapets finansielle instrumenter:
63
Konsern
2010
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Virkelig verdi på finansielle instumenter:
Finansielle eiendeler til virkelig verdiover resultatet:
Markedsbaserte finansielle plasseringer
Derivater
Utlån og fordringer:
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Beregnet skatt til utbetaling
Andre finansielle anleggsmidler
Forskuddsbetalinger
Betalingsmidler:
Betalingsmidler
Sum finansielle eiendeler
2009
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
22 568
6 033
22 568
6 033
21 995
21 995
60 719
448 221
2 344 753
18 210
106 269
60 719
448 221
2 344 753
18 210
106 269
30 414
393 669
2 060 124
17 965
240 442
30 414
393 669
2 060 124
17 965
240 442
789 330
3 796 103
789 330
3 796 103
1 574 287
4 338 896
1 574 287
4 338 896
Morselskap
2010
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Virkelig verdi på finansielle instumenter:
Finansielle eiendeler til virkelig verdiover resultatet:
Markedsbaserte finansielle plasseringer
Derivater
Utlån og fordringer:
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Beregnet skatt til utbetaling
Konserninterne fordringer
Andre finansielle anleggsmidler
Forskuddsbetalinger
Konserninterne fordringer - utlån
Aksjer i datterselskap
Betalingsmidler:
Betalingsmidler
Sum finansielle eiendeler
2009
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
22 568
6 033
22 568
6 033
21 995
21 995
60 719
448 221
2 276 417
60 719
448 221
2 276 417
18 210
118 194
18 210
118 194
30 414
229 573
1 400 161
26 525
17 965
30 414
229 573
1 400 161
26 525
17 965
431 361
431 361
662 365
431 361
662 365
431 361
789 330
4 171 053
789 330
4 171 053
1 198 128
4 018 487
1 198 128
4 018 487
Konsern
2010
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet
Derivater
Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost:
Leverandørgjeld
Annen kortsiktig gjeld
Utsatt inntekt
Obligasjonslån
Kortsiktig lån
Sum finansielle forpliktelser
64
219 984
746 934
219 984
746 934
421 668
1 110 652
2 499 238
421 668
1 110 652
2 499 238
2009
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
21 805
21 805
261 940
621 413
53 001
390 600
1 090 258
2 439 017
261 940
621 413
53 001
390 600
1 090 258
2 439 017
Morselskap
2010
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost:
Leverandørgjeld
Annen kortsiktig gjeld
Konsernintern leverandørgjeld
Utsatt inntekt
Obligasjonslån
Kortsiktig lån
Sum finansielle forpliktelser
219 984
746 934
408 431
219 984
746 934
408 431
421 668
1 110 652
2 907 670
421 668
1 110 652
2 907 669
2009
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
104 808
525 256
28 918
53 001
390 600
600 000
1 702 583
104 808
525 256
28 918
53 001
390 600
600 000
1 702 583
Virkelig verdi hierarki:
Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer signifikansen av
den input som brukes i utarbeidelsen av målingene. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:
Nivå 1 - input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
Nivå 2 - input er annet enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendeler eller forpliktelser,
enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser).
Nivå 3 - input for eiendeler eller forpliktelser som ikke er basert på observerbare markedsdata (ikke -observerbar
input).
Konsernet har ingen eiendeler i kategori 1.
Konsern
Morselskap
31.12.2010
Eiendeler innregnet til virkelig verdi
Finansielle eiendeler til virkelig verdi med
verdi-endringer over resultatet
Kortsiktige plasseringer, "Markedsbaserte obligasjoner"
Valutakontrakter - utenfor sikringsforhold "derivater"
22 568
6 033
22 568
6 033
Konsern
Morselskap
31.12.2009
Eiendeler innregnet til virkelig verdi
Finansielle eiendeler til virkelig verdi med
verdi-endringer over resultatet
Kortsiktige plasseringer, "Markedsbaserte obligasjoner"
21 995
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med
verdi-endringer over resultatet
Valutakontrakter - utenfor sikringsforhold "derivater"
21 805
21 995
Nivå 2
Nivå 3
22 568
6 033
Nivå 2
Nivå 3
21 995
21 805
I løpet av rapporteringsperioden, er det ingen endringer i virkelig verdi måling som medfører overføringer mellom
nivåene.
Sikkerhetsstillelse
Morselskapet har etablert en låneordning som innebærer at de faste ansatte kan låne inntil 30 prosent av brutto årslønn til
skattemessig normrente. Selskapet betaler differansen mellom markedsrente og den til enhver tid gjeldende
skattemessige normrente. Långiver er en sparebank og selskapet kausjonerer for de ansattes lån. Konsernets samlede
kausjon for ansatte er pr 31.12.2010 på MNOK 14,3. Tilsvarende beløp for 2009 var på MNOK 11,8.
Det norske oljeselskap ASA har gitt en garanti til utleier KLP for leie av selskapets lokaler i Oslo på 12 MNOK.
Det er også gitt sikkerhetsstillelse i forbindelse med låneopptak, se note 26.
Kapitalstyring og egenkapital
Konsernets målsetning for kapitalstyring er å optimalisere avkastningen til aksjeeierne og andre interessenter,
samt å opprettholde en kapitalstruktur som gir lavest mulig kapitalkostnad.
Konsernet styrer kapitalstrukturen i forhold til risikoen. Styringen av kapitalstrukturen innebærer aktiv overvåkning
og justering av kapitalens sammensetning i forhold til endringer i økonomiske forhold og risikoen forbundet med de
underliggende eiendeler. For å opprettholde ønsket kapitalstruktur, kan konsernet refinansiere gjeld, kjøpe eller
utstede nye aksjer eller gjeldsinstrumenter, selge eiendeler eller tilbakebetale kapital til eierne.
Konsernet har i 2010 og i 2009 oppfylt sine mål for kapitalstruktur.
65
Note 31: Investering i felles kontrollerte eiendeler
Investering i felles kontrollerte eiendeler er innregnet ved bruk av bruttometoden (forholdsmessig konsolidering), basert
på eierandelene.
Konsernet har følgende investeringer i lisenser på norsk sokkel pr. 31.12.:
Utvinningstillatelser der Det norske er operatør:
Lisens
31.12.2010
31.12.2009
Utvinningstillatelser der Det norske er partner:
Lisens
31.12.2010
31.12.2009
PL 001B
PL 027D
PL 028B
PL 103B
PL 169C
PL 242
PL 256
PL 321
PL 321B
PL 337
PL 341
PL 356
PL 364
PL 369
PL 380
PL 383
PL 408
PL 414
PL 432
PL 432B
PL 440S*
PL 447
PL 450
PL 460
PL 463S
PL 468
PL 476
PL 482
PL 483S
PL 491
PL 497
PL 497B
PL 500
PL 504
PL 504BS
PL 512
PL 542
PL 548S
PL 549S
PL 553
Antall
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
PL
35 %
60 %
35 %
70 %
70 %
35 %
0%
0%
0%
45 %
30 %
60 %
50 %
60 %
0%
0%
0%
40 %
0%
0%
0%
80 %
75 %
100 %
100 %
95 %
40 %
65 %
0%
50 %
35 %
35 %
35 %
59 %
59 %
30 %
60 %
40 %
35 %
40 %
30
35 %
35 %
35 %
70 %
57 %
35 %
55 %
60 %
60 %
45 %
30 %
100 %
50 %
60 %
70 %
55 %
100 %
40 %
100 %
100 %
30 %
30 %
75 %
100 %
100 %
100 %
40 %
65 %
40 %
50 %
35 %
0%
35 %
58,5 %
0%
30 %
0%
0%
0%
0%
34
028S
029B
035
035B
038
038D
048B
048D
102C
265
272
283
304
332
362
416
440S*
442
451
453S
458
462S
469
474
485
490
492
494
502
508S
522
523
533
535
538
554
558
561
563
Antall
40 %
20 %
25 %
15 %
5%
30 %
10 %
10 %
10 %
20 %
25 %
25 %
0%
40 %
15 %
15 %
10 %
20 %
40 %
25 %
0%
30 %
25 %
0%
15 %
30 %
30 %
30 %
22 %
30 %
20 %
20 %
20 %
20 %
30 %
40 %
20 %
20 %
30 %
0%
20 %
25 %
15 %
5%
30 %
10 %
10 %
10 %
20 %
25 %
25 %
30 %
40 %
15 %
15 %
0%
20 %
40 %
25 %
30 %
30 %
25 %
30 %
15 %
30 %
30 %
30 %
22 %
30 %
20 %
20 %
20 %
20 %
30 %
0%
0%
0%
0%
36
33
* Det norske har sammenlignet med status pr 31.12.2009 overlatt operatørskapet til Faeroe Petroleum
I tildeling i forhåndsdefinerte områder 2010 ble Det norske tildelt operatørskap i PL573S (35%), PL468B (95%) og PL593
(60%). Det norske har som partner fått tildelt PL494B (30%), PL567 (40%), PL568 (20%), PL571 (40%) og PL554B
(40%). Tilbudene ble kunngjort i januar 2011.
66
Note 32 Klassifisering av reserver og betingede ressurser 31.12.2010 (Urevidert)
Klassifisering av reserver og betingede ressurser
Reserver og betingede ressurser er klassifisert i henhold til Oljedirektoratets klassifiseringssystem
http://www.npd.no/global/norsk/5% 20 -% 20regelverk/tematiske% 20veiledninger/ressursklassifisering_n.pdf og samsvarer
med krav fra Oslo Børs om rapportering av hydrokarbonreserver og betingede ressurser, se figur nedenfor.
POTENSIELLE
RESSURSER
OD-klasser
Beskrivelse
9
Prospektmuligheter.
Ikke
kartlagte
volum innen
definert
letemodell.
BETINGEDE RESSURSER
8
Prospekt, et
kartlagt
volum av
sannsynlig
akkumulasjon av
hydrokarboner.
7
6
5
Funn under
evalu-ering.
Funn som
sannsynligvis
ikke vil bli
bygd ut.
Funn som
sannsynligvis
blir bygd ut.
RESERVER
4
Funn/ felt
hvor
planlegg-ing
av
utbygging
pågår.
3
Felt som
rettighetshaverne har
vedtatt å
bygge ut.
2
1
Felt under
utbygging
hvor PUD er
godkjent.
Felt i
produksjon.
Reserver, utbygde og ikke-utbygde
Det norske oljeselskap ASA har eierandeler i fire felt som inneholder reserver, alle i produksjon (kategori 1):




Varg - operert av Talisman, Det norske 5 %
Glitne -operert av Statoil, Det norske 10 %
Enoch - operert av Talisman, Det norske 2 %
Jotun - operert av ExxonMobil, Det norske 7 %
Nettoreservene til Det norske for de fire feltene er presentert i tabell 1 og utgjør totalt 1,34 millioner fat oljeekvivalenter (2P/P50
eller beste estimat).
Endringen i reserver i løpet av 2010 er presentert i tabellen nedenfor. P50 reserver er redusert fra 29,13 mill. fat til 1,34 mill. fat.
Reduksjonen skyldes hovedsaklig at Frøy er flyttet fra reserver i kategori 3 (felt som rettighetshaverne har vedtatt å bygge ut)
til ressursklasse 4 (Funn/ felt hvor planlegging av utbygging pågår) på grunn av at oppdatert PUD ikke er levert i 2010. Øvrig
reduksjon forårsaket av produksjon fra de fire produserende feltene er delvis begrenset av økte reserver og forlenget levetid
på feltene.
I PRODUKSJON (KATEGORI 1)
Pr. 31.12.2010
1P / P90 (lavt estimat)
Olje
(mill.
fat)
Gass
(mrd.
m3)
mill.
fat
o.e.
2P / P50 (beste estimat)
Andel
%
Netto
mill.
fat
o.e.
Olje
(mill.
fat)
Gass
(mrd.
m3)
mill.
fat
o.e.
Andel
%
Netto
mill.
fat
o.e.
PL 038 - Varg
2,51
0,0
2,51
5%
0,13
10,49
0,0
10,49
5%
0,52
PL 048 B - Glitne
0,44
0,0
0,44
10 %
0,04
0,94
0,0
0,94
10 %
0,09
Enoch-enhet (Norge)
0,75
0,0
0,78
10 %
0,08
1,20
0,01
1,23
10 %
0,12
Jotun-enhet
6,19
0,07
6,63
7%
0,46
7,92
0,09
8,49
7%
0,59
Totalt
0,71
Forklaring: 1 x 109 Sm3 gass = 1 x 106 Sm3 oljeekvivalenter = 6,29 millioner fat oljeekvivalenter
67
1,34
Varg-feltet (PL 038) ligger sør for Sleipner Øst. Feltet er utviklet med produksjonsskipet "Petrojarl Varg" med integrert
oljelager og en tilkoblet brønnhodeplattform. Olje eksporteres med skytteltankere. En produsent og en injektor ble ferdigstilt i
2010 og påviste nye reserver som økte den totale produksjonen til rundt 26.000 fat olje pr. dag ved utgangen av året. Totalt
opprinnelige utvinnbare reserver er anslått til 95 millioner fat olje. Totalt gjenværende sannsynlige reserver (2P/P50) er anslått
til 10,5 millioner fat og klassifisert som ”i produksjon” (Kategori 1). Volumene er basert på mest sannsynlig produksjonsprofil
forutsatt ingen tilleggsbrønner og produksjonsstans ved utgangen av 2013. To nye produksjonsbrønner er planlagt boret i
2011, og disse er anslått å forlenge levetiden til feltet til slutten av 2014. Volumestimat på 6,3 millioner fat fra disse brønnene er
ikke inkludert i reserveestimatet, men klassifiseres som betingede ressurser i kategori 4. Gassvolumer på 10 millioner fat
oljeekvivalenter, inkludert oljeproduksjon frem til utgangen av 2015 er klassifisert i kategori 5. I tillegg kan ytterligere
produksjonsboring og potensiell leting nær infrastruktur forlenge levetiden til feltet.
Konsesjonsperioden utløper i 2021.
Glitnefeltet (PL 048 B) ligger 40 kilometer nordøst for Sleipner-området. Feltet produseres fra undersjøiske brønner knyttet
til produksjonsskipet "Petrojarl 1", og oljen eksporteres med skytteltankere. Totale reserver er estimert av operatøren basert
på produksjonsstans i august 2011. Gjenværende reserver er estimerte basert på sannsynlighetsvurdering som tar hensyn til
de forskjellige usikkerhetsfaktorene knyttet til produksjon. Totalt opprinnelige utvinnbare reserver er anslått til 55 millioner fat
olje, mens gjenværende reserver er anslått til 0,9 millioner fat olje. Den største usikkerheten i fremtidig produksjon er mengde
produsert vann for de enkelte brønnene. En ny produksjonsbrønn vil sannsynligvis bli boret i 2011 og kan potensielt forlenge
levetiden på feltet med 2-3 år. Volum fra denne brønnen på 3,4 millioner fat er ikke inkludert i reservene, men klassifisert som
ressurser i kategori 4.
Konsesjonsperioden utløper i 2013.
Enoch-feltet (PL 048 D) ligger på grenselinjen mellom norsk og britisk sektor, henholdsvis i den norske blokken 15/5 og den
britiske blokken 16/13a. Feltet er utviklet med en enkel, horisontal undersjøisk brønn og er knyttet opp til Brae A-plattformen
der olje blir prosessert og eksportert via Forties-gassrørledningsnettet. Gassen selges til Brae-feltet. Produksjonen startet i
mai 2007, og feltet forventes nedstengt i 2017. Avhengig av reservoarets produktivitet, kan en tilleggsbrønn bli boret. Feltet er
samordnet med lisenseierne i britisk sektor, og Det norskes totale andel er 2 % (10 % av den norske lisens PL 048 D). Totalt
opprinnelige sannsynlige reserver i ”Enoch Unit” er anslått av operatøren til 14 millioner fat oljeekvivalenter, hvorav 6,2 millioner
fat er gjenværende. Volumene i tabell 1 omfatter kun den norske delen av feltet og er klassifisert som ”i produksjon”.
Konsesjonsperioden utløper i 2018.
Jotun-feltet (PL 027 B, PL 103) er utviklet med en integrert brønnhodeplattform (Jotun B) med 24 brønnslisser og en FPSO
(Jotun A). Olje fraktes til Slagenraffineriet og gassen eksporteres via Statpipe. Påviste sannsynlige reserver (2P/P50)
inkluderer forventet volum fra eksisterende brønner, forutsatt at ingen nye brønner bores og nedstenging av feltet ved
utgangen av 2016. Gjenværende reserver er estimert av operatøren basert på produksjonshistorikk kombinert med
reservoarsimulering. Den største usikkerheten i fremtidig produksjon er mengde produsert vann for de enkelte brønnene.
Totale utvinnbare reserver er anslått til 152 millioner fat oljeekvivalenter, mens gjenværende reserver er anslått til 8,5 millioner
fat og klassifisert som ”i produksjon” (kategori 1). Operatøren vurderer økonomien i å utføre brønnintervensjon i brønner som
ikke produserer.
Konsesjonsperioden utløper i 2015.
Det norskes andel av produksjonen fra Varg-, Glitne-, Enoch-, og Jotunfeltene i 2010 var 0,74 millioner fat
oljeekvivalenter.
68
Note 33: Hendelser etter balansedagen
Det norske tok i januar 2011 opp et nytt obligasjonslån på MNOK 600. Obligasjonslånet har en løpetid på fem år og er
usikret. Renten er på 3 måneder NIBOR pluss en margin på 6,75 prosent. I forbindelse med utstedelsen av nytt
obligasjonslån, kjøpte selskapet tilbake MNOK 136,9 av det utestående konvertible obligasjonslånet AKX01, som forfaller
i desember 2011.
Det norske startet i slutten av desember 2010 boring på Dovregubben(PL 468) med riggen Aker Barents. Boringen ble
avsluttet i slutten av februar 2011, men brønnen var tørr. Kostnader på MNOK 86 knyttet til 2010 er kostnadsført.
Note 34: Endringer i forhold til delårsrapport for 4. kvartal og foreløpig årsregnskap
Styret i konsernet vedtok 15. februar 2011 delårsrapporten for 4. kvartal 2010 og foreløpig årsregnskap for 2010. Ved
utarbeidelse av endelig årsregnskap er det gjennomført to korreksjoner:
Det ble avdekket feil i beregning av gjennomsnittllig antall aksjer.
Det norske startet i slutten av desember 2010 boring på Dovregubben (PL 468) med riggen Aker Barents. Boringen ble avsluttet
i slutten av februar 2011, men brønnen var tørr. Midlertidig balanseførte kostnader pr 31.12 på MNOK 86 er nå kostnadsført.
Dette gjør at resultat etter skatt blir MNOK 19 dårligere.
Disse korreksjonene har medført følgende avvik til det som tidligere er rapportert:
RESULTATREGNSKAP
Tidligere
rapportert
4. kvartal
Korrigert
beløp
Petroleumsinntekter
Andre driftsinntekter
98 699
819
98 699
819
362 115
3 855
362 115
3 855
Driftsinntekter
99 518
99 518
365 971
365 971
Utforskningskostnader
Produksjonskostnader
Lønn og lønnsrelaterte kostnader
Avskrivninger
Nedskrivninger
Andre driftskostnader
570 571
40 109
4 723
22 408
97 323
40 628
656 841
40 109
4 723
22 408
97 323
40 628
86 270
1 691 067
154 960
14 763
159 049
170 508
88 977
1 777 337
154 960
14 763
159 049
170 508
88 977
86 271
775 761
862 031
86 270
2 279 323
2 365 593
86 271
-676 243
-762 513
-86 270
-1 913 352
-1 999 623
-86 271
9 890
5 007
68 615
11 586
9 890
5 007
68 615
11 586
-51 255
-89 431
218 647
105 844
-51 255
-89 431
218 647
105 844
-65 304
-65 304
-183 805
-183 805
Ordinært resultat før skattekostnad
-741 547
-827 818
-86 270
-2 097 156
-2 183 427
-86 271
Skattekostnad (+)/skatteinntekt(-)
-429 432
-496 723
-67 291
-1 425 784
-1 493 075
-67 291
-312 115
-331 095
-18 980
-671 372
-690 352
-18 980
111 111 111
45 047 256
66 063 855
111 111 111
45 047 256
66 063 855
-4,72
111 111 111
-2,98
45 047 256
1,74
66 063 855
-10,16
111 111 111
-6,21
45 047 256
3,95
-4,72
-2,98
1,74
-10,16
-6,21
3,95
Driftskostnader
Driftsresultat
Renteinntekter
Annen finansinntekt
Rentekostnader
Annen finanskostnad
Netto finansposter
Årets resultat
Tidsveiet gjennomsnittlig antall aksjer i perioden 66 063 855
Tidsveiet gjennomsnittlig antall aksjer i
perioden utvannet
Resultat etter skatt pr. aksje (justert for splitt)
Resultat etter skatt pr. aksje (justert for splitt) utvannet
69
Avvik
01.01.2010 - 31.12.2010
Tidligere
Korrigert
rapportert
beløp
Avvik
OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING
Konsernbalanse 31.12.2010
EIENDELER
Tidligere
rapportert
Korrigert
beløp
596 506
1 888 505
1 107 693
596 506
1 802 234
1 107 693
406 834
406 834
18 210
106 269
4 124 016
18 210
106 269
4 037 746
10 249
10 249
Avvik
Immaterielle eiendeler
Goodwill
Aktiverte leteutgifter
Andre immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler
Finansielle anleggsmidler
Andre finansielle anleggsmidler
Forskuddsbetalinger
Sum anleggsmidler
Varer
Varelager
Fordringer
Kundefordringer
-86 271
-86 271
60 719
60 719
Andre kortsiktige fordringer
Andre kortsiktige plasseringer
Derivater
Beregnet skatt til utbetaling
Betalingsmidler
Kontanter og kontantekvivalenter
Sum omløpsmidler
448 221
22 568
6 033
2 344 753
448 221
22 568
6 033
2 344 753
789 330
3 681 872
789 330
3 681 872
SUM EIENDELER
7 805 889
7 719 619
111 111
1 167 312
111 111
1 167 312
17 715
17 715
1 883 013
3 179 152
1 864 035
3 160 173
-18 978
-18 978
32 070
1 824 772
268 227
32 070
1 757 481
268 227
-67 291
2 429
2 127 498
2 429
2 060 207
421 668
421 668
-86 271
EGENKAPITAL OG GJELD
Innskutt egenkapital
Aksjekapital
Overkursfond
Annen innskutt egenkapital
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Avsetning for forpliktelser
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatt
Avsetning for fjernings- og nedstengingsforpliktelser
Utsatt inntekt og andre avsetninger for forpliktelser
Sum avsetning for forpliktelser
Langsiktig gjeld
Obligasjonslån
Kortsiktig gjeld
Kortsiktig lån
1 110 652
1 110 652
Leverandørgjeld
Offentlige trekk og avgifter
Annen kortsiktig gjeld
Sum gjeld
219 984
20 013
726 921
2 499 238
219 984
20 013
726 921
2 499 238
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
7 805 889
7 719 619
70
-67 291
-86 271
S T Y R E T S Å R S BE R E TNING
O G Å R S R E GN S K A P 2010