REFERAT Komitémøte REK sør-øst C 26. mars 2015 0900-1600 Gullhaugveien 1-3 Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Fredrik A. Dahl Helsemyndighet Komitémedlem Lee Bygrave Jus personvern Komitémedlem Britt Ingjerd Nesheim Leder medisin Komitémedlem Christian Vesseltun Lekrepresentasjon Komitémedlem Hanne Løvdal Gulseth Nestleder medisin Komitémedlem Mona Bekkhus Psykologi Komitémedlem Ingrid Helen Ravn Sykepleie Komitémedlem Maren Rognaldsen Pasientorganisasjon Vara Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Gry Oftedal Etikk Komitémedlem Arne Lein Pasientorganisasjon Komitémedlem Torben Hviid Nielsen Etikk Vara Nye søknader 2015/396 Effekt av inntak av fruktekstrakter på kardiovaskulære risikofaktorer Dokumentnummer: 2015/396-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Asim Duttaroy Forskningsansvarlig: Institutt for medisinske basalfag Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Høyt inntak av frukt og grønnsaker er omvendt assosiert med risiko for hjertesykdom. Den kardiovaskulære fordelen ved inntak av frukt og grønnsaker kan være på grunn av bioaktive forbindelser som de inneholder. Disse bioaktive forbindelser reduserer blodplateaggregasjon, ACE enzymeaktiviteten og andre kardiovaskulære risikofaktorer. Tidligere har vi vist bioaktivitet av kiwi, og tomat invitro og invivo (O'Kennedy et al 2006 Dizdervik et al 2013, Biswas et al 2014). Den nåværende etiske godkjenningen er for bruk av kiwi ekstrakt på blodplateaggregasjon hos humane frivillige deltagere. Vi søker nå om å utvide godkjennelsen ved å inkludere ulike frukt ekstrakter av tomat og kiwi i invitro og i humane studier med frivillige deltagere. Vi vil måle invitro effekten av ulike frukt ekstrakter på ACE, andre blod koagulasjonsfaktorer og blodplater invitro, og deretter bruke den mest effektive ekstrakten i humane forsøk som er beskrevet i vår pågående godkjente søknad med modifikasjoner. Vurdering: Den foreliggende informasjon er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: Komiteen oppfatter søknaden som generelt uoversiktlig og med en til dels uklar protokoll. Det er ikke konsistens i inklusjonskriteriene. I søknaden fremgår det at det skal rekrutteres i aldersgruppen 25-70 år, mens det i protokollen er angitt 35-70 år. Komiteen savner videre en beskrivelse av rekrutteringsprosedyren for de friske frivillige i prosjektet. Den vedlagte styrkeberegning er ufullstendig, idet det ikke er redegjort for primærendepunkt. Komiteen imøteser en tilbakemelding på foranstående merknader. Komiteen ber videre om en redegjørelse for hva fruktekstraktet består av, om det kommer i kapsler eller flytende form, hvor det lages og hva slags kvalitetskontroll produktet undergis. I den forbindelse bemerker komiteen at det ikke synes å være konsistens med hensyn til dosering av fruktekstrakt, og komiteen ber derfor om en presisering av dette. Det er for komiteen uklart hvem som er medisinsk ansvarlig og prosjektarbeidere i prosjektet, og komiteen imøteser en avklaring. Under søknadens punkt 5.3 Forsikring angis følgende: «Hvilken forsikring som dekker forsøkspersonenes deltakelse i denne studien vil bli avklart innen prosjektet startes (UiO).» Komiteen imøteser en avklaring av forsikringsspørsmålet. Det fremlagte informasjonsskriv er på engelsk, og har i sin nåværende form store mangler. Komiteen ber om at pasientinformasjon utarbeides på norsk, og man følger malen for informasjonsskriv som ligger på REKs hjemmesider. Komiteen minner spesielt om at det må inntas opplysninger om sponsor og vedkommendes rolle i prosjektet. Vedtak: Konklusjon Vedtak i saken utsettes i påvente av søkers tilbakemelding. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av søknaden på delegert fullmakt etter mottatt svar. 2015/397 Familier med funksjonshemmede barn i Zimbabwe: reaksjoner og mestring i ett kulturelt perspektiv Dokumentnummer: 2015/397-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Babill Stray-Pedersen Forskningsansvarlig: Institute of Clinical medicine Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) The project will provide new knowledge on parent's coping with children with disabilities in a poor, rural remote area. This will encompass the 'disabled family's' living conditions, myths and misconceptions around disability. The Tonga are an internally displaced people evicted from the Zambezi valley for the building of Lake Kariba in 1957. Coping in this case has to do with mastering of both the emotional and practical sides of life when a critical incidence occurs. Family ethno-medical beliefs, culture, disability experiences, personality factors, attitudes and socio-economic variables will be explored. Since the study is ethnographic; the qualitative approach will be used with in-depth interviews, participant observation, focus group discussions, field notes and secondary data as data collecting techniques. Part of the data analysis will use the concepts of social suffering and structural violence since it is a poverty focussed research on an internally displaced population. Vurdering: Dette er et mastergradsprosjekt med det formål å undersøke foreldres mestring av barn med funksjonshemninger. Komiteen mener at prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, da det ikke har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap om sykdom og helse, jf. §§ 2, 4 første ledd bokstav a. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning fra REK. Komiteen vil imidlertid legge til at det fra vedlagte dokumentasjon kan se ut til at prosjektet allerede er gjennomført. Protokollen er datert 2011. Godkjenning fra etisk komite i Zimbabwe foreligger fra 2012. Oversikten over mastergrader ved UiO viser at J. Muderedzi fikk oppgaven over samme tema godkjent i 2006. Hvis det medfører riktighet at prosjektet allerede er gjennomført, gjør komiteen uttrykkelig oppmerksom på at prosjekter skal være søkt på forhånd. Det kan finnes gode grunner for at man ber om å få et prosjekt ettergodkjent, men det må da eksplisitt opplyses om dette og angis grunner for at man har handlet i god tro. Hvis man i utgangspunktet er usikker på om et prosjekt skal godkjennes fra REK, kan det enkelt avklares med en fremleggelsesvurdering. I dette tilfellet er det imidlertid irrelevant da prosjektet som sådan ikke trenger godkjenning fra REK. Det er imidlertid krav til prosjekter som faller utenfor helseforskningsloven og som benytter person- og helseopplysninger, at de skal være meldt personvernombudet for forskning. Vedtak: Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. helseforskningsloven § 9, forskningsetikkloven § 4. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/398 Antibiotikaforskrivning ved interkommunal legevakt Dokumentnummer: 2015/398-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Bent Håkan Lindberg Forskningsansvarlig: Universitetet i Oslo Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vi ønsker å undersøke hvilke variabler som samvarierer med legers antibiotikaforskrivning på legevakt. Vurdering: Helseforskningsloven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning, det vil si «virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom», jf. helseforskningsloven § 2, jf.§ 4. Komiteen legger til grunn at intensjonen med prosjektet er å finne ut hva som styrer legers valg av forskrivning ved luftveisinfeksjoner på legevakt. Legene er forskningsdeltakere, og som fordel ved prosjektet anføres: «hvis vi finner en sammenheng mellom travelhet på vakt og risiko for unødvendig antibiotika, kan det få betydning for organisering av legevaktarbeid». Komiteen mener, basert på den fremlagte dokumentasjon, at studien således ikke har til formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, slik dette forstås i helseforskningsloven. Prosjektet faller derfor utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. helseforskningsloven § 2, jf § 4 første ledd bokstav a. Prosjektets gjennomføring er imidlertid avhengig av dispensasjon fra taushetsplikt. Prosjektet vil benytte følgende (ifølge søknad, ikke pasienidentifiserbare) opplysninger fra pasientjournaler fra Tønsberg legevakt og Hedmarken interkommunale legevakt for 2014: dato og konsultasjonsvarighet, diagnose (kun luftveisinfeksjoner), eventuell forskrivning av antibiotika og type antibiotika, pasientens kjønn og alder og bruk og resultat av hurtigtester. I henhold til Forskrift 2009-07-02-989: Delegering av myndighet til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk etter helsepersonelloven § 29 første ledd og forvaltningsloven § 13d første ledd, er REK gitt kompetanse til å vurdere om det skal gis dispensasjon fra taushetsplikt for opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter helseregisterloven § 15, jf. forvaltningsloven § 13 til bruk i forskning. Komiteen har etter en helhetsvurdering kommet til at vilkårene for å gi fritak fra taushetsplikten foreligger. Komiteen oppfatter studien som samfunnsnyttig, og mener studiens håndtering av personopplysninger ivaretar de registrertes velferd og integritet på en tilfredsstillende måte. I forskningsprosjekter som ikke er underlagt forhåndsgodkjenningsplikten etter helseforskningsloven § 9, jf. § 2, tar REK kun stilling til spørsmålet om tilgang og utlevering av opplysningene som skal benyttes i forskningsprosjektet. Søker må avklare med personvernombud om prosjektets behandlingsgrunnlag kan gis i form av meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 eller konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33. Komiteen forutsetter at gyldig behandlingsgrunnlag blir innhentet før opplysningene gjøres tilgjengelig for forskergruppen. Vedtak: 1.Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk og helsefaglig forskning, og det faller derfor utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven § 2. 2. Med hjemmel i Forskrift av 2.7.2009 nr. 989, Delegering av myndighet til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk etter helsepersonelloven § 29 første ledd og forvaltningsloven § 13d første ledd, har komiteen besluttet å gi fritak fra lovpålagt taushetsplikt. Dispensasjon fra taushetsplikt er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknad og protokoll. Dispensasjon fra taushetsplikten gjelder prosjektleder Bent Håkan Lindberg og prosjektmedarbeider Mats Foshaug. Dispensasjon fra taushetsplikt gjelder til 31.12.2015 Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29 2015/399 Kva for erfaringar har einslege mødre etter eige val, gjort seg i møte med helsepersonell i fødselsomsorga? Dokumentnummer: 2015/399-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Bente Dahl Forskningsansvarlig: Høgskolen i Buskerud og Vestfold Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Føremålet med å gjennomføre dette studiet er å oppnå kunnskap om kva for erfaringar einslege kvinner, som har blitt gravide ved hjelp av assistert befruktning og donorsperm, har gjort seg i møte med helsepersonell i fødselsomsorga. Kvinner si erfaring og oppleving kan vere eit redskap helsepersonell kan nytte for å sikre god oppfølging og førebygge risiko. Det har ikkje lukkast meg å finne forskning på området som gjeld norske kvinner. Eg ynskjer å nytte kvalitativ metode, der eg intervjuar 8-10 kvinner. Eg vil vere inspirert av fenomenologien. Eg ser det som hensiktsmessig å samle data gjennom halvstrukturerte individuelle intervju. Intervjuforma samsvarer med fenomenologisk teori der djupnesamtalar med fokus på informanten si oppleving vert kjelda til data. Intervjuet takast opp på lydband. I analysa av data vil eg bruke systematisk tekstkondensering. Metoden er inspirert av Giorgi si fenomenologiske analyse (1985) og modifisert av Malterud (2011). Vurdering: Dette er et mastergradsprosjekt i jordmorfag. Studien vil se nærmere på erfaringene enslige kvinner har med helsepersonell i fødselsomsorgen. Kvinnene er blitt gravide ved hjelp av assistert befruktning (og donorsæd). Formålet er å få kunnskap om hvordan kvinnene har opplevd oppfølgingen, slik at man kan sikre god oppfølging og forebygge risiko i fremtiden. Komiteen synes studien er vel verdt å gjennomføre da det ikke er forsket på dette området tidligere. Imidlertid har prosjektet et formål som faller utenfor helseforskningslovens område, da det ikke har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap om sykdom og helse, jf. helseforskningsloven § 4, første ledd bokstav a. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning fra REK. Prosjektleder bes påse at alminnelige bestemmelser for taushetsplikt og personvern følges. Vedtak: Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. helseforskningsloven § 4. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/400 Undersøkelse av cerebroventrikulær væske fra pasienter med alvorlig traumatisk hodeskade og inneliggende eksternt ventrikkeldren Dokumentnummer: 2015/400-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Bjørnar Hassel Forskningsansvarlig: Oslo Universitetssykehus Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Pasienter med alvorlig hodeskade opplever ofte sekundær hjerneskade etter den akutte hendelsen. Standard nevrointensiv behandling går ut på å redusere, og forhåpentligvis hindre, ytterligere skade på hjerneceller, ved å sørge for god oksygenering, forhindre forhøyet intrakranialt trykk og opprettholde tilfredsstillende blodtilførsel. Man styrer således etter relativt enkle parametere i overvåkingen av en rekke kompliserte nevrokjemiske prosesser i den skadde hjernen. Vår kunnskap om disse prosessene er fortsatt begrenset. Dette prosjektet tar sikte på å kartlegge disse nevrokjemiske prosessene nærmere. En slik kartlegging vil hjelpe oss med å forstå hva som skjer med hjernen etter en hodeskade, slik at vi kan utvikle metoder som på et tidligere tidspunkt oppdager sekundær hjerneskade. Cerebroventikulær væsken ("hjernevæsken") til pasienter med alvorlig hodeskade og inneliggende eksternt ventrikkeldren vil bli undersøkt for forskjellige nevroaktive stoffer og betennelsesmarkører. Vurdering: Komiteen bemerker at det i denne studien ikke vil gjøres noe invasivt, som ikke allerede er gjort i behandlingsøyemed. Prosjekttema Pasienter med alvorlige traumatiske hodeskader får hjerneødem. Det fører til økt trykk i hjernen og ytterligere skader. For å forsøke å forebygge det, legges det inn et dren i et av hjernens hulrom. I dette prosjektet ønsker man å ta vare på noe av den væsken som renner ut, og som ellers kastes. Det skal tas vare på en prøve hver dag. Prøven skal analyseres på en rekke substanser som kan tenkes å ha betydning for det patofysiologiske forløpet. Prøvene oppbevares i en forskningsbiobank. Videre skal kliniske opplysninger fra den daglige kliniske undersøkelsen registreres og korreleres til funn i cerebrospinalvæsken. Det tenkes inkludert ca. 60 pasienter. Den foreliggende informasjon er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: Protokollen er svært tynn. Det er ikke formulert spesifikke hypoteser, og det er ikke gjort rede for hvilke kliniske data som skal samles inn. Det må fremgå hva man skal undersøke, og komiteen ber derfor om tilbakemelding med spesifisering av hypotesene. Informasjonsskriv Samtykkeskrivet er formulert som om pasienten selv skal skrive under på det. Det må fremlegges et skriv som er beregnet på pårørende, og av skrivet til pasienten må det fremgå at prøvene allerede er samlet inn. Komiteen imøteser reviderte informasjonsskriv i tråd med ovennevnte merknader. Vedtak: Konklusjon Vedtak i saken utsettes i påvente av søkers tilbakemelding. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av søknaden på delegert fullmakt etter mottatt svar. 2015/401 Kontakt med helsesøster ved barns overvekt. Dokumentnummer: 2015/401-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Charlotte Vold Winther Forskningsansvarlig: NTNU Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Forskningen skal gi kunnskap om hvilke momenter som er avgjørende for om foreldre / foresatte til overvektige barn (8 og 13 år) mottar oppfølging som tilbys av Helsestasjon. Prosjektet vil bli gjennomført som en kvalitativ studie. Innsamling av gjøres data gjennom intervju. Intervju vil bli tatt opp på bånd. Dette for å unngå feiltolkninger/vurderinger samt tap av informasjon. I prosjektet skal vi se nærmere på hva som gjør at noen velger/ikke velger å benytte seg av tilbud om veiledning/behandling hos helsesøster. Er det forhold hos foreldrene/foresatte? Forhold ved helsestasjonen? Brevet foreldrene/foresatte mottar fra helsestasjon og dens innhold? Skyld og skam forbundet med barnets overvekt? Dette vil kunne besvares gjennom intervju med barnets foreldre/foresatte. Det er utarbeidet et intervjuguide som skal være dekkende for ulike vinklinger/problemstillinger. Intervjugude vedlegges Vurdering: Prosjektet skal utføres som en mastergradsstudie innen klinisk helsevitenskap. Formålet med studien er å få kunnskap om hvilke momenter som er avgjørende for om foresatte til overvektige barn (8-13 år) mottar oppfølging som tilbys av helsestasjon. Det er en kvalitativ studie hvor kun foresatte skal intervjues. Komiteen mener at prosjektet tar opp et viktig emne, men at det faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, da det ikke har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap om sykdom og helse, men om kvaliteten på helsetjenesten. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning fra REK. Prosjektleder bes påse at alminnelige bestemmelser for taushetsplikt og personvern følges. Vedtak: Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk og helsefaglig forskning, og det faller derfor utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven § 2. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/402 OBSS Kognitiv Dokumentnummer: 2015/402-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Deborah Lynn Reas Forskningsansvarlig: Oslo Universitettsykehus HF Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Målet er å belyse betydningen av kognitiv funksjon (for eksempel hukommelse, innlæring, oppmerksomhet og konsentrasjon), i relasjon til effekten av fedmekirurgi. Selv en mild dysfunksjon kan føre til problemer å planlegge, gi økt impulsivitet og redusert selvkontroll. De første forskningsresultatene antyder dog at opererte har mindre hukommelsesproblemer etterpå. Hypotese og forskningsspørsmål : - Nevropsykologisk funksjon, før og etter fedmekirurgi, vil predikere hvem som vil klare å følge rekommandasjonene etter operasjon, og vil henge sammen med grad av postoperativ vekttap - I hvilken grad kan psykisk helse, søvnproblemer, tretthet, smerte, tilleggssykdommer, bivirkninger eller fysisk aktivitet bidra til å forklare sammenhengen mellom nevropsykologisk funksjon og postoperativt vekttap? Utvalg: 170 pasienter som får innvilget fedmeoperasjon ved Senter for sykelig overvekt. Nevropsykoloigske tester, spørreskjema, og data fra journaler samles inn før, 1 og 2 år etter operasjon Vurdering: Hanne L. Gulseth erklærte seg inhabil og fratrådte under komiteens behandling av prosjektet. Komiteen mener dette er en velskrevet og godt begrunnet søknad vedrørende et viktig tema. Det fremgår av søknaden at samtykke fra pasienter som har fått innvilget fedmekirurgi vil bli innhentet av kirurg. Komiteen finner denne sammenblanding av roller uheldig. Det kan for pasientene være vanskelig å si nei til deltakelse når man har sluppet gjennom nåløyet og fått innvilget operasjon, og for å unngå at samtykkets frivillighet blir utfordret, mener komiteen at man bør velge en annen rekrutteringsløsning. Informasjonsskrivet I pasientinformasjonen brukes begrepene nevropsykologiske tester og kognitiv funksjon omhverandre. Komiteen anbefaler at det foretas en gjenomgang med sikte på konsekvent begrepsbruk. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: 1. Det må velges en annen rekrutteringløsning enn rekruttering ved behandlende kirurg. 2. Studien kan ikke igangsettes før komiteen får bekreftet endret rekrutteringsløsning. Vedtak: Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf helseforskningslovens §§ 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 31.12.2022. Av dokumentasjons-og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 31.12.2027. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/403 Tarmfunksjon og livskvalitet etter tre operasjonsmetoder for behandling av høyresidig tykktarmskreft. De umiddelbare endringne i avføringsmønsteret etter inngrepet og utviklingen over tid Dokumentnummer: 2015/403-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Dejan Ignjatovic Forskningsansvarlig: Ahus Universitetssykehus Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Forskningsprosjektet vil gi ny kunnskap om avføringsendringer mtp frekvens og konsistens hos pasienter operert for høyresidig tykktarmskreft, ved hjelp av tre ulike operasjonsmetoder. Litteraturen på dette er sparsom og til dels av dårlig kvalitet, men vi vet at disse operasjonene kan påvirke tarmfunksjonen. Vi ønsker å undersøke om det er forskjell mellom operasjonsmetodene når det gjelder graden av endring, om det er en forskjell i hvor raskt tarmfunksjonen normaliseres/stabiliserer seg og i hvilken grad den endrede tramfunksjonen påvirker livskvaliteten. Før operasjonen kartlegges avføringsvaner, videre bes pasienten om å føre dagbok over avføringshyppighet og konsistens etter operasjonen frem til stabilisering/normalisering. Erfaringsmessig vet vi at det er ganske variabelt hvor lang tid dette kan ta. Skjema for livskvalitet fylles ut før operasjon og etter 6 måneder. Vurdering: Fredrik Dahl meldte seg inhabil, og saken ble behandlet uten hans tilstedeværelse. Prosjektet er et ledd i et doktorgradsprosjekt. Studien skal undersøke virkningene av tre ulike operasjonsmetoder ved tykktarmskreft med hensyn til avføringsmønstre, tid til stabilisering etter operasjon og livskvalitet. Studien er samtykkebasert. Pasientene blir ikke tilfeldig randomisert til en av metodene. Valg av operasjonsmetode gjøres av onkologisk team i henhold til hva som anses å være beste metode for angjeldende pasient. Pasienter skal føre avføringsdagbok i inntil tre måneder, og de forelegges spørreskjema ved oppstart og etter seks måneder. Komiteen mener at det er et godt gjennomarbeidet prosjekt som det er forsvarlig å gjennomføre. Det er også gjort godt arbeid med informasjon til pasientene. Det eneste som er uteglemt er at pasientene er dekket av pasientskadeforsikringen. Vedtak: Prosjektet godkjennes med hjemmel i helseforskningslovens §§ 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen. Tillatelsen gjelder til 31.3.2020. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel oppbevares inntil 31.3.2025. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. 2015/404 Demensutredning blant personer med Downs syndrom og Fragilt X syndrom- en pilotundersøkelse Dokumentnummer: 2015/404-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Ellen Melbye Langballe Forskningsansvarlig: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Antallet eldre generelt og med utviklingshemning vil øke de nærmeste årene. Flere med utviklingshemning vil oppleve å få demens. Det er ingen enhetlig «gullstandard»/konsensus i Norge eller internasjonalt for hvilke diagnostiske prosedyrer som skal brukes ved mistanke om demens blant personer med utviklingshemning. Downs syndrom (DS) innebærer genetisk predisponering for Alzheimer’s demens (AD). Risikoen for AD blant personer med DS øker betydelig allerede fra 35års alder. Fragilt X syndrom (FXS) er en vanlig årsak til utviklingshemning. Kunnskapen om FXS og demens er svært lav. I denne pilotundersøkelsen ønsker vi å spørre personer med DS og FXS som er henvist til voksenhabilitering om de vil være med og prøve ut et utvalg demensutredingsverktøy. Prosjektets hovedformål er å øke kunnskapen om demensdiagnostikk blant personer med DS og FXS for å kunne anbefale en standard. Denne piloten vil utgjøre baselinemål for de inkluderte og vil gi viktig erfaring til et hovedprosjekt. Vurdering: Komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til studiens design. Det skal benyttes mange spørreskjemaer som kan være belastende for en svært sårbar gruppe, men komiteen mener dette er innenfor det akseptable. Forskningsbiobank Det søkes om opprettelse av en spesifikk forskningsbiobank med navn Demens-UA i prosjektet. Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Geir Selbæk. Forskningsansvarlig er Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Forskningsbiobanken vil bestå av blod. Komiteen setter en tidsavgrensning for forskningsbiobanken tilsvarende prosjektets sluttdato, det vil si 27.06.2019. Deretter skal materialet behandles i henhold til helseforskningsloven § 30. Komiteen legger til grunn at det ikke vil være aktuelt med utførsel av materialet til utlandet. Dersom slik utførsel blir aktuelt, vil dette kreve søknad til REK, jf. helseforskningsloven § 29. Informasjonsskriv I samtykkene savnes informasjon om at data vil hentes fra journal (fastlege og sykehus). Det må videre opplyses om at deltakerne er dekket gjennom ordningen med Norsk pasientskadeerstatning. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: Informasjonsskrivet revideres i henhold til ovennevnte merknader og sendes komiteen til orientering. Vedtak: Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf helseforskningslovens §§ 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken Demens-UA i tråd med det som er angitt i prosjektsøknaden. Biobankregisteret vil bli underrettet ved kopi av dette brev. Tillatelsen gjelder til 27.06.2019. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares til 27.06.2024. Opplysningene skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/406 En fase III studie av pembrolizumab sammenlignet med paklitaksel hos pasienter med fremskreden kreft i spiserør/mage med forverring etter førstelinjebehandling med platinum og fluoropyrimidin Dokumentnummer: 2015/406-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Geir Olav Hjortland Forskningsansvarlig: Oslo Universitetssykehus Biobank: Eudra CT nr: 2014-005241-45 Prosjektomtale (Opprinnelig) På bakgrunn av positive resultater hos pasienter med føflekkreft og lungekreft, ønsker man nå å undersøke effekt og sikkerhet av pembrolizumab hos pasienter med fremskreden kreft i spiserør/mage med forverring etter førstelinjebehandling med platinum og fluoropyrimidin. Pasientene vil ved tilfeldig utvalg (1:1) basert på spesifikke kriterier for stratifisering få behandling med pembrolizumab eller paklitaksel. Studien er åpen, det vil si at både pasient og studiepersonell vet hvilken behandling pasienten får. Studien er del av en internasjonal multisenter-studie og skal inkludere 720 pasienter på verdensbasis. Hensikten med studien er å undersøke sikkerheten, tolerabiliteten og effekten av pembrolizumab sammenlignet med paklitaksel. Det er estimert at studien varer til oktober 2018. Vurdering: Pembrolizumab er godkjent av FDA til behandling av malignt melanom, og testes ut mot småcellet lungecarcinom. I denne studien skal det benyttes for spiserør/magekreft. Det er en hovedstudie og en tilleggsstudie. I hovedstudien inkluderes pasienter med kreft i spiserør/mage som har fått forverring etter gjennomgått førstelinjebehandling, og som randomiseres i en åpen studie til enten pembrolizumab eller paklitaksel (standardbehandling). Pembrolizumab er et antistoff mot PD-1, som er en reseptor på T-celler (immunceller). Det binder seg til PD-1 og hindrer at andre molekyler kan binde seg til denne reseptoren. Et slikt molekyl er PD-L1, som dannes i visse aggressive kreftceller. Aktivert PD-1 nedregulerer T-cellene. Pembrolizumab hindrer dermed denne nedreguleringen og gjør T-cellene i stand til (fortsatt) å være immunkompetente og dermed bekjempe kreftcellene. Studien er basert på at alle pasienter skal ta del i studien, uavhengig av om de har ekspresjon av PD-L1 i tumor. Når minst 250 er inkludert og minst 200 har fullført 3 måneder, skal det imidlertid gjøres en interimanalyse på progresjonsfri overlevelse. Hvis denne analysen viser at pembrolizumab ikke har effekt hos pasienter som ikke har ekspresjon av PD-L1 i tumor, vil slike pasienter senere ikke bli inkludert i studien. Komiteen stiller spørsmål ved om det er berettiget at alle skal randomiseres til enten pembrolizumab eller paklitaksel. Det kan hevdes at noen blir fratatt standard og velregulert behandling ved en slik randomisering. Det skjelnes heller ikke mellom pasienter som har og ikke har ekspresjon av PD-L1 i tumor. Komiteen er kjent med uttalelsen fra Statens legemiddelverk av 17. mars 2015. Anbefalingen derfra er at kun pasienter med positiv ekspresjon av PD-L1 inkluderes i studien. Komiteen ber derfor om tilbakemelding på hvorfor det anses forsvarlig å inkludere alle pasienter uavhengig av ekspresjon til tilfeldig fordeling i to behandlingsarmer. I tillegg til opplysninger direkte knyttet til kreftsykdommen, blir det gjort en spørreskjemaundersøkelse om livskvalitet. Pasientene følges opp per telefon hver 12. uke til studien er slutt, til de dør eller trekker samtykket. Komiteen har ellers, på samme måte som Statens legemiddelverk, sett noen uheldige formuleringer knyttet til dobbeltbruk av prevensjon, også bruk av prevensjonsmidler som ikke lenger er i bruk, men som var godt kjent i det gamle Egypt. For sikrere bruk av prevensjon synes det derfor mer hensiktsmessig å anbefale kondom pluss en av de andre (tilgjengelige) prevensjonsmidlene. Men ikke svamp eller spermicid som selvstendig prevensjonsmiddel. Komiteen etterspør en oppdatert anbefaling. Det søkes om en tilleggsstudie for fremtidig forskning. Pasientene samtykker i at vevsprøver blir oppbevart for senere forskning. Da denne kan fravelges separat, anser komiteen det som akseptabelt at disse vevsprøvene kan samles for fremtidig forskning. Vedtak: Konklusjon Komiteen utsetter behandling av saken inntil det foreligger svar fra prosjektleder. Komiteen delegerer avgjørelse til komiteens leder. 2015/408 eSmart studien Dokumentnummer: 2015/408-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Geir Vegard Berg Forskningsansvarlig: Sykehuset Innlandet divisjon Lillehammer Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) eSmart programmet vil teste hvilken effekt en intervensjon bestående av en sann-tid mobiltelefon basert overvåkning av viktige kliniske parametre, har på kliniske endepunkter og omsorgen til kreftpasienter under og etter cystostatika behandling. Monitoreringen skjer ved bruk av ASYMS (Advanced Symtom Management System). eSmart studien involverer 11 europeiske og en amerikansk partner. Klinikere i kreftomsorg og behandling er representert fra de europeiske deltager landene. Studien er en multisenter to-gruppe RCT studie som involverer 17 lokalisasjoner i Europa. 1108 pasienter over 18 år skal inkluderes. De skal være diagnostisert med enten bryst, kolorektal- eller hematologisk kreft, hvor det planlegges minimum fire sykluser med første linje cystostatika behandling. eSmart studiens mål er vise hvordan man kan gi pasienten mulighet til aktiv medvirkning gjennom bruk av teknologi. dette antas å styrke livskvalitet og omsorgen for pasienter gjennom behandling for kreft. Vurdering: Ingrid Helen Ravn erklærte seg inhabil og fratrådte under komiteens behandling av prosjektet. Prosjekttema Man skal teste hvilken effekt egenrapportertering av kliniske parametre, via mobiltelefon, (med eSMART) under og etter cystostatika behandling har på kliniske endepunkter og omsorgen til kreftpasienter. Komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til studiens design. Det legges til grunn at man ikke fratas behandling i kontrollgruppen, samtidig som det sannsynligvis er lav risiko og mulig fordel av god oppfølging i intervensjonsgruppen. Komiteen oppfatter beredskapen som god. Data skal overføres til utlandet. Ut fra søknaden er det uklarheter med hensyn til oppbevaring av koblingsnøkkelen, men komiteen forutsetter at koblingsnøkkelelen forblir i Norge når data sendes utenlands. Informasjonsskriv Informasjonsskrivene er ryddige, men etter komiteens vurdering noe lange (5-6 sider). Komiteen anbefaler at man av pedagogiske grunner vurderer om innholdet kan komprimeres, men finner ikke grunn til å oppstille revisjon av skrivene som et vilkår for godkjenning. Vedtak: Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningslovens §§ 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 01.01.2030. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares til 01.01.2035. Opplysningene skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/414 Vil ungdoms snusbruk ha betydning for røyking hos unge voksne? Hvordan tobakksbruk i ungdomårene kan påvirke tobakksbruken i voksen alder noen år senere Dokumentnummer: 2015/414-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Liv Grøtvedt Forskningsansvarlig: Nasjonalt folkehelseinstitutt Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Hvordan vil bruk av snus i ungdomsårene påvirke den mer etablerte tobakksbruken som unge voksne? Vil bruk av snus være en risiko for senere røyking? Eller kan det tvert imot hende at tidlig snusbruk kan være beskyttende mot senere opptak av røyking? Vi vil studere tobakksbruk hos unge mennesker som har deltatt i Nord-Trøndelagsundersøkelsene. Vårt materiale er en kohort med mennesker som har deltatt både i ungdomsundersøkelsene og senere som voksne, og som har svart flere ganger med noen års mellomrom på spørsmål om tobakk. Vi vil også ta hensyn til bakgrunnsfaktorer som kan påvirke risikoen for senere tobakksbruk, som tidligere eksperimentering med tobakk, alkoholbruk, foreldrenes tobakksbruk, utdanningsplaner og risikoatferd. Det er behov for mer kunnskap om utviklingen i tobakksbruk fra ungdom til voksen alder og også om hvordan dobbelbruk av snus og røyk påvirker denne utviklingen. Vurdering: Komiteen har vurdert søknad, forskningsprotokoll, målsetting og plan for gjennomføring. Prosjektet fremstår som forsvarlig, og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. Komiteen finner at prosjektet ligger innenfor de rammer som er lagt for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Ung-HUNT, og innenfor samtykkene som deltakerne har gitt til bruk av dette materialet. Vedtak: Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningslovens §§ 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 01.08.2020. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares til 01.08.2025. Opplysningene skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/415 Arbeid og Psykisk helse Dokumentnummer: 2015/415-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Liv Hanson Ausland Forskningsansvarlig: Høgskolen i Buskerud og Vestfold Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vårt utgangspunkt for masteroppgaven er å se på hva mennesker med lettere psykiske plager ser på som helsefremmende ved det å være i arbeid. I litteraturen finner vi veiledere og ekspertuttalelser som konkluderer med at det er bra for helsen å jobbe, men det finnes mindre dokumentasjon på hva i arbeidet som gjør at det oppleves helsefremmende. For å finne ut av dette ønsker vi å bruke fokusgruppeintervjuer. Intervjuobjekter rekrutteres fra personer som deltar på kurs i regi av SiV, Raskere Tilbake Tbg. De er henvist inn grunnet lettere psykiske plager. Personene må ha rett til sykepenger (Rasekre Tilbake-kriterier). På kurset vil alle få informasjon om prosjektet fra oss, og melder sin interresse dersom de ønsker å være med. Vi må deretter sjekke at de møter inklusjonskriteriene. Et av forskningsspm: "Hva oppleves som positivt ved arbeidsfastholdelse for mennesker med lettere psykiske plager?" Vi ønsker også å se om hvilke faktorer hos individet og arbeidsplassen som bidrar til dette. Vurdering: Dette er et mastergradsprosjekt i helsefremmende arbeid. Prosjektet vil undersøke hvordan mennesker med lettere psykiske plager opplever arbeid som helsefremmende og hvilke faktorer ved arbeidsstedet som kan bidra til det. Det skal rekrutteres fra kurset Raskere Tilbake, og arbeidet skal gjøres ved fokusgruppe. Komiteen anser det som en betimelig og viktig undersøkelse, men den faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, da den ikke har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap om sykdom og helse. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning fra REK. Prosjektleder bes påse at alminnelige bestemmelser for taushetsplikt og personvern følges. Vedtak: Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk og helsefaglig forskning, og det faller derfor utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven § 2. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/417 Evaluering av Listerine Professional Gum Therapy´s effekt på plaquedannelse og utvikling av gingivitt i den modifiserte eksperimentelle gingivittmodellen. Dokumentnummer: 2015/417-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Liv Oddrun Valør Forskningsansvarlig: Institutt for klinisk odontologi Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Listerine Professional Gum Therapy er et nytt essensiell olje- og alkoholholdig munnvann på markedet. Produsenten hevder å ha klinisk dokumentasjon på at produktet kan forebygge og behandle «tannkjøttsinnflammasjon». Dette er en uspesifikk benevnelse som kan forstås som reversibel «gingivitt», eller den destruktive, irreversible sykdommen «periodontitt». Ut i fra dette ønsker vi å gjennomføre en uavhengig klinisk testing av produktet og studere dets virkning på plaquedannelse og gingivittutvikling. En modifisert, eksperimentell gingivittmodell (Løe & Silnes/Preus) vil bli brukt. Måling av plaque- og gingivalindex registreres, og forskjellene mellom gruppene på dag 21 testes med ANCOVA modellen. Produktet hevdes å ha stor nytte for personer med tannkjøttssykdom og resultatene av studien vil kunne ha nytteverdi for forebyggende- og helsefremmende arbeid hos enkeltpersoner, samt kunne bidra til effektivisering av behandling, og reduserte kostnader på samfunnsnivå. Vurdering: Komiteen mener det er anført gode argumenter for å gjennomføre studien. Det brukes et vitenskapelig design med RCT og kontrollgruppe, og komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til studiens design Komiteen har ingen innvendinger til at deltakerne honoreres med kr 1000 for sin deltakelse i hele testtperioden. Deltakerne er dekket gjennom ordningen med Norsk pasientskadeertatning, og komiteen forutsetter at det opplyses om dette i pasientinformasjonen. Under søknadens punkt 1.1.er studenten oppført som prosjektleder. Komiteen antar dette beror på en misforståelse, ettersom professor Hans Ragnar Preus står oppført som prosjektleder under søknadens punkt 1.6. Det tilligger REK å vurdere prosjektleders kvalifikasjoner, og hvilke krav som skal stilles må avgjøres konkret, der forskningens omfang og art, hensynet til forskningsdeltakerne og hovedkravet om forsvarlighet vil være avgjørende. Komiteen mener prosjektleder bør ha doktorgradskompetanse i dette prosjektet, og komiteen ber derfor om at prosjektlederansvaret formelt overføres til professor Preuss. Komiteen gjør oppmerksom på at overføring av prosjektlederansvaret av tekniske grunner må skje ved innsendelse av prosjektendringsmelding. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: Prosjektlederansvaret overføres til professor Hans Ragnar Preuss. Vedtak: Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf helseforskningslovens §§ 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 01.07.2015. Av dokumentasjons-og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 01.07.2020. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/418 Urethraklaffer - diagnose, blærefunksjon og livskvalitet Dokumentnummer: 2015/418-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Live Lundar Forskningsansvarlig: Oslo Universitetssykehus Eksisterende diagnostiske biobank: Biobank: Ansvarshavende: Terje Rootwelt Navn på Neonatal biobank nyfødtscreening Biobanken: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Bakre urethraklaffer er en medfødt forsnevring av urinrøret hos gutter. Tilstanden er sjelden (1:5000), men likevel vanligste årsak til nyretransplantasjon hos gutter og symptomer på blæredysfunksjon er vanlig hos disse pasientene. Studien fokuserer på faktorer som har betydning for tidlig diagnostikk av urethraklaffer, blærefunksjon og forandringer i blæreveggen, og livskvalitet. 1. Prenatal diagnose – kartlegging av funn ved prenatal ultralyd 2. Biomarkører – kartlegging av potensielle biomarkører for diagnostikk av urethraklaffer i blodprøver fra nyfødtscreening-prosjektet 3. Blærefunksjon – klinisk undersøkelse inkludert kartlegging av blærefunksjon ved spørreskjemaer og urodynamiske undersøkelser. Biopsier fra blærevegg tas hos pasienter som etter klinisk indikasjon skal til kirurgiske inngrep i narkose. 4. Livskvalitet – kartlegges hos pasienter og foreldre med validerte spørreskjemaer Vurdering: Dette er et doktorgradsprosjekt under veiledning av Ragnhild Emblem. Studien skal omfatte alle gutter som er operert for urethraklaffer (ved OUS, i Trondheim, Bergen og Tromsø) 1997-2015. Dette dreier seg i all hovedsak om bruk av journaler og allerede innsamlet materiale, men studien omfatter også prospektive undersøkelser av allerede diagnostiserte og nylig diagnostiserte. Det omfatter i all hovedsak klinisk undersøkelse, spørreskjemaer, blodprøver, urinprøver, ultralyd og flowmetri (for pasienter over fem år). Blærebiopsi skal tas av dem som skal opereres i narkose i løpet av studieperioden. I tillegg kommer data og prøver fra kontrollgruppe. Det innhentes særskilt samtykke fra foresatte til dette. Komiteen finner at denne delen av studien er godt begrunnet og forsvarlig å gjennomføre. Komiteen mener imidlertid at den delen som er omtalt som livskvalitet og seksualfunksjon, og som skal forelegges gutter fra 13 års alder, ikke er godt begrunnet. Denne delen fremstår ikke som en integrert del av studien og er heller ikke omtalt i protokoll. Komiteen finner de utarbeidede tilleggsspørsmål etisk utfordrende. De fremstår som et egetutviklet spørreskjema. Skjema kartlegger svært mye mer enn seksuell funksjon som ikke er relatert til eller nødvendig for studiens formål. I tillegg er spørsmålene svært invaderende og mer problematiske desto yngre guttene er, også med tanke på hva foreldre skal samtykke til at deres gutter skal svare på. Komiteen har også lagt merke til at ingen av informasjonsskrivene omtaler den informasjon prosjektet ønsker å innhente om seksuell funksjon med mer, heller ikke i det som er rettet til ungdom. Da heller ingen av de andre livskvalitetsskjemaene fremstår som integrert i studien, mener komiteen at hele livskvalitetsdelen av studien må utgå. Komiteen vil til slutt bemerke at prosjektet benytter nokså uvanlige alderskategorier for å differensiere informasjon og finner ingen begrunnelse for dette. Det vanlige skillet går ved 16 år, da ungdom over seksten år kan samtykke på egen hånd uten at foreldre nødvendigvis må samtykke. Det er anbefalt å utarbeide egne skriv for barn/ungdom mellom 12 og 16 år og mellom 7 og 12 år. For denne aldersgruppen forutsetter helseforskningsloven at foresatte må samykke på vegne av de unge, men det er viktig at de unge informeres, høres og respekteres hvis de av en eller annen grunn ikke vil delta. For godkjenning av studien setter komiteen som vilkår at veileder påtar seg ansvaret som prosjektleder og at den såkalte livskvalitetsdelen av studien utgår. Bortsett fra det egne informasjonsskrivet til foresatte til kontrollgruppen, må alle informasjonsskriv omarbeides og tilpasses «riktig» alder. Det vesentligste i denne sammenhengen er at ungdom over 16 år kan samtykke på egne vegne. Det skal innhentes samtykke fra foreldre for alle under 16 år, men også ungdom under 16 år skal få tilpasset informasjon slik at de kan forstå hva de blir forespurt om å være med på. Informasjonsskrivene må også redigeres slik at spørsmål om livskvalitet ikke omfattes. Alle informasjonsskriv skal innsendes for godkjenning før studien kan igangsettes. Vedtak: Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningsloven §§ 9 og 33. Vilkårene er at hovedveileder oppføres som prosjektleder, at livskvalitetsdelen av studien utgår og at informasjsonsskrivene omarbeides og godkjennes særskilt før prosjektet igangsettes. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og i protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 31.3.2020. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal oppysningene likevel oppbevares inntil 31.3.2025. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/419 Blod fra pasienter med lave nivå av IgM Dokumentnummer: 2015/419-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Marie Hjelmseth Aune Forskningsansvarlig: St. Olav, NTNU Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vi ønker å studere effekten av immun-proteinet IgM i forhold til ulike aspekter ved inflammasjon (betennese). Inflammasjon har en rolle i svært mange sykdommer, og denne type informasjon har dermed potensiale for å være nyttig innen mange pasientgrupper. For å studere IgMs effekt trenger vi blod fra pasienter som har svært lave nivåer av dette immunglobulinet i blodet, slik at vi deretter kan supplere med IgM og slik se effektene med og uten IgM. En subgruppering av pasienter med«Vanlig variabel immunsvikt» (Common variable immuno deficiency CVID) har svært lave nivå av IgM i blodet. Vi ønsker å hente inn blod fra slike individer og lagre dette i en biobank for senere analyser. Vi ønsker også å hente inn blod fra en alders og kjønnsmatchet kontrollgruppe. Siden disse forsøkene er "proof of concept" forsøk trenger vi bare et begrenset antall deltakere, 15 fra hver gruppe (pasient/kontroll), 30 totalt. Vurdering: Komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til studiens design. Det fremgår at kontrollene skal rekrutteres blant leger og sykepleiere ved avdeling for Infeksjonssykdommer ved St. Olavs Hospital. Komiteen forutsetter at det blant disse ikke blir oppfattet som et press til å delta i forskningsprosjektet. Forskningsbiobank Det søkes om opprettelse av en spesifikk forskningsbiobank med navn Lav IgM-plasma i prosjektet. Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Marie H. Aune. Forskningsansvarlig er St. Olavs Hospital og NTNU. Forskningsbiobanken vil bestå av blod/serum/plasma. Komiteen setter en tidsavgrensning for forskningsbiobanken tilsvarende prosjektets sluttdato, det vil si 01.04.2019. Deretter skal materialet behandles i henhold til helseforskningsloven § 30. Komiteen legger til grunn at det ikke vil være aktuelt med utførsel av materialet til utlandet. Dersom slik utførsel blir aktuelt, vil dette kreve søknad til REK, jf. helseforskningsloven § 29. Deltakerne i forskningsprosjektet er dekket gjennom ordningen med Norsk pasientskadeerstatning, og dette må fremgå av pasientinformasjonen. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: Informasjonsskrivet revideres i henhold til ovennevnte, og sendes komiteen til orientering. Vedtak: Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf helseforskningslovens §§ 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken Lav IgM-plasma i tråd med det som er angitt i prosjektsøknaden. Biobankregisteret vil bli underrettet ved kopi av dette brev. Tillatelsen gjelder til 01.04.2019. Av dokumentasjons-og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 01.04.2024. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/420 Vil kontinuerlig saturasjonsovervåkning på sengepost endre ryggoperertes postoperative smerte og bruk av opioider? Dokumentnummer: 2015/420-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Marit Helen Andersen Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus (OUS) Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Kvalitetsstudien er knyttet til et kvalitetssikringsprosjekt ved Ullevål sykehus med mål å redusere risiko for alvorlig respirasjonsdepresjon ved postoperativ opioidbehandling. Ved Ortopedisk sengepots vil det innstalleres utstyr for kontinuerlig overvåking av oksygensaturasjon i blod. Ved respirasjonsstans vil oksygensaturasjon reduseres og ansvarlig sykepleier alarmeres via personsøker. Denne studien er tenkt som del av evaluering av kvalitetssikringsprosjektet. Studiens hensikt er å undersøke om kontinuerlig saturasjonsovervåking påvirker smertelindring og opiodsforbruk hos pasientene. Pasientene besvarer spørreskjema om smerteintensitet (NRS-numeric rating scale), og journaldata om blant annet opioidforbruk vil bli innhentet. Datasamling gjøres av en gruppe før implementering utstyr, deretter av en gruppe etter implementering, så studien har et pretest-posttest design. Vurdering: Dette er et mastergradsprosjekt innen helsefagvitenskap. Prosjektet blir presentert som et kvalitetssikringsprosjekt. Det forholder seg til ordinær behandling og skal undersøke om kontinuerlig saturasjonsovervåking kan bidra til å kvalitetssikre behandling ved å redusere risiko for alvorlig repirasjonsdepresjon ved postoperativ opioidbehandling. Dette kan igjen føre til at pasientene får bedre smertelindring. I kvalitetsarbeidet skal det gjøres bruk av spørreskjema, og data fra journal skal benyttes. Komiteen anser dette som et nyttig og viktig prosjekt. Som kvalitetssikring av egen behandling med tanke på forbedring av smertelindring, trenger prosjektet ikke godkjenning fra REK. Kvalitetssikring faller utenfor helseforskningslovens virkeområde. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning av REK innenfor de ordinære bestemmelser for helsetjenesten med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Vedtak: Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. helseforskningsloven § 2. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/421 Akselererte pasientforløp- pasienters erfaringer med smerte etter utskrivelse fra sykehus Dokumentnummer: 2015/421-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Marit Leegaard Forskningsansvarlig: Høgskolen i Oslo og Akershus Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Studien innebærer kvalitative dybdeintervjuer av pasienter som har vært innlagt i sykehus for innsetting av hofte -eller kneprotese. Intervjuene vil foretas den dagen pasientene kommer til poliklinisk kontroll på ortopedisk poliklinikk v/Sykehuset Telemark. Dette finner sted 3 mnd. etter utskrivelse fra sykehuset. Hovedfokus er å kartlegge pasienterfaringer, samt belyse eventuelle forbedringsområder innen akselererte pasientforløp. Vi har nettopp gjennomført en studie av hvordan denne pasientgruppen erfarer postoperativ smerte og medvirkningsmuligheter under sykehusoppholdet. Flere av pasientene uttrykte da også bekymring for å komme hjem. Hovedfokus i intervjuet er hvordan pasientene erfarer smerte og funksjonsnivå i tiden etter utskrivelse, og hvordan de ble forberedt før utskrivelse fra sykehus. Det vil også spørres om følgende data: pasientens kjønn, alder, type kirurgi, bosituasjon, nettverk, event. arbeidssituasjon og om de bruker hjemmebaserte tjenester. Vurdering: Ingrid Helen Ravn erklærte seg inhabil og fratrådte under komiteens behandling av prosjektet. Helseforskningsloven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning, det vil si «virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom», jf. helseforskningsloven § 2, jf.§ 4. Komiteen viser til at prosjektets hovedfokus er å kartlegge pasienterfaringer, samt belyse forbedringsområder innen akselrerte pasientforløp. Komiteen mener, basert på den fremlagte dokumentasjon, at studien således ikke har til formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, slik dette forstås i helseforskningsloven § 4. Komiteen oppfatter prosjektet som helsetjenesteforskning. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning av REK innenfor de ordinære ordninger for helsetjenesten med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Vedtak: Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk og helsefaglig forskning, og det faller derfor utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven § 2. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/422 Barn og ungdom som har begått seksuelle krenkelser Dokumentnummer: 2015/422-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Marita Sandvik Forskningsansvarlig: St.Olavs Hospital Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Hensikten med denne studien er å undersøke bakgrunn og oppvekstforhold hos barn og unge i alderen 12 – 17 år som har begått seksuelle krenkelser. I tillegg undersøkes type seksuelle krenkelser som er blitt begått, relasjon til de utsatte og omfanget av de seksuelle krenkelsene. Slik kunnskap kan bidra til økt oppmerksomhet på overgrepsproblematikk hos barn og unge, gi muligheter til å være i forkant av overgrep, og gi barn og unge hjelp med eventuelle vanskeligheter/ bekymringsfull seksuell atferd som kan forbygge at de utøver overgrep. Kvantitativ forskningsmetode med bruk av spørreskjema vil bli benyttet. Utvalget vil bestå av ca. 100 barn og unge i alderen 12- 17 år, der det er blitt avdekket utøvelse av seksuelle krenkelser. Informantene kan være under ulike system som oppfølging av barnevern/familietjenester, oppfølging av Statens barnehus, behandling i Barne-og ungdomspsykiatrien eller siktet/dømt til ulike straffereaksjoner innenfor Kriminalomsorgen Vurdering: Komiteen anser dette som en nyttig og viktig studie. Den faller imidlertid utenfor helseforskningslovens virkeområde, da den ikke har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap om sykdom og helse, jf. helseforskningsloven § 2. Hensikten med denne studien er å undersøke bakgrunn og oppvekstforhold hos ungdom som har begått seksuelle krenkelser. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning fra REK. Prosjektleder bes påse at alminnelige bestemmelser om taushetsplikt og personvern følges. Slik prosjektet nå er presentert vil bruk av person- og helseopplysninger kreve at prosjektet meldes til personvernombudet for forskning. Vedtak: Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. helseforskningsloven § 2. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2015/423 MRI hjernestruktur og gener - sammenheng til hjernesykdom og kliniske karakteristika Dokumentnummer: 2015/423-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Ole A. Andreassen Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): Biobank: Tematisk biobank for hjerneforskning koblet til hjerneavbildning Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Hjernesykdommer har en stor betydning for folkehelsen, men forståelse av årsaker, effekt av gener og hva som bidrar til kliniske kjennetegn og forløp inkl. behandling er fremdeles mangelfull. VI vil derfor kartlegge vanlig genetisk variasjon i hjernens struktur. Hovedformålet er å bruke biologisk materiale sammen med informasjonen samlet inn gjennom vanlig klinisk utredning av hjernesykdommer, til å forstå årsaker, bedre diagnostikk og behandling av hjernesykdommer. Vi vil undersøke hjernebilder (Magnetisk resonans imaging, MRI) og arvestoff fra blod/spyttprøver tatt under utredning av hjernesykdom i klinisk praksis til studere hjerneavvik som er genetisk bestemt, hvordan dette har sammenheng med diagnostisk kategorier, og med symptomer og kjennetegn på tvers av sykdomskategori. Vi vil undersøke genetiske faktorer for hjernesykdommer og avvikende hjerneforhold. Prosjektet er basert på data og materiale samlet i den tematiske biobanken ved Oslo Universitetssykehus. Vurdering: Komiteen mener dette er et uproblematisk prosjekt, og har ingen forskningsetiske innvendinger til studiens design. Den foreliggende informasjon er imidlertid ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: Prosjektet skal benytte data fra tre tidligere prosjekter (2011/1029, 2009/2485 og 2013/2283), og det anføres i søknaden at alle deltakerne i disse prosjektene har avgitt bredt samtykke til forskning. Komiteen kan imidlertid ikke se at dette er dokumentert, og ber derfor om en nærmere redegjørelse for samtykkeproblematikken, herunder innsendelse av relevant dokumentasjon. Vedtak: Konklusjon Vedtak i saken utsettes i påvente av søkers tilbakemelding. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av søknaden på delegert fullmakt etter mottatt svar. 2015/424 Sammenligning av ulike screeningteknikker i Mammografiprogrammet Dokumentnummer: 2015/424-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Solveig Hofvind Forskningsansvarlig: Kreftregisteret Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Tredimensjonal digital bryst-tomosyntese (DBT) hevdes å være et bedre screeningverktøy for deteksjon av brystkreft enn digital mammografi (DM). For å vurdere dette ønsker vi å utføre en prospektiv kohortestudie ved hjelp av data hentet fra screeningenheten på Danmarksplass, Bergen i perioden januar 2016-desember 2017, der vi sammenligner DBT med DM. Kvinnene som møter til screening skal randomiseres i to grupper, de som screenes med DBT og de som screenes med DM. De to teknikkene sammenlignes ved hjelp av resultater fra tidligindikatorer (etterinnkallingsrate, cancerdeteksjon, positiv prediktiv verdi og histopatologiske funn). Data på deltakelse, tolkningscore, konsensus, screeningutfall (negativ, mammografiske funn, symptomer eller teknisk utilfredsstillende bilder) og eventuelle tilleggsundersøkelser hentes fra Mammografiprogrammets database ved Kreftregisteret. Studien kan bidra til å avgjøre om DBT er et egnet screeningverktøy i Mammografiprogrammet. Vurdering: Prosjektet skal undersøke om 3D avbildning er et bedre screeningsverktøy enn 2D avbildning. Det skal inkluderes 35000 kvinner som blir tilfeldig randomisert til det ene eller det andre screeningsverktøyet. Inklusjon skal først skje fra januar 2016. Det er ikke gitt noen begrunnelse for at det er forsvarlig å randomisere tilfeldig. Det er gitt en begrunnelse for hvorfor undersøkelsen tidsmessig må begrenses til undersøkelse av tidligindikatorer. Dette er basert på at 3D er en screeningteknikk «som allerede har vist seg å være like god eller bedre» enn 2D. Men dette er jo også et argument som gjelder for om randomisering overhodet er berettiget. Protokollen peker på at det er vitenskapelig grunnlag for å anse 3D som bedre enn 2D. Det fastslås at 3D er i stand til å forbedre «mammografisk tolkning.» Til tross for kritiske merknader til amerikanske forskningsrapporter fremheves likevel at de alle har vist en klar trend mot høyere sensitivitet og reduksjon av antall som må innkalles på nytt. Informasjonsskrivet er også utformet på en måte som vitner om at prosjektet har stor tro på at 3D er bedre enn 2D. Det fremheves riktignok at 3D har, i likhet med 2D, «høy sensitivitet og spesifisitet» som gjør at man kan oppdage brystkreft tidlig. I søknaden vektlegges imidlertid at 2D har lav sensitivitet og at det er belegg for at 3D har høyere sensitivitet. FDA godkjente 3D (digital breast tomosynthesis) i 2011, og det stedet som introduserte 3D, Massachusetts General Hospital, innførte 3D som standard for all mammografiscreening fra 2014. Hvis 3D (digital breast tomosynthesis) allerede har vist seg å være bedre enn 2D, er komiteen av den oppfatning at det er uforsvarlig å randomisere et stort antall kvinner til et screeningverktøy som er dårligere. Komiteen utber seg en utførlig begrunnelse for hvorfor randomisering anses som forsvarlig når digital breast tomosynthesis allerede har vist at den er et bedre og mer nøyaktig verktøy enn 2D. For komiteen er det ikke tilstrekkelig at det vitenskapelig vil være enda bedre med et randomisert design. Prosjektet må også kunne underbygge på en overbevisende måte at kvinnene som randomiseres til 2D ikke kommer dårligere ut enn de som får tilgang til 3D. Vedtak: Konklusjon Vedtak i saken utsettes inntil det foreligger svar fra prosjektleder. Prosjektet behandles deretter på nytt på første tilgjengelige komitemøte. 2015/425 Sammenhengen mellom bruken av psykotrope legemidler og skrøpelighet hos eldre Dokumentnummer: 2015/425-1 Dokumentkategori: Prosjektsøknad Prosjektleder: Hege Kersten Forskningsansvarlig: Sykehuset Telemark HF Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vi trenger mer kunnskap om legemiddelsikkerhet hos eldre med polyfarmasi. I en nylig gjennomført legemiddelstudie av akutt syke eldre i Vestfold viste vi at 13,4 % av de 232 inkluderte pasientene ble lagt inn med uhensiktsmessig polyfarmasi, og at disse hadde signifikant lavere håndgrepsstyrke sammenliknet med resten av pasientene. Sammenhengen mellom uhensiktsmessig polyfarmasi og redusert håndgrepsstyrke var signifikant også etter å ha justert for sykelighet, alder og kjønn. Dette funnet er interessant fordi håndgrepsstyrke i tillegg til å være et mål på muskelstyrke, også er en god universell markør for eldres skrøpelighet og generelle helse. Håndgrepsstyrke har også vist seg å være en uavhengig prediktor for død i ulike eldre populasjoner. Vi ønsker derfor å undersøke sammenhengen mellom bruken av psykotrope legemidler/uhensiktsmessig polyfarmasi og håndgrepsstyrke nærmere i flere studiekohorter samt i et større datamateriale, i en retrospektiv observasjonsstudie. Vurdering: Dette er en retrospektiv studie om bruk av psykotrope legemidler og håndgrepsstyrke (som mål for skrøpelighet). Studien skal bruke allerede innsamlede data fra fem forskningsprosjekter godkjent fra REK og fra ett kvalitetssikringsprosjekt. Til sammen dreier det seg om data fra ca 1800 personer. Det søkes om at studien kan gjøres uten å innhente nytt samtykke. Alle innsamlete data er basert på samtykke. Det skal ikke innhentes noen nye opplysninger. Komiteen anser de opprinnelige samtykkene som forenlige med formålet for ny bruk. Komiteen innvilger derfor at den retrospektive studien kan gjennomføres uten at nytt samtykke innhentes. Hensynet til avgivernes velferd og integritet er godt ivaretatt i prosjektet. Vedtak: Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningloven § 15. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen. Tillatelsen gjelder til 31.12.2016. Av dokumentasjons- og oppfølingshensyn skal opplysningene likevel bevares til 31.12.2021. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. Nye generelle biobanker Ingen nye generelle biobanker Dispensasjon fra taushetsplikt Ingen dispensasjon fra taushetsplikt Oppfølging Oppfølging av prosjekt/biobank - endring 2010/260 Inter- and intra-generational transmission of risk: A life-course epidemiological study on perinatal and adult outcomes Avsender: Øyvind Næss Forskningsansvarlig: Nasjonalt folkehelseinstitutt Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Dokumentnummer: 2010/260-15 Dokumenttittel: Nye prosjektmedarbeidere - Nye analyser av innsamlete prosjektdata - Endring i inklusjons- og eksklusjonskriterier Dokumentkategori: Prosjektendring Vurdering: Vi viser til to søknader om prosjektendring, begge datert 25.01.2015, for ovennevnte forskningsprosjekt. Søknadene ble behandlet av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst C) i møtet 26.03.2015. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven (hfl.) § 10, jf.forskningsetikklovens § 4. Prosjektomtale Prosjektet er en befolkningsbasert registerstudie basert på data fra folke-og boligtellinger 1960-2001, Utdanningsregisteret, Skatteregisteret, Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Fødselsregisteret og CONOR. Formålet med registerkoblingen er å si noe om forholdet mellom sosioøkonomiske faktorer og helse. Prosjektet har tidligere hatt dispensasjon fra taushetsplikt fra Sosial-og helsedepartementet, samt konsesjon fra Datatilsynet til behandling av helseopplysninger for kobling av filer og opprettelse av avidentifisert forskningsfil. I vedtak datert 18.02.10 godkjente REK koblinger til Folkeregisteret (endring i sivilstand/årlig informasjon om sivilstand) og Skatteregisteret (årlig inntekts-og formuesopplysninger), i tillegg til at prosjektperioden ble forlenget til 31.12.2014. REK forutsatte at samtlige vilkår satt av Helsedirektoratet og Datatilsynet for studien ble videreført, og det vises konkret til at publisering må gis en slik form at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes og at data ikke aggregeres på så små grupper at avidentifisering blir illusorisk. Den 17.10.2012 godkjente REK en utvidelse av prosjektet til også å omfatte ikke-kromosomale fødselsdefekter og svangerskapskomplikasjoner. Prosjektendring 1 De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer og består av -Ny(e) prosjektmedarbeider(e). -Nye analyser av innsamlete prosjektdata. -Endring i inklusjons- og eksklusjonskriterier. Endringene dreier seg om sammenhenger mellom psykiske lidelser (schizofreni, affektive lidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser, rusmisbruk) og dødelighet. Man vil benytte den eksisterende koblingen mellom Dødsårsaksregisteret, Medisinsk Fødselsregister, CONOR og FD-trygd, og målsetting for prosjektet utvides til å omfatte personer med psykiske lidelser. Som begrunnelse for å inkludere pasienter med alvorlige psykiske lideler, anføres at studier fra andre skandinaviske land viser at personer med alvorlige psykiske lidelser har 10-20 år redusert levetid i forhold til normalbefolkningen. Ettersom man foreløpig vet for lite om hvilke faktorer som har størst betydning for den økte dødeligheten, og man heller ikke vet hvordan situasjonen er i Norge, anses det derfor svært viktig å inkludere pasienter med alvorlige psykiske lidelser i videre forskning på somatisk sykelighet og dødelighet. Prosjektendring 2 De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer og består av -Ny(e) prosjektmedarbeider(e) som angitt -Nye analyser av innsamlete prosjektdata Endringene dreier seg om innvandrere og risikofaktorer for selvmord. Ettersom datakildene allerede er i prosjektet, søkes det kun om tillatelse til å analysere data. Helsemyndighetenes ønske om å styrke kunnskapsgrunnlaget for selvmord og sosial ulikhet, og med særlig hensyn til innvandrere, anføres som begrunnelse for omsøkte endringer. Det vises til at man i dag har svært lite kunnskap om forekomsten av selvmord og risikofaktorer for selvmord blant innvandrere. Man vet også lite om hvordan forekomsten av selvmord i ulike sosioøkonomiske grupper har utviklet seg over tid i Norge. Vurdering Komiteen finner ikke å kunne godkjenne prosjektendringene. Helseforskningsloven § 11 annet ledd har følgende ordlyd: «Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk avgjør om søknaden skal innvilges. Dersom endringene av prosjektet er så store at det må anses å være et helt nytt prosjekt, kan den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk bestemme at det må søkes om forhåndsgodkjenning etter § 9, jf § 10, på nytt». Etter komiteens oppfatning er det her tale om store endringer som ikke er omtalt i opprinnelig protokoll. Hensett til at det over tid har skjedd en gradvis utvidelse av prosjektet, mener komiteen at prosjektendringene er av en slik karakter at de bør søkes som nye selvstendige prosjekter. Komiteen påpeker for øvrig at selvmordsproblematikk er tatt opp i flere omsøkte prosjekter, og komiteen anbefaler derfor samkjøring med eget institutt. Vedtak: Komitéen godkjenner ikke endringsmeldingene, jf. helseforskningslovens § 11 annet ledd. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf.helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29. Dokumentnummer: 2010/260-16 Dokumenttittel: Nye prosjektmedarbeidere - Nye analyser av innsamlete prosjektdata Dokumentkategori: Prosjektendring Vurdering: Vi viser til to søknader om prosjektendring, begge datert 25.01.2015, for ovennevnte forskningsprosjekt. Søknadene ble behandlet av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst C) i møtet 26.03.2015. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven (hfl.) § 10, jf.forskningsetikklovens § 4. Prosjektomtale Prosjektet er en befolkningsbasert registerstudie basert på data fra folke-og boligtellinger 1960-2001, Utdanningsregisteret, Skatteregisteret, Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Fødselsregisteret og CONOR. Formålet med registerkoblingen er å si noe om forholdet mellom sosioøkonomiske faktorer og helse. Prosjektet har tidligere hatt dispensasjon fra taushetsplikt fra Sosial-og helsedepartementet, samt konsesjon fra Datatilsynet til behandling av helseopplysninger for kobling av filer og opprettelse av avidentifisert forskningsfil. I vedtak datert 18.02.10 godkjente REK koblinger til Folkeregisteret (endring i sivilstand/årlig informasjon om sivilstand) og Skatteregisteret (årlig inntekts-og formuesopplysninger), i tillegg til at prosjektperioden ble forlenget til 31.12.2014. REK forutsatte at samtlige vilkår satt av Helsedirektoratet og Datatilsynet for studien ble videreført, og det vises konkret til at publisering må gis en slik form at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes og at data ikke aggregeres på så små grupper at avidentifisering blir illusorisk. Den 17.10.2012 godkjente REK en utvidelse av prosjektet til også å omfatte ikke-kromosomale fødselsdefekter og svangerskapskomplikasjoner. Prosjektendring 1 De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer og består av -Ny(e) prosjektmedarbeider(e). -Nye analyser av innsamlete prosjektdata. -Endring i inklusjons- og eksklusjonskriterier. Endringene dreier seg om sammenhenger mellom psykiske lidelser (schizofreni, affektive lidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser, rusmisbruk) og dødelighet. Man vil benytte den eksisterende koblingen mellom Dødsårsaksregisteret, Medisinsk Fødselsregister, CONOR og FD-trygd, og målsetting for prosjektet utvides til å omfatte personer med psykiske lidelser. Som begrunnelse for å inkludere pasienter med alvorlige psykiske lideler, anføres at studier fra andre skandinaviske land viser at personer med alvorlige psykiske lidelser har 10-20 år redusert levetid i forhold til normalbefolkningen. Ettersom man foreløpig vet for lite om hvilke faktorer som har størst betydning for den økte dødeligheten, og man heller ikke vet hvordan situasjonen er i Norge, anses det derfor svært viktig å inkludere pasienter med alvorlige psykiske lidelser i videre forskning på somatisk sykelighet og dødelighet. Prosjektendring 2 De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer og består av -Ny(e) prosjektmedarbeider(e) som angitt -Nye analyser av innsamlete prosjektdata Endringene dreier seg om innvandrere og risikofaktorer for selvmord. Ettersom datakildene allerede er i prosjektet, søkes det kun om tillatelse til å analysere data. Helsemyndighetenes ønske om å styrke kunnskapsgrunnlaget for selvmord og sosial ulikhet, og med særlig hensyn til innvandrere, anføres som begrunnelse for omsøkte endringer. Det vises til at man i dag har svært lite kunnskap om forekomsten av selvmord og risikofaktorer for selvmord blant innvandrere. Man vet også lite om hvordan forekomsten av selvmord i ulike sosioøkonomiske grupper har utviklet seg over tid i Norge. Vurdering Komiteen finner ikke å kunne godkjenne prosjektendringene. Helseforskningsloven § 11 annet ledd har følgende ordlyd: «Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk avgjør om søknaden skal innvilges. Dersom endringene av prosjektet er så store at det må anses å være et helt nytt prosjekt, kan den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk bestemme at det må søkes om forhåndsgodkjenning etter § 9, jf § 10, på nytt». Etter komiteens oppfatning er det her tale om store endringer som ikke er omtalt i opprinnelig protokoll. Hensett til at det over tid har skjedd en gradvis utvidelse av prosjektet, mener komiteen at prosjektendringene er av en slik karakter at de bør søkes som nye selvstendige prosjekter. Komiteen påpeker for øvrig at selvmordsproblematikk er tatt opp i flere omsøkte prosjekter, og komiteen anbefaler derfor samkjøring med eget institutt. Vedtak: Komitéen godkjenner ikke endringsmeldingene, jf. helseforskningslovens § 11 annet ledd. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf.helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29. 2014/2194 Farmakokinetikk og farmakodynamikk av nalokson og remifentanil Dokumentnummer: 2014/2194-7 Dokumenttittel: Vedlagt endringsmelding og informasjonsskriv Dokumentkategori: Annet/Generell henvendelse Avsender: Ola Dale Forskningsansvarlig: NTNU/DMF Biobank: Eudra CT nr: 2014-005348-16 Prosjektomtale (Opprinnelig) I Norge dør ca 250 personer årlig av opioidoverdose. Nasal nalokson er foreslått som alternativ til dagens intravenøse/intramuskulære behandling. Nasal administrasjon er enkel og kan brukes av legfolk. Den fjerner risikoen for at ambulansepersonell utsettes for blodsmitte fra en risikogruppe. Det finnes få gode studier av nasalt naloksons farmakologi blant annet fordi man har brukt sprayer med for lav naloksonkonsentrasjonen for slik bruk. Vi har utviklet en egnet nasal naloksonspray, og vil i dette prosjektet studere forholdet mellom blodkonsentrasjoner (både arterielt og venøst) og virkning. Studien gjøres under infusjon av opioidet remifentanil i friske frivillige. Hovedmålet er å bestemme tidsforsinkelsen fra blod til virkested i hjernen, og beskrive mulige forskjeller i venøse og arterielle blod¬konsentrasjoner. Dette er sentral kunnskap for medikamenter som brukes i akuttmedisinen. Målinger gjøres også for å kvalitetssikre metoden som brukes for infusjon av remifentanil. Vurdering: Saksgang Vi viser til søknad om prosjektendring datert 14.03.2015 for ovennevnte forskningsprosjekt. Søknaden ble av leder vurdert som ikke egnet til vurdering på delegert fullmakt, og søknaden ble derfor undergitt komitebehandling i møtet 26.03.2015. Vurdering Komiteen behandlet og godkjente prosjektsøknaden i desember 2014. I henhold til søknad ville man i studien studere forholdet mellom arterielle og venøse blodkonsentrasjoner og virkning. Man skulle gi nalokson nesespray, måle blodkonsentrasjoner og bestemme tidsforsinkelsen fra blod til virkested i hjernen (ke0). (The first order plasma–effect-site equilibration rate constant (ke0) links the pharmacokinetics (PK) and pharmacodynamics (PD) of a given drug.) Statens legemiddelverk (SLV) påpekte at det i hvert fall i visse dyr var en spesielt rask transport av legemidler fra nese til hjerne langs n. olfactorius (nose-to brain-transport). Man vet ikke om det finner sted hos mennesker, men det kan ikke utelukkes. Prosjektledelsen søkte på denne bakgrunn om prosjektendring, mottatt 24.02.2015. I denne fremgår at man ønsket å gi nalokson i.v. eller i.m. for å få et sikkert mål på ke0. Aller helst ville man gi nalokson både som injeksjon og intranasalt (toveis-studie), for dermed også å se om nose-to brain har betydning her. Man tok videre sikte på halvere dosen av remifentanil. Før komiteen rakk å behandle ovennevnte endringsmelding, ble ny endringsmelding mottatt den 14.03.2015. Som følge av at man i prosjektet ikke har nok personell/ressurser til å gjøre en toveisstudie, trekkes endringsmelding av 24.02.2025. Følgende endringer er beskrevet i sist mottatte endringsmelding: 1. Man vil nå gi nalokson i.v. 2. Smerteterskelmålingene tas ut og man konsentrerer seg om pupillometri. 3. Dosen av remifentanil halveres. 4. Tiden med remifentanil kortes ned. 5. Inklusjonskravene med hensyn til hemoglobin forandres. Komitéen har, forutsatt at hensikten er å studere ke0 for nalokson, ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Komiteen vil dog gi uttrykk for at det er synd at man ikke har anledning til å gjennomføre toveis-studien. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningsloven § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmelding og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. Oppfølging av prosjekt/biobank - klage 2014/2352 Risiko for kreft hos pasienter med adenomer Dokumentnummer: 2014/2352-4 Dokumenttittel: Vedlagt klage på vedtak og informasjonsskriv Dokumentkategori: Annet/Generell henvendelse Avsender: Mette Kalager Forskningsansvarlig: UiO Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Kreft i tykktarmen og endetarmen (tarmkreft) er den vanligste kreftformen i Norge og den kreftformen som forårsaker nest flest kreftdødsfall. Mange tilfeller av tarmkreft utvikles over lang tid fra forstadier, kalt adenomer. Ved screening med kikkertundersøkelse finner og fjerner vi adenomer hos om lag 25% av de som møter. Vi deler inn adenomer i høy- og lav risiko adenomer basert på anerkjente risikofaktorer som størrelse, antall adenomer, grad av dysplasi og villøs komponent. Vi har nylig publisert en studie som kan tyde på at disse anerkjente risikofaktorene ikke skiller godt nok på høy og lav risiko for tarmkreft og tarmkreftdød. Vi ønsker derfor for et utvalg av adenompasientene å gå igjennom journalopplysninger, histologiremisser og vevsprøver (både fra adenomene og tarmkreften) for å forsøke og finne bedre risikofaktorer enn de vi kjenner til i dag (aggressivitet av adenomet). På vevsprøvene vil vi utføre molekylære analyser av DNA-, RNA- og protein-baserte markører. Vurdering: Vi viser til klage mottatt 27.02.2015 for ovenevnte prosjekt. Klagen ble behandlet av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst C) i møtet 26.03.2015. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven § 10, jf. forskningsetikklovens § 4. Saksgang Prosjektsøknaden ble første gang behandlet av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst C) i møtet 15.01.2015. Komiteen fant prosjektets forskningsspørsmål nyttig og viktig, men hadde innvendinger til omsøkte fritak fra samtykkekravet for alle pasienter, levende og døde, som inngår i studien. Fritaket ble begrunnet med at man i prosjektet kun vil samle inn informasjon som allerede eksisterer i Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og pasientjournalene. Videre ble det påpekt at nye analyser vil gjøres på allerede fjernede adenomer og oppstått tarmkreft, og at ingen av disse analysene vil kunne skade eller hjelpe akuelle personer. Komiteen var i utgangspunktet innstilt på å kreve samtykke fra forskningsdeltakerene. Som argument ble trukket frem at det ikke er valgfritt å være registrert i Kreftregisteret, og at hensynet til velferd og integritet derfor ikke er tilstrekkelig ivaretatt dersom man kobler til journal uten samtykke. Etter en konkret vurdering landet komiteen imidlertid på en mellomløsning i form av informasjon med reservasjonsadgang. Komiteen godkjente prosjektet på følgende vilkår: «Pasienter som er i live og pårørende til døde pasienter skal informeres om prosjektet og gis reservasjonsadgang. Pasientinformasjonen skal sendes komiteen til godkjenning». Klagens innhold Prosjektleder påklager det oppstilte vilkår om å informere pasienter som er live og pårørende til pasienter som er døde for å gi adgang til reservasjon. Prosjektleder viser til at den potensielle samfunnsnytten i dette prosjektet er stor. Sykdommen som skal undersøkes er av stor betydning for samfunnet, både på grunn av den høye forekomsten i Norge (tarmkreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge og insidensen er raskt økende uten at man vet årsaken), den svært alvorlige prognosen for de som rammes (5 års overlevelsen er under 60 %), og de store økonomiske ressursene som forårsakes av sykdommen for samfunnet. Det vises til at den første delstudien i prosjektet (publisert i N Engl J Med i 2014) har vakt stor internasjonal oppsikt og viser viktigheten, kvaliteten og betydningen av prosjektet for feltet og indikerer derfor etter prosjektgruppens mening den høye forventede samfunnsnytten. For å ta det neste steget i søket etter bedre risikoprediktorer for kolorektal kreft og prognose, er det ifølge prosjektleder av avgjørende betydning å få journalopplysninger og biologisk materiale fra en så komplett som mulig sub-kohort som beskrevet i det nå aktuelle prosjektet (case-kontroll studien). En av de store styrkene med prosjektet er dets populasjonsbaserte design, noe som man risikerer å ødelegge ved å måtte innhente individuell samtykke fra pasienter eller pårørende, noe som er svært vanskelig å gjennomføre i praksis. Etter prosjektgruppens mening utgjør studien en svært liten trussel for velferd og integritet for individet (her pasienter som skal inngå i sub-kohorten). Ingen av pasienten vil utsettes for intervensjoner, kontakt eller andre ulemper. Informasjonen som ønskes er allerede gitt som ledd i diagnostisering og behandling (i pasientjournal og i uttatt vev som lagres rutinemessig ved patologiske avdelinger som har utført diagnostikken for sykdommen). Et viktig aspekt anføres å være at prosjektet og dets resultater ikke vil ha noe innvirkning på pasienters behandling, oppfølging eller prognose, i og med at opplysningene som samles inn ligger langt tilbake i tid. I den forbindelse minnes det om at 13 400 pasienter i grunnkohorten som danner grunnlaget for den planlagte case-control studie (40 800 totalt) allerede er døde (se Løberg et al, NEJM 2014). Det vil si at den en stor andel av pasientene (33 %) er døde og derved ikke tilgjengelig for innhenting av samtykke. Man ber på bakgrunn av ovennevnte om en fornyet vurdering av avveiningene av samfunnsnytte og pasienters velferd og integritet. Dersom komiteen fastholder at pasientene skal gis informasjon med reservasjonsadgang, ber prosjektgruppen om at dette kan bestå i kunngjøring på UiOs nettsider, samt innhenting av opplysninger fra Folkehelseinstituttets register over personer som har reservert seg mot at biologiske prøver som er tatt ved rutineundersøkelser i helsetjenesten blir brukt i forskning (såkalt Register for Biologisk forskningsreservasjon). Man vil da kunne ekskludere potensielle deltagere i prosjektet dersom de har reservert seg ved melding til Register for Biologisk forskningsreservasjon. Prosjektgruppen anser personlig og direkte kontakt i form av brev eller annen personlig melding til alle pasienter i kohorten og til pårørende for de om lag 33 % av pasienter som er døde, som praktisk helt urealistisk å gjennomføre. De mener videre at det vil være problematisk med hensyn til datasikkerhet, personvern og integritet og velferd for pasienter og ikke minst pårørende, om man skulle få tilgang til detaljerte opplysninger om navn, adresse, slektsstatus i forhold til pasienten osv. Disse data vil man måtte få fullt identifiserbart fra SSB, noe som anses uheldig med hensyn til datasikkerhet og individets rettigheter. Prosjektgruppen ønsker derfor å unngå dette. Det påpekes videre av mange av pasientene er døde for en god stund siden (mange har vært døde i flere eller mange år) og det anføres at det vil være svært vanskelig å finne de rette pårørende som vil kunne svare på henvendelsen. Komiteens vurdering Komiteen mener klager har gitt en god begrunnelse på hvorfor det er vanskelig å informere pårørende til de som er døde. I medhold av forvaltningsloven § 34 finner komiteen derfor delvis å kunne omgjøre sitt vedtak av 10.02.2015, og frafaller vilkåret om informasjon med reservasjonsadgang for pårørende til døde pasienter. Dette innebærer at helseopplysninger og humant biologisk materiale som omsøkt, jf. helseforskningsloven §§ 28 og 35, kan benyttes i prosjektet uten hinder av lovpålagt taushetsplikt. Når det gjelder pasienter som er i live, finner komiteen ikke grunnlag for å omgjøre sitt vedtak. Vilkåret om informasjon med reservasjonsadgang opprettholdes. Den av klagers skisserte løsning med reservasjonsrett ved å lenke til reservasjonsregisteret ved FHI og informere på UIO sin nettside, anses ikke tilstrekkelig. Komiteen mener informasjon skal formidles ved brev til den enkelte pasient. Som det også fremgår av vilkår for godkjenning, jf. vedtak av 10.02.2015, skal pasientinformasjonen sendes komiteen til godkjenning. Vedtak: reservasjonsadgang for pårørende til døde pasienter. 2.Vilkåret om informasjon med reservasjonsadgang for pasienter som er i live opprettholdes. 3.Informasjon med reservasjonsadgang skal gjennomføres ved brev til den enkelte pasient. 4.Pasientinformasjonen skal sendes komiteen til godkjenning. I henhold til helseforskningsloven § 10 tredje ledd oversendes klagen vedrørende vedtakets punkt 2-4 til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM) for endelig vurdering, jf. lov 30.juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning § 4. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Oppfølging av prosjekt/biobank - rapport Ingen oppfølging av prosjekt/biobank - rapport Oppfølging av prosjekt/biobank - tilbakemelding 2014/1149 Nasjonale og internasjonale registerstudier av autisme Dokumentnummer: 2014/1149-4 Dokumenttittel: Svar på spørsmål fra komiteen Dokumentkategori: Tilbakemelding Avsender: Camilla Stoltenberg Forskningsansvarlig: Nasjonalt folkehelseinstitutt Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Nasjonalt folkehelseinstitutt søker om godkjenning til å gjennomføre et forskningsprosjekt som omfatter registerstudier av autisme. Formålet er å bruke generasjonsdata til å studere assosiasjonen mellom autisme og ulike risikofaktorer knyttet til arv og miljø. Det er dessuten ønskelig å delta i det internasjonale registersamarbeidet "Multigenerational Familial and Environmental Risk for Autism" (MINERvA). MINERvAnettverket inkluderer sju forskjellige land/delstater (California, Danmark, Finland, Israel, Norge, Sverige og Vest-Australia), som hver og en bidrar med nasjonale registerdata gjennom kun et begrenset antall utvalgte variabler. Dette innebærer en utvidelse og videreføring av et tidligere internasjonalt registersamarbeid knyttet til autismeforskning, og Norge vil ha en svært aktiv rolle i forskningsarbeidet (inkludert statistisk dataanalyse og artikkelskriving). Forskningsmålene for prosjektet som det søkes godkjenning for, er beskrevet i den vedlagte prosjektprotokollen. Vurdering: Komiteen behandlet prosjektet første gang i møtet 19.08.2014, og utsatte den gang å fatte vedtak. Den foreliggende informasjon ble ikke ansett tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen hadde en del merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden. Fra komiteens brev til prosjektleder datert 10.09.2014 siteres: «Prosjektet heter Nasjonale og internasjonale registerstudier, men det foreligger ingen protokoll for nasjonale studier. Komiteen kan heller ikke se at det er fremsatt spesifikke «norske» hoved-eller delhypoteser; søknaden inneholder kun vage hentydninger til studier som er tenkt gjennomført i Norge. Eksempler på dette er under søknadens del 2.c- Forskningsmetode, hvor det angis: Prosjektets to hovedmål er å studere: 1) familiære og miljømessige bidrag til gjentagelsesrisiko for autisme. 2) overføring av risiko for autisme mellom generasjoner. Et konkret delmål vil for eksempel være å studere sammenhengen mellom foreldres og besteforeldres immigrasjonsstatus og landbakgrunn/fødeland og risikoen for utvikling av autisme hos indeksbarn. Komiteen vil her påpeke at disse målene med prosjektet er hentet ut av den internasjonale protokollen. Komiteen vil også påpeke at selv om søker selv angir at den ovennevnte delhypotesen er konkret, er den ikke gitt noe konkret innhold gjennom en protokoll som beskriver hva som vil foregå i Norge. Det gjør at man sitter igjen med et inntrykk av at man her ønsker en svært lite konkretisert, og også vidtrekkende, godkjenning. I henhold til helseforskningslovens § 10 skal REK foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering av prosjektet, og vurdere om prosjektet oppfyller kravene stilt i denne loven. Komiteen kan ikke gjøre en slik vurdering uten at hypoteser og forskningsspørsmål for den norske delen er avklart, og uten at det er gitt en vurdering av både innhold i- og antall delstudier på materialet. Komiteen imøteser en avklaring/redegjørelse for forholdet mellom nasjonal og internasjonal protokoll, herunder innsendelse av protokoll for den norske del av studien. Prosjektet innebærer en stor innhenting og sammenstilling av opplysninger. Det angis 580.0000 indeksbarn, noe som tilsier opplysninger fra alt mellom 1,5 til et uvisst antall millioner personer, da opplysninger fra slektninger også vil inkluderes. Søknaden oppgir ikke det reelle tallet personer det skal hentes ut opplysninger om. Variabellisten er svært omfattende. Det er autismespekterdiagnoser som er fokus for prosjektet, og det angis i søknaden at pasientene i prosjektet er alle «indeksbarn» registrert med en autismediagnose (inkludert alle sub-typer innen autismespekteret) i Norsk pasientregister i perioden 20082013 (hvis mulig). Komiteen viser her til helseforskningslovens § 32: Behandling av helseopplysninger i medisinsk og helsefaglig forskning skal ha uttrykkelige angitte formål. Helseopplysningene skal være relevante og nødvendige for å nå forskningsprosjektets formål. Komiteen ber om en begrunnelse av hvorfor utvalget skal gjøres på barn født mellom1998 og 2007, samt deres slektninger. Komiteen ber om at det omfattende spekteret av variabler kommenteres. Komiteen ber også om en begrunnelse for hvorfor ikke utvalget kan begrenses til barn med autismespekterdiagnose fra NPR, samt deres slektninger, for å oppfylle formålet med prosjektet. Når det gjelder deling av opplysninger, legger komiteen til grunn at gjeldende regler i helseforskningsloven følges. Komiteen ber i den forbindelse om en bedre redegjørelse for den beskrevne iWap-løsningen.» Prosjektleders tilbakemelding ble mottatt 27.02.2015. Prosjektet er vurdert av komiteen i møtet 26.03.2015. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven § 10, jf. Forskningsetikkloven § 4. Komiteens vurdering Komiteen viser til prosjektleders tilbakemelding på etterspurt forskningsprotokoll, begrunnelse for omfattende utvalg og en nærmere redegjørelse for i-wap løsningen. Opprettelse av register eller prosjekt Til den første merknaden om det nasjonale prosjektet meddeler prosjektleder at de nasjonale studiene utgår. Begrunnelsen er at det primære formålet med prosjektet er «de internasjonale studiene» gjennom deltakelsen i MINERvA-samarbeidet. Data fra Norge gjøres tilgjengelig gjennom en ny type programvare (VIPAR) som innebærer at data ikke skal utføres og lagres permanent et annet sted, men forblir lagret lokalt i respektive land. For komiteen blir det et spørsmål om denne måten å gjøre data tilgjengelig på blir omfattet av helseforskningsloven. Data omfatter ikke data fra biologisk materiale og ikke data om medikamentbruk. Data vil gjøres tilgjengelig i avidentifisert form. I henhold til helseforskningslovens § 37 kan slike data også overføres til land utenfor EØS dersom kopling til personidentifikasjon ikke kan skje så lenge opplysningene befinner seg i vedkommende land. Og det er nettopp løsningen som VIPAR benytter. Tilgjengeliggjøringen av data fra Norge inngår heller ikke i et spesifikt forskningsprosjekt, med en spesifikk vitenskapelig protokoll. Data gjøres tilgjengelig fra en rekke land i en internasjonal database (register) for muligheten til å utføre en rekke registerbaserte forskningsprosjekter. Disse forskningsprosjektene har ingen spesifikk protokoll, men er utformet som ledd i en strategisk plan for autismerelaterte prosjekter, hvor man nyttiggjør seg data fra hverandre innenfor et definert nettverk fra syv land. I tillegg til å sammenføre data fra ca 20000 ASD – og familierelaterte data over tre generasjoner, skal data fra fødselsregistre innen bestemte kohorter gjøres tilgjengelige, estimert til data fra ca 4,5 millioner fødsler fra de deltakende landene i perioden 1998-2007. Det er formulert fire overordnete vitenskapelige målsetninger for hva man ønsker avklart. Innen et folkehelseperspektiv fremheves betydningen av karakterisering av høyrisikogrupper, modifiserbare risikofaktorer og nærmere forståelse av mekanismene for autismens etiologi. Det er ikke angitt noen sluttdato for registerstudiene. Komiteens foreløpige vurdering er at data innsamles til – eller gjøres tilgjengelig for - et internasjonalt register. Helseforskningsloven forutsetter imidlertid at det gis godkjenning til prosjekter som har et avgrenset formål med en vitenskapelig protokoll og at det er avgrenset i tid. REK har ikke hjemmel til å godkjenne opprettelse av et generelt og permanent helseregister uten tilknytning til et konkret forskningsprosjekt. Før vi tar en endelig beslutning vil vi gjerne høre prosjektleders vurdering av prosjektet som opprettelse av et register med nye muligheter for å gjøre data tilgjengelig med en ny type teknisk plattform. Komiteen har også valgt å knytte kommentarer til spørsmål om omfang og utvalg, samt programvaren, men disse er kun relevante hvis prosjektet som sådan faller innenfor helseforskningslovens område og hva REK har kompetanse til å godkjenne. Men også omfanget av data, ikke minst fra kontrollgruppen, reiser det samme spørsmål om data til register eller til et avgrenset forskningsprosjekt. Omfang og utvalg av data Komiteen stilte spørsmål ved begrunnelsen for at man ikke kan begrense utvalget til barn med autismespekterdiagnose, samt deres slektninger i tre generasjoner. Forklaringen i tilbakemeldingen er at det trengs en kontrollgruppe som består av barn uten en slik diagnose (og deres slektninger i tre generasjoner). Bare for Norge omfatter denne kontrollgruppen data fra ca 4,2 millioner personer. Hensikten er bl.a. å kunne foreta sammenligninger av risiko for autismespekterforstyrrelser basert på ulike typer og grader av eksponering samt å estimere gjentagelsesrisiko. Alle deltakende land vil på litt ulike måter bidra med data fra like store eller større kontrollgrupper hvor data fra fødselsregistre blir koblet med en rekke andre registre. Komiteen innser at det for formålet med det internasjonale registeret er hensiktsmessig og berettiget å få tilgang til et så omfattende og fullstendig kontrollmateriale som mulig. Det støter imidlertid an mot helseforskningslovens hovedregel for behandling av helseopplysninger om «uttrykkelige angitte formål» og at alle data (også i kontrollgruppen) skal være relevante og nødvendige. Men det vanskeliggjøres igjen av at MINERvA ikke er definert som ett forskningsprosjekt, men som et register for svært store mengder data som kan benyttes i ulike forskningsprosjekter i henhold til overordnete mål og strategiske planer. Komiteens anliggende ville, under normale forhold, være å begrense kontrollgruppen, utvalg av variabler og hvilke registre det er relevant og nødvendig å koble data med. Komiteen innser imidlertid at det er uhensiktsmessig å sette begrensende vilkår for tilgjengeliggjøringen av data i et meget stort anlagt internasjonalt register. VIPAR – programvare for å gjøre data tilgjengelig i et internasjonalt register Til det siste spørsmålet om deling av opplysninger var komiteen særlig opptatt av personvern. Komiteen takker for redegjørelsen for en videreutviklet programvare, kalt VIPAR, som nå også er gjort tilgjengelig for akademisk bruk. VIPAR er bl.a. utarbeidet for å sikre personvern på bedre måter enn hva som har vært tilgjengelig gjennom såkalte cloud teknologier (for eksempel drop box). Med VIPAR forblir datasett oppbevart permanent lokalt, men gjøres tilgjengelig i en mesterserver med begrenset tilgang. Fra komiteens side kan det være liten tvil om at denne programvaren gir bedre og sikrere bruk enn det som tidligere har vært tilgjengelig. Derfor har komiteen heller ikke betenkeligheter med hvordan data «deles». I ordets rette forstand deles de heller ikke lenger, men gjøres tilgjengelige i mesterserveren med betryggende informasjonssikkerhet. Vedtak: Konklusjon Komiteen utsetter behandling av saken og imøteser prosjektleders svar angående komiteens innvendinger mot at prosjektet kan sies å være et forskningsprosjekt med et tilhørende register. For komiteen fremstår MINERvA som et internasjonalt register som samler og deler data som kan benyttes til en rekke forskjellige forskningsprosjekter. 2014/1717 Barn av kvinner som bruker metadon eller buprenorfin i svangerskapet: en undersøkelse av barns nevrokognitive funksjoner Dokumentnummer: 2014/1717-4 Dokumenttittel: Svar på spørsmål fra komiteen Dokumentkategori: Tilbakemelding Avsender: Carolien Konijnenberg Forskningsansvarlig: Universitet i Oslo Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Flere studier har undersøkt effektene av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) på fødselsutfall og neonatal abstinens syndrom (NAS), men det er en mangel på longitudinelle studier. Målsettingen med denne studien er å undersøke hvordan barn eksponert for metadon eller buprenorfin i fosterlivet utvikler seg på lang sikt, med et fokus på nevrokognitiv utvikling. Studien vil bruke elektroencefalogram (EEG) for å måle hjernens funksjon. I tillegg vil det bli administrert et testbatteri bestående av kognitive tester, måling av øyebevegelser, og kortisolprøver. EKUP (enheten for kognitive utviklingspsykologi) og SERAF (senter for rus- og avhengighetsforskning) har tidligere fulgt opp en kohort med barn (N=38) født av mødre i LAR frem til skolealder og sammenlignet dem med en lav-risiko gruppe (N=36). Med denne oppfølgingsstudien ønsker vi å følge opp barna på nytt ved 9-10 års alder og kartlegge hvordan de utvikler seg på lang sikt. Vurdering: Komiteen behandlet prosjektet første gang i møtet 21.10.2014, og utsatte den gang å fatte vedtak. Den foreliggende informasjon ble ikke ansett tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen hadde en del spørsmål til protokollen, formulert således: 1. Komiteen ber om en detaljert beskrivelse av hvordan testbatteriet er tenkt gjort. Uavhengig av det aspektet, ber komiteen om en reell vurdering av tidsbruk i prosjektet. 2. Komiteen ber om en tilbakemelding på hvor mye barna vet om sin egen situasjon. 3. Komiteen ber om en refleksjon omkring tilbakemelding til barna; både i forhold til resultater fra undersøkelsene og i forhold til den situasjonen barna befinner seg i (mors rusmiddelbruk). Komiteen vil ha en langt mer nøyaktig angivelse av hva den individuelle tilbakemeldingen vil inneholde. 4. I henhold til barneloven skal barn også ha informasjon. Komiteen ber om en redegjørelse for hvordan både bakgrunn og formål vil kommuniseres. Komiteen ber videre om at det utarbeides et eget informasjonsskriv til barna, tilpasset deres utviklingsnivå. 5. Komiteen har videre en del kommentarer til det fremlagte informasjonsskriv. I annet avsnitt på første side sies det innledningsvis «Vi håper dere kan tenke dere å delta i studien». Komiteen mener det bør være større fokus på frivilligheten ved deltakelse, og anbefaler at ordlyden endres. 6. Komiteen gjør videre oppmerksom på at barn under 16 år ikke selv skal underskrive samtykke til forskningsdeltakelse. Dersom foreldreansvaret er felles, må begge foreldres samtykke innhentes. Det må videre opplyses om retten til sletting av opplysninger dersom man trekker seg fra studien, og det må fremgå at deltakerne er dekket gjennom ordningen med Norsk pasientskadeerstatning. Informasjonsskrivet bes revidert i henhold til ovennevnte. Prosjektleders tilbakemelding ble mottatt 03.02.2015. Prosjektet er vurdert av komiteen i møtet 26.03.2015. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven § 10, jf. Forskningsetikkloven § 4. Prosjektleders tilbakemelding Testbatteriet vil bli gjennomført som følgende (vi har valgt å ta ut eyetracking oppgaven): 9:00 Introduksjon, spørsmål, cortisol prøve 1 9:30: EEG (30 min), cortisol prøve 2 10:00: CANTAB – del 1 (15 min), cortisol prøve 3 10:15 Pause 10:30: WISC IV – del 1 (3 oppgaver, 25 min) 10:55: CANTAB – del 2 (20 min) 11:15 Pause 11:30: WISC IV – del 2 (4 oppgaver, 25 min) 11:55 Pause 12:40 CANTAB – del 3 (20 min) 13:00 BENDER (15 min) 13:15 Pause 13:30 TOMAL-2 (30 min) 14:00 Children’s gambling task (15 min) 14:15 Debriefing Mens barnet utfører testene vil mødrene bli spurt om å fylle ut to skjemaer (BRIEF og CBCL) som tar cirka 30 min. Vi tilpasser antall pauser og pauselengde ut fra barnets behov. De fleste barna som er med i studien har ikke blitt informert av foreldrene om at de har blitt eksponert for metadon/subutex i svangerskapet. De har også ikke blitt informert om mors rusmiddel historikk eller at mor er med i LAR. Mange er informert om at mor bruker medisiner, så at hun ikke blir syk. I forhold til den situasjonen barna befinner seg i (mors OMT bruk), vil vi ikke informere barn om at mor bruker opiater eller at barna har blitt eksponert i svangerskapet. Dette vil muligens gjøre barna unødvendig redd, i tillegg ønsker de fleste foreldre ikke at barna blir informert om dette. Likt som ved 8-års oppfølging vil vi informere barna om at de har vært med i en studie fra fødsel av og at vi nå gjerne vil se hvordan det går med dem nå at de har blitt 9/10 år. I forhold til resultater fra undersøkelsen skal vi snakke med barn om hva de har gjort, og hva de synes var lett eller vanskelig. Vi kommer ikke til å gi dem en tilbakemelding på skåre eller om de faller innenfor eller utenfor normen på oppgavene. På slutten av dagen snakker vi generelt om hvordan det har gått, hvordan de opplevde oppgavene og nevner vi noe de var spesielt flinke i. Vi ønsker at hele dagen blir til en positiv opplevelse for barna ved å fokusere mest på det som gikk bra. Barna vil få et eget informasjonsskriv som har nå blitt lagt ved søknaden. Som skrevet tidligere kommer vi ikke informerer barn om LAR-statusen, men vi forteller dem at de har vært med i en studie fra fødsel av hvor vi ser hvordan ulike barn utvikler seg og at vi når gjerne vil se hvordan det går med dem nå at de har blitt 9/10 år. Som anbefalt av komiteen har setningen ‘Vi håper dere kan tenke dere å delta i studien’ blitt slettet fra informasjonsskrivet. I tillegg blir det nå nevnt på første siden at påmelding er frivillig. Samtykkeskjemaet har blitt tilpasset så at det ikke lenger virker som at barna selv skal underskrive samtykke. I tillegg er det nå plass for begge foreldre/foresatte å samtykke. Retten til sletting av opplysninger dersom man trekker seg fra studien er nå nevnt i samtykke. Informasjonsskrivet gir nå også opplysninger om at deltakerne er dekket gjennom NPE. Vurdering Mona Bekkhus erklærte seg inhabil og fratrådte under komiteens behandling av prosjektet. Komiteen takker for redegjørelsen, som i hovedsak besvarer komiteens merknader på en oppklarende måte. Det er gitt en oversiktlig og grei plan for gjennomføringen av testbatteriet, og man har etterkommet komiteens anbefalinger vedrørende informasjonsskriv. Man skal se på nevrokognitive funksjoner hos barn med blant annet WISC (intelligenstest) og andre verktøy. Det kan ikke utelukkes at det gjennom testene kan avdekkes ulike kognitive vansker, eksempelvis lærevansker, og komiteen forutsetter derfor at det utarbeides en plan for tiltak, slik at disse barna får adekvat oppfølging og utredning. Komiteen har etter dette ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå fremstår. Komiteen finner videre å kunne godkjenne det reviderte informasjonsskriv. Vedtak: Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningslovens §§ 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 01.12.2017. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares til 01.12.2022. Opplysningene skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2014/1749 HPT aksens dysfunksjon i Down Syndrom - en risikofaktor for senere utvikling av Alzheimer Demens Dokumentnummer: 2014/1749-5 Dokumenttittel: Svar på spørsmål fra komiteen Dokumentkategori: Tilbakemelding Avsender: Ira Haraldsen Forskningsansvarlig: OUS Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Alzheimers sykdom (AD) er en betydelig sykdomsutfordring for samfunnet. WHO anslår at mer enn 30 millioner mennesker lider av AD globalt, og en dobling forventes i 2030. En utfordring i diagnostisering er mangelen på tidlige diagnostiske markører. Prosjektet er basert på nylige oppdagete effekter av kjønnshormoner på AD. GnRH (Gonadotropinfrigjørende hormon) er et nevrohormon som bl.a. påvirker hippocampus, et hjerneområde som affiseres tidlig i utviklingen av AD. Uttrykk og funksjon av hippocampale GnRH-reseptorer endres ved AD, og vår egen nyere forskning tyder på at endringen inntreffer tidlig i sykdomsforløpet. En måte å bekrefte hypotesen er å vurdere HPG-akse dysfunksjon hos personer med økt risiko for utvikling av AD, som personer med Downs syndrom (DS), hvorav 75% har utviklet AD ved 60 år. Ved å undersøke avleiringer i hjernen samt undersøkelser av kognitiv funksjon, ønsker vi å identifisere sammenheng mellom funksjonssvikt og 10-20 år tidligere begynnende hormonforandringer. Vurdering: Saksgang Komiteen behandlet prosjektet første gang i møtet 21.10.2014, og utsatte den gang å fatte vedtak. Den foreliggende informasjon ble ikke ansett tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen hadde følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: «Komiteen mener det er vanskelig å se om hypotesen i prosjektet dreier seg om Alzheimerutvikling hos personer med Downs syndrom, eller om Alzheimer sykdom generelt. Prosjektbeskrivelsen i søknaden ser ut til å ha et generelt Alzheimerutgangspunkt, og dette er etter komiteens mening etisk utfordrende. En etisk utfordring dreier seg om uvalget, det vil si at trisomi 21 her primært fungerer som et kriterium for å utvikle en modell. Videre forstår komiteen det slik at begynnende demensutvikling vil være et inklusjonskriterium. Kriterier for forskning på personer uten samtykkekompetanse vil således også være en utfordring i prosjektet. Komiteen viser til helseforskningsloven § 18, som sier at forskning som inkluderer personer uten samtykkekompetanse bare kan finne sted dersom det er grunn til å anta at resultatene av forskningen kan være til nytte for den aktuelle personen eller for andre personer med samme aldersspesifikke lidelse, sykdom, skade eller tilstand. Selv om søker for så vidt anfører at det vil være påregnelige fordeler for denne pasientgruppen, kan komiteen ikke se at dette er sannsynliggjort i tilstrekkelig grad Slik komiteen ser det, kan ovennevnte uttrykte bekymring komprimeres i følgende spørsmål; kan denne forskningen gjøres på en annen gruppe? Er formålet reelt sett å forske på demensutvikling hos personer med Downs syndrom? Komiteen ber om en tilbakemelding på dette. Det er for komiteen uklart hvor lenge deltakerne skal følges. Er det slik at man vil gi tilbakemelding på funn, og hvilken beredskap har man i så fall rundt dette? Skal pasientene informeres om eventuelle Alzheimerforandringer som påvises? Komiteen ber om en avklaring av oppfølging/longitudinelt design. Det fremgår av søknaden at humant biologisk materiale som skal innhentes i prosjektet (blodprøver), skal lagres i en tidligere godkjent generell forskningsbiobank ved navn SOBER. Ansvarshavende opplyses å være Ira Haraldsen. Utover dette fremkommer ingen opplysninger, og komiteeen ber om en nærmere redegjørelse for denne biobankens opprettelse og formål, samt samtykkeskriv. Komiteen etterlyser en bredere refleksjon med hensyn til samtykkekompetansen, som komiteen mener er en stor ufordring i prosjektet, jf at pasientene har Downs syndrom og begynnende kognitiv svikt. Komiteen savner en praktisk plan for hvordan vurdering av samtykkekompetanse skal skje, herunder hvordan man skal sikre frivillighet og rett til å avbryte studien underveis. Komiteen imøteser en redegjørelse for disse forhold. Informasjonsskrivet Komiteen mener informasjonens form er godt tilpasset målgruppen, men at skrivet bør være mer konkret i forhold til prosjektet og inklusjonskriteriene, hva som undersøkes og hvorfor og hva pasientene får tilbakemelding om. Videre bør det nevnes hva som skjer ved utilsiktede funn. Det bør også fremgå hvilke forsikringsordninger som gjelder for prosjektet. Etter komiteens mening bør det utarbeides et eget samtykkeskriv til subgruppen som skal PET-undersøkes, opplysninger om dette tas bort fra hovedinformasjonsskrivet. Den generelle SOBER biobanken er sparsomt beskrevet, og det må gis mer informasjon om dennes godkjenning, formål og varighet. Komiteen finner det mest hensiktsmessig at det utarbeides et separat info/samtykkeskriv vedrørende inklusjon i den generelle forskningsbiobanken. Det må her klart fremgå formålet med biobanken, hva slags fremtidig bruk det kan bli tale om, at materialet kun kan brukes i fremtidige prosjekter etter REK-godkjenning, at deltakerne har rett til informasjon med hensyn til hvilke prosjekter som har benyttet materiale fra biobanken mv. Komiteen ber om at informasjonsskriv revideres/utarbeides i henhold til ovenstående.» Prosjektleders tilbakemelding ble mottatt 18.03.2015. Prosjektet er vurdert av komiteen i møtet 26.03.2015. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven § 10, jf. Forskningsetikkloven § 4. Prosjektleders tilbakemelding Til komiteens spørsmål om forskningen kan gjøres på en annen gruppe, herunder om formålet reelt sett er å forske på demensutvikling hos personer med Downs syndrom, viser prosjektgruppen til at en klargjøring av forskningshypotesen er nødvendig for å kunne gi et tilfredsstillende svar på dette. Det vises til at det allerede er etablert gjennom klinisk, vitenskapelig forsking at et overveldende flertall av mennesker med Downs syndrom (DS) av typen trisomi 21 utvikler såkalte ”amyloide plakk” i hjernen, en biomarkør for Alzheimers demens. Det er spekulert i hvorvidt dette henger sammen med at -amyloid precursor protein (APP) er lokalisert på kromosom 21. Slikt amyloid plakk kan være tilstede i hjernen uten at kliniske symptomer på demens er tilstedeværende, og de fleste utviklingsmessig normale mennesker over en gitt alder har også en viss mengde av plakk i hjernen. Populasjonen med Downs syndrom har siden 1980tallet bidratt i stor grad til å øke forståelsen rundt Alzheimer-sykdommen. Omtrent 70 % av personer med DS utvikler en demenssykdom etter fylte 60 år, mens omtrent 30 % aldri utvikler sykdommen. Man ønsker å inkludere yngre, ikke-demente forskningspersoner til prosjektet. Videre vil man utforske andre faktorer som kan bidra til forståelsen om hvorfor noen personer med DS utvikler Alzheimer, og hvorfor noen ikke gjør det. For å forsøke å kartlegge disse årsaksmekanismene, vil man i prosjektet se på andre veldokumenterte forstyrrelser hos personer med DS. Ifølge prosjektleder vet man at personer med DS har en GABA/glutamat forstyrrelse i hjernen som blant annet manifesterer seg som epilepsi, og noen studier tyder på at prevalensen av epilepsi øker i populasjonen med økende alder. Personer med DS har også en kjønnshormonforstyrrelse, som blant kan manifestere seg som in- eller dysfertilitet. Det er spekulert i om dysreguleringen av HPG-aksen som setter inn i løpet av overgangsalderen for normalt utviklede menn og kvinner kan fungere som et signal for å promotere nevrodegenerative prosesser. Denne kombinasjonen av utvikling av amyloid plakk, GABA/glutamat forstyrrelse og kjønnshormonsforstyrrelse er kun tilstedeværende hos mennesker med Down syndrom. I prosjektet ønsker man å utforske den potensielle koblingen mellom kjønnshormonforstyrrelser, GABA/glutamat abnormaliteter og begynnende kognitiv svikt/demensutvikling. Denne triaden av symptomer finnes kun hos personer med DS, og dette er også årsaken til at man i dette forskningsprosjektet ønsker å undersøke DS-personer. Når det gjelder komiteens anmodning om avklaring av oppfølging/longitudinelt design, viser prosjektleder til at deltakeren ved eventuelle tilfeldige og dramatiske funn av klinisk betydning på MR- eller PET-undersøkelse (eks.tumor eller lignende), selvsagt vil følges opp ved viderehenvisning til riktig instans gjennom sin fastlege. Hva gjelder funn relatert til en potensiell demensutvikling er per i dag en MR/PET-undersøkelse ikke tilstrekkelig for å sette en Alzheimer-diagnose. Man vil i prosjektet undersøke klinisk ikke-demente personer, og vil derfor i utgangspunktet kun analysere data på gruppenivå. Det poengteres at formålet med prosjektet er for første gang å undersøke hvorvidt de ulike aspektene ved Downs syndrom skissert under punkt 1. (grad av GABA/glutamat-forstyrrelse og grad av kjønnshormonforstyrrelse) kan predikere utviklingen og mengden av amyloid plakk i hjernen på gruppenivå. Dette vil kunne gi kunnskap om viktige forstadier til demensutvikling i DS-gruppen spesielt, og potensielt gjøre det mulig å identifisere en demensutvikling mange år før de adferdsmessige symptomene manifesterer seg. Slike potensielle sammenhenger vil imidlertid også være viktig for den generelle befolkningen, ettersom det å forstå årsakssammenhengene i Alzheimer i bedre grad er viktig og prioritert i et folkehelseperspektiv. Prosjektleder viser til at dersom prosjektgruppens hypotese stemmer, så eksisterer det allerede en etablert, trygg og rimelig eventuell behandling i form av kontraseptiver. Dette vil i teorien gi personer med DS en mer selvstendig livsførsel i lengre tid enn hva som er mulig i dag. I tillegg til disse potensielt diagnostiske fordelene i forhold til en gruppe hvor et stort antall lider under demenssykdom relativt tidlig i livet, fremheves at prosjektet også potensielt vil kunne gi større kunnskap om koblingen mellom demens, kjønnshormonelle endringer og GABA/glutamat forstyrrelser i hjernen. Hva gjelder oppfølging av deltakerne i forskningsøyemed, vises det til at man har besluttet at studien vil være et tverrsnittsstudie. Man vil imidlertid holde muligheten åpen for å sende en ny søknad for en 5-års oppfølging av deltakerne. Når det gjelder komiteens etterlysning av utdypende informasjon om den i søknaden omtalte forskningsbiobank SOBER, viser prosjektleder til at det opprinnelig var tenkt å lagre biologisk materiale i form av blodprøver i biobanken. Etter diskusjon innad i prosjektgruppen har man imidlertid kommet frem til at en lagring av biologisk materiale ikke vil være nødvendig, ettersom pasientene allerede er genetisk undersøkt. Etter komiteens anmodning har prosjektleder reflektert omkring de ulike aspekter rundt deltakernes samtykkekompetanse. Det vises til at man ønsker samtykke fra alle deltakere, og at det blant disse vil det være flere med samtykkekompetanse. I tillegg ønskes samtykke fra potensielle verger. Det erkjennes at forskningsarbeid med personer med nedsatt samtykkekompetanse er et etisk problematisk område, og man vil gjøre sitt ytterste for å ivareta deltakernes krav til god og tilpasset informasjon om prosjektet og rett til å trekke seg om ønskelig. Det presiseres at det vil være anledning til å trekke seg ved alle tidspunkt i studien, og at dette ikke trenger å begrunnes ytterligere. Det opplyses videre at vurdering av samtykke vil gjøres i samråd med pasientorganisasjonen Norsk Nettverk for Down Syndrom (NNDS) som vil bistå i rektrutteringen av pasienter. I tillegg har Klinikk for Kirurgi og Nevrofag (KKN) ved OUS erfaring med å jobbe med denne populasjonen og andre psykiske utviklingshemninger i forskningsprosjekter, og man vil ha anledning til å få veiledning om bruk av forskningspersoner med nedsatt samtykkekompetanse av professor Erik Taubøll ved nevrologisk avdeling – OUS. Komiteens vurdering Komiteen takker for redegjørelsen. Det er gitt tilbakemelding på de fleste av de i brev av 17.11.2014 anførte problemstillinger, men etter komiteens oppfatning har prosjektgruppens redegjørelse på enkelte punkter sådd tvil snarere enn avklaring. Prosjektet skal undersøke betydningen av variasjoner i kjønnshormonaksen på kognitiv funksjon og billeddiagnostiske tegn på tidlig Alzheimers sykdom i pasienter med Down syndrom og tegn på begynnende kognitiv svikt. Slik komiteen oppfatter prosjektet, er kjønnshormonaksen viktig/hovedhypotesen, og komiteen finner derfor grunn til å stille spørsmål ved hvorfor man nå i tilbakemeldingen trekker søknaden om biobank. Etter tilbakemelding legger komiteen til grunn at det kun er PET som er aktuelt, blod/kjønnshormoner synes ikke lenger å sin plass i prosjektet. Hva som er nytten av PET-SCAN fremstår for komiteen for øvrig som noe uklart. Det fremgår av tilbakemeldingen at det vil være personer med nedsatt samtykkekompetanse, noe prosjektgruppen selv erkjenner kan være etisk problematisk. Man ønsker imidlertid samtykke fra alle deltakere, og det opplyses at det blant disse vil være flere med samtykkekompetanse. Når det videre opplyses at det i tillegg er ønskelig med samtykke fra potensielle verger, oppfatter komiteen dette som selvmotsigende. Det skal rekrutteres personer uten kliniske tegn på demens, men komiteen kan ikke se at det er beskrevet hvordan dette i praksis skal sjekkes. Som komiteen tidligere har gitt uttrykk for, fremstår prosjektet som etisk svært utfordrende. Personer med Downs syndrom er en sårbar gruppe, med store individuelle forskjeller, og det er etter komiteens mening ikke uproblematisk at denne gruppen brukes som modell for Alzheimers sykdom. Prosjektgruppens tilbakemelding har ikke endret komiteens oppfatning. Komiteen etterlyste svar på om forskningen kan gjøres på en annen gruppe, herunder om formålet reelt sett å forske på demensutvikling hos personer med Downs syndrom. Komiteen kan ikke se at spørsmålet om Downs syndrom som modell på Alzheimer sykdom er tilfredsstillende besvart. Dette er et krevende prosjekt, hvor komiteens hovedinntrykk er at forskningsgruppen forholder seg til pasientgruppen på et meget abstrakt nivå. Det er ikke Downs syndrom gruppen som er i fokus, men gruppen brukes som et middel for å finne ut noe om Alzheimer. Pasientene har ingen egen fordel av å delta, og selv om søker for så vidt anfører at det vil være påregnelige fordeler for denne pasientgruppen, kan komiteen ikke se at dette er i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort. Helseforskningsloven har flere bestemmelser som skal ivareta hensynet til svake og sårbare grupper i forskningsøyemed: Det fremgår av helseforskningsloven § 18 at forskning som inkluderer personer uten samtykkekompetanse bare kan finne sted dersom det er grunn til å anta at resultatene av forskningen kan være til nytte for den aktuelle personen eller for andre personer med samme aldersspesifikke lidelse, sykdom, skade eller tilstand. Hensikten med helseforskningsloven § 22 er å forhindre at mennesker blir utsatt for unødvendig, urimelig eller uforholdsmessig risiko og/eller ulempe. Bestemmelsen skal også forhindre utilbørlig utnytting av forskningsdeltakeren og dermed veie opp for samtykkets utilstrekkelighet. Foreligger det ingen reelle forventninger om nytte, vil det i prinsippet være uetisk og uforsvarlig å utsette mennesker for risiko og ulemper, selv om disse er ubetydelige. I henhold til helseforskningslovens § 5 skal medisinsk og helsefaglig forskning organiseres og utøves forsvarlig. Forskningen skal være basert på respekt for forskningsdeltakernes menneskerettigheter og menneskeverd. Hensynet til deltakernes velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser. Komiteen har etter en samlet vurdering kommet til denne aktuelle søknaden i for liten grad har klart å balansere hensynet til deltakerne i forhold til den vitenskapelige nytten. Komiteen mener det ikke kan forsvares etisk å bruke en så sårbar gruppe som middel til å finne ut noe om en annen pasientgruppe, uten dokumenterbar potensiell nytte for den enkelte deltaker eller gruppen som sådan. Vedtak: Prosjektet godkjennes ikke. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2014/1949 En åpen, multisenter studie for å evaluere langsiktige resultater med ABT-450 / Ritonavir / ABT-267 (ABT-450 / r / ABT-267) og ABT-333 med eller uten ribavirin hos voksne med kronisk hepatitt C-virus infeksjon Dokumentnummer: 2014/1949-7 Dokumenttittel: Svar på spørsmål fra komiteen Dokumentkategori: Tilbakemelding Avsender: Olav Dalgard Forskningsansvarlig: Akershus Universitetssykehus Biobank: Eudra CT nr: 2014 ‐001022‐14 Prosjektomtale (Opprinnelig) Studien skal evaluere effekt av behandlingsrespons på den langsiktige utviklingen av leversykdom hos voksne med kronisk Hepatitt C virus(HCV) infeksjon etter behandling med ABT-450/ r/ABT-267 og ABT-333- interferin fri terapi, med eller uten ribavirin. HCV er et virus som gir betennelse i leveren og vi har ingen vaksine mot HCV. HCV behandles i dag med medikamentet interferon-alfa kombinert med ribavirin med eller sofosbuvir. Behandlingen er kostbar og medfører bivirkninger som Anemi(ribavirin), feber, muskelsmerter, håravfall og psykisk depresjon.For å bli inkludert i denne studien kan pasienten være tidligere ubehandlet eller behandlet med interferon . Det primære endepunktet er total dødelighet,leverrelaterte dødsfall, leverdekompensasjon, levertransplantasjon, leverkreft endringer i levefirbose utrykt som leverelastisitet i kilopascal. Vurdering: Saken ble utsatt da komiteen hadde flere spørsmål angående design, fortsatt inklusjon av deltakere som blir gravide i studieperioden og et vanskelig tilgjengelig informasjonsskriv, også for den som angikk den valgfrie genetiske substudien. Tilbakemelding fra prosjektleder ble innsendt 9.3.2015 og behandlet i komitemøtet den 26.3.2015. Ad prosjektets design er det gitt en detaljert oversikt over design og grunnlaget for utvalget av pasienter. Komiteen tar forklaringen til etterretning. Studien er begrenset til å evaluere effekten av behandlingsrespons (SVR12) på langsiktige kliniske resultater etter behandling med 3-DAA-regimet med eller uten RBV. Studien er imidlertid ikke beregnet for å sammenligne effekten av de ulike behandlingsregimene på langsiktige kliniske resultater. Informasjonsskrivet er grundig revidert og omarbeidet og fremstår nå som lesverdig og forståelig. Komiteen synes godt om bruk av illustrasjoner, da det letter forståelse av design og visualiserer gangen i studien for den enkelte. Det separate informasjonsskrivet for den genetiske substudien er også tilfredsstillende revidert og omarbeidet. Ad metode for å bestemme om pasienten har leverfibrose, overlates dette til «lokal standard praksis». For studien som helhet har komiteen forståelse for at dette er akseptabelt, men for de relativt få som skal inkluderes i Norge er vel lokal standard praksis kjent. Det forutsettes at den enkelte pasient blir gjort kjent med lokal praksis, og når en leverbiopsi eventuelt vil være nødvendig å ta. Komiteen takker også for oppklaring ad biobank. Det opprettes ingen forskningsbiobank i Norge, men prøver sendes til ICON i Irland for analyse. Arkivprøver og PG prøver vil bli oversendt Biostorage Technologies (USA) for langtidslagring. For substudien er det tilfredsstillende for komiteen at prøvene kun skal bli analysert for genetiske faktorer innenfor det angitte sykdomsområde. Vedtak: Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningslovens §§ 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden, protokollen og tilbakemeldingen, inkludert reviderte informasjonsskriv til hovedstudien og til substudien. Tillatelsen gjelder til 31.12.2020. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares til 31.12.2035. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. Framleggingsplikt Ingen framleggingsplikt Behandlet på fullmakt 2009/1094 Kompetanseutvikling i bruk og evaluering av kartleggingsverktøy for pasienter med komorbid rus- og psykiatriproblematikk Dokumentnummer: 2009/1094-10 Dokumenttittel: Endring av prosjektstart og prosjektslutt Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Lars Lien Forskningsansvarlig: Sykehuset Innlandet Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: I innsendt skjema beskrives følgende endringer: Forlengelse av prosjektperioden til 02.12.2017. Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Sekretariatet har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2009/1488 En randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie for å vurdere effekt og sikkerhet av behandling med ipilimumab etter komplett reseksjon av høyrisiko stadium III melanom Dokumentnummer: 2009/1488-19 Dokumenttittel: Ny prosjektleder - Ny forskningsansvarlig - Nye prosjektmedarbeidere Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Marta Nyakas Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus Biobank: Eudra CT nr: 2007-001974-10 Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: I innsendt skjema beskrives følgende endringer: l l l Ny prosjektleder: Steinar Aamdal utgår , Marta Nyakas skal være ny prosjektleder. Endring av kontaktperson hos forskningsansvarlig instituasjon: Reino Heikkiläer ny kontaktperson hos forskningsansvarlige instituasjon som er Oslo universitetssykehus. Nye prosjektmedarbeidere: Tormod Guren og Paal Brunsvig. Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2010/792 Endokrinologiske og nevropsykologiske faktorer og vold Dokumentnummer: 2010/792-19 Dokumenttittel: Økning i antall forskningsdeltakere Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Henning Værøy Forskningsansvarlig: Akershus Universitetssykehus Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: I innsendt skjema beskrives følgende endringer: Det søkes om å få inkludere flere deltakere, kontroller, for å styrke studiens statistisk. 30 nye deltakere, 15 av hvert kjønn. Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2011/1475 Atrieflimmer i Akershus (AFIA) Dokumentnummer: 2011/1475-24 Dokumenttittel: Prosjektet ble ikke ferdigstilt og gjennomført slik som planlagt Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Arnljot Tveit Forskningsansvarlig: Vestre Viken HF Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer og består av at 1000 allerede inkluderte deltakere med en eller flere tilleggsrisikofaktorer for hjerneslag, vil bli forespurt om å delta i utvidet screening med tommel-EKG. Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29. Vi ber om at alle henvendelser sendes inn via vår saksportal: http://helseforskning.etikkom.no eller på e-post til: [email protected] Vennligst oppgi vårt referansenummer i korrespondansen. 2012/319 Behandling av heroinavhengige og trygg bilkjøring Dokumentnummer: 2012/319-21 Dokumenttittel: Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Maren Cecilie Strand Forskningsansvarlig: Nasjonalt folkehelseinstitutt Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: Den omsøkte endringen er beskrevet i skjema for prosjektendring. Endringen består i at prosjektet skal gjennomføres i Nederland med nederlandske forsøkspersoner. Den eneste grunnen til at prosjektet fortsatt krever godkjenning fra en norsk REK er at forskningen skal skje "i regi av en forskningsansvarlig som er etablert i Norge", jf. helseforskningsloven § 3. Det forutsetter, som angitt i prosjektendringen, at prosjektet må søke godkjenning fra en nederlandsk REK, som der kalles Medisch-etische toetsingcommissies (MET). Universitetet i Maastricht har sin egen MET, jf.http://www.ccmo.nl/nl/erkende-metc-s/academisch-ziekenhuis-maastricht-universiteit-maastricht. Vi ønsker tilsendt denne godkjenningen når den foreligger. Den vil godtgjøre at prosjektet oppfyller krav til samtykke og forsvarlig behandling av biologisk materiale og helseopplysninger. På dette grunnlaget gir vi også tillatelse til at det biologiske materiale kan overføres til Norge for analyser ved Folkehelseinstituttet, iht helseforskningsloven § 29. Det er ikke redegjort for hva som skjer med prøvene etter at analysene er foretatt ved Folkehelseinstittutet. Da det skal utarbeides en ny protokoll for studien, i samarbeid med forskningsmiljøet i Maastricht, ber vi om at den blir innsendt når den foreligger. Det er bare hvis det gjøres vesentlige endringer i den nye protokollen at det vil kreve en søknad om prosjektendring. Vedtak: Komiteen godkjenner at prosjektet gjennomføres i Nederland med Folkehelseinstituttet som forskningsansvarlig institusjon, med hjemmel i helseforskningsloven § 11. Godkjenningen forutsetter at det innhentes tillatelse for prosjektet fra den relevante forskningsetiske komiteen i Nederland. Det gis tillatelse til at biologisk materiale fra prosjektet kan overføres til Norge for analyse, i henhold til helseforskningsloven § 29. 2012/1147 En fase I/II studie med TG01 og Gemcitabine som adjuvant behandling for pasienter som er operert for kreft i bukspyttkjertelen Dokumentnummer: 2012/1147-28 Dokumenttittel: Ny/endret forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring - Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Svein Dueland Forskningsansvarlig: Targovax AS, Oslo universitetssykehus Biobank: Eudra CT nr: 2012-002400-40 Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer og består av at man som følge av oppståtte allergiske reaksjoner hos en del pasienter, har lagt til prosedyrer i protokollen som medfører at pasienten får premedisinering 30 minutter før vaksinering. Pasientene behandles med antihistamin for å forebygge en eventuell allergisk reaksjon. Videre er det økt observasjonstid (minimum 30 minutter) etter hver injeksjon med TG01. Det fremgår videre at når det skal utføres en DTH test (TG01 injeksjon) skal denne nå gis minimum 30 minutter før administrering av GM-CSF og TG01 15 minutter etter dette igjen. I tillegg skal det gis premedisinering 30 minutter før DTH injeksjonen. Nytt informasjonsskriv er utarbeidet. Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger, men minner om at det også i det nye informasjonsskrivet bør fremgå at pasientene kan trekke seg fra studien. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29. Vi ber om at alle henvendelser sendes inn via vår saksportal: http://helseforskning.etikkom.no eller på e-post til: [email protected] Vennligst oppgi vårt referansenummer i korrespondansen. 2012/1151 Forebygging av blæredysfunksjon ved akutt ryggmargsskade med Onabotulinumtoxin A Dokumentnummer: 2012/1151-19 Dokumenttittel: Endring av prosjektstart og prosjektslutt - Endring i inklusjons- og eksklusjonskriterier Endring i rekrutteringsprosedyre Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Lars Frich Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus Biobank: Eudra CT nr: 2012-002211-25 Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: I innsendt skjema beskrives følgende endringer: -å få lov til å inkludere pasienter inntil 12 uker etter ryggmargsskade, fra tidligere 4 uker. Endring av dato for prosjektperioden, til ny prosjektstart 01.01.2015 og ny prosjektslutt 01.09.2018. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2012/2261 Kjønnsforskjeller i helse og funksjonsnivå etter hjerneslag Dokumentnummer: 2012/2261-5 Dokumenttittel: Endring av prosjektstart og prosjektslutt Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Randi Andenæs Forskningsansvarlig: Høgskolen i Oslo og Akershus Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Hensikten med prosjektet er å beskrive eventuelle forskjeller i helse og funksjonsnivå etter hjerneslag hos kvinner og menn. Hjerneslag er den vanligste årsaken til funksjonshemming hos eldre (Ellekjær & Selmer, 2007; Turtzo & McCullough, 2008), og tidligere forskning har vist at kvinner har dårligere funksjonsnivå etter hjerneslag enn menn (Gall, Tran, Martin, Blizzard & Srikanth, 2012; Kim et al., 2010; Persky, Turtzo & McCullough, 2010). En eldre studie gjennomført i Norge i 1997, viste også at kvinner fikk et mer redusert funksjonsnivå enn menn etter hjerneslag (Wyller, Sødring, Sveen, Ljunggren & Bautz-Holter, 1997). Dette prosjektet ønsker å belyse om forskjeller i funksjonsnivå mellom kvinner og menn fortsatt eksisterer i Norge. Behovet for mer forskning på kvinners helse generelt og hjerneslag spesielt et etterlyst (Ellekjær & Selmer, 2007; NOU 13, 1999). Vurdering: I innsendt skjema beskrives følgende endringer: -Forlengelse av prosjektperioden til 31.12.2015. Sekretariatet har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering 2012/2264 Livskvalitet og søvnproblemer i ulike livsfaser: En studie basert på Nord-Trøndelag undersøkelsen (HUNT 3) Dokumentnummer: 2012/2264-5 Dokumenttittel: Ny prosjektmedarbeider Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Randi Andenæs Forskningsansvarlig: Høgskolen i Oslo og Akershus Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Søvnproblemer er utbredt blant voksne og representerer en belastning både for enkeltmennesket og for samfunnet, og er relatert til lavere livskvalitet (Ishak, 2012). Det er høyere risiko for alvorlige søvnproblemer hos kvinner i overgangsalderen enn hos yngre kvinner (Tom, 2010). Reseptregisteret viser at bruk av hormontilskudd er relativ vanlig hos norske kvinner selv høyt opp i alder. Enkelte kroniske sykdommer, som diabetes, gir også økt risiko for søvnproblemer (Budhiraja, 2011). Hensikten med denne studien er å estimere forekomst av søvnproblemer i ulike aldersgrupper og i ulike sykdomsgrupper hos både menn og kvinner. Vi ønsker også å undersøke i hvilken grad livskvalitet representerer en utfordring hos kvinner ved å undersøke om grad av overgangsplager er relatert til søvnproblemer, livsstil, angst, depresjon og livskvalitet, kontrollert for sosiodemografiske faktorer, bidiagnoser og medisinering. Datamaterialet hentes fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3). Vurdering: I innsendt skjema beskrives at det skal inkluderes en ny medarbeider i studien: Nina Misvær Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2013/415 Persisterende pulmonal hypertensjon hos nyfødte Dokumentnummer: 2013/415-14 Dokumenttittel: Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Arild Rønnestad Forskningsansvarlig: Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, Haukeland University Hospital Biobank: Eudra CT nr: 2012-002619-24 Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: I innsendt skjema beskrives følgende endringer: -det er sendt inn et revidert informasjonsskriv til deltakere i studien som inneholder mindre endringer: Det er blandt annet oppdatert med juridiske formuleringer, adressen til Pfizer hvor deltagerens informasjon vil bli behandlet og enkelte typografiske feil er rettet. -det er vedlagt validert versjon av Bailey spørreskjema Sekretariatet har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Sekretariatet har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2013/1236 Nevrobiologiske forskjeller hos personer med autismespekterforstyrrelser - representerer dette ulik etiologi for de sosiale vanskene? Dokumentnummer: 2013/1236-15 Dokumenttittel: Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Anne Lise Høyland Forskningsansvarlig: NTNU - Regionalt Kompetansesenter for barn og unge - Det medisinske fakultet Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: De omsøkte endringer er beskrevet i skjema for prosjektendring og består av en etterrøkt for å innhente manglende opplysninger. Slik sett dreier det seg egentlig ikke om en endring, men om å etterspørre manglende informasjon. Komiteen har ingen innvendinger til at det gjøres på bakgrunn av det brev som sendes til deltakerne. Vedtak: Komiteen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner at prosjektet blir gjennomført slik det var planlagt, med innhenting av manglende opplysninger. 2013/1260 Nevropsykiatri og hjertetransplantasjon Dokumentnummer: 2013/1260-12 Dokumenttittel: Ny forskningsansvarlig - Ny/endret forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Ira Haraldsen Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: I innsendt skjema beskrives følgende endringer: l l Ny kontaktperson hos forskningsansvarlig institusjon,ingen endring av forskningsansvarlig institusjon. Det søkes om å kunne gjennomføre studieundersøkelsene ved at det foretas et hjemmebesøk hos l enkelte av deltakerne. En revidert versjon av den tidligere godkjente samtykkeerklæringen er vedlagt slik at det vil passe med de deltakerne som da evt vil få hjemmebesøk. Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2013/1261 NEED-study: Nordisk Eklira evaluerings- og dokumentasjonsstudie Dokumentnummer: 2013/1261-16 Dokumenttittel: Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Arne Eivindson Forskningsansvarlig: Torungen Spesialistsenter Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: I innsendt skjema beskrives følgende endringer: Almirall er nå overtatt av Astra-Zeneca som ansvarlig for studien. Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Sekretariatet har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2013/1263 Magesmerter etter gastrisk bypass Dokumentnummer: 2013/1263-7 Nye prosjektmedarbeidere - Økning i antall forskningsdeltakere - Endring i inklusjons- Dokumenttittel: og eksklusjonskriterier - Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Tom Mala Forskningsansvarlig: Senter for sykelig overvekt, oslo universitetsykehus Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer. Endringen består i at data fra dette prosjektet kan benyttes med data fra et tilsvarende godkjent prosjekt fra Gjøvik sykehus (2012/966). Videre kommer Per Farup og Martin Aasbrenn inn som nye medarbeidere i prosjektet, samtidig som Inger Edibe og Audun Stubbhag utgår. Komiteen anser det som positivt at data slås sammen for å gi grunnlag for bredere analyser og sikrere resultater. Det forutsettes at data behandles forsvarlig i tråd med den godkjenning som er gitt for begge prosjekter. Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29. Vi ber om at alle henvendelser sendes inn via vår saksportal: http://helseforskning.etikkom.no eller på e-post til: [email protected] Vennligst oppgi vårt referansenummer i korrespondansen. 2014/150 Effekt av melkeproteiner på kroppssammensetning, muskelstyrke, inflammasjon og benhelse hos eldre personer Dokumentnummer: 2014/150-18 Dokumenttittel: Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Kirsten Holven Forskningsansvarlig: Universitetet i Oslo Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: Den omsøkte endringen er beskrevet i skjema for prosjektendring. Den består av at deltakere i studien skal ta PABA (para-aminobenzoic acid) oralt 3 ganger x 80 mg i løpet av en dag. Komiteen har ingen innvendinger mot bruk av PABA i angjeldende prosjekt. Vedtak: Komiteen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner bruken av PABA i prosjektet slik det nå foreligger, med hjemmel i helseforskningsloven § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik et er beskrevet i prosjektendringsmeldingen. 2014/151 Posttrombotisk syndrom etter dyp venetrombose behandlet med dabigatran eller warfarin Dokumentnummer: 2014/151-4 Dokumenttittel: Nye prosjektmedarbeidere - Endring av prosjektstart og prosjektslutt - Økning i antall forskningsdeltakere - Ny/endret forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Hilde Skuterud Wik Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus HF Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Formålet med studien er å se på forekomst av posttrombotisk syndrom (PTS) etter dyp venetrombose (DVT) hos pasienter som ble inkludert og behandlet med enten dabigatran eller warfarin i RECOVER studien. RECOVER studien ble avsluttet 2008 og resultatene ble publisert i 2009. Formålet med denne studien er å undersøke utvikling av PTS hos pasienter inkludert i RECOVER. Spesifikt vil undersøke om det er forskjell i forekomsten av PTS mellom den konvensjonelle behandlingen (med warfarin) og den nye behandlingen (med dabigatran). Et pasientrapportert skjema (Villalta-skår) vil bli benyttet til vurdering av PTS. Sekundære formål er å se på residiv av venøs trombose etter avsluttet behandling, helserelatert livskvalitet og forekomst av PTS hos pasienter behandlet for lungeemboli.sme Vurdering: I innsendt skjema beskrives følgende endringer: l l l Nye prosjektmedarbeidere Endring av prosjektstart og prosjektslutt: Prosjektstart. 01.04.2015 prosjektslutt : 31.12.2017 Økning i antall forskningsdeltakere: Det søkes om å inkludere deltagere fra Canada, Sverige og Danmark. l Revidert forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring med angivelse av sponsor i studien. Forøvrig er det registrert i prosjektendringssøknaden at Hilde Skuterud Wik både utgår som medarbeider, og også skal beholdes. Vi ber om at det sendes en e-post med oppklaring om hun skal være med i prosjektet videre eller ikke. Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2014/158 Modic forandringer i ryggen; effekt av penicillin Dokumentnummer: 2014/158-16 Dokumenttittel: Økning i antall forskningsdeltakere - Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Kjersti Storheim Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus HF Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): Biobank: Smertebiobanken Eudra CT nr: 2013-004505-14 Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: Den omsøkte endringen er beskrevet i skjema for prosjektendring. Endringen består i å bytte rekkefølge for de statistiske analysene, fra responder analyser til analyser basert på gjennomsnittlige forskjeller mellom behandlingsgruppene ved 1-års oppfølging. Ved å endre analysemåten kan også antall deltakere reduseres fra 192 til 160. Komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komiteen godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningsloven § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og i revidert protokoll. 2014/759 Utvidet genetisk diagnostikk ved barnekreft Dokumentnummer: 2014/759-7 Dokumenttittel: Endring i inklusjons- og eksklusjonskriterier - Endring i rekrutteringsprosedyre Ny/endret forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring - Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Monica Cheng Munthe-Kaas Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus HF Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: De omsøkte endringer er beskrevet i skjema for prosjektendring. Endringene består i å utvide målgruppen til å omfatte alle pasienter med barnekreft som prosjektleder mener kan ha nytte av utvidet diagnostikk (og ikke begrenset til helt spesifikke kreftgrupper som først angitt). Det bes også om at det forespørres om deltakelse i studien etter at diagnose med sikkerhet foreligger. Komiteen mener at dette må anses som en viktig forbedring av prosjektet av hensyn til både foreldre og barn. Det søkes også om en utvidelse av inklusjonsperioden frem til desember 2015. Vedtak: Komiteen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningsloven § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringene slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og i revidert protokoll, samt informasjonsskriv til barn og foreldre. 2014/909 Antitrombotisk behandling til pasienter med atrieflimmer som behandles med PCI Dokumentnummer: 2014/909-8 Dokumenttittel: Ny prosjektmedarbeider Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Sigrun Halvorsen Forskningsansvarlig: Boehringer Ingelheim Norway KS, Oslo universitetssykehus HF, Sørlandet Sykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Universitetssykehuset Nord-Norge Biobank: Eudra CT nr: 2013-003201-26 Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: I innsendt skjema beskrives følgende endringer: -Ny prosjektmedarbeider: Volker Pönitz Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2014/1276 Gravid og ambivalent Dokumentnummer: 2014/1276-11 Dokumenttittel: Endring i rekrutteringsprosedyre Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Eva Gjengedal Forskningsansvarlig: Institutt for global helse og samfunnsmedisin Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vurdering: I innsendt skjema søkes det om endring i rekrutteringsprosedyren: det skal kun rekrutteres informanter (pasienter og ansatte) fra seks poliklinikker i to helseforetak, dastiftelsen Amathea likevel ikke ønsker å delta i rekruttering av kvinner. Rekrutteringen skjer ellers som beskrevet i søknaden. Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Vedtak: Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren. Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering. 2014/1940 Årsaker til febersykdom hos pasienter på Mnazimmoja Hospital, Zanzibar Dokumentnummer: 2014/1940-4 Dokumenttittel: Svar på spørsmål fra komiteen Dokumentkategori: Tilbakemelding Avsender: Bjørn Blomberg Forskningsansvarlig: Helse Bergen HF Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Febersykdom er en vanlig årsak til innleggelser i sykehus og kan skyldes potensielt livstruende infeksjoner som malaria, tyfoidfeber og andre bakterielle blodbaneinfeksjoner, samt denguefeber og andre virusinfeksjoner. Forskningen vil kunne bringe ny informasjon om årsakene til febersykdom og forekomst av eventuell antibiotikaresistente (motstandsdyktige) mikrober. Denne informasjonen vil kunne bidra til å bedre pasientbehandlingen og redusere dødeligheten av infeksjonssykdommer. Vurdering: Komiteen viser til tilbakemelding om saken den 16.2.2015. Komiteen hadde etterspurt deltakernes tilgang til behandling, også for de som er utskrevet. Det ble også bedt om en redegjørelse for hvorfor pasienter ikke blir orientert om at HIV status kartlegges, at det skal gjøres genetiske undersøkelser og at prøver sendes til Norge. Prosjektet gir et tilfredsstillende svar på tilgang til behandling, så raskt som mulig gjennom pasientansvarlig lege. Det skal også tas i bruk en malaria test som gjør at man har svar umiddelbart og som kan gi tilgang til behandling raskt. Allerede utskrevne vil bli kontaktet pga innhentet mobilnummer slik at de kan gjøres oppmerksom på funn og få tilgang til behandling. Ad spørsmål om informasjon til pasienter om at prosjektet vil innhente HIV status og gjøre genetiske undersøkelser, gis det ikke et direkte svar. Vi forstår det imidlertid slik at siden HIV status kun skal brukes som grunnlag for tolkning av data og at de genetiske undersøkelsene kun er mikrobiale (og gjøres i Norge lenge etterpå), har det ingen klinisk betydning for pasientene og anses dermed som unødvendig. Det blir imidlertid orientert om at prøver vil bli sendt til Norge - og at pasientene ikke vil bli kjent med resultatene av disse. Vi godtar derfor at pasientene ikke blir informert om at deres HIV status kan bli registrert og at det skal gjøres mikrobiale genetiske tester. Det oppgis i skjema for tilbakemelding at Mohammed Khamis Miraji skal erstatte Dr. Hussein som prosjektleder (primary investigator). Vi har dessverre ikke mulighet til å registrere endringen uten at det innsendes som prosjektendring på eget skjema. Vedtak: Komiteen godkjenner prosjektet med hjemmel i helseforskningsloven § 9. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er fremstilt i søknadsskjema og i revidert protokoll og informasjonsskriv, og at helseopplysninger blir behandlet og oppbevart forsvarlig og konfidensielt. 2014/1941 En Nordisk ikke-intervensjonsstudie av livskvalitet og etterlevelse hos pasienter som behandles med teriflunomide (Aubagio®) - TeriLIFE Dokumentnummer: 2014/1941-5 Dokumenttittel: Svar på spørsmål fra komiteen Dokumentkategori: Tilbakemelding Avsender: Camilla Eek Forskningsansvarlig: Drammen Sykehus Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Det primære målet for observasjonsstudien er å evaluere livskvaliteten til deltakerne som er behandlet med daglige doser med teriflunomide over en periode på to år. Evalueringen av livskvalitet blir gjort ved hjelp av spørreskjemaet SF-36. Sekundære mål er klinisk effekt,sikkerhet,tilfredshet med behandling og helseøkonomi.Klinisk effekt blir vurdert ut fra antall atakker,progresjon av funksjonshemming og endring i fatigue-skala på hvert besøk i forhold til oppstart.Sikkerhet ved bruk av teriflunomide blir vurdert ut fra antall og hyppighet av bivirkninger forårsaket av legemiddelet pluss endringer i vitale tegn og laboratorieparametre ved hvert besøk.Tilfredshet med behandlingen vurderes ved bruk av skjemaet TSQM-14(Treatment Satisfaction Questionnaire) som blir besvart fra første besøk til avslutning av studien.Helseøkonomisk vurdering omfatter antall legebesøk,ant.krisesituasjoner/innleggelser i sykehus og prosentvis hvor mye pasienten jobber ved oppstart og slutt av studien. Vurdering: Saksgang Komiteen behandlet prosjektet første gang i møtet 25.11.2014, og utsatte den gang å fatte vedtak. Den foreliggende informasjon ble ikke ansett tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen ba om en redegjørelse for hvilke andre førstelinjemedikamenter, i tillegg til Aubagio, som finnes. Men etterlyste også en presisering av inklusjonskriteriene. På bakgrunn av den skisserte rekrutteringsløsning, som komiteen mente kunne være etisk utfordrende, ba komiteen om refleksjon omkring dobbeltrollen som behandler og forsker Komiteen forutsetter at honorering skjer per visitt, dette for å unngå utilbørlig press på forskningsdeltakerne. Komiteen mente at prosjektleders kvalifikasjoner ikke er tilstrekkelige for å lede dette prosjektet, og ba om overføring av prosjektlederansvaret til en person med doktorgradskompetanse. Komiteen påpekte at det må foretas en del endringer i det fremlagte informasjonsskriv, og ba om innsendelse av revidert informasjonsskriv i tråd med komiteens merknader. Prosjektleders tilbakemelding ble mottatt 18.02.2015. Prosjektet er vurdert av leder for REK sør-øst C på delegert fullmakt. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven § 10, jf. Forskningsetikkloven § 4. Prosjektleders tilbakemelding Til førstelinjebehandling av attakkvis MS er følgende preparater godkjent - Avonex® (interferon beta-1a), Rebif® (interferon beta-1a), Betaferon® (interferon beta-1b), Extavia® (interferon beta-1b), Copaxone® (glatirameracetat) og Tecfidera® dimetylfumarat). Det presiseres også at Aubagio® har blitt valgt til foretrukket preparat for førstelinjebehandling i LIS-anbudet for 2015 på bakgrunn av pris, effekt og helseøkonomisk vurdering av medikamentet. Inklusjonskriteriene for studien er attakkvis MS (RRMS) etter nevrologens kriterier ved oppstart av Aubagio®. I tillegg må pasienten ha gitt skriftlig samtykke til deltakelse i studien. Pasientene som inkluderes starter behandling med Aubagio® innen 4 uker før de inkluderes i studien, se revidert protokoll side 5 og side 20. Dette skjer ved at nevrologene ved de deltakende studiesentrene identifiserer pasienter som er kvalifisert for behandling med Aubagio® i henhold til den lokale godkjenningen for Norge (godkjent produktomtale). Når pasienten har startet behandlingen, vil han/hun bli informert om studien og alle som da samtykker til deltakelse bli inkludert i denne observasjonsstudien. Det vil bli innført en pasientlogg for deltakere i studien. I denne logg vil legen føre opp hvilke pasienter som har blitt informert om studien og når (dvs. hvor lang tid etter oppstart med Aubagio). Alle pasienter som har startet Aubagio-behandling vil bli forespurt om studiedeltakelse og ført opp i denne listen. Dette er også utdypet i protokollen under pkt. 8.3 side 25. Hver nevrolog/MS-lege som behandler MS-pasienter har sin egen database med pasienter som er tilknyttet behandlingsstedet, og det er vanlig at MS-pasienter blir fulgt opp med jevnlige besøk hos «sin» spesialist. Dette betyr også at et eventuelt bytte av behandling blir bestemt av MS-lege i samråd med pasienten. Siden MS-legene som blir med i studien har sin egen pasientgruppe, blir det ikke unaturlig at pasienter til MS-studier blir rekruttert fra egen database. (Se avsnitt om pasientlogg ovenfor). Prosjektleder bekrefter at utbetaling av honorar vil bli gjort i "rater" per visitt som er utført av studielegen. Når det gjelder prosjektleders kompetanse, vises det til at prosjektleder for TeriLIFE-studien har erfaring som utprøver fra flere tidligere studier og hun har gjennomført GCP-kurs. Hennes mentor ved avdelingen, Astrid Edland, vil veilede henne i rollen som nasjonal koordinator. Dr. Edland er en av Norges mest erfarne MSnevrologer og har deltatt i utallige kliniske studier innen feltet både som utprøver og som nasjonal koordinator. Edlands CV er vedlagt. Av de nevnte studiene Edland har deltatt i, har hun fungert som nasjonal koordinator i Simcombin og Coptimize. TeriLIFE anses som en velegnet studie å gjennomføre som en første studie for dr.Eek når det gjelder å få erfaring som nasjonal koordinator, og prosjektgruppen er sikre på at Camilla Eek vil få den beste veiledning i gjennomføringen av studien. Det er foretatt endringer i pasientinformasjonen i tråd med komiteens merknader. Retten til sletting av innsamlede opplysninger er tatt inn, og stedfortredende samtykke er fjernet fra samtykkeformularet. Videre er det opplyst at deltakerne er dekket gjennom ordningen med Norsk pasientskadeerstatning, Det er også gitt en mer utførlig beskrivelse av formålet med studien. Det vises til at Teriflunomid er et nytt oralt behandlingsalternativ for 1. linje-pasienter med RRMS. Effekten av ethvert medikament er avhengig av at pasienter klarer å stå i behandling/etterleve behandling som foreskrevet av lege. Det er videre et økende fokus på pasientrapporterte data fra legemiddelmyndigheter verden over med den hensikt å bidra til pasientens velferd og sikre optimal behandling. Formålet med studien er en systematisk innsamling av pasientrapporterte data fra pasienter som behandles med teriflunomid. Denne studien vil således gi oss informasjon om livskvalitet, behandlingstilfredshet, etterlevelse og evne til å stå i arbeid sett fra norske og nordiske pasienters side. I tillegg samles det inn pasientrapportert data på medikamentets effekt på mobilitet og utmattelse. I protokollen er dette beskrevet på side 14 og sidene 20 og 21 og er ytterligere utdypet med følgende avsnitt:Thus, the rationale for this study is a need for a systematic collection of patient reported data for Nordic patients treated with teriflunomide, a new oral treatment alternative for patients with RRMS. This information will meet the request by health authorities and help to ensure optimal care for this group of patients. I tillegg til ovennevnte rettelser/endringer er det gjort diverse endringer i protokollen, beskrevet således: Side 2: Navn og adresse til «Study management» fjernes slik at disse feltene er åpne og kan fylles inn av respektive land siden hvert land vil nedsette egne studiekomiteer. Side 4: Vi velger ikke å navngi en Scientific Chair person da vi ser det som mer naturlig å la en slik rolle bli utnevnt i fellesskap av de nasjonale koordinatorene for studien. Siden dette er en nordisk studie med ulike nasjonale koordinatorer har vi også latt feltet for «Principal Investigator» stå åpent slik at respektive land kan føre opp sine egne nasjonale koordinatorer. Side 8: Study Flow Chart: Kryss for HRPQ er rettet opp slik at det fremgår at dette endepunktet kun skal måles ved baseline og siste studiebesøk. Dette er i hht. hva som er beskrevet i protokollen. Ingen endring er gjort. Side 30: «end of extension» er strøket slik at det bare står «…study end». Dette var en ren skrivefeil da det ikke er noen forlengelse av studien. Side 41: Siden det ikke skal gjøres noe formell interimanalyse i denne studien er teksten relatert til dette fjernet. Vi har i stedet tilført følgende: “For communication purposes, however, a presentation of available data may be done at certain time points. Side 42: Tasks and responsibilities: Vi velger ikke å navngi noen “ Scientific Committee” da vi ser det som mer naturlig at denne komiteen blir bestående av de nasjonale koordinatorene eller andre som de eventuelt velger å utnevne. Siden protokollen allerede er utarbeidet vil ikke dette bli en av de kommende oppgavene og er derfor strøket ut. Siden 46: Den utnevnte «Scientific Commitee» har sammen med Sponsor ansvar for presentasjon/publisering av studieresultat. Dette er tydeliggjort under punkt 17.8 PUBLICATIONS. Her er det også lagt til at informasjon om studien og resultater vil registreres på www.clinicaltrials.gov. Side 37: Detaljer rundt oppfølging av ALT økning er fjernet siden dette er en ikke-intervensjonsstudie og pasientene følges opp etter retningslinjer som er gitt i den godkjente preparatomtalen for Norge. Dette er endret i teksten. Appendix 6 på side 65 relatert til dette er fjernet fra protokollen. Komiteens vurdering Komiteen takker for redegjørelsen, som besvarer komiteens merknader på en oppklarende måte. I tilbakemeldingen vises det til at prosjektleder har stor erfaring fra denne typen studien. Etter en fornyet og samlet vurdering finner komiteen at dette kan kompensere for tidligere påpekt manglende doktorgradskompetanse. Det godtas således at Camilla Eek er prosjektleder for prosjektet. Komiteen har etter dette ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå fremstår. Komiteen finner videre å kunne godkjenne det reviderte informasjonsskriv. Vedtak: Prosjektet godkjennes, jf helseforskningsloven §§ 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 15.01.2018. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 15.01.2023. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29. 2014/1942 Europeisk studie om langtidsvirkende antipsykotika hos pasienter med schizofreni Dokumentnummer: 2014/1942-6 Dokumenttittel: Svar på spørsmål fra komiteen Dokumentkategori: Tilbakemelding Avsender: Erik Johnsen Forskningsansvarlig: Helse Bergen HF, Stavanger universitetssykehus, St. Olavs Hospital HF Biobank: Eudra CT nr: 2014-002765-30 Prosjektomtale (Opprinnelig) EULAST er en stor uavhengig europeisk studie av antipsykotiske legemidler. Det finnes mange forskjellige antipsykotiske medisiner for schizofreni, noen i tablettform, andre i sprøyteform. For noen fungerer tabletter best. Andre har større nytte av månedlige sprøyter. Ofte bruker ikke pasienter medisinen som anbefalt: de bruker den uregelmessig eller slutter uten å snakke med legen sin. Dette kan føre til forverrelse av symptomer, noen ganger også i behov for sykehusinnleggelse. I EULAST testes ikke nye medisiner. I stedet skal beste måte å bruke eksisterende medisiner undersøkes. Får pasienter som behandles med medisin i sprøyteform bedre resultat og tåler medisinen bedre sammenlignet med dem som bruker tabletter, eller er det omvendt? For å undersøke dette får pasienter med schizofreni tilfeldig tildelt ett av 4 kjente antipsykotiske legemidler i studien, 2 i tablettform, 2 i sprøyteform, og blir fulgt opp med regelmessige kontroller i halvannet år. Vurdering: Prosjektomtale EULAST er en stor uavhengig europeisk studie av antipsykotiske legemidler. Det finnes mange forskjellige antipsykotiske medisiner for schizofreni, noen i tablettform, andre i sprøyteform. For noen fungerer tabletter best. Andre har større nytte av månedlige sprøyter. Ofte bruker ikke pasienter medisinen som anbefalt: de bruker den uregelmessig eller slutter uten å snakke med legen sin. Dette kan føre til forverrelse av symptomer, noen ganger også i behov for sykehusinnleggelse. I EULAST testes ikke nye medisiner. I stedet skal beste måte å bruke eksisterende medisiner undersøkes. Får pasienter som behandles med medisin i sprøyteform bedre resultat og tåler medisinen bedre sammenlignet med dem som bruker tabletter, eller er det omvendt? For å undersøke dette får pasienter med schizofreni tilfeldig tildelt ett av 4 kjente antipsykotiske legemidler i studien, 2 i tablettform, 2 i sprøyteform, og blir fulgt opp med regelmessige kontroller i halvannet år. Saksgang Komiteen behandlet prosjektet første gang i møtet 25.11.2014, og utsatte den gang å fatte vedtak. Den foreliggende informasjon ble ikke ansett tilstrekkelig til at komiteen kunne fatte endelig avgjørelse, og komiteen ba om følgende avklaringer: Slik komiteen leser protokollen, synes randomiseringen til aktuelle grupper styrt av mange forutsetninger. Komiteen ønsker derfor svar på hvilke valg som må avklares på forhånd, og hvilken type randomisering dette i realiteten er. Under henvisning til prosjektleders redegjørelse for sannsynligheten for utilsiktede funn, ønsker komiten en redegjørelse for hvordan prosjektleder stiller seg dersom det viser seg at funnene kan ha diagnostisk eller behandlingsmessig verdi. I den forbindelse stiller komiteen spørsmål ved om det er rimelig at det etableres en beredskap for å håndtere slike eventuelle funn. Komiteen imøteser videre en begrunnelse for det omfattende testbatteriet, og hva man konkret har tenkt å benytte opplysningene til. Komiteen forutsetter at sponsor betaler honorar per utført arbeid etter hvert besøk, og ber om en bekreftelse på dette. Komiteen ba også om en avklaring av biobankens varighet. Avslutningsvis hadde komiteen noen kommentarer til forespørselen om deltakelse. Selv om den i hovedsak følger anbefalt mal, er forespørselen generelt ganske kompakt og utilgjengelig. Komiteen anbefaler derfor at man med enkle ord spør om hva de blir bedt om å delta i. De kompliserte forutsetningene for randomiseringen og ombyttingen blir ikke forklart, men komiteen antar at det vil ha betydning for noen å vite at de ikke kan fortsette med den medisinen de nå har. Komiteen godtar ikke at pasientene må avgi erklæringer om hva de har forstått ved studien, og viser til at det er prosjektleder som skal forsikre seg om at de har forstått, ikke deltakerne selv. Prosjektleders tilbakemelding ble mottatt 21.01.2015. Prosjektet er vurdert av leder for REK sør-øst C på delegert fullmakt. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven § 10, jf. Forskningsetikkloven § 4. Prosjektleders tilbakemelding Randomiseringen foregår som anført til 4 studiemedikamenter 1:1:1:1. Unntaket fra denne regelen oppstår i det tilfellet en pasient ved inklusjon allerede bruker ett av de 4 studiemedikamentene. Pasienten kan i så fall ikke randomiseres til det medikamentet vedkommende allerede bruker, ettersom en av forutsetningenefor inklusjon i studien er at eventuell pågående antipsykotisk medikasjon vurderes endret (for eksempel på grunn av mangelfull effekt eller uakseptable bivirkninger). Denne situasjonen håndteres ved at pasienten i så fall tilbys det andre medikamentet med samme administrasjonsvei/ formulering som pasienten ble randomisert til (dvs. depotpreparat byttes til det andre depotpreparatet; preparat i tablettform byttes til det andre preparatet i tablettform). Eksempel: En pasient bruker ved inklusjon aripiprazol tabletter og blir ved inklusjon randomisert til aripiprazol depot. Vedkommende blir i så fall tilbudt paliperidon depot i stedet. På denne måten ivaretas fortsatt randomiseringen til medikamentformulering (per os versus depot) som er det studiens primære utfallsmål relaterer seg til. Dette er punktet er nærmere presisert i vedlagt protokolltillegg. Undersøkelsene skal ikke screene for kjente genetiske tilstander. Analysene vil bli utført på gruppenivå, og resultater vil ikke bli tilbakeført til enkeltindivider. Av denne årsak vil det ikke bli etablert beredskap for å håndtere utilsiktede funn. Prosjektleder mener at de aktuelle spørreskjemaer og prosedyrer er relevante utfra målsetningen med studien, da relatert til nødvendig bakgrunnsopplysninger for å karakterisere studieutvalget tilstrekkelig for å kunne vurdere generaliserbarheten av resultatene til kliniske populasjoner, samt til de sekundære utfallsmålene slik disse fremgår av protokoll: -comparing the combined oral medication group with the combined depot treatment arms regarding changes in different dimensions of psychopathology of schizophrenia, global psychosocial functioning, quality of life, resource utilization and safety measures. -comparing treatment success regarding the outcomes mentioned above to those achieved in a group of patients who did not agree to participate in the trial but could be followed up with the CGI. -comparing side effects and general wellbeing under antipsychotic medication between the combined oral medication groups with the combined depot treatment arms. -comparing the combined oral medication group with the combined depot treatment arms regarding cognitive functioning. -associations between immune parameters on the one hand, and primary as well as secondary outcome measures on the other. Skjemaene og prosedyrene kan prinsipielt deles inn i 1) bakgrunnsinformasjon (Demografiske data, psykiatrisk diagnostikk, psykiatrisk sykehistorie inkludert tidligere selvmordsforsøk, medikamentoversikt, somatisk sykehistorie/ helsetilstand; 2) mål på behandlingseffekt (PANSS, CGI, PSP, EQ-5D, kognitive tester); 3) mål på tolerabilitet (AIMS, MARS, SMARTS, blodprøver, gjentatt somatisk undersøkelse). I tillegg kommer fortløpende kartlegging av rusbruk og legemiddelbruk underveis i studien, samt DNA-analyser. Ifølge prosjektleder, er en vesentlig kritikk mot mange klassiske randomiserte, kontrollerte antipsykotikastudier, ofte utført av legemiddelindustri, et for smalt og ensidig fokus på psykosesymptomer som utfallsmål. De pragmatiske legemiddelstudiene møter denne kritikken ved å inkludere bredere og mer klinikknære utfallsmål, samt brukernes egne vurderinger/ opplevelser og livskvalitet. Data vil bli brukt i publikasjoner som springer ut fra de primære og sekundære utfallsmål. Et annen viktig presisering er at de aller fleste spørreskjemaene og prosedyrene i studien er meget raskt administrert, det vil si i løpet av få minutter. De mest tidkrevende prosedyrene slik som diagnostisk intervju utføres bare én gang. Det bekreftes at det kun skal betales for utført arbeid. Beløpene som er angitt i opprinnelig søknadsskjema til REK representerer således et maksimumsbeløp dersom en deltaker fullfører hele studieløpet. Det bes om at biobankens varighet settes til 20 år etter at sluttrapport for prosjektet foreligger. Dette etter forslag fra studieledelsen sentralt. Subsidiært at biobankens varighet settes til 15 år etter at sluttrapport for prosjektet foreligger, hvilket vil være i samsvar med påkrevd minimumsperiode for oppbevaring av data etter legemiddelutprøvingsstudie. Prosjektleder er enig i at forespørsel om deltakelse er ganske kompakt. Innholdet tilsvarer det som finnes i de øvrige deltakende lands samtykkeskjemaer, men omarbeidet til å passe REKs mal. I revidert versjon (versjon 2) har man kritisk gått gjennom formuleringene og blant annet fjernet gjentakelser. I tillegg er REKs anbefalinger til formuleringer/ opplysninger tatt inn i de reviderte versjonene av forespørsel om deltakelse (angitt med rød tekst). Det presiseres at den ledsagende muntlige delen av informasjonen/ forespørselen om deltakelse vil bli formidlet av prosjektmedarbeidere med omfattende klinisk erfaring med pasientgruppen, og med erfaring fra tilsvarende studier. Potensielle studiedeltakere vil få rikelig tid og anledning til å stille spørsmål. Avslutningsvis opplyses at avsnittet med erklæringer om hva pasientene har forstått ved studien, er fjernet i reviderte versjoner av forespørsel om deltakelse. Komiteens vurdering Komiteen takker for redegjørelsen, som besvarer komiteens merknader på en oppklarende måte. Komiteen har etter dette ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet. Når det gjelder spørsmålet om biobank, gjør komiteen oppmerksom på at man ved første gangs behandling av prosjektet ikke var tilstrekkelig oppmerksom på betydningen av at det dreier seg om oppretttelse av en spesifikk forskningsbiobank i utlandet. REK godkjenner kun opprettelse av biobanker i Norge, og det er følgelig ikke opp til komiteen å ta stilling til opprettelse av omsøkte biobank. Komiteen forutsetter dog at nasjonale (nederlandske) regler for opprettelse av biobanker følges. Komiteen finner det godtgjort at den enkelte har samtykket til utførsel av humant biologisk materiale, og at kravet til behandling av helseopplysninger er oppfylt. Komiteen finner på denne bakgrunn å kunne godkjenne overføring av humant biologisk materiale til utlandet, jf helseforskningsloven § 29. Vedtak: Prosjektet godkjennes, jf helseforskningslovens §§ 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 31.12.2018. Av dokumentasjons-og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 31.12.2033. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr forvaltningsloven § 29. 2014/2339 Fysisk funksjon hos personer med hukommelsesvansker - en oppfølgingsstudie Dokumentnummer: 2014/2339-6 Dokumenttittel: Svar på spørsmål fra komiteen Dokumentkategori: Tilbakemelding Avsender: Gro Gujord Tangen Forskningsansvarlig: Oslo Universitetssykehus Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Alzheimers sykdom (AS) er en progressiv degenerativ hjernesykdom og det finnes per i dag ingen kurerende behandling. Pasientene blir svært pleietrengende etter hvert som sykdommen utvikler seg. AS innebærer et kompleks sykdomsbilde med både kognitive, psykiske og motoriske symptomer relatert til mobilitet. Denne studien er en oppfølgingsstudie av en tverrsnittstudie gjennomført i 2011 og første halvdel av 2012. I tverrsnittstudien undersøkte vi utvikling av mobilitet ved å sammenligne pasienter i tre ulike stadier av kognitiv svikt og AS, resultatene er publiserte og utgjør deler av en doktorgradsavhandling. I denne oppfølgingsstudien vil vi styrke disse funnene gjennom å studere mobilitet i et longitudinelt design. Undersøkelsen vil være en forenklet versjon av testbatteriet som ble gjennomført i tverrsnittsstudien. Målet er å identifisere hvilke faktorer som har betydning for svekkelse av mobilitet ved progresjon av AS. Vurdering: Det vises til tilbakemelding fra prosjektleder på komiteens spørsmål og kommentarer. Dette er en oppfølgingsstudie av en tverrsnittstudie utført i 2011 og 2012. På komiteens spørsmål velger prosjektleder å foreta en vesentlig endring. Den innebærer at oppfølging blir begrenset til de pasientene som hadde mild grad av Alzheimers sykdom - og dermed ikke lenger til en sammenligning av tre ulike stadier av kognitiv svikt ved Alzheimers sykdom. Den endringen gjør det også enklere å foreta oppfølgingen på grunnlag av den enkeltes samtykke. Prosjektleder bekrefter at det er prosjektleder som skal foreta en selvstendig vurdering av den enkeltes samtykkekompetanse og forsikre seg om at den enkelte forstår hva de skal være med på. Informasjonsskrivet er revidert i henhold til kommentarer og fremstår nå som forståelig og lesbart. Vedtak: Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningslovens §§ 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden, supplert med endringer fra tilbakemeldingen, samt revidert protokoll og revidert informasjonsskriv. Tillatelsen gjelder til 31.12.2024. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 31.12.2029. Opplysninger skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt nøkkel- og opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år etter denne dato. 2015/480 Undersøkelse av pasienter med katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi Dokumentnummer: 2015/480-1 Dokumenttittel: Nye prosjektmedarbeidere - Annen prosjektendring Dokumentkategori: Prosjektendring Avsender: Kristina Haugaa Forskningsansvarlig: Oslo Universitetssykehus Biobank: Eudra CT nr: Prosjektomtale (Opprinnelig) Vi ønsker å delta i et internasjonalt register om pasientermed katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CPVT) og dermed legge inn anonymiserte data om våre pasienter i en internasjonal database. Dette vil ikke innebære noen ekstra undersøkelser for pasientene. Vurdering: Den omsøkte endringen er beskrevet i skjema for prosjektendring. Den består i at prosjektet vil registrere allerede innsamlede data i en internasjonal database. Denne databasen (Open Clinica) oppfyller kravene for U.S.-EU safe harbour. Vi legger til grunn at det ikke er nødvendig å informere pasientene om dette, basert på den forutsetning at kopling til personidentifikasjoner ikke kan skje så lenge opplysningene befinner seg i vedkommende land (jf. helseforskningsloven § 37). Det betyr at nøkkel forblir i Norge og at det kun overføres opplysninger slik det fremgår av addendum. Vedtak: Komiteen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner at anonymiserte opplysninger kan overføres til en internasjonal database (OpenClinica). Tillatelsen er gitt under forutsetning av at den internasjonale databasen oppbevarer opplysningene sikkert og forsvarlig etter personverndirektivet og US-EU avtale for safe harbour. Orienteringssaker Ingen orienteringssaker
© Copyright 2024